Ordbøker inneholder alt fra de vanskelige, litterære ordene til de mest vulgære banneord. I sesongens siste episode har vi fått besøk av ordboksredaktør Carina Nilstun, og der Helene og Kristin fniser av stygge ord, fortrekker ikke hun en mine. Kanskje kan det kalles en yrkesskade?
Mange har et anstrengt forhold til tysk fra skolen, men Kristin elsker det! Og det er faktisk likere norsk enn du aner. Vi har fått besøk av en tysker, som mener det går an å bløffe seg gjennom begge språk. Med Kai Schwind fra podkasten «Tyskerne».
Vi har fått besøk i studio igjen! Denne gangen er det forfatter og oversetter Jan Christopher Næss som deler av sin erfaring. Visste du for eksempel av oversettere noen ganger må skrive sine egne vitser?
Kristin har vært på fest, og det gikk IKKE bra. Så har vi jo også bare kommet halvveis i festlingvistikken. Her får du de resterende seks språktermene som vil gjøre deg til festens midtpunkt - hvis du pugger dem. Eller skriver ut denne jukselappen: ap.no/kultur/i/gWWa2q
Helene inviterer til (digitalt) cocktailselskap, og hun har plukket ut tolv rare språktermer, som du garantert vil imponere de andre festdeltagerne ved å kunne. Bare forsikre deg om at ingen av dem er Språktalk-lyttere først.
Vi kan nesten ikke ha en språkpodkast uten å snakke om tiss og piss nå. Så det gjør vi. Og hvis du tror rettslingvistikk er for spesielt interesserte, så tar du feil. Det dukker til og med opp i en ny Netflix-film.
Internettet har bragt med seg et helt eget språk, som brukes av millioner hver dag. Det er lett å føle seg gammel når man skal forstå GIF-er, memer og LOL, men vi gir det et forsøk i denne episke episoden.
Hvordan kan det ha seg at dyr "sier" forskjellige ting på forskjellige språk? Og har dyr egentlig språk i det hele tatt? Denne episoden tilegnes naturlig nok Språktalks egen maskot, Calvin.
Med to forfattere i studio må vi nesten snakke om litteratur. For alle bøker, enten det er sakprosa, skjønnlitteratur eller poesi består nesten utelukkende av én ting, nemlig språk.
Trump bør få klarspråksprisen og Jens Stoltenberg må ta sølvskjeen ut av munnen før han snakker. Politikere har en egen måte å bruke språket på, og det er ikke alltid lett å forstå. Derfor har vi fått med politisk kommentator Therese Sollien til å hjelpe oss med å finne mening i tåkepraten.
I motsetning til Helene Uri, klarer nok de fleste å komme på en ting eller ti som er morsommere enn grammatikk, men grammatikk kan være både spennende og viktig. Etter denne grammatikktimen håper vi i alle fall at det kan rykke opp noen plasser på lista.
Vi er endelig tilbake med sesong to! Og vi feirer med en episode i positivitetens tegn. Det er mye irritasjon og gremmelse over språk, men kanskje bør vi litt oftere heller fokusere på gleden språket kan gi oss. Hjelp oss gjerne å bli bedre ved å svare på en kort undersøkelse: ap.no/uri2020
Sesongens siste episode blir også den drøyeste - vi tar nemlig for oss banning og tabuord. Det er ikke bare enkelt for to veloppdragne språkentusiaster å ytre flere av disse ordene, men ytres skal de.
Ordenes opprinnelse er virkelig noe av det mest sexy med språk, og det mangler ikke på åpenbaringer og aha-øyeblikk når Helene Uri og Kristin Storrusten går gjennom sine favoritter. Vil du bli festens midtpunkt er det bare å skaffe seg en etymologisk ordbok - eller å høre denne episoden!
Hvorfor skrives det desidert flest nekrologer om menn? Og kan man si noe annet enn "kondolerer"? Vi tar for oss språket i nekrologer.
I en tid hvor det "chattes" mer enn noen gang, er man avhengig av et godt språk for å finne kjærligheten? Og kan det tenkes at språket vårt er helt på høyde med italiensk og fransk innen romantikk? Vi våger oss inn i kjærlighetens verden.
I forrige episode snakket vi om alt det rare barn finner på å si. Denne gangen er det foreldrene som får det språklige søkelyset rettet mot seg, når vi går gjennom hvordan vi voksne bør reagere på feil og mangler i språket til barna.PS: Dette er del to av en kort serie om barnespråk. Vi anbefaler å høre del én før du hører denne episoden.
Med tanke på hvor mye barn må lære seg når det kommer til språk, er det kanskje ikke så rart det blir en del feil her og der. Men er det egentlig feil? Eller har barn sitt helt egne system for språk, som de følger til punkt og prikke?
I forhold til, de/dem, da/når - vi har alle våre språklige irritasjoner, noen flere enn andre. Hva er det med språk som vekker så sterke følelser i oss? Og er det egentlig vits i å bli så opprørt?
Nesten alle familier har dem, ordene som er helt spesielle for dere, og som kanskje har gått i arv i generasjoner. Vi tar for oss viktigheten av arvede ord, og får høre noen av lesernes egne.
Det norske språk utvides stadig med ord som beskriver nye ting og fenomener, såkalte nyord. Er det fint at språket forandrer seg, eller burde vi holde på de ordene vi allerede har?
Over det ganske land sitter folk på hjemmekontor eller i -karantene, og Språktalk er intet unntak! I dag får du være med hjem til Helene Uri, for en prat om hvordan norsk kommer til å høres ut om 100 år.
"Han" er advokat, "hun" er sekretær - må det alltid være sånn? Ved å bruke det lille ordet "hen", løser du problemet enkelt. Hvis du tør.
Pøbb, OK og ikke minst Språktalk – vi snakker om hvordan engelsk påvirker norsk. Og går det ikke også den andre veien?
