Statsbudsjettet. Nødvendig kursendring? (nope)

Velkommen til sidelinjen på Kast og en tema episode om statsbudsjettet. Rundt bordet: Meg selv Vegard Nøtnæs , Arne Eidshagen og Trond Sørensen. Velkommen til gards!

Takk for det Nå er jeg I det hele tiden.

Det er mange sovner, og du Arne, derimot. Du har vel kastet ut kjerrig unger av det som er, for nå skal det være

Jeg har sittet oppi hele natt, for det nylig statsbudsjettet er jo mange andre sider når vi skal gjennom hele suppa, et nasjonalbudsjett, og et proppen og gul bok, og hele høyre greia.

Når andre sovner, så våkner Arne. Da er det naturlig å spille inn podkast. Så det blir vel mye Arne I dag, og litt at vi slenger inn noen morsomheter fra siden , Trond.

Jeg har en mistanke om det.

Jeg tenker det blir en del input, så jeg vet dere har sett at dere skal bli kjøpt dere også.

Vi skal nok krangle litt om det ene og det andre.

Gul bok, det er jo de fleste har kanskje ikke hørt om gul bookingen. Det er det alle andre bryr seg om. Der bedrift er mest opptatt av at den gule boka ikke har budsjettet sitt. Det er årsresultatet som det faktisk ble, Men staten er mest opptatt av hvor mye de klarer å budsjettere med, og så driter dere litt I årsresultatet.

Og det er også greit å nevne med en gang, kanskje, at det budsjettet som ble lagt frem på mandag, det er jo da ikke endelig.

Nei, det er kanskje verdt å nevne at dette skal vi gjennom forhandlere på Stortinget. Og siden skal du gjennom runde med inflasjon, og så skal det komme et revidert budsjett. Vi kan være temmelig sikre på at dette budsjettet har lagt på seg ganske mye før vi er I mot.

Ja, så det budsjettet vi kommenterer I dag, det er det absolutt minimum av hva det kan tenkes å bli.

Regjeringens forslag til statsbudsjett, rett og slett.

Ja, et forslag som det minimum av det de kan klare å komme på, for de bruker selvfølgelig ikke mer penger enn det de aller høyeste ser nødvendig.

Selvfølgelig ikke.

Så det er vel naturlig å snakke litt om hva folk hadde forventninger til dette budsjettet, før vi går inn på hva det faktisk var. I forrige uke, så var det en artikkel av, eller et intervju, med Frank Yulum, som er sjef økonomi Danske Bank. Han var kritisk mot statsbudsjettet allerede før det kom. Han mente at, han mente å vite at det kom til å bli mye meningsløs bruk av skattepenger.

Kanskje ikke så veldig vanskelig å rette seg til?

Nei vel, det har vel ikke kommet så veldig mange statsbudsjett som ikke har inneholdt det. Det er en ganske safe bedt å si at her kommer det til å bli mye penger på dette.

Han peker på at det er mye meningsløs bruk av penger, fordi det rett og slett bare er dårlig økonomisk styring, og som vi også har vært inne på I flere podcastpispisoder, vi blir fattigere av å styre dårlig økonomisk.

Sånn er det. Sånn er det. Men nå skal vi kanskje ikke Hva skal jeg si? Vi skal kanskje ikke hive oss helt I håret heller. Her har regjeringen lagt opp til å bruke fire hundre og seksti milliarder oljepenger.

Og sjokk og vannro.

Det er et stort tall. Men, og skal vi si, hvis vi begynner bare med mottakelsen av budsjettet, så var det jo littegrann kom ikke kveld, som på morgenen igår, fordi Vedum han hadde vært ute og snakket om at det skulle bli noen tusen apper I skattelette til folk flest. Men så viste det seg at ja, dette her målte vi kanskje mer I 100ellapper, da. Og at det viste seg at for en medianinntekt I Norge, så fikk du kanskje fire hundre kroner I lettelse på inntektsskatten.

Det var under forutsetning at femti prosent pendler fra Hamar til Oslo. Jeg vet ikke at veden bor på Hamar, men han er kanskje den eneste pendlerleren også. Eller noen flere, men ikke all verden. Jeg satte igjen med en følelse av at det var en litt runde og feit keiser, og det klarer jeg fint å se hvem dem får meg som. Ligger halakken på en divvan med masse god mat og dru, og kaster en rosien ut I befolkningen. Se her, dere får av meg også.

Bare for å angripe litt helt urimelig I det du sa nå, at veden er den eneste som pendler fra Hamar. På grunn av VM er det ganske mange som pendler fra Hamar, fordi det har jo blitt lagt mye statlig og helsesektor ting til Hamar og Lillehammer, og ute I distriktene.

Det er selvfølgelig riktig.

Så betaler du dobbelt, for da må du kontoret I Oslo, og så pendler du.

Sorry. Jeg glemte at det hadde vært den offentlige instans ute å kjørt.

Det var faktisk litt artig på Jeg satt på jobben, og så kom jo dyktig da, den forvirringen opp om du fikk en tusen-app eller en hundre-lapper I skattelette, så hadde jeg en kollega som sa at: Jo, jo, men altså lønn blir utbetalt måned, så fire hundre kroner ganger I tolv måneder. Det blir jo fire tusen åtte hundre kroner I året. Og så måtte jeg jo slå opp I dokumentet og si at: Nei, beklager det er ikke I måneden. Det er nok fire hundre kroner I år, jeg, I skapterett. Ikke

noe mer. Utgjør det, da? Blir det trettifem kroner I måned og åtte nå? Førti?

Ja, sitt krone om dagen.

En bruttoinntekt vi snakker om her.

Det er litt talt. Men vi kan jo si hva pressen kommenterte. Dagens Næringsliv kommenterte dette som ved Rems skatteblff, og anbefalte ham å vurdere en karriere som Timecher-leilighetceller.

Bortsett, han ikke kjøpte Timecher, han.

De som kjøper Timecher er kanskje en spesiell gruppe mennesker med lett høyere på majoritetskalaen I de fleste andre, men selv ikke de kjøper vel noe av veddem. Aften.

Aftenposten derimot, sier jeg kommentert at det er rent utrolig hvor lite man får for to tusen og tjue komma åtte milliarder kroner. Og det kan man være enig I, men det som slo meg, dette var et veldig stort tall. Jeg begynte å fomle litt om: Hva heter et så stort tall? Og det må jo være to billioner kroner.

Ja, dette er billioner. Så vi

må rett og slett slutte å snakke om milliarder I statsansattundersøkelsensammenheng, og begynne å snakke om billioner. Det

gjør litt vondt. Milliarder er jo også vanskelig å forholde seg til. Så to tusen milliarder er kanskje en rimeligere måte å si det på, bare for å understreke størrelsen. To billioner økes ikke så mye ut.

Ikke sant. Og selv uten en inflasjonshistorie som sin badvegg, snakker vi om bilioner I størrelsen på statsbudsjettet. Det er rare grei.

Største tallbedemansen som finnes, er ikke det Google eller noe sånt nå?

Ja, det største eksplisitt nevnte, det er ti I hundrene.

Jeg heter til sin du kan.

Du har en pllektx I Google, som er ti I hundrene I hundrene.

OK, ikke sant. Altså, siden du kan tenke

Nei, det heter en Google pllektx, kanskje.

Så du kan tenke deg hvor stort tall som helst, så kan du velge til bare navnet I det.

Ja, det er jo det.

Men la oss gå tilbake til pressen. Hvis du går til NRK, så sier de: Regjeringen tar seg råd til det meste, unntatt det landet trenger mest. Og da snakker de om, ja, de snakker om I første rekke det å forberede seg på dårlige tider, men de peker også på de tingene som regjeringen har tatt opp I perspektivmeldingen, som vi har hatt en egen sending om, som At det kommer til å bli kamp om arbeidskraften, og at vi kommer til å et behov for å omstille både økonomien som helheten, og hvordan vi driver det offentlige. Vi trenger å løse oppgaver smartere. Er det noe som dukker opp I dette budsjettet?

Det er, altså det er litt sånn at vi må jo rettferdig det. Det er sånn subjektivt, egentlig litt abstrakt, for det har egentlig ingen betydning for den som uttaler det. Nei, det er klart.

Jeg tror at sånn som dette budsjettdokumentet fokuserer på at vi skal en såkalt rettferdig fordeling, både mellom personer og mellom regioner I Norge. Så kan vi si at det er et helt sikkert tegn på at dette kommer til å bli dyrt, og det kommer til å bli mye dyrere enn det som er sluttsummen I dag, som er to millioner kroner.

Hvor mye kan vi forvente at SV og Rødt, og kanskje MDG vet ikke hvem som har støtteparti, der vel SV som blir det eierne? De får vel være med på å styre innretningen her, og kanskje rammet. SV

er en sentral spiller I budsjettforhandlingene. Du kan si at hvis vi ser på handlingsregelen, og styrer hvor mye penger som kan brukes over statsbudsjettet, så er det faktisk et rom for å bruke en hundre milliarder kroner til. Og de pengene SV kan vi være temmelig sikker på at noen I SV har merket seg allerede.

Det er derfor pengene er der. Det er jo for å kjøpe en samarbeidspartner I budsjettet, så må man sette av en budsjettpost det også.

Helt klart.

Men det står ikke I statsbudsjettet penger til SV. Vi har prøvd å være ansvarlig, og så kommer SV til å kreve at vi bruker mer penger nå.

Så kan man si at vi var ansvarlige, men dessverre måtte vi gi fra oss noen grunnleggende Chps I til TSway I prosessen.

Dette hørtes nesten litt ut som Frp for fire år siden.

Det er bra som er

skikkelig hvordan dette her ville jeg likt på begge sider av gav. Ja, det er klart det er.

Før budsjettet ble lagt frem, var LO ute I avisen ved sin sjeføkonom og leder. Og oppfordret regjeringen til å rett og slett gi gass. De ville mer oljepengebruk og lavere renter. Så Vedum og Ida Vollen Bakke, var beskjeden derfra. Da har du ikke fått full uttelling på oljepengebruken enda, men forventningen er at SV leverer på det.

Det er nok sant. Jeg tror at man hos LO har blitt opptatt av noe som heter Moder Monter theoryy, som handler om det at du kan bruke hvor mye penger som helst I det offentlige, bare du tar det min igjen I skatt. Og det er selvfølgelig en måte å tenke på, men det er en måte å tenke på som flytter økonomien fra folks Romerbok og I statsbudsjettet. Ja,

fordi min umiddelbare reaksjon, når en som kaller seg sjeføkonom, foreslår at vi bare skal sette ned rentene og bruke mer oljepenger. Det høres ut som en AUF på ungdomsskolen.

Ja, ikke sant. Det er en utradisjon måte å tenke på. For det første er det en ganske utprøvd politikk, og for det andre er den ideologiske siden av dette her veldig uattrakt. Du tar fra folk deres økonomiske frihet, og så lar du alt bli plassert I offentlig sektor.

Da må jeg spørre om en ting samtidig. Fordi når han, sjeføkonomen, sier: Sett ned renten. I mitt hode hører jeg da: Trykk mer penger. Er det en riktig forståelse av ting, eller er jeg litt ute på bærtur her?

Nei, kort forklart så er jo det helt riktig. Jeg tror vi skal tenke på det på følgende måte: Det er at når regjeringen bruker penger over statsbudsjettet, så er det I seg selv inflasjonsdrivende. Men så sitter jo Norges Bank og styrer pengepolitikken. Sånn at det du får er ikke inflasjon, men det du får er høyere rente. Så hvis vår venn I LO sier at vi både skal bruke penger og senke renten, så er den eneste løsningen for at det skal gå opp på, det er det å stramme hardt på skattene.

er ikke økonom, I motsetning til denne LO-økonomen. Likevel har jeg fått med meg at sentralbankene opererer ikke på diktat fra regjeringen og Stortinget. Den er en selvstendig identitet, som justerer rente ut ifra hvordan markedet sier at de skal justere rente. Er det normalt å ikke vite det hvis man er økonom I LO?

Vet du hva? Selvfølgelig er det sånn. Vi har en uavhengig sentralbank, og sentralbanken bestemmer rentesettingen I Norge. Så når LO sier at sånn skal vi ikke det, så kan du si at enten så er det rent populisme, eller så er det et ønske om å et helt annet pengepolitiske regime. Og det er jo kanskje det som kan betegnes som ny, vandtre policy.

Nettopp. Bare for å forklare, når vi da snakker om at lavere rente er pengetrykking, så er det rett og slett fordi pengemengden til slutt øker.

Ja, det er riktig. Jeg har lyst til å fortelle noe annet når vi er inne på det. For de lytterne våre som fulgte med på Dagsrevyen I helgen, så ble det referert til et resultat fra forskningsavdelingen I SSB. Som viser det at, jo, riktignok så slår offentlig pengebruk ut I høyere rente. Men hvis man I stedet bruker de pengene på skattelette, så slår det I mye mindre grad ut I den samme høyere renten.

Den Nord-Norgebanen henger også inn til intraant?

Ikke bare det, men du kunne kanskje også hatt en sterkere krone som gjorde at du hadde råd til å hive flere I utlandet, og kjøpe importerte produkter. Jeg synes det er litt artig å sammenligne seg med Sverige om dagen. Noen av oss er litt tre og har ikke fått med, og har ikke blitt vant til at svenske kroner koster mer enn norske. Men det som er himla rart, er at rentenivået I Sverige er mye lavere enn I Norge. Og ser man på rentebanen til den norske sentralbanken og den svenske sentralbanken, så kan det se ut som om Sverige kommer da av halvparten av rentenivå som vi har I Norge.

Men det er jo også den eneste måten svenske politikere kan fremstå I et godt lys.

Det er jo spesielt.

Jeg tror at de er glad I dem.

Det tenker jeg.

Det er ikke den eneste uhjelpa Norge gir til Sverige. Jeg skjønte at mitt jeg skjønte, så skulle man øke noen avgifter på snus og alkohol og tilbake. Men jeg har holdt på at svenskene I februar senket sine avgifter med tjue prosent. Så tenker jeg at dette må jo være ren uhjel til Sverige.

Et annet interessant til trekk med statsbudsjettet, selv om det er en detalj, det er det at man legger inn en forventning om tre prosent inflasjon neste år, og skrur opp alle avgifter med like mye. Og det skjer I en periode der inflasjonen er fallende hos alle halspartner, så sjansen for at inflasjonen blir mye lavere er ganske stor. Og hvis den skulle materialisere seg, så betyr det at en rekke avgifter, for eksempel alkoholavgiften, vil øke mer enn prisstigningen, som er en effektiv avsøkt I Norge, og noe som understøtter Hansrekka til Sverige.

Nå må jeg spørre hvor dommer er navn. Jeg vet vi har et såkalt inflasjonsmål, og det er vel på to komma fem prosent. Hvorfor jeg skulle gjøre feil?

Det er to blank nå. Men

har jeg oppfattet det riktig hvis jeg sier at det er et inflasjonsmål som er løpende. Det vil si at hvis man får veldig høy inflasjon, skal det kompenseres med lav inflasjon tilsvarende over en periode, for at det møtes på to prosent over tid.

Ja, det er forsåvidt riktig. Man sikter mot to prosent. Men målet er I og for seg å unngå både overskyting og underskyt av det målet. Så man sikter jo hele tiden på de to prosentene.

Men hvis man først plutselig har sånn som noe har hatt veldig høy, skal man ikke ned under to prosent en periode for å kompensere det over tid? Eller er det bare meg som tar feil her?

Nei, da skal man ikke unne. Man skal tilbake til målet.

Bare kun tilbake til målet, ja. Det er greit. Sånne ting er greit å få avklart. Å ja.

I et perspektiv av at inflasjon er en skjult skatt, må vel insentivmodellen til Vedum være at la la oss heller oversette den og undersitte inflasjonsmålet.

Det kan du si. Hvis vi går tilbake til historien om inntektsstaten, så er det jo litt sånn at det er inflasjon I økonomien vår. Og det betyr også det at folk får jo Man har jo lønnshevninger hvert år, og de aller fleste har det. Og det som skjer da, er at du kan komme opp I en høyere skatteklasse. Så man har jo det man kaller en trinnskatt, som betyr det at skattesatsen din øker jo mer du tjener.

Ja, fordi juster av skatteklassene har en tendens til å ligge litt etter. Ja, en av reaksjonene som har kommet er fra en I et selskap som heter NionomX. Og han snakker jo om, de er kanskje ikke et lite selskap lenger, for de har kontorer I alle de nordiske landene. Men kan nå fortelle at det er flere elementer som gjør at de ser seg nødt til å flytte ut av Norge. Det ene er denne evige formueskatten, hvor du, som et selskap med kapital, men uten overskudd, da blir nødt til å ta utbytte for å få lov til å drive videre for å betale skatt på foreløpig uvirksom kapital.

Da er mitt neste spørsmål. Hvis du først må stikke av, før du har fått utviklet og gjort noe utav, Er det egentlig en grunn til å utføre den ideen I Norge, da? Eller er det like lurt å flytte til Sveits, eller flytte til hvor den det er, og gjøre den? Og så får du heller være der nede, og så baserer deg på å gjøre det I Sveits, eller gjøre det I hvor som helst, hvor det er et mer fornuftig skatteregime.

Jeg vil bare fra side av statsborgerskap, og møte opp på flyplassen et eller annet sted I verden, hvor det mindre koker politikere.

Jeg klart, da får vi den følelsen siste man ut på slå I analyse, men Mer saklig, så er det klart at hvis man sender alle grunner der ut, så får man ikke den produktivitetsveksten som nettopp alle regjeringen etterspør I dette budsjettet. Så det er nok et tegn på en målkonflikter I budsjettet som andre sikkert hadde klart

å håndtere bedre enn denne regjeringen. Kan vi før vi spoler videre? Kan vi ta en runde med produktivitetsvekst? Der har jeg hørt mer av teorier. Og veldig mange hører som har en helt vanlig jobb, og sier at jeg ikke kan jobbe tre prosent mer effektivt hvert år.

Gjør ting smartere, bruke teknologi bedre.

Spikerkepistolol er et eksempel.

Ja, det er veldig enkelt. Og hvis du bruker kran fra heis inn I gips, istedenfor at du bruker fire mann I to dager for å bære gipsplaten opp, har du vært mer effektiv. Og så har du produktivitet som er morsom.

Det stemmer.

Det handler om at de bedriftene som driver legger seg opp kapital over tid, og kan kjøpe den krana. Så har du utvidet kapitalbasen din, og så er du mer produktive. Du kan produsere mer per time du jobber.

Jeg har lyst til å ta litt liv av myten, fordi jeg har fått servert den så mange ganger. Det går ikke. Vi blir pushet mer og mer. Til slutt møter vi veggen, men vi klarer ikke mer. Men det er sånn Ja, men det er ikke sånn Vi kan møte

et annet eksempel, fordi jeg som mange jobber på kontor og flytter papir. Og det å gå over til å nettmøter, istedenfor fysiske møter, er jo en betydelig produktivitetvekstfaktor.

Ja, spare både tid og penger.

Ikke sant. Og det går fortere. Altså, beslutninger kan gå fortere, du kan komme I kontakt med de du trenger å være I kontakt med fortere, og mer direkte.

Jeg for min del, jeg trodde at det offentlige sa var å effektivisere det offentlige. Det handlet om å få færre møter?

Ja, det kan du si. Og det ville kanskje også, la oss kalle det en teknologi for offentlig sektor. Færre møter hadde vært bra.

Styrektoren, teknologi, rett og slett.

Jeg var på et møte nå bare for en uke siden, hvor jeg foreslo at vi skulle færre møter, og fikk gjennomslag for det.

Da ser jeg for at jeg var veldig fornøyd.

Alle I rommet var fornøyd.

Supert. Ellers har jeg notert meg et par ting, mens jeg har notert det I margen, mens jeg har lest budsjettet. Og da tar jeg dukket opp en del spørsmål. Eksempelvis legger jeg merke til at regjeringen I motsetning til for eksempel, skatteutvalget, de er veldig glad I CO2- kompensasjon. Og det som jeg lurer på, er litt sånn: Hvorfor skal man betale folk for å bruke strøm når man styrer man kraftmangel her I landet?

Det er ganske fantastisk. Det er liksom, når du begynner å gå etter de sømmene hvor staten setter fingrene sine ned I payyen, så er de på alle sider av bordet foran og bak, og frem og over og under. Og de er å manipulere og setter tunga på vekstskolen overalt. Man har jo fristet til å spørre om de kanskje, hvis de bare hadde sittet på henda, om de ikke hadde ordnet seg ganske greit.

Ja, det handler veldig ofte om å løse konsekvenser av egne problemer man har skapt. Og Det er veldig fort gjort å si at det er dårliggjort, så peker man på en Hydro som har rød slemme Hydro, og at man har fått masse penger, og så tar det ut kjempeutbytte. Men altså, Norsk Hydro hadde ingen behov for sånne utbytte, eller for sånne stø av det. Det gikk kjempefint på eiendom. Helt uten innblanding.

Det er klart, dette er rent slserii.

Jeg synes jo ikke det skal gå utover aksjonærene I norsk Hydro, fordi at

De må jo være kjempeglad.

Ja, men jeg synes ikke det skal gå utover de når politikere gjør grep som fører til

også De verste ved Sk skyld ligger det hos politikerne, og denne regjeringen? Helt åpenbart.

Og så vil de jo åpenbart gå utover aksjonner I Hydro, hvis de har investert med en eller annen forutsetning om at regimet I Norge er ganske vennlig innstilt til den forurensningen, og den aktiviteten vi driver med, som ikke lønner seg.

Klart. Her snakker vi om at dette handler jo ikke bare om å gjort en tabbe før, men det handler om at dette er en tabbe man har tenkt til å gjøre neste år. Dette er et budsjett, ikke sant, tross alt. Eller så, en annen sak som jeg noterer skjer til meg, det er at hvorfor driver man aktiv næringspolitikk når vi styrer mot mangel på arbeidskraft? Du skulle jo tro at snarere tvert imot, du trenger å frigjøre arbeidskraft.

Du trenger en passiv næringspolitikk.

Ja, det trenger du I hvert fall. Du trenger å gjøre det lønnsomt og drive I butikk. Og det betyr jo egentlig at du må senke skattetuttrykket og gjøre det lettere å få færre reguleringer, og du må gjøre det lettere å drive business.

Sånn, jeg tenker litt mindre reguleringer, litt mindre skatt, og eventuelt bedre avskrivningsregler. Det er det man trenger å drive med på det nivået. Det er en som man skal gjøre.

Ikke sant, og tilsvarende. Og så hvorfor driver man så fryktelig mye distriktspolitikk når vi går inn I en eldrebølge, som gjør det at du kommer til å få forubbede distrikter. Og det hadde vært mye bedre om disse folkene, som kommer til å trenge veldig mye helse og omsorg, hadde bodd litt mer konsentrert. Tilsvarende? Hvorfor gjør man havvind når alle andre gjør det?

Nei, altså, nå må du være forsiktig med hva du starter oss på, Arne, eller så blir dette mange timer.

Hvis du starter både meg og Vegard på dette her, så får vi tre timer med energipod her på sparket.

Å, ja. Men la oss ta på dette overblikket. Harvind er den dyreste energegren du kan gå for. Og ikke bare er den dyr å bygge, og dyr å vedlikeholde, men det er altså så dumt innrettet at den produserer strøm når strømprisen er lavest. Til og med negativ, fordi alle produserer havvind på likt, ikke sant? Du bygger det ut I Storbritannia, og I Danmark, og I Nederland. Du kunne ikke gjort det dummere.

Også I tillegg til det, så klarte de å skape seg et helt, det er bare fordi det er morsomt. Men nå har du funnet ut at disse avvindparkerene kan risikere påvirke hverandre, og stjele vinter hverandre. Spørsmålet er, har du eiendomsitt på vind? Dermed risikerer man at en del av disse utbyggingene ikke klarer å produsere det de tror de skal klare å produsere heller, fordi det står en vindpark på nedsiden, som står ti mil unna, men som gjør at det blir mindre produksjon der også, der det blir enda dyrere.

I tilfelle selvfølgelig til det poenget at du har produksjon når alle andre produserer, og dermed rimelig at strømprisen er lav. Men, det er også positive trekk. Vi skal ikke skyve tilbake en stol at det er gode forslag også I dette budsjettet. For eksempel at overprisede gebyrer tas ned. Riktignok så lurer jeg litt på hvordan det er med stempeletavgiften, eller den såkalte Docavgiftenavgiften. Er den borte, akkuratten om det her?

Jeg tror de drar inn litt penger på den, så jeg lurer på

det. Jeg tror kanskje det er litt juks, men den historien der at alle overpreiste gebyrer er borte. Det har også kommet en lavere moms på vann og avløp. Og det var hyggelig, forsåvidt. Men det er jo litt pussig, fordi at Du bruker penger på vann og avløp, men du bruker jo penger på alt annet også. Så du kunne jo like gjerne skudner momsen på øl, liksom.

Det er jo et poeng å nevne her, da. Dette med sånn type avgiftsn nøytralitet, er et poeng. Og det at politikerne har satt seg for at de skal sitte å justere avgifter opp og ned, på alt mulig rart, litt som de bytter skog og sokker, er et element der de vinner seg I enda et nytt område hvor de har innflytelse over livene våre.

Ja, stemmer det.

I stedet for bare å si at, Vet du hva, staten trenger penger, mosen er tjuefem eller trettini prosent, eller BATTV. Men det er moms, liksom, at den må betale ferdig. Og så begynner interessegrupper å mase at: Kanskje vi kunne fått halv moms, eller kanskje vi kunne fått en momsreduksjon, eller så er du I gang. Og så er det jo enda et nytt område hvor politikerne kan love bort milli gaver til sine venner.

Og så har du jo dette poenget med at når du først begynner å bla av penger, så blir jo gjerne hulletles I kista større og større. Jeg tenker for eksempel på regjeringskvartalet, som tross alt er noen kontorbygninger. Man later jo nå til å en prislapp på fem til tre komma fem milliarder kroner. Hva skal man si? Det er tross alt å være en kontorbygning.

Ja, men ja. Når de lager valglov til seg selv, så er resultatet bare at de får stille til valg. Når de lager kontorer til seg selv, så er det de dyreste kontorene I Norge.

I Norge. Dette er vel kanskje den verristste gondorene I verden.

Jeg har jo

sett at det skal være sånn moderne plasspolitikk der. At du skal klin deske å bevege deg rundt omkring. Kanskje du får litt sånn lekerom iskremmaskinen og litt forskjellig.

Alt som kan få politikernes oppmerksomhet av å ta politiske beslutninger, er bra. Her er jeg faktisk tilhenger av lekerom og ballom og hele greia.

Egentlig hjem. Veldig god

Det er redd for at de kommer til å få en egen bar. For politiske vedtak I fyla har vi sett for mye av. Hvis det er noen som lurer på hvordan vi har fått dyre T-banen I Oslo, så er det blant annet fordi alle politikerne som satt og vedtok det, de satt på fila på et bestemt utstyr I Oslo tre dager I uka og vedtok det, og planla det.

Dette. Det påstå jo at hvis det er noe som disse byråkratene I Finansdepartementet er mer redd for enn noe annet, så er politikere alene skal dra på helgetur til et eller annet hotell, og drikke seg fulle, og bli enige om et eller annet hull.

Og akkurat dette med trikkere I Oslo, så bærer jo også resultatet av beslutningen preg av hvilken tilstand den ble fattet I.

Ja. Men jevnt over, da, er mitt tynne av budsjettet at det er et vakuum Comett Du har en del sånne bra punchline, sånn at du sier at alle uten som tjener mindre enn emillion, får et skattelette. Kanskje ikke så meningsfylt mye skattelette, men det er talt større null. Og så får du jo denne historien med de overprisenedige byene, som selvfølgelig er en bra stor, jeg. Jeg vet ikke helt at den er så riktig, som de sier.

skrive

av studielråden ditt, hvis du bare bor I en tilstrekkelig avsenderenslegende kommune. Men jevnt over. Hva har vi å gjøre med her? Det er ikke et eget rettferdig budsjett slik forslaget ligger. Hvor det ender blir jo kanskje en litt annen historie, men det er veldig tydelig at dette er et budsjett som gir fart I nedoverbakke.

Det er atten år etter alle andre de å forstå det.

Men jeg

kan fortelle at det ga trærne omtrent hjerteinfarkt. Han var I fullhanisk I går, fordi den gikk ikke an å nå målene. Det var så enkelt. Det var jo bare å gjøre det. Det er vel så.

Ellers holder det igjen på Ukraina-støtten. Og det er jo, hva skal du si, ikke alle er like begeistret for det. De reduserer antall kvoteflyktninger som kommer til Norge, så mye fordi det kommer. Har det kommet mye I Ukraina?

Et lite poeng på det med Ukrainastøtten. Det å bruke penger I utlandet er jo egentlig ikke noe som bidrar til en del av det problemet som man er bekymret for for øvrig.

Det stemmer.

Så det

er kanskje en rar ting å stramme inn på. Gitt at det er noe sted du får kjøpt mer norsk sikkerhetspolitikk.

Det er riktig. Hvis du ser på hvor mye forsvarsbudsjettet øker, og ofte topp med head, så er det sånn at ikke atten prosent blir I dette budsjettforslaget, så kan du kanskje tenke på at Forsvaret har muligens problemet med å innfase så mye penger på en effektiv måte. Det kan godt hende at det er vel så bra forsvarspolitikk å bare sende noen granater ned til Ukraina.

Ja, for dette er jo det Danmark har gjort. De har bare sendt helar til livvåpenet sitt til Ukraina. Det gjør mer nytte for seg der enn de gjør her hjemme I gode, gamle Danmark. Og så, jeg vet ikke jeg, Norge har en brigade. Jeg mener det er det norske forsvaret. Vi har rett nok ganske beife opp luftvåpen og og marine, som ledsager denne ene Biregaden. Men anslaget på russiske tap I det siste angrepet mot en av byene nede I Ukraina, er at de har mistet fem divisjoner.

Hva skal jeg si? Det er den viljet til å ta menneskelige tap som er uforståelig I Vesten.

Ja. Men da er altså 15-tjue ganger den norske forsvaret, I teater. For å ta en jævla by på størrelse med Larvik. Hva vi skal drive med forsvarspolitikk I Norge for, I Norge si alternativet her, er meg helt en gåtas.

Eljell har lagt merke til at de reduserer muligheten for familieforening, og så kommer vi til, litt inne på feltet med klimapolitikk, så kutter de litt avgifter for fossilbiler, som virker som en ny målkonflikter, altså de klager på at de ikke klarer å nå klimamålene. Og så er det der de tar lettelsen. På samme måte. Det er et så kjempeviktig poeng. Men når jeg leser teksten I dette budsjettforslaget, legger jeg merke til at alle kostnader forbundet til klimatiltak, skal kompenseres, på et vis, som selvfølgelig tar litt brodden av de tiltakene, fordi noe av greia jeg med å gjøre ting som ikke er bra mindre attraktivt, er nettopp å gjøre det dyrt, ikke sant?

Ja, vi er vel tre lilla velgere rundt bordet her. Kan alle som er overbevist om dette, rekker opp hånden? Oi, oi, oi Ingen hender.

Taler Pearlboksen I stedet.

Ja, men vet du, altså, jeg søkte litt opp på det her, og Arbeiderpartiet har jo vært ute av fem løfter for valgkampen som kommer nå. For jeg tror at dette handler om valgkampen, ikke sant.

Og så

sier de at: Jo, det vi skal det er en trygg økonomisk styring. Og hvor vi klarer å kommunisere dette med dette budsjettet, det er jeg litt I tvil om. Men det er klart at lilla velgerne vil fornuftige

budsjetter, og I riktig retning. Men jeg vet ikke om det er nesten rart at Arbeiderpartiet går for det, fordi det er så åpenbart at de er det motsatte.

Ja, de er snudd, I retorikken hvertfall. Jeg tror jo ikke jeg er snudd I politikken, på sett og vis. Jeg tror på en måte at dette er litt juks å fanter I.

Det er jo å legge frem et statsbudsjett på den størrelsen I det hele tatt, det er jo uansvarlig I seg selv, men det er bare at vi har blitt så godt vad, eller så dårlig vant, om du vil Det er bare at det vokser, vokse, vokse

For ikke å snakke om hvor dette kommer til å ende Men så har du også Arbeiderpartietss neste løft, det er arbeid til alle. Og det skulle jo være lett å love, hvis du sier at det kommer til å bli kamp på om arbeidskraften, så må si seg. Så den tror jeg er grei. Og så sier de: Trygge Norge. Men det mener de vel egentlig at de blar opp en del til Forsvaret og til politi, forsåvidt. Men om det er overbevisende, jeg vet ikke, men pengene kommer på bordet, om ikke annet.

Jeg har jo inntrykk av at størrelse modus opprettander er å gjøre litt, men ikke nok

Ja, det stemmer det.

I forsvar, utenrikspolitikken, så opplever jeg at det er mønsteret hele tiden. Du skal være litt under middels, og ikke analysere det så dypt at du kommer til at den eneste mulige løsningen, for eksempel, er slik som Estland, Danmark eller en del andre land har kommet til, er å støtte Ukraina til Dovre fall, liksom. Nei, absolutt.

Hvis vi da beveger oss på listen over flere av arbeidverktøyet løfter, så kommer vi til en sterkere velferdsstat. Det er jo det er jo et utsagn som det kanskje ikke nødvendigvis er så lett å si hva betyr, særlig når de samtidig snakker om en hard arbeidslinje, hvor det skal lønne seg av arbeidet. Men jeg la merke til at I teksten her, så var det snakk om en skole der alle kan lykkes. Og det er kanskje en bra ting, men kanskje er det også litt sånn at det er en utfordring, da.

Har vel ikke stor tro på oppløsning av enhetskolen, hvor man lager forskjellige typer skoler som passer til forskjellige typer barn her? Nei.

Her er det fristende å minne om temaet-epispisode med Bent Johan Mosfjell for noen dager siden. Vi går litt gjennom det norske skoleverket, og problemene med, la oss for anledningen kalle det Arbeiderpartiet I skolen, har ødelagt så mange muligheter og så mange unge liv opp igjennom, at de fårtar seg å gjøre skolen bedre, er egentlig å bytte folk I trynet til mitt syn, altså.

Går vi da til det siste løftet fra Arbeiderpartiet, så sier de at de skal nå klimamålene, men nei, tydeligvis ikke.

Det er jo bare artig.

Når du lager budsjetter, så lager du noe sånt med Har du en sånn post-it lapp på pulten, som de sier at denne må vi få klistres inn, og på den så står det en eller annen Talking point vår senere.

De tar

på seg dress om morran, og så ser de seg I speilet, og så ser de veldig mor og alvorlige ut. Jeg tror folk kommer til å ta meg på alvor nå. Når du setter deg ned og leser hva de holder på med, det er jo barnehagebarnas! Ingenting henger sammen. Nei.

Men, den siste tanken jeg gjorde meg, da jeg bladde I disse papirene, det bare Hva kommer egentlig til å skje den dagen hvor krona går I taket, og Akerselvamaker går I bunn? Da vil handlingsregelen at du begynner å spare penger. Det kommer til å gjøre så vondt for disse fjordene her, at jeg tror at de ikke kommer til å klare det. Den åpenbare konklusjonen på akkurat det der, er at vi trenger en helt annen handlingsregelen som sier at vi må begrense offentlig pengebruk over budsjettene. Hvis du klarer å spare inn penger på denne måten, burde det distribueres til folk gjennom lavere skatt.

Det er vel rimelig å minne om at vi har en egen tema episode om alternativet handlingsreglene.

Det har vi faktisk, og den er verdt å lytte til.

Det er bare å grave I arkivet, så ligger det en liten halvtime med en beskrivelse av hva det er, hva dagens handlingsregelen er, og hva den kunne og burde vært.

Ja, nei, men da blir det bare å se hvilken vei dette har, og så hvordan det går med dette budsjettet når det skal rives I stykker av regjeringens samarbeidspartnere. I SV.

Så dette går nok fra.

Og rødt?

Ja, de kan jo. Hvis SV blir vanskelig, så kan de snu seg til rødt. Det må jo være en suksess. Ellers tror jeg KrF kan overtale. De er på alle sider av bordet de også. De er ekte politikere. Skal de for. Sånn helt enkelt oppsummert. Vi kommer ikke til å merke noe større forskjell på dette kontra fjorårets, eller for fire år siden. Skuta går på samme gata, samme retning og samme hastighet sånn tidligere. Er det ikke omtrent det som er fasiten, svarte?

Jo, fra et år til et annet er det fasiten. Men, hvis vi tar for oss perspektivmeldingen, som tar det lange perspektivet, så vil det være slik at hvis man bare la skuta av følge vinden her, så kommer vi til å ende opp I en situasjon der offentlig sektor utgjør tjuetre av økonomien. Og det er ikke et sted vi ønsker å være.

Dette budsjettet bidrar ikke til å endre kurs,

litt engang. Her holder vi frem som I stevnet.

Og så er det et spørsmål: Finnes det noen sted å snu seg til? Jeg har litt følelsen av at hele den vestlige verden løser dette på samme måte. Med litt forskjeller her og der. Men jeg ser sånn som Finland, som har Det er veldig mange som tror at Finland har en tredjedel av det norske statsbudsjettet å gjøre alle de samme oppgavene. Men realiteten er at I Finland så har de flyttet alle trygsystemene ut fra statsbudsjettet, og ut fra politikernes skamener.

Dette tror jeg kan være et eksempel til etterfølg også I Norge.

Alle rundt bordet her drømmer vi om et drastisk annet system. Men når vi ikke kan få det, kan man I hvert fall drømme om å få en bedre versjon av det man har.

Det som forundre meg, er at den jevne velgere I Norge er tilfreds med det disse politikerne leverer. Og da mener jeg ikke bare Støre og Vedue, men jeg mener Erna og Høyre også. Det er så ta fatt, visjonsløst, og alle kjører I samme retning. Og alle vet at den retningen er gærne retning, ikke sant. Du skal ikke mange talent I matematikk før du kan regne deg frem til at dette ikke går opp på sikt.

Ja, og nå kan vi jo være helt sikker på at alle de politiske partiene står bak en linje for å en stor stat, og bruke alle oljeinntektene på offentlige utgifter.

Ja, det er en ren julegave til politikerne. Moro for dem. Ja,

det er som om den reklamen som Arbeiderpartiet kjører om dagen, at folks velstand er en gave fra politikerne.

Takk skal dere ta

med meg Vær

så god. Her får du rullestol, det er ikke vi snill. Vi knakk bare beina på det. For å ta det litt større perspektivet, Vi har det veldig godt I Norge, og vi er velstående, og vi har alle tjenester. Det kan jo klage I Norge, det er den vanlige fyr.

Jo, så Norge er et lykkelig land, ikke sant? Du bør stille deg spørsmål. Når staten er så rik, hvorfor er ikke nord mener rike?

Ja, det er den biten av velgere jeg ikke forstår. Altså, hvorfor rygg litt tilbake igjen, og se på hva utgangspunktet er for å lykkes her. Og så spørs når man har tenkt på det, hvorfor har vi ikke lykkes bedre enn dette?

Ja, litt tilsvarende, ikke sant. Når staten har en halv bilion kroner inn på statsbudsjettet rett fra oljeinntekter, så hvorfor er skattet trykket så himla høyt?

Det er jo ingen god grunn til det.

Og det er ikke som om vi leverer all verdens mer fra staten I Norge enn vi gjør fra staten I andre land. Det er ikke katastro for bo I Sverige, men de bruker halvparten hver innbygger.

Og de har alle de samme tjenestene?

Ja, og det å være villig til å sitte I den gryta der, mens den blir varmere. For det er det vi gjør som velger I Norge. Å fortsette å si at Støre, Vedum, Erna og disse stortingspartiene er gode nok De er ikke det. Her

har vi egentlig en historisk mulighet. Du kunne stimulert norske økonomien og det norske samfunnet med å et usedvanlig lavt skattetuttrykk Som hadde skapt den typen produktivitetsvekst som etterspørres av alle. Men det ønsker man ikke. Man ønsker å dele ut pengene på skipstunnel og kutte studirollen til folk som bare har bosatt seg tilstrekkelig sentralt. Jeg var

I en tur på Fornebu, og jeg så at arbeidet med Fornebubanen var I gang. Apropos offentlig forbruk og skattepenger. Hvor mye gjør det det skal gå, er det tjuefem milliarder den er oppe I nå.

Jeg trodde det faktisk var mer, men det

er vanskelig å følge. Det går oppover for hvert spanak.

Tak. Dette er en problemstilling som egentlig er ganske synlig I budsjettet, fordi en av grafene som vi må regne med at det er finansdepartementets byråkrater som har lurt inn, den viser at utgiftene til offentlige investeringer I Norge, som andel av bruttonasjonalproduktet, er mye høyere enn I nabolandene. Det er klart, det finnes en del naturlige grunner til det. Vi har begyntert land, så det er mye stein og forhold Men saken er at hvis du skal bygge vei og bro til et nytt som døgnet under, så blir det ikke billig. Dette er et endeløst sluk, ikke sant.

Kanskje en løsning kunne vært en form for parlamentarisk krise, sånn som de har hatt I Belgia I veldig mange år, hvor regjeringen rett og slett bare går av, og så kommer det ikke noe ny. Så har du bare en sånn byråkrati som bare fortsetter I samme spor som før.

Et forretningsministerie?

Ja, rett og slett. Og at det ikke er noen mer politiske prioriteringer her. La bare byråkratiet fortalte reglene.

Dette hadde man jo en episode av Spania, for noen år tilbake. Hvor man klarte ikke å bli enige om statsbudsjettet, og det ble bare krise. Og Det eneste som ble verre, er at budsjettene fortsatte sånn. Det er ingen endret seg på noe de går. Det som var morsomt med det, var at Spania har ikke på 70-tallet, siden 70-tallet hatt større vekst I sin økonomi enn at de bare fikk det helt stabilt. Ingen endring. Det kan vi se rådet oss til.

Vet du hva, dette mener meg på en ting. Vi ser jo på det atenske demokrati I antikken, som en slags begynnelsen på det demokratiet vi ønsker at vi skulle hatt I vårt samfunn, også.

Et prototype.

Ja, ikke sant. Og det har sine positive og negative sider. Men en interessant forskjell mellom det politiske systemet I Norge og det athenske demokratiet, var at man stort sett valgte folk ved loddtrekning I Athen. Kanskje det har vært en her også? Kanskje du ikke hadde hatt politikere som hadde et behov for å love bort NAVs skattepenger til alle enhver?

Og det er jo et annet vesentlig poeng med et sånn loddtrekning valgsystem. Det gir en helt jevn representasjon, prinsipielt. Ja. Og det gjør også at underrepresenterte grupper også blir representert. Fordi hvert flertallstyret, hvordan ender du å innrette det? Så vil du ende opp med at flertallet har makten hele tiden, og mindretallet har aldri makten.

Det er

litt avhengig av hvordan du definerer mindretallet. Men er du for eksempel livbertian I USA, så er det alltid demokratene eller republikanerne som stikker av med beslutningene, ikke sant? Og er du I et mikroparti I Norge, eller ikke står inne for noen av de store stortingspartiene, så får du aldri innflytelse. Jeg er jo en av de velgerne som, selv om jeg har, og jeg skammer meg over dem, men jeg har stemt på noen av stortingspartiene I et par år, Men jeg har altså aldri, så lenge jeg har levd, stemt på et parti som har fått regjeringsmakt.

Nei, skal man det. Det står der til ære, vi går.

Så jeg er

ikke ansvarlig for noe. God til å velge taperne, det skal sies.

Det skjer man faktisk en artig ting. Hvis man leser kultuaviser, og jeg leste jo subjekt, så er jo et av prosjektene som har fått mindre støtte gjennom dette budsjettet. Det er jo dette fondet som skal få folk som Tom Cruus, og så videre, som at man skal subsidiere utenlandske fine produksjoner I Norge. Og det fikk man En

åpenbar statlig oppgave.

Og det fikk man jo til å tenke på NRKs oppslag for ikke lenge siden, der man rettet pekefingeren mot ytre høyere regimim, såkalt I Argentina, sa de kuttet støtten til filmindustrien, og ja, hva skal man si?

Vi var der I hvert fall takket! Sånn er

det. Ellers jeg synes kanskje at hvis vi skal trekke en konklusjon på dette budsjettet, så vil jeg kanskje si at det ikke var så spennende. Det er litt mer sånn som skumet melk.