132. Husk at søpla di har verdi!

Det er jo sånn at når jeg kaster plast i søppelbøtta for plast, så får jeg en god følelse i meg. Søppel må jo være en av de mer lavterskelmetodene for å kunne klappe seg selv på skuldra i hverdagen. Du gjør det hver dag, og du gjør det hele tiden. Sopera? Nei, knallgod. Jeg er ganske sikker på det i hvert fall. Så du gir deg karakter 6 på sortering? Ja, men du kommer jo fra Frankrike, så du har jo ikke skjedd det programmet her, men da jeg var liten da, så var det noe som heter kykkelig kokos.

på NRK, og Knarlberg, der fikk du premie, kunne delta i konkurranse, og kjempekamp om å få lov til å være med på sortering. Så jeg har vokst opp med at det her er kult å vinne sorteringskampen i hverdagen. Bra. Fortsett. Ja, men dette skal ikke handle noe mer. Klart for luftak? Ja. Yes, navn? Mikael Besidan. Forsker på? Avfall og biomasse. Du jobber med avfall i... Godt over 15 år. Ja, over 15 år. Denne mann har peiling. Her får vi forklare at affall er en verdi. Yes! Kjør på den!

Du hører podcasten Smart Forklart med Aksel Fånes Kjærsson. Hjertelig velkommen til en ny episode av Smart Forklart, podkasten fra oss i Sintef, der du risikerer å bli litt klokere og få litt større to på fremtiden for hver eneste gang du lytter innom. I denne episoden handler det om det du kaster. og hva vi kan bruke det til, for søpplet har en stor verdi. Her er jeg litt usikker, det må jo sjekke meg eksperten med en gang. Jeg sier jo søppel her. Du bruker avfall.

Hva er det nå? Vi får trykke avfall, men det er det samme som søppel, så du gjør som du vil. Vi kjører begge deler da. Ja, jeg tror begge deler blir bra. Det er vel en god ramme, og vi skal ikke rette pekefinger i lappa. Nei, nei. Nei, vi skal bare spille hverandre god. Og apropos det da, vi må sette rammer på det også, for det er forskjell på avfall.

og avfall. Hvilken type avfall er det vi skal snakke om i dag, Mikael? Det er viktig å si at avfall er ikke avfall. Avfall er veldig mangfoldig. Det er veldig mange typer avfall. avhengig av innhold og hvem som kaster det, som for eksempel du har industrieavfall, rivningsavfall.

hageafall, utsolgningsafall, farligafall. Det finnes mange måter å lage kategorier og hvordan du kaller det. Plast er jo ikke bare plast heller. Plast er jo ikke en lista av forskjellige typer. at det er hovedkategorier, så innenfor det vi kastar hjemme, det er jo papir, plast. Matavfall, også innenfor hver kategori er det underkategori, eller underfraksjoner som vi kaller det. Så plast er mange ulike typer plast. Eller matavfall, du har spiselig mat, ikke spiselig mat.

Nei, det her er mulig å fordype seg, men det vi skal snakke om i dag, det som heter husholdningsavfall. Så det er det på godt norsk, det kalles for municipal solid waste, og da er det husholdningsavfall, det betyr det vi alle kaster hjemme. men også utholdningslignende avfall, eller så kallet næringsavfall, eller tjeneste utende næringsavfall. Og da er det det som typisk kastes fra kontoret, for eksempel.

Det du kaster hjem, og det du kaster søppelbøtta på kontorene rundt omkring i landet, det er det type avfallet vi skal snakke om i dag. Og hva skjer med det da? For det er ganske interessant. Det som skjer når vi kvitter oss med det og ikke skjer... det lenger. For da får du noe av det heldigvis verdi. Ja, så avfallsystemet, avfallsantering er mange elementer, men hvis jeg skal gjøre det veldig enkelt og kort, du har oversekret tre kategorier av behandlingsmetoder.

Og da, så først litt utenfor dette, du har gjenbruk, ombruk. Det betyr egentlig at du tenker deg litt før du kaster den koppen, du bare gir den videre til naboen som trenger det for eksempel. Men ellers hvis noe er blitt til avfall. Da kan det gå enten til forbrenning, og da blir det utnyttet som varme og kraft, oversakelig varme i Norge. Halvparten av fjernvarme er basert på avfallsenergi.

Det er såpass, ja. Ja, nesten. Så det er veldig viktig for den delen av energisystemet. Ja, sånn søpla som brennes opp, den går ikke bare opp i røyk. Nei, det går ikke bare opp i røyk, så det er selvfølgelig røyk, men det er også energi. Ja. Hjelp å holde hus og leiligheten varm. Ja, så det går ikke til spillet. Ja, det er bra. Og så er du i en vinning.

Der også, det er mange ulike prosesser der, men gjenvinning, eller materiell gjenvinning, betyr at du lager ny materiell av noe. For eksempel, du smelter metall for å lage ny metall. Ja. Og så har du noe der vi ikke gjør noe i det hele tatt. Ja, og så det siste, det er en som er ... ikke er så vanlig nå, hvis du har et velutviklet moderne affasontering, det er deponi eller søppelfylling. Det betyr at du graver det ned på en måte som det blir ikke noe lekkasje, men det gjør ikke noe.

videre med det. Rett og slett en oppoverbaring, en oppoverbaring. Ja, så det skjer ikke så mye. Vi har cirka rundt 40 prosent gjenvinning, 50 prosent forbrenning, og så litt. supple feeling. Det er sånn systemet ser ut i dag. Ok, og da var jeg, du sa tre kategorier, men det er jo når det først har blitt supple, men la oss si at det fire da, det er gjenbruk og ombruk som du sa, det begynner vi jo å bli stadig bedre på, mer bevisst.

rundt, det er med at kanskje det trenger ikke å kaste den tingen her, kanskje det er noen andre som har bruk for den, hvis den bare repareres. Ja, det snakkes mye om i hvert fall, også du har ting som for eksempel Finn, som blir veldig populært for å kjøpe klær og så videre. Ja, ja, ja, så begynner jo dere

renovasjonsselskapene og tilbudet også, så det er jo knallbra. Gjenvinning, det er jo i utgangspunktet bra, krever jo litt energi da å få gjort om, som du sier, å smelte metall. Ja, så det er materielle så man kan gjenvinne typisk papir. plast, glass og metall. matavfall også til en viss grad, og da er det ofte prosesser som krever energi og ressurser, så det er ikke bare bare da. Ja, for papiret blir jo ikke bare vasket og så klart du bruker. Nei, det må kokes videre.

å lage noen fiber og mythylen ved noen papir. som kan være litt lavere kvalitet enn opprinnelig papir. Jo, men kommer uansett tilbake igjen og kan brukes på nytt. Kanskje med litt lavere kvalitet og kostet litt annerledes, men likevel kan brukes på nytt. Og så har du den forbrenningen du var innpå, som faktisk... gir energi inni det store energipottenet våres, så det er jo bra.

Og så var det nummer 4, deponi. Bare lagring. På en trygg måte, selvfølgelig. Sikkert lagring. Grunnen til at det kan være kjekt at vi sitter her og snakker om det der. Det er fordi at du har forsket litt på hva som motiverer oss til å kaste riktig. Og en av de faktorene der er jo nettopp at man vet det her. At det skjer noe med søppelet ditt etterpå. Ja, så...

Hvordan man kaster, hvorfor kaster man riktig, det er litt sånn kompleks. Det er mange faktorer som spiller inn hvor man bor og alderen og så videre. Hvor langt er det etter en bøtta du skal kaste i? Akkurat. Men det vi har sett, det som er veldig viktig, det vi har sett... vi har sett på mange data, det er at systemet skal være ganske transparent, så det er bedre at du forstår hva som foregår, og du har tillit på at det blir antatt riktig, men også at denne brukeren brukervennlig.

Så som du sa, det er alltid bedre om du kan bare kaste utenfor døra di enn om du må gå 200 meter for å kaste. Så det er veldig viktig. Når sånne systemer blir innført, altså at du får nye former for dunka for eksempel, så er vi veldig flinke til å bruke dem i starten. Det er sånn at i hvert fall de blir tatt i brukt, så det er godt å vite, ikke sant?

for å bli flinkere enn periode, men vi har sett det er veldig viktig å ha kontinuerlig kommunikasjon rundt dette, og minne folk på hvordan man skal neste riktig, og det er viktig å bruke systemet. Ellers kan det... Du har snakket litt før vi satt oss her, og da nevnte jeg det du definerte som en urban legend. Et rykte på godt norsk. Det er litt sånn at folk ...

Enkelte bryr seg ikke om å sorter, fordi det finnes en trykte ut her om at alt blir bare stua sammen i en mølgelal og brent opp. Nei, så det er sånn at for en del år siden, også i Norge, det har vært en del... enkelte hendelser, hvor avfall for ulike grunner, ulike typer avfall, blir blandet igjen sammen og sendt til forbrenning. Det må man være veldig ærlig om, men det var på grunn av ulike logistiske utfordringer eller problemer.

verdiskjeden. Men ellers, det er ikke sånn systemet fungerer når du samler separat. Hver skal gå til riktig håndtering. Ja, så det rykte kan vi bare legge død nå? Ja, så man skal ikke bruke det som unnskyldning for å ikke sortere. Det er veldig viktig. Spred en info til alle i din omgangskrets, så vi får drept den urban legenden der og lagt den død. og dermed får alle sortert med kunnskap. Det faktisk har en nytte, det har en verdi. Jeg vet ikke hvor god er vi på kasting riktig i Norge.

Hva skal jeg si at det er typisk norsk å være god? Er det det du vil jeg skal si? Ja, det er vel ikke å få skrive. Nei, jeg har lyst til å si at det er alltid rom for forbedring, og det er fortsatt mer. som kan bli sortert, og derfor setter vi også en del feilsortering.

Så jeg tror at man må bare ha fokus på det, og gjøre sitt beste. Ja, det er litt som Håland og gjengene. Det er godt å score mål, men de møter opp på trening hver dag, og øver på å gjøre det. Til og med i toppretten, så ønsker jeg meg å bli bedre. Ja, og så kan man få litt hjelp, som for eksempel, jeg har sett en webside som heter sorterer.no, og da kan man bare skrive det man har lyst til å kaste, og si fra hvor man bor.

Sånn at man kan få hjelp å vite hva er riktig. Ok. Søppeldunk. Jeg bor på Sortland. Skal kaste kontaktlinser. Ja, og der får du vite restafall, sannsynligvis. Ja. Den er veldig bra laget. Ja, men det er topp. Hva heter den, sa du? Sortere.no. Ja. Ja, det kan man jo faktisk utvikle etter en familie eller ikke på sikt, men det er greit. Men da er du jo litt inn på det som folk kanskje...

er litt bekymret for å da, når det kommer til det med å kaste riktig. For hva skjer hvis jeg kaster feil? Det kommer han på.

Men kan ni noen eksempler som folk kan reflektere litt over da? Så hvis du kaster for eksempel batteri i papir dunke, det kan jo føre til brand. Ja, for det har vi eksempler på. Det trenger jo ikke å være papirdunk. Det kan være at det rett og slett bare havner i feildunk. Batteri under press begynner å brenne. Ser du de...

spesielt de veldige små batterier. Vi har jo faktisk en episode i Smartforkart om hvordan kaster batteriet riktig. Det ble nevnt en brand som rett og slett ødela et helt renovasjonsanlegg. Ja, det er sant.

Det kan være alvorlige konsekvenser menn. Lår du hører eksempelvis du har litt papir i plass, eller plass til papir, for puntligvis det er ikke katastrofalt at demo, det er ikke kablignet vunnet, men det krever... overworking, kontroll at det må ta seg ut, eller at det reduserer litt effektivitet til den gjenvinningsprosessen. Så det er viktig å gjøre sitt best i ansett. Ja, men sånn at det er flink å kaste plast i plast.

Da er det jo ikke sikkert at jeg er så flink som kanskje jeg må justere det terningkastet vi snakket om i stedet, for det kan jo være at jeg av og til kaster noe som jeg ikke har skyldt på forhånd. Er det en faktor her? Det er veldig mye prat om ...

Yoghurt er greit for eksempel da. Skyl ikke det kastet i plass. Du kan skylle det litt med kaldt vann og så går det greit. Det skal være greit nok. I ennvinningsprosessen er det alltid litt tapp underveis. Det må renses. Det forsvinner litt materiale av dårlig kvalitet. Det kan være litt vann og stein.

Skitt og lott, men det går greit. Skal ikke ha dårlig samvittighet hvis jeg kaster bittelitt matresset opp? Nei, nei, nei. Er det det samme for de og de? Det er jo du vi hentet oss kaffe i sted. Jeg tok og tørket opp en liten flekk som ble søla, med vanlig husholdningspapir. Og så ble jeg plutselig da, når du stod ved siden av utrolig usikker, det er jo papir, med litt kaffe på det. Og er det papir i form av den papiret du skal kaste i papir?

Et ark er jo noe helt annet. Det er jo åpenbart papir. Men er det her husholdningspapir? Skal jeg kaste det i papirsøpla? Altså å evaluere hvor skitten det er for å bestemme om det blir papir eller restafall, det kan være litt vanskelig, men det er ikke... Man skal ikke stresse så mye over det da. Hvis den er litt våt, jeg tror det går bra i papir.

Hvis det er noe annet på det, bare går for resten av fall, og så blir det til varme. Takk, Mikael. Og har man flere spørsmål i den retningen, så sortere. Det er bra. Men det er jo noe med... folk har prøvet å skjele inn i fremtiden. Og søppel er jo noe som har vært med oss i alle år. Og så begynner vi å bli bedre og bedre på det. Og nå er vi på vei inn i det som snakkes mye om for tiden, altså sirkulær økonomi. Kan ikke du bare gi oss en kjapp forklaring hva det er for noe?

Så det skulle jeg si først, det er vanskelig å spå, spesielt fremtiden. Men så veldig kort sagt, sirkulær økonomi, det er at man skal gå mot mer gjenbruk, ombruk, gjenvinning. og så mindre svinn generelt. Ja. Veldig kort sagt. Så det betyr egentlig at vi skal generelt og i verden prøve å bruke mindre ting, ikke litt sånn da? Det er litt mer at det som brukes ... kan bli gjenbrukt. Det forsvinner ikke ressurs fra kretsløpet. Når det først er laget, så skal vi kun bruke det til noe.

At de komponentene på lykkenivå, materielle og noe sånt, forblir i lopen. At det ikke forsvinner. Hvor mye man forbruker, det er også veldig interessant spørsmål. Men på en måte en sirkulær økonomi...

takler ikke det helt direkte spørsmålet. Hvor mye vi skal forbruke. Det skal bli omløp. Ja, men siden vi ikke er der ennå, hva skal det for at vi kommer oss dit? Først hvis vi ser litt på ... for tiden, jeg tror vi kan lære veldig mye da, for vi har også sett mye i vår forskning sammen med NTNU i historisk data, så se litt hva som har skjedd, ikke skjedd, og det siste ...

vi kan si i hvert fall 15 årene, fordeling i prosent mellom det som går til gjenvinning og det som går til forbrenning og deponi, har ikke endret seg. Det er små opp og ned selvfølgelig da. Men det har ikke endret seg. Så på en måte vi løper ikke fort mot cirkulær økonomi. Men nå i de siste årene har det kommet mange nye lover og regler fra EU. som gjelder også Norge.

som skal gjøre at vi går fortere mot sirkulær økonomi. Men det er akkurat de siste årene, og ofte tar flere år til å utvikle seg. Så vi må fortsette å følge det som skjer. Vi må forsøke å få så mange gode data som mulig. for å kunne se på om vi går. Men sa du da at vi har egentlig ikke blitt bedre på de siste 15 årene vi da? Det jeg har sagt, det er at fordeling mellom de tre hovedveier, men innenfor dette har det skjedd veldig mye da. Når det gjelder teknologi og...

type material som er brukt. Så det har skjedd veldig mye. Men de store linjene, det har ikke skjedd noen revolusjon, kanskje litt evolusjon, og vi er alle litt mer bevisst. og sånn, men ikke noe som sagt, det skjer ikke vi er ikke på rask endring mot sirkulær økonomi Men vi får se hvordan alle disse nye sorteringsmål og gjenvinningsmål som er satt av EU kan...

utfolde seg på en måte. Har du noen eksempler på de reglene som EU kommer med, som vi nå må begynne å forholde oss til? Det som er det viktigste, det er mange ulike tall, det er på mange ulike fraksjoner avfall, og hvor mye skal bli gjenvinnet, og så videre. Det som EU har spesielt brukt, det er det som kalles for material recovery target. Så det er genvinningsmål i prosent av totalen i vekt.

Ok, og da er det tall vi må forholde oss til å leve på? Ja, for eksempel for blandet avfall, for municipal solid waste, det er 65 prosent vi skal komme til. Ikke så mange år. Nei, så du sier at 65% av det vi kaster skal klare å gjenvinne style? Ja. Ja, men det hørtes jo nesten litt lavt ut, eller? Det er ikke bare bare. Det er mye som ikke kan, eller ikke skal, gjenvinnes. Det er også noe som jeg tror at folk kanskje ikke...

bevisst over det. Det er ting som er for lav kvalitet, eller ting som er farlig, som bør gå til forbrenning, for det forbrenner ikke bare energiproduksjon, men også det skal destruere en del komponenter. Så de spiller med hverandre energienvinning og materielienvinning. Men hvordan kan teknologien hjelpe oss nå for å komme oss litt lenger dit? Teknologi for et bedre samfunn, er det det? Ja. Ja, så det er kanskje jeg skulle si at ...

Det er ikke en champogoniet til alle. Det er ikke sånn at det kommer en magisk fabrikk, eller en teknologi som kan løse alt dette. Det er veldig kompleks. Og det skjer forbedring og utvikling av de eksisterende teknologier som vi har snakket om, som skal fortsatt være veldig viktige i fremtiden. Og få mer ut av det gode vi allerede gjør.

Ikke sant? Så for eksempel, når du gjenvinner, som jeg har sagt, litt tapp, så redusere tapp under gjenvinningsprosessen, for eksempel. Eller å ha nye teknologier som kan ta seg av å gjenvinne det som ikke kan bli gjenvinnet. Per dags dato. Så det er ting som kan skje, men vi kan ikke forvente om det kommer en robot som skal sortere alt for oss, for eksempel, og gjøre at du kan kaste alt fra vinduet ditt.

Men jeg kan nevne noe sånt som for eksempel det jobbes og det vurderes teknologier som for eksempel ettersorteringsanlegg, som er et større anlegg som kalles sorterer med materielle fra ulike avfallstrømmer. Så alt er selvfølgelig ulempe og fordeler. Jo, men da kommer det et last med søppel inn på det ettersorteringsanlegget, og så er teknologien såpass avansert at ... Det er noen sensorer som forstår hvilket type søppel som kommer inn.

Og kan sortere det der, er det det du sier? Ja, veldig enkelt forklart. Ofte er det mye bedre hvis du har allerede en forsortering hjemme, så vi har fortsatt sortering hjemme. Som vi er jo gode på. Ja, så vi har gjort det første steget, og så kan anlegge gjøre andre steget. Yes! Men hvordan du designer ditt anlegg kan gjøres på tusen ulike måter, ikke sant? Ja. Men det kan hjelpe. Det er noe som heter kjemisk gjenvinning av plast. Det er også en høytemperaturprosess som vi i min gruppe liker.

som kan kanskje hjelpe. Det er en del plass som ikke kan bli gitt vunnet, men i tradisjonelle teknologiene. Så kanskje den kan ditt. Teknologisk sett, det er ... pyrolyse, så høy temperatur uten oksygen, og så kan du danne ulike kjemikalier som du kan bruke videre. Fantastisk. Og så er det jo litt sånn der på, når vi er på teknologisporet, det er jo også mulig å benytte seg av teknologi som gjør at vi får tatt litt mer.

bevisste valg. Altså sånn at vi forstår mer hva konsekvensene av et valg er. Altså det er ulike scenarier. Det er det jeg er på jakt etter nå. Altså at man kan lage... Ja, ja, ja. Det er sånn vi jobber når vi ser på fremtiden. Det vi har sagt er at vi prøver ikke på fremtiden, men vi prøver å se om noe skjer, så for eksempel om en ny teknologi kommer inn i systemet. og samtidig mennesker avfall går opp med 2 prosent per år, da regner vi oss ut hva betyr det for systemet.

Hva skjer det med? Er det mer gjenvinning i prosent? Er det mindre gjenvinning? Er det vanskeligere å brenne det avfallet som nå må til? avfallsforbrenning, så vi prøver å se litt konsekvenser av endringer i systemet, i avfallet, i atferd og så videre. Og så prøver vi å se, ok, da den krever at du må øke, redusere forbrenningsskapet. Tekstet.

finne en løsning for den fraksjonen som begynner å bli veldig problematisk. Så det er litt sånn. Men det er mange spennende artikler, vitenskabelige artikler, vi har skrevet om det for de som er spesielt interessert. Men det jeg kan si, det vi har sett at ... Hvis vi skal gå mot en mer sirkulær økonomi, sirkulær samfunn, vi kan ikke fortsette som vi har gjort det i det siste. Det krever betydelige endringer når det gjelder

ting som systemet, men også vårt atferd. Så det er mye man kan tenke på rundt dette. Men det er ikke bare å øke betydelig gjenvinning. Vi er mer sirkulere. Det handler jo om tankegangen til et helt samfunn. Vi er mer bevisst på at vi kjøper kvalitet, for eksempel. Kanskje reparere klærne våre i stedet for å kaste dem. Det er mange veier til cirkulære økonomi, kan vi si. Og vi kan bidra både som...

individer som gruppe på kommunenivå, politisk nivå og så videre. Ja, og det er litt spennende å få høre dine tanker om hvordan skjer du noen områder her i Norge der vi kunne ha tenkt litt annerledes rundt avfall. Eller det vet jeg egentlig at du ser. Hva kunne du ønske deg når det kommer til tankegang rundt avfallet i Norge? Jeg tror det er spesielt en aspekt vi har sett på med NTNU. Det er at avfallsantering er veldig mange dimensjoner. Der er energi, der er miljø, økonomi, ressursbrug.

politikk, det er veldig mange aspekter der. Og det vi har sett, det har vært ofte hvordan systemet evalueres nå. Det er gjort veldig enkelt med noen få indikatorer eller telekanter, som jeg nevner prosentmateriell gjenvunnet. Og jeg tror vi har sett at det ble litt for snevret. Det er mulig at man får litt sånn tunnelsyn. og at vi burde ha mange flere indikatorer som tar alle disse dimensjoner for å kunne evaluere bedre systemet, og så ser vi på riktig vei.

kunnskapsbasert informasjon kan virke enda bedre avgjørelser. Det handler alltid om å gjøre kompromiss. Det er ikke mulig å levere på alle punkter, kanskje. Men kanskje vi vet mer, og vi kan ta bedre og mer bevisste valg. Ja, for hvis jeg skjønner riktig noe, så ønsker jeg flere detaljer inn. vit mer om avfallet. Det er kanskje typisk forsker. Jeg tror vi må ha flere detaljer. Det er ikke sant at så får vi se hva vi kan gjøre ut av det, men jeg synes det skal være ...

Vi skal være raus nok til å ta den sjansen og se systemet mye mer i detalje. Liksom vi startet med med data om avfall. Vi er godt i vårt arbeid. veldig dypt, og så har jeg snakket plast. mange typer plast, og så plast er laget av karbonhydrogen, og så det er energiinnhold, det er askeinnhold, det er mange kullegenskaper som er egentlig veldig viktige å vite, så du vet... forstår var dyrer og konsekvenser var dyrer. Så det er litt det samme på system-nivå.

Jo flere detaljer, jo mer informasjon, jo lettere det tar riktig avgjørelse. Veldig bra oppsummert. Takk for det. Det var god lissepassning til den oppsummeringen. Du gjør oss klokere her da, når en mann som deg snakker.

så kan det jo være da, for alt du vet, kanskje en politiker som hører på her nå, så blir det gjort noe med. Men det er jo litt det der da, for det er jo en svær dugnad der. Altså søpla er vi jo alle ansvarlige for. Planeten som vi lever på, må vi nå alle ta ditt ansvar for at det er best mulig. for oss da. Hva kan vi gjøre da? Alle er du, den som hører på her nå, for å selv bidra best mulig fremover. Jeg tror det som er viktig å tenke det er at vi er ikke maktesløse.

Fremtiden er i våre hender. Det er veldig mye vi kan gjøre som individ. Alt fra å reflektere litt på ditt forbruk. Trenger du virkelig å kjøpe noe nytt? Gjenbruk, ombruk? Kjøpe brukt? Og så sorter så godt som mulig. Trenger ikke å stresse så mye med det, men gjør ditt beste. Og så, jeg tror det skal gå... Bra forpentligvis. Jeg kan forsikre alle luttere, det er mange som jobber hardt for at avfallshontering skal bli best mulig for alle.

Nei, men toppers, og så skal det jo ikke om alle bidrar da. Takk for det bidraget du gjør i hvert fall da, Mikael. Takk. Og takk for at du snakket inn i studio. Takk til deg som hører på også. Det setter vi selvfølgelig stor pris på at du gjør. Du må gjerne spre ordet.

om oss til alle du kjenner, så får vi spredt litt framtidsopp til enda flere, for det har alltid plass til nye folk i den smart forklarte gjengen her. Går det for lang tid mellom hver episode, så finner du ferskt forskningsstoff akkurat når det passer. på Sintef er nå g-mini, er nå Sintef-bloggen, eller vil følge oss i Sintef i sosiale medier.

Mye episoder av Smart Forklart er på vei om ikke så alt for lenge, og i ventetiden frem til da skal forskere her i Sintef fortsette å utvikle teknologi for et bedre samfunn.