Norsk uttale med Norwegian with Ilys

I deskripsjonen finner dere lenker til Ilis sin YouTube- og Instagram-kanaler. I tillegg til hennes dagbokbaserte kurs på Patreon, som jeg kan anbefale alle å sjekke ut. Lenker i deskripsjon.

Og så tror jeg jo en del av kanskje tenker litt på hvordan de selv høres ut når de snakker norsk. At en del kanskje har litt aksang fra morsmålet sitt. Og jeg hører jo også at du snakker... veldig bra norsk, at du har en veldig sånn naturlig uttale når du snakker norsk, at du har en veldig bra intonasjon og lyder og så videre og så videre, så har du noen tanker om hvordan du kan lære å snakke?

Men samme naturlige måten som du gjør. Så for det første så er det veldig urettferdig hva man starter med på en måte. Det er noen som hører. som klarer å imitere folk, som klarer å... Ja, for noen er det mye lettere enn for andre. Det betyr ikke at alle ikke kan gjøre det, men det er lettere for noen. Sånn, jeg snakket engelsk nesten uten aksang før jeg begynte å lære norsk.

Da betyr det at hjernen min er på en måte klarer å forstå hvordan man skal gjøre det. Det betyr ikke at jeg ikke har jobbet, men det betyr at det er lettere for meg å forstå hva jeg skal jobbe med for å snakke. God aksang da. Men det jeg gjorde var at jeg prøvde å forstå at når man snakker et annet språk, så snakker man med en helt annen del. av munen. Så fransk er veldig som du snakker med den, hva er det? Altså den fremre delen av munen. Det stemmer. Og så er det vel den salt, den er salt. Ja.

Mens når man snakker engelsk og norsk, så skjer det helt vakkert. Og da må du... lære deg hvordan du skal bruke musklene dine i munnen på en annen måte enn det du er vant til så det gjør at det er litt som å trene når du begynner å trene så kjenner du ikke musklene du tror at du ikke har dem når jeg trener så er det sånn noen ganger så sier kjæresten min ja du må bruke den musklen der og jeg bare sånn jeg har den ikke og han er sånn

Jo, jo, du har den. Det er bare at du bruker den ikke, så du sender ikke den. Men prøver du å gjøre den øvelsen hver dag i en uke, så kommer du til å...

Begynne å kjenne den. Og det er litt det samme. Når man lærer å uttale, så er det musklene som man ikke vet man har. Eller en del av munnen som man ikke tror er mulig å bruke. Og man skal bare... prøve å forstå hvordan man kan få tilgang til den delen det er ingen som kan forklare det egentlig fordi det er inni munnen det er ingen maskin som kan hjelpe deg med å gjøre det men du må bare

prøve når du hører folk snakke prøve å høre hvordan de bruker munnen sin tunga er posisjonert på en helt annen måte leppene er også brukes helt annerledes. Så det er liksom alt med munnen som du må bare omorganisere på en måte, eller lære å bruke på noen måte. Og når jeg leste tekster i starten, så fikk jeg vondt i munnen når jeg var ferdig. Fordi at jeg hadde prøvd å bruke muskler som jeg ikke vanligvis brukte. Og jeg stoppet bare når.

Det var vondt. Fordi jeg var sånn, nå bruker jeg de riktige musklene. Nå kan jeg stoppe, men da må jeg gjøre det igjen i morgen. Fordi gjør jeg ikke det igjen i morgen, så mister jeg alt det jeg har gjort i dag. Så i starten så gjorde jeg det veldig, veldig ofte for å bli vant til å bruke dem. Og nå så er det veldig vanskelig for meg å snakke norsk med en fransk aksang. Fordi at hjernen min kobler norsk med alle de der innstillingene i munnen.

Og hvis jeg skal snakke norsk med en fransk veksang, så er det at jeg må tenke veldig mye, og jeg klarer ikke å gjøre det lenge. Det er veldig slitsomt for meg. Så det er litt kult å tenke at du kan bare programmere hjernen din. Ja, internalisere alt. Ja.

Og at det språket her er med den delen av munen, mens fransk er med en annen del. Jeg heter Litte Triks da, som jeg liker å bruke. Og det er sjåfører meg den mest stereotypiske versjonen. Altså hvis du på en måte personifiserer språket. Så jeg fører meg der. Så for eksempel på norsk så kunne det vært noen med en ulgensa, en sånn strikka ulgensa med en ostehøvel i hånd og liksom ut på tur, aldri sur. Og liksom du ser fører deg den der personligheten, så skulle du liksom tenke at du skal snakke.

som den personen. Eller som på fransk da at jeg hadde hatt en baguette i hånden og liksom så strivete. Ja, ja, ja, ja. Det er kanskje derfor... Kjæresten min når han prøver å snakke fransk, han snakker ikke fransk, men når han gjør det... Så høres han litt sånn gay ut. Hvorfor må du være homofil når du snakker franske? Det er litt sånn den stemningen jeg har.

Ja. Så jeg synes det hjelper. Og da føler en seg kanskje ikke så dumme heller. Eller det er liksom, en er dumme med vilje. Dette er en parodi på en måte. Og jeg tenker at det bare er egentlig bra å overdrive litt i starten. For å bli vant med lyder og måter å si ting på. Og man skal også huske på at... Det er ikke farlig hvis man har en aksang. Det er ikke alle som har de samme målene. Jeg var veldig opptatt av å snakke.

Ja, kunne snakke som om jeg var norsk da. Det var målet mitt, men det er ikke alle sitt mål. Det er noen som vil bare gjøre seg forstått og forstå hva andre sier. Og da er det viktigste at du lærer å uttale ord riktig for at det skal være forståelig. Men du trenger ikke å høres ut som om du er norsk. Det er ikke et krav. Det er ikke et krav, nei. Absolutt.

Men jeg vil tro det kan i visse situasjoner gi deg fordeler. For eksempel at det høres ut som du kan språket bære. Det er helt sant. Det er veldig sant. at når man har en sånn veldig brak sang, at andre føler at, kanskje også at andre føler at jeg er norsk. Jeg har... Jeg har tenkt meg på det de siste, at jeg har aldri sleit med å finne venner i Norge. Og jeg hører veldig mange som sier at det er så vanskelig å bli kjent med nordmenn og alt det der.

Nå har jeg flyttet til Oslo, og jeg bodde i Trondheim før, og jeg har flyttet til Oslo for et og et halvt år siden. Og nå har jeg bodd her i ett år, omtrent. Og jeg gikk ikke så mye ut, for jeg jobbet mye, og jeg hadde ikke så mange venner i Oslo. Og i januar bestemte jeg meg for at jeg skulle gå mer ut og få venner.

Jeg hadde en bedinne som kjente veldig mange, og jeg ble invitert på to fester. Og jeg fikk ti venner. Og alle de jeg møtte, jeg følte at det var ... min type folk liksom og det var liksom så lett å bli kjent med dem og nå møtes vi hver uke og vi organiserer sånn filmekvelder og bla bla bla og det er bare sånn

Det har alltid vært veldig, veldig enkelt for meg å få venner, og jeg skjønner ikke helt hva folk mener når de sier at nordmenn er kalle, og at de ikke er åpne. Jeg er sånn, nordmenn er de søteste menneskene jeg har møtt. Men det er den venninne som sa til meg, Jeg tror at det du snakker nesten perfekt norsk, eller at det høres som om du er herfra, det gjør at kanskje folk føler at det er litt nærmere dem.

Og at de føler at vi deler kulturen, og at vi deler så mye mer enn vi egentlig gjør. Og jeg tror at det kan påvirke hvordan folk... Det kan være en fordel, men hvis du er snill og åpen og respekterer folk, så tror jeg ikke det skal være noe problem. Og jeg tenker det viktigste er uansett at du snakker norsk og at du kan norsk bra. Og at litt avaksang er... I visse anledninger kan det være en fordel å ha en naturlig norsk aksang. Men for de aller fleste vil det være veldig vanskelig.

å snakke like bra som du gjør altså man kan jo få venner selv om man har eksant det var ikke det jeg mente det var bare at du snakker om sånn fordeler og sånn og det kan ja det kan det Det er fordeler. Men det er også kult å ha eksang. Kjæresten min sier at han skulle ønske jeg hadde fransk eksang. Det er så søtt med fransk eksang.

Jeg tror det viktigste er å ha riktig melodi. Det er det jeg sier alltid til elevene mine, at det å strukturere setninger på en riktig måte, uttale ord riktig, sånn typ ... lys, er ikke lys. Det er litt viktig. Men det, ja, a, e, sånn, franske menn kan si sånn, jeg er for å si jeg har. Og det er et problem. Hvis du er fransk, så må du uttale H. Det er veldig viktig. Jeg sier alltid at det er som om noen skal lære seg fransk eller engelsk.

Og i sitt språk så sier de så uttaler de ikke iene. Og da plutselig så uttaler de ingen ier på norsk. Det går ikke. Det er en bokstav som man skal uttale. Så sånne ting er veldig viktige. Men aksangen... Det er noe annet. Du kan uttale i og y, e og a og ha en fransk aksang. Så ja, uttalen er noe annet enn aksangen. Uttalen er veldig viktig.

Aksangen, det går fint hvis du har en sånn spansk eller fransk aksang. Ja, og det kan jo gjøre litt sånn, hva skal jeg si, det kan være litt charmerende av, på en måte. Ja, og så er det, ikke sant, det sier mye om hvem du er også, og jeg tror at... Det at jeg var så opptatt av å lære norsk for å høres ut som om jeg var norsk, har også mye å si med hvem jeg er, fordi jeg føler meg egentlig norsk. Jeg føler meg halvt, det er helt sykt, men jeg føler at jeg har...

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg føler meg halvt fransk, halvt norsk. Jeg føler ikke at jeg er mer fransk enn jeg er norsk, selv om jeg kunne ha bodd her i fem år, og ikke kjente noen som var norske før. Så jeg tror at det bare... sier litt om deg selv, men det trenger ikke å være negativt, det at du har eksang. Og det er ikke et krav. Og jeg tenker, det er veldig forskjell på kor.

lett folk høre og klare å lage lyder. Og jeg vet det er mange som sliter med den der hodlæren, at det er liksom helt umulig for dem å lage. Jeg er ikke til og med venner som er nordmenn, som ikke klarer å lage. altså ikke klar å lage den liten så det er altså det er urettferdig alt i livet er urettferdig uansett så da må man bare gjøre hva man kan med hva man har og prøve å gjøre sitt beste hvis man har lyst

Og ja, det er den der sjh og sjh. Som er veldig sånn, jeg klarte ikke å gjøre det i starten. Og kjerten min, han gjør det ikke. Han klarer ikke sjh. Så det som skjedde var at jeg ikke visste at det fantes en sånn liten. Fordi det var han som leste historiene mine. Så når jeg kom til Norge så fant jeg et av at det var ikke kjæreste, det var kjæreste. Altså kjæreste, ja.

Og da var det sånn, jeg brukte mange uker på å prøve å lage den lyden, fordi jeg hadde lyst til det. Klarer du ikke det, så går det helt fint også. Det er litt sånn. Ja, og så er det noen lyder som går fint, sånn, hosj. Mens noen lyder som en må skille, sånn, i og i. Det er viktig. Ja. Men det finner en raskt ut av. Ja, ja, ja. Og så er det sånn, det er viktig, men hvis du ikke klarer det, eller hvis du ikke glemmer det, så går det helt fint også. Men det eneste problemet er hvis du uttaler...

Hvert eneste ord feil. Det er dårlig. Men hvis du uttaler et ord feil en gang iblant, da kommer vi til å forstå hva du sier, fordi at konteksten er veldig tydelig. Det er bare hvis du...

ikke gjør noen sats i det hele tatt, da blir det veldig vanskelig å forstå deg, og det er synd, for du kan snakke med veldig god grammatikk, med veldig god ordforråd og sånn. Hvis du uttaler alt feil, så blir det veldig slitsomt å høre på deg, og det har ingenting å gjøre med aksang. Det har bare å gjøre med hvordan du skal uttale ordene. Noe av det vanskeligste på norsk er forskjellen på tone 1 og tone 1 2. Har du hørt om dette før? Jeg har hørt om dette før.

Jeg må si at det er en av tingene som jeg ikke helt forstår. Jeg prøver å øve, og jeg får det riktig, men jeg vet ikke hvorfor. Så jeg får det ikke alltid riktig heller. Men har du forskjellen? Jeg hører litt forskjellen, men det er veldig vanskelig. Så for deg som ikke forstår, så kan jeg ta et raskt eksempel. Sånn at folk forstår hva. Så dette er på en måte hvor du legger trykket. Så jeg husker ikke akkurat hva turnéen 1 og turnéen 2 er, men det er på en måte forskjellen på.

bønne og bønne som holdes veldig likt ut. For eksempel kan jeg si bønne som er det bønne som er to forskjellige ord. Ok, så si en av dem, og jeg må gjette hvilken det er. Ok, bønne. Det er det du spiser? Ja. Og da blir det jo... Bønner. Jeg synes det er vanskelig, men det ordet som jeg ikke klarer å uttale er frivillig. Frivillige, når det er en E på slutten. Frivillige.

Så klarer jeg ikke det. Jeg prøvde igjen sånn i 20 minutter en gang. Og så er det som jeg ble lei. Han var sånn, ok, kan vi bare spise middag? Så ja. Skal vi stå der da? Ja. Så det høres som en vers frivillige som er noe helt annet, ikke sant? Ja, for du går litt opp, tror jeg. Ja, så hva skal jeg gjøre? Frivillige? Det høres fransket, men du skal ikke ned frivillige. Frivillige? Ja.

Var det riktig? Nei, for jeg sier vilje. Ja, du går litt opp automatisk. Men hvis du spør igjen da. Frivillige. For du spør litt opp, men ikke veldig lagt opp. Frivillige. Men jeg sier... Frivillige. Det er helt vanskelig. Frivillig. Nei, jeg klarer det. Det blir på en måte litt frivillig. Jeg vet det. Jeg klarer ikke. Så det er det ene. Jeg kan si frivillig, når det er sånn uten å gjøre på slutten.

Jeg er frivillig, det går bra. Jeg har fri vilje, det går bra. Men det andre ord, jeg klarer ikke å vite av det. Så det er noen ord som jeg fortsatt ikke klarer, og det er... Umulig nesten å forstå hvorfor det jeg sier er feil, og hva det er som jeg egentlig ikke skal si. Så det er liksom, ja, men det er få ord da. Og det er, dette er jo absolutt i kategorien, dette er ingenting å si.

Ja, ja, men det er interessant. Absolutt. Og dette med torneum 1 og 2, det er nok det absolutt vanskeligste på norsk, vil jeg si. For det er så likt at det meste, hvis du ikke helt vekser opp med det. så går det mest ikke an å høre forskjell, tror jeg. Jeg hører forskjellen, men det er veldig sånn... Det er ikke sånn at jeg er helt sikker heller. Jeg tror at det er det, men så er det som konteksten og sånn. Du forstår alltid ordet, selv om du ikke forstår akkurat.

Selv om du ikke vet forskjellen, hvis du hører bare det enkelte ordet, så kan du forstå basert på konteksten. Altså tenk at jeg aldri hadde hørt om det her før. Jeg hørte om det for første gang for seks måneder siden. Og du har lært norsk i fem år? Ja. Så det er viktig, men det er litt det samme som grammatikk. Det er viktig, men du trenger ikke å høre akkurat om denne reglen. for å få det riktig heller, eller for å klare deg på norsk. Du skal ikke...

Ja, du skal ikke bruke alt for mitt tid på det, synes jeg da. Det er morsomt når man kommer til et nivå hvor du nesten ikke har noe å rette, og så kan du prøve å få det her riktig. Men når du begynner, så har du ingenting. Ikke bruke tid på dette her på B1-nivå. Vent til du er over B2. Eller hvis du er spesielt interessert. Det som er interessant er det der med dobbeltkonsonant og vokal. Det er interessant, og det er lett å gjøre. Vi kan jo ta, for min dialekt, skule og skulle.

Ja, men typ det. Det var veldig morsomt en gang så sa en av levende mine at hun skulle reke bussen. Ja! Jeg så en reke i hodet mitt, og jeg var bare sånn, nei, du kan ikke si det sånn. Du skal rekke bussen, liksom. Så jeg synes det er veldig morsomt, og det er ganske lett å rette. Men det er jo viktig å rette. Det er veldig viktig.

For det er noe av og til jeg kan bli veldig forvirret av som morsmålsproker når jeg hører lange vokaler, når det skal være korte vokaler, så kan det være at jeg ikke forstår, for jeg forstår et helt, altså, som det eksempelet, jeg ser før meg, jeg reger at, liksom. det der sjødyret liksom ja, så du får helt feil bilde i hodet og

Igjen, hvis du sier et ord iblant feil, så går det fint. Men hvis du har alle ordene som er veil, da blir det plutselig sånn at vi må bruke tid på å rekonstruere setningen du sa. Og da kan det være slitsomt å høre. Når jeg har elever som er franske, så tar jeg eksempler med lydene en, en og en. Det er helt forskjellige lyder. Men for folk som lærer fransk...

Så er det helt likt, liksom. Og da sier de sånn pan for å si pan. Og for oss, så er det helt to forskjellige ord. Og når jeg bruker det eksempelet, så blir folk sånn, åja, jeg forstår hvor viktig det er. Så det er litt morsomt å prøve å finne eksempler på sitt eget språk for å prøve å kjenne på hvor viktig det er og hvor annerledes.

bildene er i hodet da når du hører det ene ordet og det andre så hvis du når du snakker ofte merker at folk at du snakker med nordmenn og at de sliter med å forstå deg så kan det så kan det være noe så enkelt som at du tenker for lange eller for korte vokaler. Og det er bare noen å jobbe med.

I din erfaring, er det greit å jobbe med det? Ja, det er i hvert fall veldig lett å forklare. Mens det andre som vi snakker om i sted, det er veldig vanskelig å forklare hvordan du skal... Det eneste måten å forklare på, er å... at du sier det, jeg hører hva du sier, og så prøver jeg å gjenta. Men klarer jeg ikke å gjenta akkurat det du sier, så er det nesten umulig å forklare hvordan du skal gjøre det. Mens reke og rekke...

Veldig lett å høre forskjellen. I hvert fall å forklare forskjellen. Skal legge trykk på K-ene eller på E-ene. Så det kan ta tid. Det er ikke kjempelett heller. Men det er i hvert fall veldig lett å forstå hva man skal gjøre. for å få det til, da. Ja, og absolutt, fokusere på lange, korte vokal, ikke på tonen 1, tonen 2. Ja, nettopp. Og det er starten, på en måte. Ja, absolutt. Ja, du får en liten sånn innføring i...

Og så tenker jeg jo at det kan være, hvis den er ekstra interessert i dette her, så kan den jo tenke litt, altså det er noen sånne trekk som en teger for sitt eget morsmål. Sånn automatisk uten å tenke på det. Og dette er jo en enkelt måte å begynne å se hva det er feil, eller hva uttalemønster pleier noen som snakker engelsk eller snakker fransk og har når de snakker norsk. Sånne ting da.

Det er veldig interessant å høre noen som snakker ditt morsmål feil. Da ser du, for når du hører morsmålet ditt, så er det at du ikke klarer å... og snakke med feil tonfall. Det går ikke, for hjernen din klarer ikke å gjøre det. Hører du noen andre som gjør det, og hører du hvor vanskelig det er å forstå hva de sier når de bruker feil tonfall, så blir det mye lettere å forstå hvor viktig det er, og hvor opps du skal være på det.

Så det er veldig morsomt egentlig. Man lærer veldig mye om sitt språk når man lærer et annet språk. Ja, absolutt. 100%. Nå har vi snakket kjempe mye om uttale, men det var en kjempeinteressant vei. Jeg tipper det er mange her som er interessert i kanskje å forbære sin egen uttale, eller ja, hva som helst egentlig.