Fengelsdagbøker

Å sette medmennesker bak lås og slå. Som dyr i bur, hengitt til seg selv og sin egen tanker. En størrre frihetsberøvelse enn å drept – verre enn å bli rett ut henrettet, skutt, hengt, fløyd. En skjebne som bare kan beskrives som et ekte helvete. 

Verdenshistorien er forsøplet fengsler for politiske fanger med umennesklige forhold. De færreste innsatte fikk se daglyset igjen. Av de som gjore var det enda færre som har maktet å skrive og formidle sine opplevelser.

Vi har lest fengselsdagbøkene  Fange i Natt og Tåke av Trygve Bratteli, Eg får aldri sjå verda igjen av Ahmet Altan og  Fange uten navn, celle uten nummer av Jacobo Timerman

I studio Sofie Krumsvik, Erik Løveid, og Tayyeb Jilani (teknikk).