Han var i sitt livs superform da han brakk ryggen og ble lam fra brystet og ned. Psyken fikk kjørt seg grundig; det var harde, indre kamper i perioden etter ulykken. Håpet og livsgleden vant over bitterheten, han har lært mye om hva han må gjøre for å aktivisere seg vekk fra de vonde tankene.
Hun begynte med selvskading før hun begynte på barneskolen, og fant ut at spiseforstyrrelser var en usynlig skademåte. Hun hadde kontroll på vekten i mange år, men etter hvert tok anoreksien over livet hennes fullstendig. På ett tidspunkt trodde hun at hun ikke fikk plass i lenestolen, selv om vekten hennes var så lav at flere av hennes indre organer var i ferd med å gi opp. I dag jobber hun som journalist i Aftenposten, og har funnet at engasjement utenfor egen kropp kan være en del av løsninge...
Hun vokste opp med en mor som slåss med spiseforstyrrelser, og som tok sitt eget liv. Det tok mange år før hun klarte å snakke om dette, men i dag jobber hun aktivt med å snakke om hvordan man skaper seg et helt liv etter et traume. Hun har blant annet skjønt at sterk glede kan eksistere ved siden av dyp sorg.
Det dreier seg om politisk psykologi i denne episoden, i anledning valget i USA. De som spiller på solidaritet har en vanskeligere jobb med å nå frem til massene, enn de som spiller på frykt. Det vi opplever som irrasjonelt kan, sett fra et annet ståsted, oppleves som helt rasjonelt. Vi ser på ledelse, hvordan det lønner seg å fremstå som en prototype, og hvor mye innpakningen av budskap kan påvirke massene. Det er krevende å tenke selv, men det er viktig at vi prøver.
Han fikk sitt første panikkangstanfall under en turné, midt på natten, alene på et hotellrom i Kina. Til å begynne med forsøkte han å trygge seg selv med å gå med springkniver i lomma. Etter hvert lærte han hva det var som skjedde i kroppen, og ble dermed kvitt panikkangsten for godt.
Et barn som ikke får den nødvendige følelsesmessige næringen fra sine foreldre vil slite mer som voksen. Gjesten vår i denne episoden har forsket på barn som vokser opp med en voksen som sliter psykisk, og nok en gang forteller ekspertisen oss at det aller viktigste er å snakke om det.
Stor sorg er en del av livet; mennesker vi elsker dør. Vår gjest mistet sin kone i kreft i 2014. Her forteller han om de ulike reaksjonene han hadde i tiden etterpå, som til tider var ekstreme.
Foreldrene hennes ville ikke at hun skulle bli politiker, fordi de var redde for at hun skulle bli drept; det var det de var vant til fra Sri Lanka. Kamzy gjorde det likevel og ble varaordfører. I dag er målet hennes å redde verden, og å hjelpe minoritetsjentene i Oslo.
Når man møter et menneske som står på kanten; som kanskje vurderer å ta sitt eget liv, er det aller viktigste å være åpen, og å bare våge å være der. Gjesten i denne episoden kommer fra Kirkens SOS, som daglig tar imot flere hundre henvendelser fra mennesker i krise.
Utrygghet, sult og søvnmangel gjør skremmende ting med psyken, noe vår gjest fikk kjenne på kroppen gjennom de 52 døgnene han var uteligger i Oslos gater. Men opplevelsen hadde også vakre sider; man finner mye medmenneskelighet der ute.
Vår kultur er ikke helt bra for den psykiske helsen; jakten på den perfekte fasaden gjør oss syke. Nærhet og tilhørighet, og god selvfølelse begynner i sårbarheten. Hva skjer hvis du viser hvem du faktisk er? Psykiater og forfatter av boka ’Alene Naken’ har vært opptatt av dette spørsmålet i over tretti år.
Angst kan være sykt skremmende, men den trenger ikke å definere deg. Malin fra ‘Jeg mot meg’ ble ridd så hardt av angsten at hun trodde hun skulle dø. Nå har hun blitt venn med den, og tatt tilbake makten over sitt eget liv.
Barn forteller gjerne om et seksuelt overgrep i små drypp, ofte for å teste hvordan den voksne reagerer. Det kan ta tid før hele historien kommer fordi det er så mye skam og skyld, i tillegg til at barnet kan føle en lojalitet til overgriper. Vår gjest jobber i Kripos, og er ekspert på å avhøre barn.
Hun anklaget sjefen sin for trakassering og sa opp jobben offentlig. Konflikten som førte til at LO-leder Gerd- Liv Valla gikk av, var hard å stå i. Nå, ti år senere, snakker hun om hva det kostet, men også om innsikten hun har fått i konflikter på arbeidsplassen.
”Retten feller ingen moralsk dom over kvinnen, men konstaterer at hun ikke er fremmed for å ha med tilfeldige menn.” Tror du dette er en setning fra en voldtektsdom på 1800- tallet? Neida, den er fra 2011. Vi snakker om skam og de andre følelsene som følger etter en voldtekt.
Helseministeren brenner for psyken vår. I denne episoden snakker vi om hvordan toppolitikere takler psykisk press, i tillegg er vi innom alt fra homofili, transpersoner og ADHD, til de knallharde kravene barn og unge blir syke av. Blant annet.
Hvor bor psyken? Kan svaret på demensgåten ligge klart allerede ved fødselen? Hvordan endrer hjernen seg gjennom livet? I denne episoden har vi en mer akademisk tilnærming til psyken når vi lar en hjerneforsker fortelle om sitt arbeid og sine oppdagelser.
Cecilie overlevde Utøya. I dag, fem år senere, føler hun at hun står på utsiden av samfunnet og ser inn. Vi, de andre, prøver å glemme det de etterlatte og overlevende fortsatt ikke klarer å slippe unna, sier Grete, som forsker på ettervirkningene etter terroren 22. juli.
Han slo, han sa unnskyld, hun var forelsket. En helt vanlig, ressurssterk, norsk jente med trygg og god oppvekst blir værende i et voldelig forhold i flere år. Og hun er langt fra den eneste.
I suksesserien ‘Jeg mot meg’ fulgte vi åtte ungdommer gjennom krevende prosesser. Her får psykologen deres rom til å snakke ut -om produksjonen, forholdet han fikk til ungdommene, og styrken som ligger i grupper.
Spiseforstyrrelsene er ikke helt borte, men de eier henne ikke lenger. Hun er dessuten ikke helt sikker på om hun faktisk ønsker å bli helt frisk.Men reflektert er hun. Og hun fyrer med glede av mot bloggere som bidrar til å skape kroppspress hos de unge.
Da de fikk vite at mor hadde fått kreft valgte de voksne å være helt åpne med sine to små døtre. I denne episoden snakker vi om sorg for liten og stor, om barns fantasi og hvordan helsevesen, skole og foreldre kan møte noe av det vondeste vi opplever i livet: døden.
En brutal barndom med store doser svik og avvisning gjorde ham til en mobber. Rus og vold, etterfulgt av sanksjoner og straff, drev ham nærmere og nærmere døden. En sykepleier, med en genuin interesse for hva som faktisk bodde inne i gutten, skulle redde livet hans.
Sorgen over faren gikk over i en lang og dyp depresjon med en hyperaktiv, kjip jævel av en demon som gjorde sitt beste for å knuse Kristian. Det klarte den ikke; Kristian valgte å be om hjelp, ble frisk, og ga ut bok om reisen opp fra den mørkeste mørke avgrunnen – tilbake til et godt liv.
Kongen av Facebook, en dysforisk og respektfull narsissist som liker ordspill og drømmer om store reformer innen ruspolitikken. Langt fra dekkende, men en slags beskrivelse av dagens gjest.
Hun har vært på noen uhyggelig mørke steder i løpet av sitt liv. Alkoholen var så viktig at kjærligheten bleknet i forhold, og angsten hang konstant i kulissene. I dag, som edru, finner hun glede selv i å åpne et brev fra kemneren.
En mafiaboss i psykoanalyse og en etterforsker med Asbergers er et par eksempler på bølgen av psykiske portretter i film og TV de siste årene. Psykiater Finn Skårderud er stor fan av det han ser.
Hvordan finner man tilbake til seg selv når traumene er så sterke at man blokkerer alle minner? Etter å ha stått i en hverdag med 50.000 bombenedslag i døgnet og potensielle snikskyttere på hvert hustak, blir selv en tur på kino i en trygg norsk småby en gigantisk påkjenning.Arve Aasbak tjenestegjorde som FN- soldat under borgerkrigen i Libanon, her kan du høre hvordan han fant tilbake til en trygg plattform i livet.
Psyken går i spagaten når man har ett ben i krig og katastrofer, og ett ben i bortskjemte Norge. Samtidig trer meningen med livet veldig tydelig frem, og størst av alt er kjærligheten.
Det er kanskje ikke plass til sterke følelser der ute i livet, men det er noe Adrian driter langt i. Han blir skikkelig arg når vi skal begynne å sykeliggjøre helt normale reaksjoner som sorg.
