Skattejoker Nord, matsvinn, arkivkaos, amoniakk og faktaresistens ala Græsvik

TITTEL Skattejoker Nord, matsvinn, arkivkaos, amoniakk og faktaresistens ala Græsvik KAPITTELINNDELING 00:00:00 Intro 00:01:00 Skattejoker Nord 00:04:29 Merkelig innretning? 00:11:35 Skjerpet skatt ved loddtrekning? 00:13:45 Ny halvgjennomtenkt matsvinnlov 00:24:30 Arkivkaos i selveste Staten 00:29:32 Equinor gir opp ammoniakk 00:36:10 Elon ute, og Fredrik Græsviks faktaresistens SAMMENDRAG Med Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og Trond Sørensen. diskuterer Arbeiderpartiets forslag om et skatteeksperiment der tilfeldige personer får lavere skatt via et lotteri, kalt "skattejokernord". Forslaget kritiseres for å bryte med prinsippet om likhet og for å skape uforutsigbarhet, selv om intensjonen er å teste økonomiske teorier om produktivitet og fordeling. Videre diskuteres en matsvinnlov som pålegger butikker å selge varer nær utløpsdato til rabatt, noe som allerede håndteres av markedet. Episoden tar også opp ineffektivitet i offentlig sektor, som et dyrt arkivsystem og en historie om saksbehandling i USA, samt miljøtiltak som ammoniakk som drivstoff. {{ chapters }} STIKKORD politikk, kommentar, fakta, skattejokernord, Arbeiderpartiet, lotteri, arbeidsfradrag, økonomi, eksperiment, fagøkonom, grunnlov, likhet, produktivitet, fordeling, Stoltenberg, empiri, skattetabell, lønnsnivå, medianlønn, loddtrekning, tillit, moralisme, matsvinnlov, tilbudsdisk, Too Good To Go, ressurser, gjenvinning, byråkrati, saksbehandling, digitalisering, offentlig sektor, ammoniakk, grønt skifte TRANSKRIPSJON He igjen. Da er det nok en gang tid forstra jokerord og en heldig vinner kan vinne velkommen til sidelinja podcasten for politisk hjemløse. Folk som ønsker å spille skattejokernord og meg. rundt bordet Trond Sørensen, Arnidagen og meg selv, Vegar Nøttnes. Ja. Ja. Ja. Ja. Vi vi da skjønner sikkert alle lytterne hvor vi skal hen. Eh, det skal vi. Vi skal på skattejokernord og det er jo eller Arbeiderpartiet som det også heter. For Arbeiderpartiet er jo nå så usikre på hvordan skattepolitikk fungerer at de har funnet ut at de må gjøre noen praktiske forsøk. Mhm. Så det som det som er saken da er at de de har de har kommer til å trekke ut folk i en slags lotteri som kommer til å få lavere skatt i form av et såkalt kalt arbeidsfradrag. Altså med andre ord at hvis du hvis du er hvis du står i arbeid så vil du ha en lavere skatt enn hvis du ikke gjør det. Eh og ja sånn sett så blir det jo et slags lotteri da. Mhm. Ja. Altså dette er veldig rart forsøk synes jeg da. Fordi altså det er mange som Ja, men da da får vi se hvordan da dette er bra. Da får vi se hvordan Dette påvirker økonomien. Altså jeg er ganske sikker på at det påvirker økonomien i form av at de menneskene som får lavere skatt får mer penger. Ja. Ja. Men dette er jo ikke i et så stort spenn at det vil påvirke den nasjonale økonomien. Mhm. Men altså altså jeg tenker jeg jeg har litt sånn ambivalent forhold til dette altså fordi fordi altså noe av dette noe av denne tenkningen er bra, noe er ikke så bra. Eh det er klart fagøkonomen i elsker jo den tanken på at du kan gjøre et eksperimenter, ikke sant. Altså økonomi er typisk et sånn fag hvor du hvor du bare er nødt til å observere verden og så lage teorier om den. Men men Her har her har tenkt å lage et eksperiment, ikke sant, så du du kan kan forske og sånn. På en annen side så er klart at når man driver et land da så så ønsker man ikke å ha en sånn arbitrær politikk, ikke sant? Altså du du vil ha sånn spilleregler som er tydelige så alle skjønner hva som skjer og og dette dette eh er jo ikke konsistent med det. Nei. Og vi har vel til og med en grunnlov som sier at det skal være likhet for den. Ja, ikke sant. Så så så det bryter jo i hvert fall prinsipielt med det. Eh og så er det selvfølgelig som det sies og for å sttil med henne for å ta forslaget litt i forsvar, så er det klart at eh la oss si bredt så mener høyresiden at lavere skatt er bra for produktivitet og alt det der sånn og venstresiden har en tendens til å mene at fordeling veier tyngre enn eh hensynet til produktivitet og kanskje til og med den der produktiviteten ikke blir så hardt rammet at folk betaler skatt for hvis du har det bra så gjør du jobben din og så går du hjem og ha fritid og alt det mm og så er stoltenbergs argument og det er han som har fremlagt dette og han er jo også fagøkonom som som vår venn Arne her. Ehm er da at det er for lite eh empiri, det er for lite faktisk forskning eh faktiske håndfaste resultater for å vite om ting funker eller ikke. Og det vi snakker om her sånn er noe som Høyresiden i utgangspunktet tror på. Så hadde det vært Høyre eller Frp eller oss, så hadde vi jo bare innført dette for alle og så og så var du ferdig med det. Og hadde du vært SV så hadde du går du ikke med på det uansett. Nei. Og det også kan jeg garantere dersom dette eksperimentet gjennomføres og vise positive resultater. Det kommer fortsatt ikke SV til å være med på det. Nei. Nei. Eh, fordi de er faktaesistente. Men eh, der Stoltenberg står i en mellomposisjon her sånn er at kanskje den eneste veien til rom her sånn er å få dokumentert det i praksis uten at du velter hele samfunnsvogna på forsøket. Mhm. Så målet her sånn er å lære ting og få informasjon. Og det aspektet av det må jeg jo si at jeg ikke har sånn kjempestore problemer med. Selv om jeg synes det er prinsipielt veldig vanskelig å behandle folk ulikt. Men har du sett på den skattetabellen som han har lagt i dette forslaget. Eh, ja, fordi den den gjør det verre. Den den ødelegger jo hele dette forsøket med en gang fordi det er da sånn ja, årslønn fra 217 til 306000 så skatter du i dag 31,4% og så tenker du at ja da kan vi redusere det til 9,4 og for all del det skal jeg være med på og det er fint. Og fra 306 til 330 000 så er fra 33,7 ned til 11,7% Men hvis du tjener over 330 000 Mhm. så går det fra 33,7 til 42,5%. Kan du Jeg så den tabellen og jeg må innrømme at jeg klarte ikke å lese den og forstå hva som sto der sånn for det kan jo ikke være riktig. Disse lønnsnivåene er jo helt tulle. Det er jo ingen som tjener 330 000. Jo, altså det det er massevis av mennesker som gjør det. Det er masse lavtøte mennesker, men de gjør jo ikke det på en heltidstilling. Mm. Men men Nei, det det er klart det gjør så dette, men jeg vet og du du har vært litt du er litt forban av deg og dermed så er du vant til at det er ingen som tjener så lite fordi at i Oslo så tjener vi mye mer. Jo, men men sånn snittlønn i Norge var vi inne på her forleden, 705000 eller noe sånn. Eh, medianlønn 65 43 Ja, men altså bare sånn for å ha 330 000 det er jo da tror det utgjør en 75% stilling i butikk sånn sirkus. Ok. Ja, men det det høres rimelig ut. Mm. Ja. Og dermed så vi ser at å jobbe hvis du begynner å jobbe fra altså hvis hvis du sier at du jobber en 100% stilling i butikken da, så vil du jo få mindre utbetalt enn det du får hvis du tjener 309 20 000 fordi da får du lavere skattesats, ikke sant? Ok. Ikke sant? Men så den skattetabellen du nå snakker om, den impliserer jo da at ved loddettrekning så vil noen tilfeldige mennesker i samfunnet få høyere skatt enn andre. Ja, det kan jo ikke stemme. Eh, jo det er planen. Det er faktisk planen. Ja. Så de mest produktive, de de som da altså får høyest lønn fordi de er mest produktive og gjør mest, de skal da de skal straffes med høyere skatt. Men det det kan jeg ikke forstå at det ikke blir en saksøking av staten hvis du blir trukket ut til å få høyere skatt. Ja. Altså jeg jeg kjenner at jeg ville ikke vært med på den loddrekningen der. Nei. Men så dette her er veldig altså dette er en tabell og dette er et skattesystem som fungerer veldig fint hvis man bare trekker blant studenter. Men vi må ha misforstått et eller annet her. Sånn det kan ikke stemme at de er Norge vi lever i da. Og det er jo selv varbeid dette her er for galt. Jo men jo, men sånn stolten er jo ikke gæren. Nei. Er du helt sikker på det? Jeg er nemlig altså jeg jeg tenker at vi har en tendens til å romantisere i en stolten meg lite grann. Fordi det som er greia er vi mennesker er lagd sånn at vi glemmer de verste tingene i livet for og vi er lagd for å glemme det fordi det det da er det mye lettere å gå videre. Ja klart det. Og her er problemet at det er så lenge siden Stoltenberg var aktiv i norsk politikk at vi har fortrengt de delene av Stoltenberg som var helt sinnsyge. Men men selv om jeg husker at Stoltenberg innførte eh la oss redusere avgiftene på dieselbiler og begynne å subsidiere landbruket til å produsere raps for å lage biodiesel. Selv om du bruker mer mer fossil diesel på å utvinne biodieselen enn du får ut av avlingen. Og jeg mener det er det det er pretty f****** koko. Men jeg synes kan minne om dette bekte poenget at han han mener jo at den gangen Bondevik vant med kontantstøtten så så slo liksom bare stolt meg ut hendene og ga opp ikke sant. Når den er tilbake nå så er det jo egentlig bare for at Arbeiderpartiet skal velge valget eh sorry vinne valget. Mhm. Bare sånn som det er sagt. Jeg hentet den det skjermbildet det er hentet rett fra regjeringens forslag. Ja. Så dette er sånn det ser ut og er lagt frem i så enkelt. Men altså det det det er en del eh for å ta noen innsigelser da mot eh mot dette her. Altså det det ene er jo går jo på det at hvis du skal forske på disse tingene så burde du jo egentlig kjørt denne ordningen over tid ikke sant for det kan jo ta litt tid før folk begynner å respondere på planen er fem år ikke sant Ja sånn at liksom sånn om om om det er nok det er ikke det er ikke nødvendigvis helt sikkert og så er det det andre som egentlig er veldig veldig nært forbundet med Trond nevner er jo det at dette er jo dette er jo folk som har litt litt mer sånn marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, ikke sant. Det er jo ikke sikkert at at hvis du skulle sette inn noe innsats på, hva skal jeg si, bedre økonomien at at hva skal jeg si, at og og det å få inn ja folk som ikke er produktive at at det er noe sånn enorm gevinst med det. Eh men motstykk av det er selvfølgelig å si at skal vi i det hele tatt drive politikk på en måte som driver og former folks liv, ikke sant? Altså og aller sist da, altså hvis du hvis du det er klart hvis du tror at skattartveri, så driter du jo på en måte hva som er empiri i på Og i forhold forhold til eh hvordan fbyr arbeidskreften sin, ikke sant? Det er jo deres liv. Jeg har jo al aldri sagt at skatt er teori, men jeg har sagt at skatt er en måleenhet for hvor dysfunksjonelt samfunnet er. Jo høyere skatt, jo mer dysfunksjonelt er samfunnet. Mm. Jeg har nok Jeg har nok i lystig øyeblikk sagt at skatte er teori. Ja. Men jeg har i offentligheten unngått å si det fordi jeg synes det blir litt sånn og så har jeg lyst til å reise et spørsmål jeg egentlig og så har de har de in sparte inn på noe annet for å finansiere denne ordningen. Nei, vi trenger ikke det i følge SV og Kaske og Kalle så trenger ikke å spare. Det er ingen behov. Så det så det vil jeg synes altså det det mistenker jeg da og det vil jeg jo si er veldig negativt dersom de det som dette er bare sånn finne på penger som som eller som de har tenkt å bruke finne på penger til noe annet og ikke ikke ta det min under streken penger. Men men jeg tror jeg skjønner hva Stoltenber gjør i den tabellen der. Fordi den siste den siste skattsaken der den tror jeg den skal gjelde alle. Mer skatt for alle. Jo, men Jo, men det hadde jeg faktisk forstått. Mm. Ja. Fordi fordi det der å å gi folk en utilbørelig ulempe ved loddtrekning høres helt sprøtt ut da altså. Fordi fordi det du gjør er å bruke opp tilliten til systemet, ikke sant? Ja. Hvis du er den som får høyere skatt fordi Stoltenmar har arrangert ekstra Hoker nord. Mhm. Så det det da Ja. Det er litt gøy du føler som litt som diktator da hvis du arrangerer sånn skattejokerord, ikke sant? Du bestemmer folks økonomi Helt stolten bare har blitt blitt litt sånn preget av Trump. Jeg tror det kanskje han har vært litt for vær litt for god venn. Stemmer det. Men jeg må inn, ikke sant, det som er logisk i den tabellen er at det du det du søker å finne ut er om du får flere arbeidstimer ut av folk eh dersom de får gunstigere skatte satser, skattevilkår. Ja. Mm. Og det at du da går lønnsbrackets, lønnstrinn som typisk jobber deltid, ja, så er det størst mulighet for å få den effekten. Og og det er jo også unge folk fra Da er det 25 til 35 år. Ja, ikke sant. Så det det er ikke studenter enang nødvendigvis. Så poenget er å få folk inn i arbeidsstykken, ikke sant. Folk som hadde da komme inn. Så så tanken skjønner jeg jo. Tanken er jo bæ jo bærer mye mening. Så den tabellen er på en måte logisk helt til det punktet hvor det kommer til at du skjerper skattesatsene der du hadde begynt å se effekten. Ja. Og det er rart altså. Fagøøkonomisk så så skjønner jeg ikke poenget med å med det siste. Nei nei nei nei. Men altså dette er et eksperiment, ikke sant. Og så skjerperen for andre da. Lettere for noen skjer for andre. Jo, jeg skjønner. Men men det du ønsker er å få de på de lave trinnene til å komme inn i den bracketen som nå får høyere skatt. Ja. Og da har du plutselig disinsen. Så så så du får en sånn ujevn Ja. Altså du setter et tak hvor du ikke hvor det blir ulønnsomt å jobbe da. Og det taket det dukker opp der det burde bli lønnsomt å jobbe. Altså der det begynner å skape mer verdi. Der der setter man tak og sier at her skal du ikke skape mer. Ja. Ok. Jeg jeg forstår ikke poenget med det, men eh men men et et positivt trekk da det at noen får i hvert fall av skratt. Mhm. Jo da. Ja. Eller kunne gjerne gjort det med alle uten den siste. Men ja, jeg tror kanskje vi må grave oss ned i den artikkelen der en gang til fordi dette her er bare altså det er så galskap altså. Dette er jo så rart. Ja. Rart er det selvfølgelig. Er du gæren altså det det er jo altså de driver ikke å eksperimentere med folks de på den måten, ikke sant. Det det er jo et eller annet som er som er klein kokos. Nei Trond forsker på effekten av lange fengselsopphold på folk så vi bare vi De har dømt trukket deg ut 16 år. Ja. Eh, kom møte til soning på onsdag. 16 aksepterer jeg ikke, men jeg vurderer. Vi kan møtes på tre år. Tre år. Herregud. Greit. Men det er under forutsetning at de prøver å kommandere meg til å gjøre noe. Vi får håpe justisministeren ikke har samme ambisjoner som finansministeren da. Nei, la oss håpe det. La oss Jeg vil være interessant. Jeg synes det hadde vært litt interessant litt loddtrekning i rettssalen si sånn. Ja, du er trukket ut. Det var du er trukket ut få ekstra streng straff. Gratulerer. Gratulerer. Så fra Og nå fikk du ble tatt for fyllekjøring og egentlig skulle du hatt 21 dager, men vi nye forsøket så får du 21 år. Nei, det er det er jo også effekten av straff her og det er jo interessant for seg. Ja. Samfunnsmessig. Akkurat like interessant som dette skattemessige. Så men dette altså staten gjør jo mye rart eh for å påvirke hvor at for eksempel nå så har vi jo fått en såkalt matsvinnlov. Det høres gøy ut. Og den og det si den er også har jo også si gode intensjoner. Altså den sier at den forlegger dagligvareforretningen og sette ned prisen på hva er det som nærmer seg eh utløpsdato som som de i og for seg gjør i alle fall. Ja, det gjør du jo allerede. Så hvorfor skal de ha en lov for det? Altså jeg går alltid innom og titter i nede i hylla til som hvor det 30 og 50%en ligger jeg på Rema 1000. Sist så fant jeg åtte bokser med endia fra peppes. De ble med meg hjem fordi jeg er veldig fin smakselsetning. Ja. Topp topp topp topp. Så så jeg ser i Aftenposten så er klima miljøminister Andreas Bjellan Eriksen. Han står liksom foran tilbudsyen og liksom Lat som finner et kjempetilbud. Men Tran, du kjenner jo litt til hvordan hva som skjer med den maten. Ja, altså for jeg har jo jeg drev drev med noe service på noen sånne avfallsanlegg og sånn før, og da ble jeg sendt opp til opp i Hedmarken stikk utenfor Hamar. Mhm. Og der tok de imot matrester. Ja. Massevis av matrester og puttet de opp et kar og tilsatte kjemikalier og varmt vann. Og altså det luktet så hugg og h****** at jeg tror hele Hamar hater den plassen der. Men det det er jo fordi at de tilpasser da så blir det en ressurs og dette blir virkes av til dyref Når det er ferdigprosessert. Mm. Det lyder litt ekkelt akkurat det der da. Ja. Det det låter ekkelt, men altså hvis kuer og katter vil ete av dette her, så må de da få lov tenker jeg da. Altså det det markedet regulerer seg selv, men altså det er litt sånn det der matsving greien da. Man driver og måler på hvor mye matsvin har vi fordi folk kaster mat. Og det er jo en litt av den samme greia. Og så er det sånn og så hvis man begynner å gå inn i detaljene på hva er det de måler også du kaster da. Hvis du kjøper en kylling så er det tross alt eh mye bein på den kyllingen. Ja. Ja. Men det utgjør prosent og det men det blir bare mer regnstykke ikke sant. Ja, klart det. Og så er det en annen ting med det fordi det kan virke litt uromantisk å å kalle mat for bare en ressurs, men det er det nå faktisk, ikke sant? Industrielt husdyrhold og alt sammen, det er ikke vakkert, men men det er nå tross alt sånn vi lager mat da. Mhm. Og så er jo ikke Så det ligger et sånt element av moralisme i det som jeg har et problem med fordi det det fremstår som det er verre å å kaste en en brødskip. enn en wattdott, ikke sant? Fordi mat har et eller annet hellig ved seg eller et eller annet. Og så begynner man å lage lover som begynner å regulere dette fordi denne moralismen eh gjennomsyrer hvordan vi tenker på det. Mhm. Men til syven og sist så er mat bare eh energi. Ja. Ja. Ikke sant? Det er energi som du har blandet med jorda og fått noe ut av og så har du transportert det hit og dit og noe av det får ikke avsetning og så kaster du det. Eller du du gjør det som er billigst med det, ikke sant? Fordi kostnaden på ting handler om eh tilvirkning og produksjon, utvinning Mhm. og logistikk og transport og alt det der. Sånn alt det og vi flytter disse tingene til sentraliserte varehus som vi kjenner som daglig varebutikker. Og så går vi dit og plukker opp det aller meste. Og så blir det litt til overs. Og så er spørsmålet, er det ressursmessig, altså hvis man skal fortsette på moralismeset, er det bedre for planeten at vi gjenvinner dette enten på denne dyreforåten eller bare kaster det, eller om vi begynner å lage lover som sier at dette skal på død og liv selges til folk som ellers ikke ville fordi effekten av det Mhm. vil jo nødvendigvis være at butikkene, kjøpemennene må bruke litt ressurser på liksom å få samlet og følge dette lovverket så du får litt sånn regulatorisk overhead. Ja. Og så ender du da opp med at noen må kjøpe dette. Mhm. Og det betyr at det må legge så prisgunstig at eh folk vil kjøpe det. Hvilket betyr at du får du vil fordrive noe av den vanlige omsetningen for å ta restematen. Som jo bare fører til at du kommer til å få litt litt mindre inn i tilskuddsenden. Mhm. Eh, som da gjør at sannsynligvis må du oftere i restedisken for å for å handle, ikke sant? Men men du ender opp i det samme problemet likevel. Sånn egentlig så er det bare spørsmål hvor mye hvor mye ressurser koster det å sette opp disse restediskene og få folk til å kjøpe det og hva har effekten på topplinjen. Altså jeg jeg skjønner ikke hvor de vil den fordi altså dette her er jeg føler at markedet allerede har løst problemet og så skal nå no skal nå skal staten inn og lov påby et problem som de allerede har. har løst da. Fordi hvis du går på Rema så alle Rema 1000 butikker har en sånn tilbudsdisk hvor de har liksom sånne datovarer. Og det finner du veldig mange andre butikker også. Og i tillegg til det så har du da det som heter to good to go som er en egen app. Der legges det jo ut poser med mat, ikke sant. Det er litt sånn du vet ikke hva du får, men når det nærmer seg stengetid i butikken så kan du møte opp og så har du liksom fått en ja melding på telefonen din at du har en pose too good to go. Og det gjelder ikke bare buttikker, det gjelder kiosker fra Nervesen og S 11 og alt mulig rart. Du kan riskere å komme dit. å få to baguetter, ikke sant, for eksempel. Ja. Ja. Men altså, jeg husker jo min eks, hun var jo vel sånn ok, innimellom. Og så meldte hun seg på det to Good to go greiene. Eller om det, jeg lurer på om de faktisk hadde en sånn Facebook løsning hvor du kunne bare sende en melding lokalt til Notodåen. Reiste ned der og så kom hun hjem igjen med en bærepose som hun hadde betalt 50 eller 100 kroner for, ikke sant. En bærepose full av mat så var det ikke alt det du ville ha, men det føgte alltid med en 2 tre produkter som gjorde at dette var vel verdt turen ned til butikken for å hente. Ja. Og så kaster du det hjemme istedenfor i butikken. Nei, altså vi Nei, men du får en sort det blir en sorteringsmekanisme hvor vi tok ut det vi ville ha, ikke sant? Dette og dette og dette var jo dritfint. Fikk jeg fikk noe fransk ost blant annet gang. Det passer jo veldig bra til meg. Følger med en fransk oste spenn som kostet 100 kroner inklusiv en full papirpose med noe annet. Ja. Var toen på sånn sånn 400 eller noe sånn. Ja. Noe rundt der. Så jeg Men altså det kom alltid masse rart der. Det kunne komme kjøttei, det kunne komme kotletter, det kunne komme kylling, det kunne komme varer fra varmdisken. Mm. Ikke sant? Og så i steden da så da velger vi ut og sorterer ut hva hva som er verdi og hva som ikke er verdi. Og så kaster vi det som vi ikke vil ha. Det det ryker ut, ikke sant? Eller nettopp. Jeg tenker da har du flyttet flyttet matsvinnet bare fra butikken til. Men men du har redusert det, ikke sant? Fordi at vi har tatt ut si at vi har tatt ut en halvparten da som vi beholder og så andre halvparten blir borte. Og så har man på en måte allerede løst det problemet over se hva er det som er verdt ressursen, hva er det som er mindre? Ikke har vært ressursen. Er det sånn med fransk ost som det er med en polflaske at hvis du hvis du knuser den og korken sitter på så kan du gå gå tilbake på polet og si jeg skal ha tilbake for de avgiftene. Nei, jeg har ikke sett noe kork på franskost dessverre. Nei, men spørsmålet er fordi det er høye tollsatser. Å ja. Ja. Ja, selvfølgelig. Og når du går i restedisken og det ellers hadde blitt kastet, er det da slik at man egentlig får en refusjon fordi det burde jo prinsipielt sett være det samme. Mhm. Nei, jeg er nok redd for at tog legges på grensekissing. Men uansett, dette lyder jo som et nok et eksempel på politikernes syllogisme, ikke sant? Vi sånn som sier vi må gjøre noe, dette er noe noe med dette. Og så Eh, la meg poere kanskje det største største andelen matsvinet. Jeg vet ikke om den største Jeg lurer på om det kan være den største enkeltvaren som går til svin. Det er kaffe, ikke sant? Ja. Ja. Altså kaffegrut når du til du kjøper 250 gram med kaffe og så koker du denne kaffeen, ikke sant, og putter den i kaffetraktoren din. Ja. Ja. Du når du har kjørt den gjennom kaffetraktoren så veier den kaffegruten når du kaster den tre ganger så mye. Jo, det er klart som det kaffen gjorde fordi den er full av vann. Det er akkurat som ton CO2, ikke sant? Og så det altså det veier jo mye mer enn bensinen som gikk inn i bilen da. da duerte. Ja, det det er akkurat det samme prinsippet. Du tilsetter masse vann i kaffen og dermed når du er og så kaster du kaffegrutten og nå er den utgjør denne en vekt, ikke sant, som er tre ganger høyere. Ja. Ja. Man skal ikke alltid tro på det her kaste så så mange kilo. Det som Nei, jeg tror disse disse tallene er jo litt sånn tullete. Ja. Det er altfor lite nøkkelenhet i hvordan de brukes. Og så og så og så er det gjennomgående poenget mitt da er at det er et energiregnestykke i dette. På samme måte som med gjenvinning av ulykkeslag. Eh, vi var inne på pennen teller og aluminiumsbokser for episoder siden. Mhm. At det er det eneste eller var i hvert fall det eneste som var sånn økonomisk bærekraftig å ha disse gjenvinningstingene. Og det er klart eh det viktige er hvor mye ressurser du kaster bort. Og hvis du kaster bort mer ressurser på å gjenvinne så må du la være å gjenvinne, ikke sant? Og og det er et poeng i seg selv. Og det, ikke sant, den der moralismen forkludrer bildet i en så grad at man tar gale politiske beslutninger. Nei, altså det det er jo noe rart i hele den situasjonen, ikke sant, altså så hvorfor skal staten komme inn og liksom sånn si akkurat hvordan butikkene skal agere, ikke sant. Jeg synes det det det folder seg inn i et bilde hvor som hvor staten liksom hele tiden skal ha en større andel av av den kontrollen over den økonomiske aktiviteten som som er himmelig rart, ikke sant, hvor hvor du her hvor du egentlig skulle hatt litt kreativ destruksjon, ikke sant. Altså en del av disse matvarene skulle sikkert vært kastet, ikke sant. Så det er jo så det å presse dem til å bli konsumert på no vis er jo ikke nødvendigvis rett. Men apropos ressurser og bruk brukade. Så kom det jo opp en artikkel i nasjonen her eh hvor Lars på 80 velter i bossspann meningslys bruk av offentlige ressurser. Aldri hørt om før. Nei. Eh fordi han uttrykker en viss frustrasjon. Eh fordi på to husholdninger der så har de da 20 søppledunker. Mm. Eh og så tyder dette på noe utleie og sånn og litt sånt noe. Så det er liksom Men de ender da opp med vanvittig mye. flere dunker enn det de trenger. Dette begynner å kreve areal, ikke sant? Ja. Og så er spørsmålet, kommer dette ut som noe økonomisk fornuftig i andre enden da? Og det er jo svaret nei på. Det vet vi jo. Det er bare at det skal ikke snakkes høyt om, men det koster mer å gjenvinne disse ressursene enn det vi får ut av dem i andre enden da. Mm. Ja. Og vi har jo allerede vært inne på eh dette knotet med plastposeavgift og og at når du gjør plastposene så dyre at folk ikke skal ha dem lenger, så får du så bare tyter du ut i en annen ende, ikke sant? Folk kjøper andre plastposer eller bruke gjenbruksposer eller et eller annet for å liksom få hverdagen til å gå opp. Og det er altså noen som har laget reglene som ikke har tatt høyde for at folk har et hverdagsliv som faktisk skal gå opp. Og det er jo fascinerende. Det er litt sånn de forstår ikke menneskelig avferd, men de skal regulere menneskelig atferd. Ja. Det er vel egentlig det er akkurat det det er. Mhm. Fordi altså en ting er liksom at de kjøper disse rullene, men det var vis mye bedre da. Men hvis jeg finner ut at vet du hva, disse posene her er så dårlig, så jeg bruker tre sånne poser istedenfor en butikkpose for å kaste søppel, så begynner det regns ikke blitt dårlig igjen, ikke sant. Men det er fremdeles økonomisk lønnsomt. Ja, vet du hva, jeg har jeg har en story litt i samme gate altså. Selv om nå skal vi bevege oss til det statlige byråkratiet. Eh, staten har nemlig bestilt et nytt saks og arkivsystem og det har kostet Det er billig tenker jeg. Nei, det har kostet 229 millioner kroner. Å, og så for software fra og det ble bestilt i 2019 og den skulle dekke alle departementene, men så viste seg at det er egentlig bare 6% av byråkratene som kan bruke det. Mhm. Mm. Så og det og dette systemet skulle da føre til effektivisering, automatisering og det skulle være fremtidens saksbehandlingssystem og de sk velferd for mindre ressurser, men tydeligvis ikke for så veldig mange da. På den annen side nå, nå jobber jeg i det offentlige selv og jeg vet at på på jobben så det finnes et sånt arkivsystem, men jeg aner ikke hvordan det funker og kanskje deg det er det beste. Jeg har og så er det også et sånt arkivsystem og det dukker opp i postboksen min innimellom. Av og til så får jeg noe der sånn og jeg tenker bare f*** Og så lukker jeg det systemet sånn at jeg ikke ser det. Det er så å det er veldig slitsomt å ha noe du ikke vet hva er. Jeg er veldig strøs egentlig. Jeg sitter litt med følelsen at det koster mer å lage dette softwareystemet for arkivering enn utvidelsen av Riksarkivet. Og det er og når det skal utvides, da snakker vi tunnelarbeid og sprenging. Altså jeg har vært oppe der og jobbet med det og det er dyrt fordi det skal det må jo ikke bare at det skal lages arealet, men det må jo tilpasses med Det er riktig ventilasjon og tørr luft så ikke ting skal forringes. Og det er det er det voldsomt investering. Men jeg føler fremdeles jeg tror fremdeles det er billigere. Så dere så dere dette intervjuet med det der Doge teamet til Musk? Nei, jeg så det ikke. Ok. Det var på Fox og det var liksom det skulle være en sånn rehabilitering da for vi har fått så mye med fart og så og så fortalte de om fordi det var så lang saksbehandlingstid på sånn pensjonssaker i offentlig sektor i USA og så og så og så hadde liksom spørsmålet kommet til sånn hvor kan vi sette på flere folk eller er det nei det er ikke Ikke mulig. Er ikke mulig. Det må jo være mulig å bare sette på flere saksbehandlere eller et eller annet så får du gjort Nei nei nei nei. Because the mine eh the mine altså gruven. Ja. Fordi det viser seg at alle dokumenter knyttet til pensjonssaksbehandling i det offentlige USA er lagret i en gammel nedlagt gruve. Altså det er en fysisk gruve med papirer. Jeg skulle ønske jeg kunne si bare det offentlige, men det er sikkert ikke sant. Nei. Men men men det er altså så så det de snakker om er det var en kapasitetsbegrensning på og ting du fysisk kunne flytte ut av denne gruven. Så du fikk bare gjort 150 saker om dagen fordi noen måtte ned i denne gruven og bære papirer ut og så Å herregud Brittens. Jo jo jo. Men kan du kan du forstå så så et av tiltakene til Musk og DOJE er at de skal digitalisere hele denne grøven og nå har de bare satt folk på nå skal bare ting lempes ut og digitaliseres og så og så får du saksman på det. Men men ikke sant det er altså offentlig sektor i USA er virkelig sprøt. Det er faktisk altså det det var en eller annen merkelig måte så har de klart til å gjøre det enda mer komplisert tungvint og bakstreversk enn det man har klart i Norge. Og det Ja. Eh og og det er som offentlig ansatt, ikke sant, jeg ser jo hvor ueffektivt det er og det gjør alle som jobber i offentlig sektor, ikke sant. Det er så mye ting som kunne vært forbedret og like fullt så er nok Norge av de stedene der offentlig sektor fungerer best. Ja. Og sånn vært på ferie i Hellas for 20 år siden, ikke sant? Og det er postkontor med sånne stemplingsagenter. Du må innom den ene og den andre og den tredje for å liksom få gjort den enkleste ting. Og samme i samme i USA altså hvor du hvor du ender opp med sånn bærepose. Altså der er det ikke slutt på bæreposer. Der så har du egne folk som pakker bæreposene for deg. Baggers. Ja. Ja, klart. Ja. Og folk som står og hilser på deg når du kommer inn i butikken og har sånn hello, welcome to Walmart. Hello, welcome to Walmart. Og det beste av alt de altså amerikanerne er jo foran oss. De bruker jo de har jo brukt papirposer uten hanker i alle år til matvarer. Mm. Og det er sånn altså det dette er et på en del ting. Mm. Det er Jeg husker jeg skrev min siviløkonom oppgave på arbeidsmarkedet og der der fikk jeg en sånn aha opplevelse. Eh fordi at som barn så husker jeg leste Donald Duck og leste at han var alt mulig mann på margarinfabrikkene så tenkte jeg at det så det hørtes jo storartigt ut. Men men det det er ikke det som er greia. Poenget er at som man gjerne gjerne sier i økonomifaget så så finnes det i USA et a og et B arbeidsmarked. Altså det det er et arbeidsmarked et A-marked for folk som har kompetanse. Og så er det ber meg ikke folk som som ikke har det og så så hele poenget med den historien med Doal Dukte var at han han han bare har drittjobber og liksom og så det måtte jeg være sånn 23 år gammel for egentlig å skjønne men men men ne dette er det det er litt norsk og gi drittjobbene en kul tittel og et fagbrev og så høres det veldig flott ut ja ikke sant Ja ehm skal vi ta skal vi ta Equvinord de har jo gitt seg det var en ting som du la meg merke til var ikke det at de har gitt opp en del sånne miljøtiltak på på skipene sine. Vi har rett og slett gyttet opp å bruke ammoniak som drivstoff. Ja. Altså de har jo et forskningsprosjekt og så fører jo det selvfølgelig til at det er noe rederier som går konkurs da fordi sånt skjer jo når du satser på det grønne skiftet og noen legger det. Men ikke vi Nord trekker seg ut av nok et prosjekt hvor store skip jeg tror det var sånn 4 milliarders skip omtrent som skulle da gå på ammoniakk istedenfor tungolje. Ja. Mhm. Og så viser seg at nei dette her er jo ikke økonomisk bærekraftig på noen som helst måte og dette her er jo bare et tapsluk. Og så finner vi nord at dette trekker vi oss ut av far Merkelig med det at ting du kan regne deg frem til på forhånd at ikke lønner seg faktisk ikke lønner seg plutselig er dritt for SV. Men det som er interessant det er et annet stort internasjonalt selskap som forsker på det samme og bruker ammoniak. Mhm. Det er Toyota. Oi. Toyota vil prøver å utvikle bilmotorer som kan gå på ammoniak som erstatning for bensin og diesel. Ja. Mm. Og der er jeg usikker på om altså hvis de klarer å få teknologien rimelig nok så er det faktisk kanskje fornuftig da. For det er I hvert fall i norsk målstok så er liksom prisen på amoniak mellom 6 og 12 kroner avhengig av markedet og hvordan det svinger. Eh, norsk morstock så ville 6 kroner literen for ammoniak. Det vil jo være mye billigere enn det vi kjører på i dag. Jo da. Ja, hvis det er sangbart. Men problemet eh med det eh altså eh la oss bare si to ord om Toyotas strategi de siste årene, fordi nå har jo alle bilfabrikanter konvertert til en eller annen form for elbilproduksjon og så har de nå gått tilbake på det fordi man ser at subsidie biten stopper, ikke sant. Eh, Tesla fortsetter, men alle andre skalerer tilbake. Men Toyota kastet seg aldri ordentlig på den der elbilgreia. De satset på hydrogen i stedet. Mhm. Altså sånn hybrid hydrogengreie. Hvis du hvis du ser på regnestykk i utgangspunktet på hydrogen, fordi hydrogen er kostbart å å å tilvirke og oppbevare. Mhm. Så fordi det er så små molekyler, så må du ha svært tette tanker under høytrykk og alt det der sånn. Og når du bygger en sånn bil, du får lang rekkevidde og ikke sant, du kan ha 1000 km evidde og alt sånt, men det er bare at du lager både en elbil og en sånn brenselcell komponent, ikke sant, så du doblet kompleksiteten da mer eller mindre. På samme måte som en som en vanlig hybridbil da må ha både eldrift og eh tradisjonell fossildrift. Det verste er at disse hybridbilene, hvis ikke du får ladet på en stikkontakt og skal kjøre et stykke med de, så blir de ganske dyre i drift. Ja. De bruker mer drivstoff. Å ja. Ja. Fordi de er tyngre. De er tyngre og de skal ha to komponenter som du hvert tar et energitap, ikke sant? Mm. Mhm. Eh, og den lille fordelen du får er at du du gjenvinner litt bremsekraft, men men jeg mener sånn, det gjør ikke opp for det koster mer å akselere. Mm. Men eh Toyota er jo et eksempel på et stort selskap som har lykkes gjennom mange år, men som der eh for å si det sånn, styrelederen heter Toyota. Og har jo vært kjent en stund at det tas ikke helt optimale beslutninger i Toyota fordi man har et sånn der nepotistisk system. Gjelder flere fabrikanter. Sånn Volkswagen har sine problemer med fagforeninger og regulatoriske problemer og og er vel Lars har anslått å gå konkurs i løpet av de neste Ja. 10 år. Ja. Jeg er svært overrasket hvis de ikke har Konk. Mhm. Det er Det gjelder forøvrig Ford og GM også. Mhm. Eh fordi de har enorme gjeldsbilder og de har svak omstillingsevne og og tar du Ford og GM så har jo de i stor grad levd av eh ikke sant de de spiller med den der United Aut Workers og fagforeningen og alt det der sånn som gjør at de får en del høyere kostnader uten at uten at de som jobber der sånn får bedre betalt. Du får bedre betalt på Tesla der du ikke er unionized. Men det er jo det betyr jo ingenting. Eh men Volkswagen er da styrt av et sånt sett med interesse gruppe Konglum. Så du har en eierfamilie som har sine interesser og så har du sterke fagforeninger som har sine interesser. Og du hadde jo en sjef i Volkswagen som etter det der dieselgate skandalen da de jukset med utslipps tallene på dieselbilene sine, så måtte jo de liksom gjøre bot og bedring og skulle lage elbillader og alt mulig rart og og og da var det en sånn green washing kampanje som ble ledet av en fyr som het Herbert D og han holdt på noen år og de begynte å lage elbiler fra Bon og skulle konkurrere på det og så fikk han sparken og så har man gått tilbake til den produksjonen man holdt på med som da og og de har en gjeldsbelastning som er helt enorm og og og de har nå synkende produksjon år for år går mindre og mindre og mindre omsetning og det sånn regn ikke er så åpenbar sånn eh ikke kjøp aksjer i Volkswagen på sånn, men ja, det var vel en det var vel en et sidespor. Det var Vegars aksjerådgivning. Ja. Foreslår du en lang Tesla short Volkswagen strategi? Eh, på 10 års sikt. Eh, I guarantee you. Ja. Ehm, jeg har forøvrig anbefalt Tesla siden liksom 2017 eller noe sånn. Jeg kom over en sånn der short video her. Eh, for det er, hva heter han da? Eh, det sånn økonom det ja kall det finansmodul i USA som har sitt eget talkshow radio/ podcast med innringere som ringer og spør om økonomiske råd. Dave Ramsey. Ja. Dave Ramsey. Og der er det en en som ringer inn og så liksom sånn de hadde plutselig innsett at de hadde litt midler allikevel da fordi det den ene av de hadde jo jobbet i Tesla for en del år siden. Så det viste seg satt jo på 60000 dollar i aksjer som da var liksom sånn det føgte jo med i jobben. Du misbrukte jo ikke aksjene men du opparbeider de litt og litt aksjer for hvert år. jobber, ikke sant. Så satt de jo på det så vis de hadde ikke tenkt over det da, men plutselig så viste det seg at mammas aksjer var jo plutselig verdt 60000 dollar. Og dette kunne jo faktisk rydde opp i hele økonomien. Men det var bare at de synes avkastningen på disse aksjene var så gode at de var ikke sikker på om de skulle betale ut gjella si eller sitte på aksjene. Mm. Mm. Men eh det det er liksom å tenkte for det hadde bare vært småpenger en gang i tiden og så var det sånn, men nå er det ikke det. Nå er det faktisk blitt en solid sum. Ja. Det Tesla har ikke vært kødd hva angår eh utvikling. Det er litt volatilt. Så du skal du skal har en langsiktig tanke om at dette kommer til å lykkes. Nå har jo Tesla, nei, Tesla seier Elon Musk også funnet ut at han skal slutte med politikk og drive med butikken. Mm. Skal sies at han har tatt en han har jo tatt en personlig kostnad økonomisk ved å drive med politikk. Ja. Eh, dette hadde jeg moro ehm vi vi snakker om sånne sånne tankebobler, intellektuelle bobler, altså folk blir låst inni og klarer ikke å se utenfor, ikke sant? Kjenner du han der Morten Gressvik, der journalist? fyren. Morten Gresvik har ikke Nei, sier jeg feil. Gressvik. Journalist Gressvik og journalist. Ja, jeg vet hvem du mener. Han utenriks eh atasjeen eller hva vi Nei, ikke atasje men Nei, han han kloven som har dekket alt fra Irak og Kuwait til USA. Ja. Ja. Alkisen. Alkisen. Eh, som ikke kan omføre seg nettopp. Ok. Jeg hadde moro av å bare se en sånn Twitter tr han var inne på fordi eh han han driver nå og tweeter. Eh, jasså så møkk skal gå av. Det hadde vært nyttig å vite fra begynnelsen av. Ja. Eh, Eh jasso, Musk skal gå av. Det hadde vært nyttig å vite fra begynnelsen av. Fy f***, disse folk altså. Trump og Musk og blir så sint. Og så og så og så ser du tilbake i du kan bare gå inn på han Gresvik sin konto, så kan du se på hva han har svart på oppigjennom. Og det er liksom fra lenge før han nå sier dette så så svarer han også, det var ingen av oss som visste dette at han skulle gå av etter 130 dager. Og så og så er det noen som poster en artikkel under fra liksom februar som sier Møkk skal sitte i 130 dager. Mhm. Så det er bare å følge med liksom. Eh og det er liksom på hans konkrete spørsmål eller svar eller påstand, så blir det svart og dokumentert at det er ikke sånn som du sier. Og likevel så bare fortsetter han å si det samme igjen og igjen og igjen og igjen og igjen. Ja. Ja. Og enten så leser han ikke tilsvarende han får eller så driter han i det. Men uansett så er han fakta resesistent, ikke sant? Fordi du har låst deg inn i en sånn boble hvor alt møkk gjør er gærent og og altså det at han skulle gå av gå i løpet av 130 dager, det har vært en gitt. Fordi etter mer enn 130 dager så trår du regelverkraft hvor som krever en mye mer sånn der inni hvilke koblinger har du hvilke fordeler og utlemper og hvor er det du er in bil og alt mulig og sånt noe. Det gjelder ikke de første 130 dagene. Og der så kan du 130 dager er en sånn veldig bestemt grense i den amerikanske lovgivningen. Ja. Og uten at jeg har liksom fulgt med spesielt på det så har jeg visst dette siden dag 1. At dette var et midlertidig prosjekt. Grressvik har ikke visst det. Nei. Men men men det har liksom det har vært helt åpenbart og og det har til og med i det der i de der kontorene til Do så har det hengt en klokke på veggen som bare har helt felt ned de dagene. Mm. Så så liksom jeg vet ikke hvor mye mer man kunne sagt det høyt, men det er klart han gressvririk får ikke det med seg uansett hva det er vanskelig. Det er veldig vanlig at man ikke får med seg ting sånn helt optimalt når man er full fra klok 12 på formiddagen til klok 2 om natta. Og og bare for å presisere hvorfor vi er så åpne på dette. Han Gressvik har da gitt en del nok så ufine tilsvar til folk i fylla. Eh ja og lagt seg flat gang etter gang og gjør det igjen. og igjen. Ja, han har ikke lagt seg han har ikke verste at han har bare lagt seg flatt de gangene han har blitt blitt hengt ut i media av det. For han har jo blitt altså blant annet så var det en for noen år siden som la ut en tweet hvor han liksom ok jeg mistet bikja min og det var tungt og så ender han opp i en diskusjon med Gressvik en ukes tid eller to senere da gårvik inn og så finner han den tweeten og så svarer han på den med et klovnefjes. Altså ordentlig empatisk og sympatisk fyr. Eh synes det er skikkelig klonnet at folk eh skriver om at sier at det er tungt om ikke miste bikja min som jeg har hatt gjennom 10 år, ikke sant. Ja. Det er noe med internett som gjør at folk ikke har sånn normale. Ja. Nei. En ting er internett, men det er en det er veldig typisk at dette skjedde sånn i to halv tre på natta da. Å ja. Ja, det er klart. Fordi da begynner da begynner gjeringsfunksjonen til gresset å gi alkohol. Ehm. Nei, jeg bare synes det var interessant for det var så det var så det var så åpenbart å se den bobla som han lever i. For jeg Jeg tror jo han faktisk tror på det når han sier det. Jeg tror ikke han prøver å manipulere en gang. Det er bare at du du er så blind for fakta at du du du registrerer ikke engang at du tar feil og så bare fortsetter du og så eh skjemmer du deg ut da på den måten han gjør. Ja. Han er vel nå jobber han vel ikke i TV2 lenger han. De måtte han måtte si opp det passet visst å si opp på et eller annet tidspunkt der men Ja. Nei sånn akang greier inni bildet. Ja. Eh han driver vel en podcast. Ja, det gjør han. Så det hva er det Morten og Shahid løser ingenting. eller noe sånn. Ja. Eller han heter ikke Morten. Det er ganske s Nei. Ja. Ok. Eh Fredrik Fredrik Fredrik Resvik. Takk. Ja. Ehm så det er jo de to som og han der sitter han og forteller gamle krigshistorier da. Ja. Eh en av de krigshistoriene fikk jeg faktisk med meg her og så tenkte jeg sånn så dette her burde du burde jo sklidd litt. Nå er vi på. Nå skriver vi helt av. Men jeg må bare. Det er fordi han har vært han hadde vært nede i Israel og så dette var jo tilbake sånn tidlig i 2000-tallet eller et eller annet sånt noe og dekket da Israel Palestina, ikke sant, og så hadde han da fått tak i noen Hamasfolk som han hadde avtalt å gjøre et intervju med inne i Palestina og oppe. Ja, vi møtes der og der, ikke sant, og så blir han hentet på grensa og eller har en sjåfør som skal kjøre han inn der og så får han telefon fra en annen journalistkollega fra om det var BBC eller et eller annet. Er du på vei dit nå, dit og dit? Eh, ja, det er han. Ja, da tror jeg du skal snu fordi alle vi andre i media, vi har fått beskjed om å møte opp deg med kameraer for kameraer, for der skal det skje noe. ordentlig spennende. Oi oi oi. Ja. Ok. Nå snur vi den bilen og kjører andre veien. Og så er det liksom sånn der. Ok. Eh, det de skulle gjøre var jo de hadde planlagt henrettelsen av en vestlig journalist midt i et gatekryss, ikke sant. Det var jo dette skulle de gjøre så synlig som overhodet mulig. Ja. Og så tenker jeg sånn så, men han er fremdeles på deres lag. De har prøvd å de har planlagt å drepe han for all for å vise hvordan de kan drepe vestlige journalister og så er han fremdeles på laget til de som ønsker å drepe han er helt fantastisk. Ja. Ja, det var Dette en historie. Ja. Og det det han han tyder på lav læringsgrve. Ja. Ja. Nei, men skal vi si det var det for i dag. Vi lurer på det. Ha det bra. Have it. Takk for at du hører på Sidelinja podcast. Vi vil gjerne nombrere ut, så hvis du snakker om oss, deler oss eller anbefaler oss i podcast appen din så er det høyt verdsatt. Hvis du heller vil snakke med oss i formis eller ros kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.