Straffrihet for aktivister, it-trøbbel i staten og monopolist som skaper enorme verdier

Straffrihet for aktivister, it-trøbbel i staten og monopolist som skaper enorme verdier 00:00:00 Intro 00:00:45 Dyrt IT-prosjekt i sentrale staber 00:03:50 Felles arkivsystem 00:08:00 Åpne standarder 00:12:15 Imperiet Statkraft|nett 00:18:20 Folkeaksjer: overfør gigantene til folket 00:22:25 Tilsyn med lotteritilsynet 00:23:45 Straffri aktivisme? Med Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og Trond Sørensen ineffektiv bruk av skattepenger i offentlige IT-prosjekter, med fokus på budsjettoverskridelser og dårlig planlegging. Riksrevisjonens manglende gjennomslagskraft og svakheter i offentlige anbud kritiseres. Statkraft og Statnetts monopolposisjoner og imperiebygging problematiseres, med forslag om folkeaksjer for å øke ansvarlighet. Videre behandles Fosen-aktivismen, hvor sivil ulydighet og høyesterettsdommer skaper dilemmaer, samt hensynsløs adferd i andre aktivistsaker. {{ chapters }} politikk, kommentar, fakta, skattepenger, ansvarlig forvaltning, sentrale staber, IT-system, budsjettoverskridelse, Riksrevisjonen, nattvekterstat, kostnadskontroll, sikkerhet, arkivsystem, byråkrati, offentlige prosjekter, hyllevare, programmerere, standarder, anbud, spesifikasjoner, monopol, Statkraft, Statnett, imperiebygging, lønnskostnader, verdiskaping, folkeaksjer, utenlandskabler, Lotteritilsynet, Fosen-aktivisme, sivil ulydighet, høyesterettsdom, hensynsløs adferd Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse. Folk som ikke er så glad i å arkivere jobbdokumentene sine og eldre menn som har gått lei av dumme kvinner som bare har en kløft å by på. Rundt bordet en matlei Sørensen. En Hippia aktig Eidsagen og Meisel Vegar Nøtnes. Ja, altså vi vet jo godt det at vi har en ansvarlig forvaltning her i dette landet som passer godt på skattepengene som Det har jeg tatt for gitt. Det vil jo være helt uansvarlig å drive en stat og ta inn skattepenger ved tvangsmakt uten å bruke midlene på en fornuftig og etterrettelig Mm. og og bærekraftig måte etterpå. Interessant nok så har nå fått de de såkalte sentrale staber da. Altså det er jo det er jo på en måte kjernen av eller navet i departementene dette her. Det dette høres jo veldig viktig og important ut. Høres ut som folk som vet hva de driver med, ikke sant. Og det viser seg at de har drevet og skulle fått et et nytt eh data, nytt IT-system. Altså det er bomb sånn IT-systemet i det offentlige trått kjempefint. Og der hadde de der hadde de hatt et sånt budsjett på 600 mil og som høres ut som, hva skal jeg si, de kan jo kjøpe en del software det, men eh og Det har de brukt og men Sandig har ikke brukt 187 mil til som de på en måte uten egentlig oppdage at de hadde gått over budsjettet sitt. Det vitner om god kostnadskontroll. For Riksrevisjon da, de der er ikke så veldig glad for å for dette her da. Der mener man liksom at man skal holde seg til budsjettet. Vi vi har jo en tendens til å tenke at staten skal være sånn nattvekterstat med politir rettsvesen og forsvar. Eller i hvert fall så du tenker trond det. Jeg og Arne tenker jo ikke det. Vi skal legge ned det og. Mhm. Men av og til så tenker du at hvis du skulle ha en fjerde institusjon så er det ofte riksrevisjonen. Ja, sant. Altså det kanskje det er ikke den verste. Vi begynner ikke der for å si sånn. Nei, helt ærlig altså. Jeg har et problem med Riksrevisjonen og det er at deres skarpeste altså det de kan gjøre det er å komme med sterk kritikk. Ja, det er sant. Det er sant. Og det jeg føler litt at det er litt sånn du kan få kjeft for å ha gjort noe galt, men det stopper. Du ville at det skulle het smekk på pung. Ja, det hadde vært bedre. Riksrevisjonen gir smekk på pung til departementet. Jeg lurer på om ikke det er til opphåtes. Ja, jeg tror jeg tror det. Men altså det det passer jo også sånn inn i andre andre historier som er i pressen om dagen. For eksempel det andre et et annet sentralt hit system der der man liksom der var man vel oppstå av sikkerheten. Du husker husker jo i forrige eller i en tidligere episode så så snakket vi om at ja det offentlig Norge spesifikt Jens Stoltenbergen i denne historien de var opptatt av av sikkerheten da i ulike systemer. Så så her er var det liksom sånn begrenset hvilke byråkrater som som da skulle jobbe med implementeringen av dette ITY systemet. Men men eh i andre kanaler så så lå jo listen over disse personene ute på nettet fritt tilgjengelig for alle stille eller mindre snille fremmede makter eller hvem som nå hadde stød. Ja. Fordi fordi fordi det viktige er at du gjør de formelle skrittene for å ha den rygdekningen du trenger. Vi har vedtatt at dette skal være hemmelig og og det er bare disse tre som får den offisielle tilgangen. Om noen tilfeldigvis skulle vite deg fra andre kilder fordi det ligger åpent på nettet. Ikke vært på nett. Nei, det er Men vet du hva det altså jeg må bare ta en historie. Jeg vet ikke vi har dratt den før og så at dette har dette har igjen å gjøre med de sentrale stabene. Men de har jo funnet ut at de skal lage et felles arkivsystem for alle departementene. Og det er jo lyder jo som en fornuftig det, ikke sant, at du liksom ja, du kan samle alt på et sted og liksom ja, det høres ut som akkurat sånn akkurat det et sånn IT-system skal gjøre da. Men så viser det seg det at slik det av det de får til da, og det betalte de 229 millioner kroner for så viser det seg at det bare 7% av byråkratene som som faktisk kommer til å kunne bruke dette systemet. Altså det sånn Bare jeg har nett sånn IT-prosjekter og de der budsjettbeløpene du du knytter til det og og det er liksom den der helseplattformen i Midt Norge og hva nå er for noe de finner på av skrot som bare pisser ut penger. Mhm. Jeg jeg har en tendens til å tenke på det som hvor mange flinke programmerere kunne du kjøpt for dette for et år eller til evig tid. Ja. Og jeg mener 600 millioner altså renteavkastningen av 600 millioner er la oss si da måtte du kunne få ut av det. skulle du tro. Og da har du 30 mil i året. Mhm. Og jeg mener du får en god gjeng med flinke programmerere for 30 mil i året til evig tid. Gjør det som bare kan sitte og lage arkivsystem eller lage et eller annet som er det du ber om. Absolutt. Istedet for å kjøpe hyllevare for milliarder og så bruke enda flere milliarder på å tilpasse hyllevaren til dine spesialbok. For du har ikke villig til å fire på dem heller. Nei. Nei. Og så kan du bruke 600 millioner år på drifter. Nei. Men altså jeg jeg blir helt sprø av det fordi at du du kunne jo altså eh la oss si du ansetter fem 20 flinke og en kjempeflink arkitekt da, ikke sant? Flinke programmerere som vet hva de driver med. Alt det der. Sånn. Nå har du jo sånne språkmodeller som kan hjelpe deg og sånn hva du kunne laget med det. Og så bruker de 600 millioner på ingenting. Nei, altså det er så sprøtt. Ja, det var det de skulle ha brukt. De brukte jo da 787 millioner. Jo, jo, jo, jo. Fair enough. Men en stortings en stortingsgarasje her og en der, ikke sant. Det er jo kan bruke til store litt svinn i store selskaper og sånn, ikke sant. Men altså jeg jeg Skjønner ikke Jeg skjønner ikke fordi det er noe sånn det føles som det er bortkastet å ikke kjøpe hyllevare og så koster hyllevaren 600 millioner eller hva det er for noe. Det jeg tenker da det er sånn at hvorfor går det galt hver gang? Altså jeg skjønner jo på en måte at av og til kan du tabbe deg ut og ting gikk ikke etter planen liksom. Men men det er hver gang. Hver eneste gang. Jeg tror problemet er at den det de er ute etter å kjøpe er ikke hyllevare. Og så insisterer de på å kjøpe en hyllevare som kan minne om som på ingen måte faktisk er det de skal ha. Og da blir det dyrt. Fordi da må du først kjøpe hyllevaren og så må du ansette masse programmere til å begynne å gjøre om et system. Det blir blir to ting. Det blir dyrt og så blir det dårlig. Ja. Fordi fordi du du når når du har laget noe for en ting og du bare begynner å bygge det om til å være noe annet så er det jo verre enn å begynne på skratch. Ja. Eh det det det er litt sånn vi bygger huset og så finner du ut av hva du skal ha inni det etterpå. Så du må rive huset for å bygge det på nytt igjen. Ja. Men jeg tror det er akkurat sånn det fungerer. Og så hadde hadde hadde disse fakt i forkant så tror jeg liksom det hadde det gått an å lage sånn prosjekt, ikke sant. Men men så men så finner de liksom sånn ut ting underveis da, ikke sant. Sånn som gjør at det må være på noe annen måte eller vi må gjøre det på nytt eller og sånn så vakrer det på seg. Men men men men sånn sånn det er jeg skjønner hva du sier, men det verste er at det er jo egentlig ikke helt riktig fordi man har jo fulgt det rådet du sier fordi hvis du ser de der spesifikasjonene på offentlig anbud så er det jo er jo tusenvis av sider med krav og detaljer og hva det nå er for noe. Mm. Og så kommer det jo tusenvis av sider tilbake i anbuds Eh, for da er det jo, dette er jo folk som lever av offentlig anbud, ikke sant, spesialisert på bare å generere svada for å svare ut disse tingene. Klart det. Men men altså som som jeg har blitt fortalt, jeg skal jo ikke si at jeg er en ekspert på dette, men men så så er det ofte slik at at myndighetene de er veldig glad i å skrive veldig detaljerte krav spesifikasjoner og så og så så er de på en måte ikke vellaget da sånn at hvis altså hvis noen sier at ja, det kan vi gjøre så så er det egentlig ikke det oppdragsgiveren har lyst å har lyst på in the first place. Nei. Nei. Eh Eh, jeg hørte en sånn historie på et tidspunkt som er litt sånn symptomatisk for eh offentlige IT-prosjekter opplever jeg fordi sånn det finnes faktisk vellket offentlige IT-prosjekter og det alltid er et av dem. Mm. Ikke sant? At man trenger en eller annen felles plattform for ting og så har man og så har man faktisk gjort det og lykkes med det. Eh, altså i den forstanden at du kan eh har forenklet grensesnitt for sluttbruk og du får bedre informasjon på baksiden og det er liksom ikke noe sånn kjempestor nedside. Og de har sikkert noen feilskjær og feilsteg der også. Men jeg pratet med en fyr som eh har vært sentral i det der Altin prosjektet. Og så så snakker han om at med en gang Altin hadde lykkes i skatteeten, så ble det jo interesse fra alle mulige andre som også samlet inn data at ja, vi vil gjerne også inn. Og hver gang så kom de med sine egne krav for å modifisere alt. Ja, vi liker løsningen, men vi må ha det på denne måten. Og og hvor svaret hele tiden har vært, nei, men det får dere ikke. Så da kan du bare da avslutter vi samtalen her og så bare ha det bra. Og så og så tvinger du folk til å bruke klare grensesnitt og åpne standarder og har tenkt gjennom som du sier, tenkt gjennom ting på forhånd og eh men du du det er så lett å se hvordan alt blir til bæsj. Ja. Ikke når du når du bare slipper til folk med med udisiplinert jeg vil jeg vil Mhm. holdninger. Jeg husker jeg husker eh da jeg for en million år siden størte på Handelshøyskolen så så hadde vi et sånn rart fag som het et eller annet sånn informasjonsorganisasjon bla bla et eller annet og det og sånn det jeg tror det var litt sånn symptomatisk for at det det er selvfølgelig det som er det fornuftige at du du må liksom designet organisasjonen din til å matche eh informasjonssystemet ditt, ikke sant, sånn så sånn at det er sånn at ting henger sammen. Men men men hele det faget end jo bare med at det er en sånn der rund grøt. Og det tror det er det som skjer ute i verden også. Så at dette faktisk ikke er så lett å gjøre da må tydeligvis at i hvert fall ikke at man i i de sentrale staber i i den norske statsadministrasjonen har den typ altså den tilstrikkkelige kompetansen til å fikse disse tingene. Ikke mange andre steder så mangler den også tydeligvis da. Mhm. Nei, men jeg jeg har veldig klart inntrykk av at den der frykten for å ikke ha dekket alle baser gjør deg litt sånn handlingslam så du kan ikke begynne med ting fordi du må planlegge det er liksom fossefallsoppleg ikke sant du må du må ha absolutt alle detaljer klart i hodet før du har begynt å utvikle men mange av detaljene kommer når du utvikler men det du kan gjøre i stedet det er å basere deg på på standarder og si at ta et ta et regnskapssystem da som ikke sant alle bedrifter har det og der finnes det standarder og det finnes til og med ISOstandarder på hvordan du skal hvilk en informasjon som kan komme ut av et regnskapssystem. Og det er en standard som utvikler seg over tid og som er relativt sånn komplett. Mhm. Sånn det første du bør gjøre i et anbud er å si det systemet vi kjøper skal følge denne standarden. Å ja. Slik at du kan bytte ut systemet etterpå. Det er selvfølgelig helt riktig altså. Standarder gjør at du kan bytte komponenter. Nettopp. Og når du lager systemer som helseplattform eller hva som helst så burde du jo satt inn ressursene på å lage standarder for hva den skal levere. Og så driter du i om du bruker de 600 eller 2 milliarder eller hva det er for noe til å ansette 40 programmer. eller kjøpe hyllevar eller hva det er for noe. Men her er standarden det er dette vi skal svare ut, ikke sant? Du skal levere data på den måten og det skal bare ha denne effekten når du innputter ditt og datt. Og det bare virker som man ikke gjør det. Man man man man bare lager sånne vanvittige dokumenter med fromme ønsker og krav og hva man nå føler at man kan og ikke kan fordi man har en bunnløs lommebok og eh sånn stående tillatelse til å bryte budsjetter. Fordi det gjør man jo alltid i de offentlige prosjekter. Så det er jo bare en del av regnestykket virker det som. Ja. Ja. Samme det. Vi får vel ikke løst dette her og nå. Men det er ikke det er ikke bare prosjektstyringen på IT-prosjekter som som går gærent. Men altså sånn den den brute forc stegen er jo rett og slett å ikke gi staten så mye penger da. Ja, det ville jeg tenkt hadde vært en en god start og og og når du sier ikke så mye penger så ville jeg sagt i staten kjempemye penger, men ikke vanvittig mye penger sånn som de får i dag for ikke sant bare ta det pø om pø. Men så kan vi komme ned til nok penger på et eller annet tidspunkt. Men men vi må jo gi pengene et eller annet sted. Kanskje vi skal gi de til statnett da. Statnett. Ja. Ja, fordi det er jo altså det er jo imperiebygging. Ja. Jeg tror jeg tror vi vi har jo mange ganger på denne podden vært inne på hvordan, hva skal vi si eh ulike typer sånn sånn kompisskapitalisme ordninger liksom sånn fører til liksom sånn at at ja si vanlige markedsmekanismer settes ut av spill og og i tilfelle statkraft sorry eh så nei statet er stat statnett stat herregud jeg roter men men eh Eh, så så er det jo sånn at de har jo fått et slags sånn en slags monopolistsituasjon. Mhm. Og det betyr jo det at ja, de har jo en del sånn prisingsmakt, ikke sant? De møter jo ikke så mye konkurranse de i sitten. Når du sier en slags monopolistmakt, så mener du bare monopolistmakt? Ja, stemmer det. Jeg bare jeg er bare forsiktig på den måten. Ja, det er jo sånn. Det er klart det er alltid sånn at det finnes en en eller annen en eller annen type konkurranse finnes nesten alltid. Men men jeg tror her er vi ganske nær at det er absolutt monopolistmakte. Altså ta sa det sånn veldig veldig veldig statnett de driver med nett i Norge, Statkraft de driver med kraften i Norge. Ja. Statkraft er sånn teoretisk sett i i konkurranse med andre kraftverk, men som de sitter jo med eierskap både her og der og så sitter de med eierskap til salg ut av land og litt sånne ting. Ja. Ja. Og den reelle konkurransen til statnett i Norge vil jo være et industrianlegg som kobler seg av nettet og bare drifter seg selv. For eksempel eksempel, ja, ikke sant. Eh, eller så du kan jo tenke deg at du liksom sånn jeg Du setter litt eh solcellepanel på taket ditt eller sånn sånn men med sånn små små ting da. Små ting. Ja. Altså du kan gjøre det, men da må du betale nettleie. Ja. Sant. Ja. Jo, men la oss si du hopper av nettet da. Ja. Men anyway. Anyway, så du kan si at det som det som er det som er saken her da at også hvis du er i en monopolistsituasjon så så ja så har du jo på en måte mulighet for å ta en høyere pris da enn hva du kunne tatt hvis du ikke var monopolist. Så betyr det at du tjener mer penger enn du ellers ville ha gjort. Og så det er ikke sikkert at du tjener penger, men men du tjener mer penger enn hva du ellers ville gjort. Og så kan du si at enten kan du jo returnere de pengene til eieren din, eller så kan du finne på noe du synes er gøy selv. Det er eller returner til kundene kunne også være en mulighet. Men men jo, det er jo Statkraft som har denne verdiøkningen og Firstfonden da, de har hatt en gjennomgang av statkraft og så innledningen her da, vi kan ta den først. Statkraft viser en manglende forståelse av min tidligere kritikk av selskapets enorme økning i lønskostnader. Han misforstår hvor forretningsmål og hvordan vi skal Kaper verdier, skrev konsernsjefen Vartal i et innlegg i dagens læringsliv i mars i år. Lønnskostnadet er dessverre bare toppen av isfellet på statskrafts imperiebygging. Selskapet påstår at de har skapt verdier tilsvarende verdien av Hydro de siste årene, men det er det steden kan se ut som om de har sløst bort et halvt hydro. La oss se nærmere på tallene. Og personene de slakter jo Staltkraft her og sier jo rett ut at dere har rotet bort 60 milliarder kroner. Mhm. Det er jo det er anstendig mengdes løsning synes jeg da. Mhm. Og saken saken er jo den at altså det er jo dette dette er en kjempegod grunn til at du ikke skal ha statsselskaper, ikke sant? For at insentivene til den som er er en lederposisjon i selskapene, det er på en måte å bygge imperiumet, ikke sant? Bare bare få flere ansatte under seg, gjør nye forretningsområder. Var det ikke du som sa det, Vegar, at de hadde kjøpt en vindpark i Spania eller noe sånn som f***, eller det var kanskje statkraft? Det husker jeg ikke. Det er statkraft. Så det er statkraft vi snakker om her nå. Og de har blant annet vært ute og handlet vindkraft. park i Spania. Ja. Ja. Som er sånn, ja, hvorfor gjør du det liksom? Det er jo Du skulle ikke tro at det var trå med samfunnsoppdraget, men eh Nei. Og og og det blir så rotete med det der du er heliid av staten, ikke sant, eller stat og kommune eller hva det nå er for noe som er. Du er liksom du er en ideell aktør i folks sinn fordi du er eid av staten, du drives av staten, du er en statsinstitusjon for allebraks og så blander du inn disse her markedsformålene og og og skal gjøre dem uavhengig og sånn. Og det er bra på mange måter det, men det er det du får sånne perverse utslag av hva de hva de holder på med. Og det der at du nå får sånn og å operere i et fanget marked. Sånn det er jo helt sprøtt. For det er jo det er jo poenget til firstfondene at ja, de har gått opp i verdi fordi prisen på de basistjenestene de leverer har gått opp for de disponeringer staten har gjort. Mm. Og så har de bare større overskudd, men de har ikke skapt en tøddel av verdi. Nei. Så så ikke sant så så saken, altså løsningen er jo i prinsippet veldig lett, ikke sant? Og og det er å tømme verdiene enten enten ved å senke prisene eller ved å levere oversk kund til til eierne, ikke sant? Og så så kan du si at så holder skal de bare holde på med det de skal holde på med. Eh, og så er det klart at de som sitter der, de synes jo kanskje ikke nødvendigvis det er så like gøy da som å flotte seg og gjøre ting som det bare er artig å å bygge. Men jeg har egentlig litt lyst til å trekke en parallell for det er jo ikke bare det er jo ikke bare i offentlige byråkratier at den type mekanismer gjør seg gjeldende. Altså altså hele den der private equity biten som som handler om leverage buyouts, den den funker jo på samme måten, ikke sant? Og så typisk sånn byrå ater i private selskaper har jo også sånn samme insentiv, ikke sant. Men men der er det noen som kan gjøre noe med saken da. De kan si det at tar vi og ta tar vi over dette selskapet eh vi fønder med gjeld så du du er nødt til å betale ut. Og liksom hvis du er nødt til å betale ut penger og da da kan du si da kan da da er du bannarbeid nøtt å ta til å kjøre en en stram linje da på på pengebruken i butikken din. Og det er jo det som mangler i dette tilfellet, ikke sant. Jeg har egentlig lyst litt lyst til å trekke det mot politisk også så jeg har jo sittet her på podden og for eksempel kritiserte eh Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for å si at de de jukser med oljepengebruken da for at de henter dem fra andre kilder for eksempel for eksempel og å hente ut verdier fra statkraft og statnett. Eh og problemet er ikke egentlig så mye det at de henter ut de verdiene for det er kjempefornuftig ikke sant. Problemet er at de at de de jukser og bruker dem på statsbudsjettet med en gang sånn sånn istedet for å for å for å hva skal vi si returnere dem til skattebetalt. Mhm. Eh og det er er jo egentlig det som er saken her, ikke sant? Altså de her pengene burde jo vært ikke vært sløst bort. De burde vært returnert i skattebetalerne. Det er så lett. Vi hadde jo eh som som gamle liberalist aktivister så hadde vi jo et forslag sist valg eller sist valgprogram eh om å ta statkraft og statnett av statens hender. Og så tenkte vi ok det blir for radikalt og bare putter det på det åpne markedet ogog dele ut aksjene til folket. Men det du kunne gjort da hvis du liksom skulle på død og liv beholde offentlig kontroll eller et eller annet bare å gjøre det til sånne såkalte folkeaksjer. Ja. Alle du du får en aksje i Statkraft og en aksje i Statnett med statsborgerskapet ditt. Ja. Og de betaler utbytte hvert år. Mhm. Og vi regner på basert på overskuddene, dette var vel i jeg vet ikke 2022, 2023 et eller annet sånn. Basert på overskuddene så ville det vært et utbytte på 15500 til hver nordmann. Ja. Hver eneste nordmann hadde fått 15500 kroner i utbytte fra fra de selskapene. Og hvis du da i tillegg hadde rett til å møte på generalforsamlingen, så du du kunne begynne å påvirke istedenfor at det der eh intern klubben på i elevrådet skal sitte og gjøre disponeringer som de ikke forstår, så så kan folk faktisk bare møte opp på generalforsamling og og si sin hjertens mening om manglende utveksling mellom nord og sør eller manglende utbygging av kraft eller kraft underskudd på grunn av elektrifisering av sokkelen eller hva det måtte være. Og at du du du hadde skapt engasjement, du hadde du hadde skapt en reell debatt om disse utenlandskablene for det har jo en sånn et absurd utslag av hvordan vi har organisert oss som de der utenlandskablene er kjempelønnsomme. Så sånn bedriftsøkonomisk så gir det mening. Mm. Men insentivstrukturen er fullstendig ødelagt. Ja. Så det betyr at alle i Norge er har som egen interesse at du ikke skal ha de kablene for å ikke få prismitten. Men hvis du hadde fått oppsiden av det, så hadde det jo vært mye bedre å selge varene dine til høyere pris. Ja. Som er den bedriftsøkonomiske vurderingen som Eleverrådet og Statkraft Statnett gjør. Men det er bare ja la oss la oss la oss få på plass mekanismen som gjør at folk merker de reelle konsekvensene av de valgene som gjøres. Og at, ikke sant, mitt eh min intuisjon er at hvis du hadde hatt en slik modell, så hadde folk gått med høygafler i gatene og ropt etter flere utenlandskabler. Ja. Fordi det er så lønnsomt at la oss nå for guds skyld gjøre business på en ordentlig måte. Kjør på. Folk sitter på generalforsamlingen og hoia og hytta med nevene for å få utenlandskabler. Men vi har da organisert oss på en måte som gjør at fornuftige valg eh blir ehm og hele overskuddet ble bare suget opp av staten som sånn av en stor svamp. Ja. Ingen merker noe til det egentlig fordi det er jo ikke sånn at livet blir bedre når staten får litt mer penger mellom enda. Jeg har jo ikke økt liv holdt til noen på mange år. Nei. Nei. Det og og det er liksom når staten er så dominerende i økonomien som den er nå og den blir jo bare større, ikke sant? Det er så mange økonomiske beslutninger som tas på statens hender. Selv om eh sånn økonomien eller utkommet av det havner på private hender til slutt, så er det ikke valgt på private hender, ikke sant? Sånn ja, barnehage, men men det er liksom det eneste du kan velge hvis du har små barn. barn fordi at du har ikke disposisjonsrett over de midlene som staten har disponert for deg inni. Og det gjelder på område etter område etter område etter område. Istedet for at du som barnetrygdkonseptet da fikk penger i hendene og fikk disponere selv, så er det en tross alt en bedre en friere løsning da. Ja, selvfølgelig. Eh, men ja. Nei, det og det er ansvarliggjøring av folk, ikke sant, altså sånn altså den trenden vi ser i i norsk politikk nå er jo det at altså alle valg på en måte blir altså eller alle vurderinger tas fra folk, ikke sant, for alt skal liksom gjøres i form av kollektive løsninger. Mhm. Ja. Ja. Når er vi inne på dette med offentlige, ja, skal kalle det, rotesaker, så kom det en nyhet om at Lotteritilsynet de hadde en et sånt nettskjema din da, hvis de holdt på med ulovlige pengespill. Men visst nok så har det vært eh ut av det har ikke fungert i over et år. Så det er sånn sånn nord-koreansk barnehage hvor du skal si fra hvis foreldrene dine sier noe myndighetskritisk rundt middagsbordet. Jeg tenker jo umiddelbart at Det at den er ut av spill og ikke fungerer, det er en positiv side ved det. Det er det. Og ikke bare det, men det er jo litt sånn at hvis ingen har merket det så så er kanskje ikke så veldig stort behov for denne tjenesten da. Ja. Hva var det de hadde opprettet her forleden år som var det der dagligvareilsynet eller et eller annet som ikke hadde noen? Du har fått noen saker? Ne, stemmer det. Du vet det er flere ansatte i der da. Ja. Og jeg gjetter jo at det bare har vokst siden for det er jo den der imperiebyggingen som vi snakket om. Ja. Klart. Og det det er jo litt sånn distriktspolitikk, ikke sant? Kjempemye lagag tilgrunn tror jeg. Så vidt jeg skjønte så skulle de få flere. nye oppgaver for å få noe å gjøre. Stemmer i fremtiden skal vi leve av dagligvaretilsyn. Det tilsyn er den nye oljen altså. Ja. Mm. Føre kontroll med aktiviteten i samfunnet. Ja. Nei, det det h Nei, hva skal man si? Nei. Eh, det er tullaker, ikke sant. Vi må vi må snakke om vi må snakke om seriøse ting. Og våre venner fra Sameland har vært i høyesterett. Og her er jo noe av spørsmålet om aktivisme. Og dette er Fosen aktivisme vi er inne på. Mhm. Skal den være strafffri? For det er jo implikasjonen av dommen. Altså man aktiv eller sivil ulydighet er jo å bryte loven for å gjøre et poeng. Ja. Men at du også annerkjenner konsekvensene av det. Mhm. Og skal du da være strafffri hvis hvis bare saken er god nok? Ja, det er et godt spørsmål altså. Jeg jeg i utgangspunktet så vil jeg jo si at sånn kan ikke ha det. Nei, jeg er enig at at det korte svaret er nei. Men men her er det som gjør dette litt komplisert, det er at disse aktivismene aktivistene har stått der basert på en dom i høyesterett. Mhm. Altså så de har på en måte egentlig stått og utøvd det Høyestrett kom frem til og så blir de nå straffet for å ha utøvd høyesterettsdom. Ja. Fordi fordi staten er forbryteren her. Altså du kan være enig eller uenig i den høstetsdommen, men men staten er dømt for menneskerettighetsbrudd. Og det er en det er en det er en rettskraftig dom. Så ingen tvil om hva, ikke sant? Sånn høyestett har sist ferdig. Ja. Da da er det ikke noe å diskutere. Og når de da ikke implementerer så begynner å tenke jeg at det er en det er en annen vurdering som går inn i det å gå ut i gatene og bryte loven for å få gjennomfør litt sånn snørre barter altså jeg er jo ikke har ikke noe problem med sivilighet jeg liksom altså eh men det er litt sånn at at en en ting er at staten er ansvarlig for hva staten gjør eh men det og demonstranten også så hvis hvis hvis aksjonen deres hadde en form som som brøt loven så så brøt den jo loven uavhengig av om de hadde rett eller feil og da må vi jo gå spole tilbake hva var det hva gjorde disse aktivistene da egentlig ja de la seg vel ned i departementet og sper ganger Ja. Ja. Og det det kanskje der problemet er. De burde kanskje lagt seg ned på fosen og sperret Fosen. Eh ja, men egentlig så er jo ikke Fosen problemet lenger. Problemet er manglende aktivitet fra de som sitter med makten til å implementere høyesteretts pålegg. Og hvis man skulle snu på det da, fordi jeg jeg anerkjenner jo poenget ditt fullt ut, Arne, at sånn bryter du loven, så bryter loven, det må du bare ansvar for. Men eh hvis du hvis du hvis du fikk en dom i din favør Mhm. Men men men tiden bare går og og og og og livet ditt ebber ut, ikke sant? Du får aldri du du får aldri fruktene av den seieren du vant. Det det bare de driter i det. De som de som sitter med makt til å gjennomføre de som sitter med utøvende makt i samfunnet. Ja. Nei, vi ser høyesterettsdommen. Vi er enig. Vi skal vi skal gjøre det. Men de gjør det ikke. Mhm. Hvordan, hvordan skal man så Jeg går ut fra det finnes en eller annen mulighet i systemet til å saksøke myndighetspersoner som ikke gjør jobben sin eller et eller annet sånt, men det fremstår som det fremstår som noe du må holde på med gjennom hele livet. litt for å nå frem litt sånn juklerød sak nesten, ikke sant. Ja. Og jeg lurer på fordi maktesløsheten da i i at du du får rett alle steder du spør. Mhm. Men men men ingen gjør ingen implementerer, ingen tar tak. Og og og den fosensaken er jo en sånn eh hva skal du de kalte det for et pågående menneskerettsbrudd. Ja. Ja. Fordi fordi fordi i den grad du skal bevare disse samiske beitområdene og alt sånn så så er det liksom for hver time disse greiene står der sånn så ødelegger det eh hva skal du si med kultur i det eller fere fall et sånt argument da something ja og og jeg sier ikke at jeg går ikke god for argumentet men men jeg mener sånn i prinsippet og hvis du skal ta høy rett på alvor så må du må du må du anerkjenne at det dette er en sånn for for for hver dag du ikke gjør noe så blir situasjonen verre mm og du er dømt for å gjøre det Nei altså jeg er helt uenig altså jeg mener jo jeg mener jo at at hva skal jeg si at disse aktivistene de de de krenket eh offentlig eiendom litt på gjerne på samme måte som som staten krenker seg opp en sam rettigheter og så for alldel også sånn det er mulig at begge deler er riktig på samme tid og så in fact så virker det som det faktisk er jeg har lyst til å ta en liten liten parallell her fordi vi hadde en annen sak eh hvor det var noen aktivister som da fulgte lys Sylvie Listhaug og de de gikk fri de gjorde det ja fr de ble frikjent ja og det de også var jo på en måte på vei inn i det på den offentlig eiendom eh frem til de blir Ja og der tror jeg ikke der tror jeg ikke der tror jeg ikke problemet er offentlig liksom problemet var plagingen av Sylvi. Ja. Ja. Og og og la oss la oss gjenta det var ikke Sylvi som hadde anmeldt dem. Det var politiet eller PST. Hus husker noen av dere hva hva hva den formelle det formelle anklagepunktet var? Var det hensynsløs adferd? Ja. Ja. Nettopp. Ja. Ja. Ikke sant. Så så de hadde vært plagsomme overfor plagesomme og skremmende. Mhm. Og og Sylvi ble jo bare kalt inn som vitne fordi hun hadde ikke anmeldt og hun hadde ikke noe sånn nødvendigvis noe horn i siden. Eller hun står ikke ansvarlig for den prosessen på noe vis. Nei. Men men hun gikk jo et eh avga et vitnemål og og fortalte at hun ble oppriktig redd fordi det det var så voldsomt og det var så høylytt og det var så plagsomt. Ja. Og at hun hun skulle ha seg frun sa det på hennes hele liv som politikere så var dette det mest skremmende hun hadde vært utsatt for. Og og det er en sånn man skal være forsiktig med sånn subjektive opplevelser av å være offer, ikke sant? Ja. Men men her har ikke Sylvi påtatt seg noe offerholde. Hun bare svarer oppriktig på en utspørring i et vitnang. Altså så jeg jeg tror jo det er helt saklig finnes noe som heter hensynsløs adferd liksom. Jeg aksepterer det uten at jeg var der da liksom. Men men det det det finnes helt sikkert. Og vi har jo sett videoen av det i hvert fall og det ser jo slitsomt ut om ikke kjempeskremmende men jeg mener det er en subjektiv opplevelse å selvfølgelig bli skreket til av folk som du ikke kjenner og som ikke er villig til å diskutere med deg. Og så så er det selvfølgelig viktig å understreke det at altså eh som du sier, vi har jo sett videoen og det det jeg er jo helt med på at den oppførselen ikke var grei. Det var ikke greit å oppfy seg sånn, men men sånn men det er forskjell på selvfølgelig det som er greit og ikke og det som er straffbart og ikke eller som bør bør være straffbart. Ja. Og så du kan si at jeg har ingen ikke noe problem på noen som helst måte å si at den oppførselen ikke var grei. Eh jeg synes kanskje ikke den krysset eller det jeg så krysset grensen for noe jeg synes burde være straffbart, men men altså som jeg var i tvil på det punktet. Det det må jeg si. Men men men du ville vært med på at hvis det ble vanlig å å å å å å terrorisere politikere på gata på den måten at en en stortingspol Politik kunne liksom ikke gå på Kard Johan uten at det kom tre stykker som drev og ropte inn i ørene dine. Ja. Altså jeg enig at dette dette er bare helt på grensen til hva Ja, ikke sant. Og og og hadde hadde hadde fenomenet vært vanligere Mhm. så tror jeg vi ville sagt at dette må vi få en slutt på. Ja. Ja. Nå tror jeg du lurer meg på ut på å lure deg ut på noe. Jeg kunne se fellen og jeg kunne ikke se han går sakte inn i den. Men vet dere hva? Så jeg tror egentlig mer interessant det det dette begrepet har jo dukket opp i en rettssak ganske nylig også. Mhm. Eh, jeg vet ikke om dere fikk med dere at det var det var en en dame, tror jeg, som ble ble dømt for hensiktslivsløs adfid fordi hun hadde sagt et eller annet, noe i retning av at det er dere muslimer som lærer og barna å kalle damer for h**** eller noe sånn et eller annet i den retning. Ja. Og det og det hva sier og den det var en eye opener for meg da for jeg tenkte liksom sånn at ok det det er ikke sikkert at det er en helt ok ting å si heller liksom men men det kan jo ikke være brudd med med ytringsfriheten. Ne, det er en faktapåstand. Ja. Ja, ikke sant. Altså noen kan påstå at det er sånn, ikke sant. Det du kan si at det behøver ikke å være så hyggelig, men men det kan jo ikke være forbudt heller liksom. Nei. Og og den distinksjonen du gjør, hvis jeg forstår deg rett, er at det er, ikke sant, sånn eh det er en lavere grense for ikke å bli invitert i middagsselskap til Arne kontra å bli låst inne på et lite rom av staten. Ja, ikke sant. Akkurat sånn. Og og det er en flytende overgang, ikke sant, så du kan godt fordømme at sånn dette var upassende å si, eller vi liker ikke at du sa det, eller og og det er det sosiale på den siden. nok en gang da, bare sånn for å for jeg leste bit litt om det. Nok en gang så var jeg jo ikke til stede og så så det er jo litt sånn så så det er jo litt sånn hairs ikke sant når jeg kommenterer det på den måten. Men men hvis nok så var greia at dette dette skal vært uttalt på en på en skole og derfor så ble det så var det ikke et spørsmål om hatefulle ytringer, men det var et spørsmål om om hensynsløs atferd og det tenker jeg at det er jo var egentlig litt problematisk for det betyr jo på en måte at hvis du ikke kan ta noe med den ene paragrafen så kan du kanskje ta det med den andre og den andre og så man dette med hensiksferd. Den den sitter tydeligvis mye løsere. Ja. Og ble ikke han ble ikke han ble ikke han Raringen Lysgrimt dømt for for noe sånt forresten eh hensynsløs atferd? Det er jeg ikke oppmerksom på fordi han er anmeldt for rasisme tror jeg. Ja. Fordi han har sagt noen sånn og han er jo drøy i uttalelsene sine om det om det er performance kunst eller ektefølt eller det vet jeg ikke. Eh men jeg jeg har vanskelig for å tenke at lysgrim fattes som som sånn fysisk konkret truende. Ja. Ja. For han han er sånn retorisk uf, men jo jo jo, men altså å true noen er jo det altså det det er jo uproblematisk at det er ulovlig, ikke sant? Men men liksom mens mens grensene for hva som er hensynsløs adferd, den den er jo litt mer sånn den er jo eh litt mer eh vag da, ikke sant? Altså eh det er var ikke den tidligere lederen av det mosaiske samfunn trossamfunn som ble som var offer i denne saken. Ervin Kon. Ja. Skal vi finne ut av det? Ja, det kan gjøre. Jo. Sjekken utført. Eh, det viste seg at alliansenleder Hans Jørging Lysklimt Johansen han ble dømt til sveds fengsel for hatefulle ytringer, hensynsløs adferd og grovt bedrageri. Og den som da var gjenstand da for disse denne hensynsløse adfiden, den var eh Ervin Kon som var tidligere forstander i det mosaiske trosamfunnet i Oslo. Ja. Eh og det har dette har jo selvfølgelig å gjøre med at at triggergrensen er for for å bli tatt for hensynsess hensyns adferd. Den er nok litt lavere da enn men det er rimelig å si at det er vanskelig for oss å uttale oss om fordi det er ingen som tør å skrive hva Lyskglumt har sagt så vi vet ikke hva som er domskl vi vet bare at han har dømt men det ja vi vet at han har har snakket stykt my hem det hemmelige politiet har kommet til å hentet ham ja og de vil ikke si hva han har dømt for men men han skal sitte i fengsel i men jeg fant også ut noe noe himla i vitte og det var at det var en av meddommerne i rettssaken som sa det at nei altså det var ikke det var ikke lyskr som burde vært tiltatt det var kon som burde vært tiltatt Å ja og som var interessant da. Og det men altså jeg jeg tror jo det er sånn aktivistgreie altså det er sånn Gaza ting ikke sant men altså men altså men jeg tror samtidig også at dommeren i rettssakene som dømmer lysglimt Ja nei det går ikke an eh Nei men tydeligvis gjør det det allikevel Ja men i alle dager det men men altså det det åpner jo litt da fordi at altså altså det åpner jo litt for for altså hva som er hens hensynsløs adferd og hva som ikke er litt litt opp og ned. Og så er det litt sånn at hvis hvis to typer krangler de har feilen da ikke sant og dette er en par V til den Dagey historien, ikke sant, om en trans og en sis som kalte hverandre skit mye dritt, ikke sant, og så kan du trekke deg hvem politiet kan hentet til slutt da. Ja. Nei, og det jeg er litt redd for er vet folk hva en sis er? Det er ikke Det er ikke noe problem å si det. Det er jo sånn folk som ikke er trans, de er siss. Ja. Ja. Altså hvis du har tissemann så har du ser ut som en mann, ikke sant? Det er jo siss. Ja. Og du ønsker å være det? Ja. Ja. Jeg er jo ikke altså jeg nekter å forholde meg til det der. Jeg er altså jeg er ikke noe siss. Jeg er mann. Eh og så er overfløde begrep og så liker jeg kvinner og så er det sånn ferdig med det og du du er rett og slett en sånn sånn undertrykker du Tron Ja jeg er en sånn undertrykker som ikke aksepterer ny kolonialistisk mindset som skal g med litt ekstra på et par ekstra kilo over maven og regne krfferen dette her oi oi oi skam over deg Tron Ja nei eh det var vel det var vel kanskje det for i dag lurer på det kan si det sånn ha en fin dag pep Takk for at du hører på Sidelinja podcast. Vi vil gjerne nå brere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din, så er det høyt verdsatt. Hvis du heller vil snakke med oss i form av Ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.