Inn i framtiden

Mennesker har alltid måttet forholde seg til dramatiske endringer, kriser og katastrofer. I forhistorisk tid offrer man til gudene når avlingene svikta, livsgrunnlaget forsvant og når naturen ikke spilte på lag. Og i nyere tid har rogalendinger måttet håndtere drastiske omstillinger. Når stiller forsvant, når dampskipene tok over, og når olje kom et knappt århundre senere. I krisetider tvinges vi til omstilling og endring. Men hvordan rigger vi oss for fremtiden? Og hva kan vi lære av historien?

I 2025 feirer vi 900-årsjubileet til Stavanger by, domkirke og vispedømme. I denne podcasten får du historier fra Stavanger i 900 år. Inn i fremtiden. Se for deg et liv på havet. Du bor i en liten familiegruppa. Dere fisker, jakter, samler kjell og driver. Dere følger naturens rytme, havets lunne.

Vi skal tilbake igjen til rundt 6150 år før Kristus. Langs kysten av Rogaland levde mennesker i små mobile grupper. De flyttet mellom kyst. skog og fjell, på jakt etter mat, materialer og trygghet. De var mobile, vi kan kalle de nomadiske. De brukte... Mange deler av landskapet, kanskje til ulike tider av året. Astrid Nyland er professor i arkeologi med spesialfelt steinalder.

Da snakker vi ikke bare om hva de jakta på eller hva de fiska, men la oss si at de trengte drive til V. Har du plukket tomt et sånt område, eller et område, eller en strand, så drar du kanskje videre til et annet i stedet for å dra lange veier for å hente det tilbake. Sammen med skjell, i Vistehåla for eksempel, så finnes det masse strandsneiler, østersk, anbuerskjell og blåskjell. I tillegg til alt du finner av fangst av fugler og vilt som har vært her nede i lavlandet.

Sel for eksempel er også det som, de var marine jeger sankere. Men det var jo ikke bare det de var, de var jo også mennesker sånn som oss. Men Norge var i endring, langsomt og samtidig. Plutselig. Rundt 8200 år før vår tid startet en stor klimaendring. Det vi kaller 8-2-kullehendelsen. En enorm innsjø i Nord-Amerika brøyd ut. og sendte enorme mengder iskalt ferskvann ut i havet. Havstrømmene endret seg. Været ble mer uforutsigbart, og langs vår kyst steg havet. Stormene ble vildere.

og vinterne ble lengre. Alt skjedde gradvis, men en høstdag skjedde det noe dramatisk. En katastrofe som ble ufattelig for de små familiene. De hadde opplevd en del uforutsigbarhet med været og med sjøen allerede. De hadde en stigende havnivå.

De hadde villere og våtere vær og kaldere vær, og så kommer det en tsunami. Tsunamien som slo inn over det flade landskapet på Jeren var satt i gang. av Storeggerskredet. Storeggerskredet er et av verdens største undersjøiske jordskred som skjedde for 8200 år siden utenfor Mørekysten. Altså den bakkekanten som vi kaller for Storegga, den raste ut. Og det var et enormt område som ble berørt. i hvert fall 3000 kubikkilometer masser som raste ut, og det forursaket da en enorm flodbølge.

Havet ble jo først dyttet mot Grønland, kan du si, i retning Grønland, mange steder. Havet eller langfjæret ble ekstremt lang over en time før vannet kom tilbake, og bølgen kunne bli inn i fjorden opp. til rundt 30 meter høy. Så den var større enn julesunamin i 2004 i Indonesia. Og den fikk dramatiske konsekventer for... for deler av kysten av Norge. Det de har sett er at havet forsvant. De har sett at det plutselig ble fjerde.

Og at fjæra ble ekstremt lang. Noen steder kan det ha vært 20 meter lavere enn det som er vanlig for en fjæra. Og det skjer veldig fort. Så hvis man har suttet inn i en vik... i skinnbåten sin og fiske, så har du plutselig stått på tørt land. Og det må hun ha opplevd som veldig rart i steinalderen. Vi har jo... avmystifisert vår verden, så vi skjønner jo kanskje nå at...

Da skal man søke til høyere områder. Men den gangen så var det kanskje en sånn der, oi, se her, det her ligger på en måte matfatet vårt. tørlagt for oss, så la oss bli her i fjæra og plukke skjell eller kråkeboller. Og så har da floa begynt å komme igjen, og den har kommet veldig fort. Det er jo ikke en flo, men det kan ha opplevd det som at floa kommer. Men det er altså tsunamien som kommer fossene tilbake.

Kanskje i løpet av et kvarter har vannet nådd flomålet, og så har det fortsatt høyere og høyere og høyere. Rundt 20 meter oppover fjerde steinene. langt innover land hvis det var flott, og for dette samfunnet som bodde ganske tett på stranda, på kanskje gressletta rett overfor flomålet. så vil jo det ha vasket bort hus og hjem. Dette her hendte jo på høsten, så folk har vært nede fra fjellet fra jaktturen sin.

De har kanskje lagt seg opp vinterved. De har begynt å forberede seg på vinteren. Og så kommer det en enorm, massiv tsunami å vaske bort det de har. Så la oss si at de bor på en øy, på Kvitsøy for eksempel. Så hvis de da hadde båtene sine trukket opp i fjerde steinene, så ville de ha blitt vasket vekk. og hvordan kommer du deg da til fastlandet for å skaffe deg mat eller hvordan får du tak på det du trenger for å overleve en vinter hvis alt du har på en øy er vasket bort så det har vært

en dramatisk dag i steinalderen dette her. Og så må vi huske at det var jo ikke bare én bølge. Denne bølgen kom tilbake om igjen, og den ble jo skittnere og skittnere for hver gang den slår inn over land. Sånn at den er ganske farlig, denne bølgen, og selv om den ikke er så høy, så vil den ha revet med seg alt i sin vei.

Og det hjelper ikke at du var på innsiden av øyer. Det er ikke sånn at det kommer i bare en retning. Hvis vannet blir fanget mellom en øy og fastlandet, så kan det slå litt frem og tilbake og bare forsterke ødeleggelsene. Så ødeleggelsene, det er jo ikke bare for hus og hjem og mennesker og båter og sånn, men det er jo også selvfølgelig økosystemene, havne. havnemuligheter, alt det du kjenner langs kysten av gode fiskegrunner, gode strender, det vil jo da ha endret seg og flyttet på seg.

gyteplasser kan ha blitt forstyrret og den type ting. Hva skjer egentlig med et samfunn nytter noe sånt? Hvordan reiser man seg igjen?

Astrid Nyland har forsket på Storeggerskredet. Hun mener omstillingen kan ha endret måten man så på havet og det uforklarlige. Vi tror jo at samfunnet... ble påvirket, men kanskje ikke på en sånn måte som vi tror. Jeg tror at det her har bygget seg inn i mytologien til folk. at denne historien om tsunamien, om at havet plutselig ble et monster. Hvordan skulle de forklare hva som hadde skjedd med dem? Disse historiene tror jeg har gjort

at man har forholdt seg til sjøen på en litt annen måte. Kanskje har de da forsøkt å lage seg ritualer eller seremonier som skulle bli gjøret åndene. I Japan trakk folk opp i terrenget etter store bølger. I Norge skjer det motsatte. Noen flytter enda tettere på hav. Noen steder er det nesten tvert imot. De går bare tettere på strandene. Så vi vet ikke helt om det var en strategi. Men samtidig ser vi også i dag at vi mennesker ikke er så gode til å lære av.

det vi har opplevd. Vi vet jo at havet stiger. Vi vet at det kommer mer ekstremvær. Stormflod, altså sånne stormbølger. Men veldig mange liker å bo tett på strandlinja. Hvordan samfunn rigger seg for å unngå fare og for å unngå risiko for å leve godt med naturfarer. varierer jo, og det står ikke alltid på kunnskap. Verdens historien er full av naturkatastrofer, men få katastrofer har rammet denne regionen hardere enn det som skjedde i år 536.

Året 536 har mange mysterier og usikkerheter fester ved seg, ikke minst når det gjelder konsekvensene i Nordeuropa og Skandinavia. Det finnes ulike teorier på hva som har skjedd. Men det man kan si med sikkerhet er at sola ikke varmer som før. Jorda ble kaldere. De mange forlatte gårdene i Rogaland fra denne tida. tyder på at det har hatt fatale konsekvenser for regionen. Gjernealdregården på Ullandhau er en av de. Jo, 536, det er jo et av de årene, et av de verste årene.

Å være livet som menneske på denne planeten de siste 2000 årene, sannsynligvis. Året 536 blir beskrevet som året da verden gikk i svart. For eksempel sier den romerske historikeren Prokopolis at lyset fra solen er uten kraft og varme, og solen lyste som månen, akkurat sånn som under en solformørkelse. Og etter denne hendelsen var det ingen ende på hverken krig, pest eller andre dødbringende begivenheder. Arkeolog på Arkeologisk museum Inger Horve forteller.

Og så har du også kilder fra skiene, der det står etter stjernene. Du kunne ikke se dem, og det var frost på sommeren som førte til hungersnød. Og at i gatene var det et gult støv som de kostet opp og kunne plukke opp i håndfyller. Hva skjedde egentlig i år 536? Det har vært et enormt vulkanutbrudd. Og vi ser at i isen på Grønland, så er det et askelag som kan datteres til år 536. Og en annen ting som bekrefter denne krisen, det er jo den kronologiske...

Prøver tatt fra trer fra det nordlige halvkule. Og disse prøvene, de ser jo på åringer i trærne, ikke sant? På et godt år så vokser trærne mye, og da er åringen i treprøven sjokk. For tre har jo vokst. Og i år 536, 37, 38, 39, 40 og 41, så vokser ikke tre noe. Nesten i det hele tatt. Det står nesten stilt.

Og du kan jo tenke deg det at hvis ikke treene vokser på det nordlige halvkula, så vokser ikke kornet heller. Eller grase. Så skal gi næring til husdyrene dine. Og hvis ikke kornet, spire og gror. Ja, da har du ikke mat til høsten da. Og hvis det stemmer da at det var 24. mars, sånn som den syriske krøniken forteller, så kan de jo ikke komme på et verre tidspunkt. Tre nå har ikke blader, det er brunt, det er trist. At vi gleder oss til at solen kommer tilbake igjen, og at ting skal starte.

naturen skal komme i livet, vi skal få sol, og så skjer dette her. Du har gått til å glede deg, og så skjer det ingenting. Så dette har jo vært. En krise av dimensjoner. Arkeologiske funn tyder på at den internasjonale krisen kan ha slått særlig hardt ut i Rogaland. Dette har jo påvirket folk i... Rokaland, mye. Her er jo vekstsesongen veldig mye kortere enn den er i Sør-Europa, der det er lengre vekstsesong enn det er her. Så hvis du går glipp av en vekstsesong, så ligger du dårlig den.

Hvis vi skal tro disse skriftlige skiltene, fra Syria og Kina for eksempel, de beskriver jo at det har vært frost på sommeren i land der det i dag er nærmest rope. Hvordan i alle dager har det vært her i Stavanger? Kanskje var det snø hele sommeren? Det er vanskelig å si, altså. Total omvendtning, det kan vi i alle fall si. En gullskatt funnet på Rennesøy.

kan være med og fortelle noe om hvordan folk her i regionen har håndtert denne krisen. De har nok tenkt, hvem eller hva er det som står bak dette her? Hvorfor skjer dette med oss? Og hva er det vi kan gjøre for å gjenopprette denne ubalansen som vi ser i naturen? Og det som er litt interessant er at i folkevandringstida, Spesielt i slutten av folkevendringstiden så ser vi at man har offret til gudene med gull. Mye gull. Altså du tar...

Til mest verdifulle du eier og har, og så graver du det ned. Enten på en myr eller en viktig plass på gården. Et offer, muligens. til de gudene som de trodde på på denne tiden. Og på Medla, så har de funnet guld på Medla, men det har også blitt funnet en bøtte med smør. Og smør er jo også en stor verdi for folk på denne tiden.

Det ble jo betalt skatt med smør før i tiden, så hadde man ikke gull på gården, for det var ikke alle som hadde det, så kan det være at de hører fra smør, altså noe av det mest verdifulle de hadde for å... Bligjøre gutene for å prøve å snu denne ubalansen i samfunnet for å få ting til å normalisere seg. På Rennesøy ble det jo for ikke så lenge siden funnet en ...

Nydelige gullskatt ble funnet et hengesmykke fra 500-tallet. Det bestod av ni praktater. Det er en type hengesmykke. Det ligner litt på en ganske stor gullmunt. Med et oppheng kan det henge som et smykke rundt halsen, eller på en drakk. Så ni brakteater og ti gullperler ble funnet. Så på et eller annet tidspunkt på 500-tallet, så har en person graft ned denne kostbare skatten på Rennesøy. Kanskje for å bli gudene i en kriseperiode.

Og de har nok gjort mye, mye immaterielt, som vi alle kan få tag på og forstå. Men det vi ser jo, vi ser disse her nedgravingene av gull, for eksempel. Så noe må du jo gjøre. De har kanskje begynt i det smått, kanskje de har hatt små seremonier, og når du ser at ikke det hjelper, så må du jo gi større og større gaver. Og jeg tror nok disse her er enorme guld. Depoene har vært fordi de har sittet en krise av enorme dimensjoner.

Hvis du graver denne dyreste og kjæreste du eier, altså en gullskatt da, gudene responderer ikke. Tenker jeg det neste da er jo mennesker. Ja, da er jo menneskeoffret fra denne perioden i Skandinavia. Det er ikke utenkelig at de har gått til så drastiske skritt, altså. for å bli av gudene. Men akkurat det finnes det ikke spor etter her i Rokaland. Men ting har jo snudd, så disse offringene så jo til å hjelpe.

På sikt. Det er jo en periode som kanskje har vært 4-5 år, og så gikk det jo gradvis bedre.

Så var det jo dette da med sill. Vårsillfiskeriene som ble så viktige på 1800-tallet. Hva handler det egentlig om? Vi sier gjerne at Stavanger ble bygd på sill og seil. Men hva betyr det? Det som jeg synes er interessant, og som jeg har egentlig bryttet oss litt lite om, synes jeg, i historieforskningen, det er jo at Silo tilhører et komplekst økosystem.

Det har brukt millioner av år for å tilpasse seg. Og den kan både være et fast innslag langs kysten her, men den kan fluktuere. Og det var jo det som skjedde da Silo kom. i 1808, så det heter, og du forsvant i 1870. Mot slutten av 1870-årene begynte de første tegnene på endring å bli synlige.

Dampskipene gjorde sitt inntog i Stavanger. Og noen fornemmer at seilskuttenes ære kanskje gikk mot slutten. Selv om de løste det med å klamre seg til masten på sine seilskuter. Mens redere i Bergen for lengst hadde investert i en rekke nye dammskip, fortsatte verftene i Vågen og på Kjæringholmen og bygget stadig større og mer imponerende seilskuter. Den mest praktfulle av dem var ...

Imperator. Konstruert av de beste materialene utsmykket med en stor gallionsfigur av keiser Augustus i front. Da Imperator i 1876 la ut på sin første ferd, Måtte han ha hjelp? Han ble slept ut av vågen av dampbåden Ryfylke. Markedet var allerede i endring. Dampskipene viste seg langt mer effektive. i stand til å frakte av varer raskt og uavhengig av vær og vind. I tillegg var byen preget av nedgangstider, som følger av det internasjonale handelsmarkedet som gikk dårligt.

Starten på den lange depresjonen. En av de mest omfattende økonomiske krisene i nyere tid. Åstervanger var jo ikke forberedt i det hele tatt. Det ble jo beskrevet som et sjokk. En krakk, en tsunami. Historiker Anne-Torve Østbø ved Stavanger Maritime Museum forteller. Stavanger hadde blitt så godt vant. i årene fra slutten av Napoleonskrigene og helt opp i 1870-årene. Det hadde jo stort sett gått oppover.

Og hvis man ser på denne krisen, hva var det egentlig den bestod i? Så var det nå i hvert fall tre ulike ting som slo inn. Det sier gjerne at det var en internasjonal... konjunkturendring som rammer hele Norge, men Stavanger spesielt. Og det stemmer nok. Og det er jo sånne... utenfra ting som er vanskelig å påvirke. Men her i byen var vi så veldig avhengige av noen få næringer. Det var denne skipsfarten, og det var denne fiskeforedlingen.

Og dette hadde med eksport å gjøre, og det var der endringene slo ut. Det ble rett og slett mye mindre lønnsomt å drive denne importeksporten. Og så samtidig så var det jo det at, altså denne vårsillo som... på lang sikt fluktuere og kanskje ikke oppføre seg helt likt hvis du ser over århundrene. Men den hadde jo kommet jevnt og trutt i 60 år. Så folk var jo... Altså, oldinger var jo vant til at dette kom hvert år. Men fra 1870-årene...

så sluttet han å komme. Den begynte å oppføre seg annerledes. Den trakk lenger mot Island, og det ble vanskeligere å fiske han rett og slett, og få tag i han. Så dermed var det et... Et av de viktige beina som økonomien i Stavanger hvilte på, falt rett og slett. Og så på andre siden var det jo en av de enormt store årene. kjempeviktige teknologiske endringene som hadde vært på full fart inn, som vi i Stavanger hadde vært litt trege med å fylle med på, og det var jo omleggingen fra seil til damp.

Det var en sånn seing om at vind er gratis, men kull er dyrt, så hvorfor skal vi slå over til dette? Og han hadde en veldig stolt tradisjon med bytter. Vi bygde jo seilskutter, vi kunne det. Og når du da har hatt denne her sammenfallende tre tingene, dårlig økonomi internasjonalt, slår hardt inn, siller og vekker. Du må til Island og hente den, og det var en mye større jobb å gjøre.

og treighet i spesielt de gamle patrisierfamiliene som i generasjoner var vant til at ting gikk sin gang og sånn har vi nå gjort det her. Og kanskje var det heller ikke helt rom for de nye folkene som skulle inn og investere. Ja, da var det plutselig så sa det bang. I desember 1882. er katastrofen et faktum. Handelshuse Køler har gått konkurs. Kort i dette følger søsterselskapet Plog og Sundt samme vei. Samlet ikke later de to selskapene seg en gjeld.

på 4,5 millioner kroner. Nesten tre ganger så mye som Norges dåværende statsbudsjett. Men det er jo fascinerende å se hvordan... Vi klarte å få i gang en ny virksomhet igjen veldig basert på ressursene fra havet. For det er jo ressursene fra havet. som alltid har berget oss. Etter hver som de gamle navnene ble strøget av listen, som de sa. Svensen, Rosenkilde, Sømme. Plog og Sundt, med andre ord Hansen, så kom det jo nye til. Bjelland, Bergesen, Håbe, Smevig, Falk.

Mauritsen, Øgreid. Det var jo på en måte oppkomlinger på den tiden. De var nye. Det åpnet seg muligheter for foretaksomme folk til å investere. Og jeg har jo sett at noen beskriver dette her som at... at det var en slags mening med det som skjedde, og at kanskje hadde disse her gammelmodige forretningsmessige virksomhetene, man kan se på det som en skog av store, mektige, høye trær.

ikke slipper til underveksten. Tenk deg Vålandsskogen, alle bøketrær nå, det var jo ingenting som vokste under der. Altså de store gamle trær nå, med alt løverket, de la på noen måte berken i dyp skygge, lite grobunn for at noen nytt kunne vokse frem. Men da disse her svære tuntrene falt, så slapp lyset til, og det begynte å spire rundt omkring, og det skjøyt opp ny verksamhet.

Så etter hvert så kom det en hel gjeng med grunnere som satt seg nytt. For det første så var det jo hermetikkindustrien da. Den poppet opp. Plutselig var det piper overalt, og med hermetikken var det massevis av små lokale genier som fant opp ting. som fant opp stadig forbedret mekaniske innretninger som sørger for at produksjonen blir mer effektivisert, at det er kjarp. og mer produksjon ut av hermetikkfabrikkerne og alt det som skulle til for å forsyne denne industrien.

Stavanger er en by som ble formet av havet. De første menneskene kom sjøveien. Det samme gjorde tankene, kunnskapene og arbeidskraften til å bygge en katedral for 900 år siden. Trygt plassert innenfor skipsleden, Tungenes og Tastalandet, med ryfylkefjordene i ryggen og Nordsjøen som åpen port mot verden. Gjennom århundrer har havet båret regionen. økonomisk, sosialt og kulturelt. Gjennom alle tider er det havet som har vært det viktigste i næringene våre.

Men både naturgrunnlaget og sjøfarten har jo samtidig alltid vært utsatt for store svingninger. Det er ressurser som svikter, det kan være priser som endrer seg brått. Det kan være krig, det kan være utenrikspolitikk, kjipsforlis, store samfunnskrefter som... ramme enkeltpersoner som går rett inn i livet til folk. Så omstilling har jo alltid vært en nødvendighet her. Derfor har evnen til omstilling alltid vært en del av denne regionens identitet.

Fordi havet ikke bare gir, det forandrer seg. En havneby står aldri helt stille. Sillo som bygde byen på 1800-tallet forsvant. Men da en næring tørket ut, ble nye ideer sådd i en by hvor folk var klar for å gå inn i noe nytt. Bag hver bølge ligger historien om folk som tilpasser seg. Generasjoner som fant nytt fotfeste i møte med nye tider. Så havet er jo på mange måter fortsatt livsnerv og i hverdagen.

Vi ser han jo ikke gjerne så ofte at disse containerskipene, men de er jo der, og når vi går tur på strande så ser vi jo tankerne som beveger seg ut i horisonten. Nettopp ble det enorme produksjonsskipet Jotun slept ut fra Rosenberg. 50 milliarder! Koster det 50 milliarder. Og de regner med at det skal være regningssvarende i løpet av få år. Det liker vel verdet. Turisterne de kommer på skyp. Og de legger til på kajfronter som ble lagt for over 100 år siden.

Havet har alltid vært basis for alt det andre. Til tross for terjevigen og fortellingen der, så har jeg vanskelig for å tenke at du virkelig sulter gjeld langs kysten, selv om det kan være harebud. For du kan jo tross alt dra ut og fiske, hvis det er fisk i havet. Og fisken i havet, Det har jo vært næringen da, sammen med båtbyggingen, skipsbyggingen, opphoggingen, havaritrafikken, alle sjøfolk og alle oljearbeiderne og familiene deres.

Havet betyr noe for hver enkel, selv om man kanskje ikke tenker på det på den måten hverdagen. Havet har vært infrastruktur, kultur, arbeid og håp. For de som kom, de som dro. og de som ventet tilbake. Når det virkelig var behov, når det var for trangt, både fysisk og kanskje sosialt og religiøst og mentalt i Rogaland, så var det jo med skip de dro over der, til det forgjettede landet.

Havet, det er på en måte evigt. Noen ganger tar omstilling år. Generasjoner, kanskje århundre og til og med 900 år. Vi har ingen krystallkula. Men det vi har, er det vi vet i dag. Vår historie og havet. Havet som ligger der. Som det egentlig alltid har gjort. Du har hørt podkasten Stavanger i 900 år. Les mer om Stavanger sitt 900-årsjubileum på nettsiten stavanger2025.no og forteller hva Kristian Gilsvik og podcasten er produsert av Screen Story for Stavanger 2025.