Saladin - seirende sultan

En podcast fra NRK. Jerusalem 1187. Draket fra krigen herjer rundt mannen. Men likevel klarer han å finne roen. Pusten hans er kontrollert, og mannen lukker øyene. Nesten umiddelbart dokker det opp bildet av grusomheterne som skjedde akkurat på denne plassen for nesten hundre år siden. Han har hørt historiene siden han var liten gutt, om de forferdelige overgrepene, gatefulle av blod og fortvilelse, om troende brødre og søstre som ble hensynsløst slakta og voldtatt av de gale krigerne fra Nord.

Mannen åpner øyene, og foran seg ser han den samme plassen, faktisk nøyaktig samme plass som inntrengerne kom inn den gang. Nå står han der og ser den svakeste delen av byens forsvarsverk gå opp i flamma. En av hans nærmeste menn kommer fram, og i en opprømt tone kunne han at styrkene endelig har brutt gjennom forsvarslinjen. Byen er Erobra. Soldaterne hans er blodtørstige, og alt de nå venter på er lederens ordre.

om å begynne plindringen. Det er på tide at den store sultan Saladin nådeløst krev sitt folks rettmessige hevn. Dette er historien om Saladin. En av middelalderens og den muslimske verdens mektigste ledere. Med taktisk kløkt, listig diplomati og en god doseflaks. klarte han å forene et mektig imperium og generobra den hellige by. Du lytter til historiske kjendiser med Alexandra Jerpen. Den kristne erobringen av Jerusalem på slutten av tusentallet er et kollektivt traume.

Et åpent sår for den muslimske befolkningen i Midtøsten. Korsfarene erobra byen, og i Seiersrus ble menn, barn og kvinner brutalt mørda.

De ble knivstukket, slått ihjel og brent. Den muslimske sultanen Saladin står foran Jerusalem, der den kristne befolkningen har blitt tvunget til å overge seg til hans styrker etter en fem uger lang beleiring. Nå har han sjansen til å få de kristne til å betale av sin historiske regning. Inne i byen venter en livredd kristen befolkning som kryper sammen i hus og templer.

Saladin kan gjøre som korsvarende for nesten 100 år siden, og la byen oversvømmes av blod. Men han nøler. For dette er en leder med barmhjertige kvaliteter. Vil han følge barmhjertighetenes og tilgivelsens vei? Eller vil Saladin heve sverde og utslette hele den kristne bevolkningen? Kanskje så mange så 80 000 liv avhenger av en manns avgjørelse. Men før vi får videre skjebnen til Jerusalems kristne befolkning, må vi bli bedre kjent med herskeren over den muslimske verden.

Akkurat nå er Saladin på toppen av sin karriere. Han er Midtøstens største kjendis. En mann som har gjort det ingen har gjort før. Samle muslimene under ett flagg. Med kontroll over store deler av Midtøsten og Nordafrika, kjennetegnes han som en klok, mild og uhyre talentfull leder. Det er ikke bare for en mann som i sin tid ble født langt fra maktens korridorer. Vi tar det fra begynnelsen.

I 1137 kommer en liten kurdisk gutteverden i byen Tikrit i dagens Irak. Han får navnet Salah al-Din Yusuf ibn Ayyub, og har hverken noe imponerende familietre. eller posisjon. Navnet Saladin får han faktisk langt senere av folk fra den vestlige verden som ikke klarer å uttale hans virkelige navn. Litt som oss i historiske kjentelser, for eksempel.

Men ved hjelp av den krigslustne onkelen sin, Kirku, finner han raskt et mål for livet. Å bli leiesoldat. Onkelen leder nemlig en stor herr med leiesoldater, som kjemper for den syriske herskeren. Nuraldin. Saladin kom jo egentlig selv fra en kurdisk familie, der faren Ayyubid og onkeren begge tjente en tyrkisk krigsherre som het Nuraldin.

Og Nuraldin var jo da herskeren i Mosul og Aleppo, den posisjonen han hadde overtatt fra faren sin. Så Nuraldin var jo på sett og vis sjefen til både faren til Saladin og unkerne hans også da. Delvis Saladin, som overherren deres. Dette er Paul Berg Svendungsen. Første amanuensis i historie ved høyskolen på Vestlandet.

Når man ser utover i det politiske landskapet, så er det veldig fragmentert. Og det er jo nettopp i det fragmenterte politiske landskapet her, at for eksempel Nur al-Din tar i stor grad kontroll over områdene vi i dag kjenner som Syria. Nur al-Din er et navn verdt å huske. Mye takket være herren til Saladins onkel, Kirku, har han kontroll over store deler av Syria.

Og planen er for Saladin å klatre i rekkene til Kirkus herfølle. Og med onkelen som mentor flytter Saladin med familien til Damaskus i Syria. Der får ung gutten sannsynligvis en glimrende utdannelse som forbereder han på å bli en slagkraftig militærleder. Og spole med litt frem i tid nå!

så er et av de første oppdragene for den 27 år gamle Saladin og Europa, Egypt. Landet øverst på det afrikanske kontinentet har for lengst lagt soldyrkende faraer bag seg. I årtusener har landet vært rik. Det har flommet over av gull, og handelen har blomstret. Egypt er hele Middelhavsverdenens kornkammer. Den som kontrollerer denne guldgruven har både penger og militærmakt. Og siden islam ble grunnlagt av profeten Mohammed på 600-tallet,

har Egypt vært et kongedømme styrt av muslimske ledere. Men her kommer det et viktig skille. For den muslimske verden deles i to store retninger. Sunni og Shia. Nuraldin og Saladin er sunni-muslimer, mens Egypt ledes av de shia-muslimske Fatimidene, oppkalt i de Fatima, datter til profeten Mohammed. De styrer over Egypt i et kalifat, en islamsk styreform der kalifen er både religiøs, politisk og militærleder i landet.

går jo på spørsmål om lederskap av islam. Mens skianne var veldig opptatt på at det måtte være en leder som var valgt fra Mohammeds egen familie, så var jo sunnine på sin side mer opptatt av at fellesskapet valgte. En leder. Mens skianne tok jo navnet sitt fra Shiat Ali, altså Alis parti, som var da Mohammeds svigersønn og en av etterfølgerne. Mens sunnine...

Sunni betyr noe sånt som tradisjon, var mer opptatt av å velge. Så her oppstod den første splittelsen egentlig innad i islam, allerede bare en sånn 30-årstid etter Mohammeds død. Splittelsen er fortsatt stor når Saladin får i oppgave av den syriske herskeren Nuraldin å er robra Egypt. Han vil ha kontroll over den egyptiske gullgruven som kornkammerne er.

Men her begynner det også å bli ganske komplisert. For Saladin skal ikke nødvendigvis eurobra Egypt fra de shia-muslimske Fatimidene. Han skal eurobra Egypt. fra kristne korsfarere. Kort fortalt så er jo korsdogen form for kristen hellig krig. Korsdogene oppstår i 1095, da Pavi Urban II tok det ordet for en kallet en ny form for vepnet pilgrimsferd for å befri Jerusalem og de hellige områdene.

Dermed ble det nok så kompliserte politiske landskapet i Midtøsten og Nordafrika enda mer komplekst. Når Saladin sette sine føtter på egyptisk jord, så trer han altså inn i et historisk trikantdrama. Men for å forstå hva for, må vi zoome litt ut på det geografiske kartet. Typ midt mellom Egypt og Syria.

Der ligger det som kanskje er det mest omstritte landområdet i vestens historie. Vi snakker selvfølgelig om dagens Israel og Palestina. Allerede på starten av tusentallet. blir området kalt det hellige land. Og byen Jerusalem er kronjuvelen. Hit valfarte muslimer til tempelhøyden, der Mohammed steg opp til himmelen for å møte Gud. og der klippedommen og al-akser moskéen ligger. Men Jerusalem er som kjent ikke en helligdom bare for muslimer. Faktisk er de kronologisk sett sist på ballen.

De abramittiske religionene er jo jødedom, kristendom og islam. Det de har til felles er jo at alle tar jo på sett og vis, i hvert fall det gamle testamentet som utgangspunkt. De kristne så jo på Jesus som messias, og så dermed også på han som en slags ny pakt, som dermed bryter med jødedommen.

mens islam på samme vis så da på Mohammed som profet, og at Jesus da ikke var messias, men en av flere profeter, og at islam på sett og vis dermed også representerte en slags ny pakt mellom menneske og Gud. De tre abrahamitiske religionene, jødedom, kristendom og islam, har altså samme opprindelse. Men nå har det i lang tid vært en kamp om hvem som har rett til det hellige land.

Gjennom århundrene har landet blitt erobra og generobra av ulike grupper. Og når Saladin er en ung mann, er det de kristne som kontrollerer Jerusalem. For på slutten av tusentallet, tok nemlig europeiske korsvarere, kalt Frankre, makten over den hellige byen.

Grunnen til at man kalte de Frankre er jo fordi veldig mange av de første korsfarerne kom fra franske områder. Altså det var mange av de mektigste adelsmennene i Frankrike som... ble herrførere for det første korstogget, og dermed så ble på en måte Frankre en sånn betegnelse på egentlig alle vestlige kristne. Frankerne som kontrollerer Jerusalem er ikke særlig glade i den syriske herskeren Nuraldin, som har vokst seg stor og sterk i nabolandet.

Og Fatimidene som kontrollerer Egypt ligger heller ikke Nuraldin. De ser på han som en trussel og har begynt å flørte med frankerne for å inngå en allianse mot den syriske herskeren. Og denne alliansen vil Nuraldin selvfølgelig unngå for alt det er verdt. Derfor sender han Saladin til Egypt sammen med onkelens herr. for å befeste maktposisjonen sin i Midtøsten. Og i Egypt utmarker Saladin seg tidlig som en dyktig kriger.

Han har vokst opp til å bli en høy og rask tenkende ledertype med skjegg og spist ansikt. Men stemmer egentlig dette fysiske bildet av hovedpersonen vår? Hvordan Saladin ser ut, det er jo veldig mye fremstillinger av Saladin i film og kunsten, som en veldig høy og tynn og slank, med kanskje litt spist ansikt, markant nese eller litt strengt blikk.

Men så å si det eneste vi vet om utseendet hans, det er det at han hadde skjegg. Høy og tynn, eller kort og rund, det spiller jo egentlig ikke så stor rolle. Det som gjelder for Saladin er ikke han har av militære begavelser. Og jo da, med hjelp av herren til onkelen sin, klarer Saladin å ta kontroll over den egyptiske hovedstaten Cairo i 1167. Det regjerende kalifatet får fortsette å regjere, men nå under strengt oppsyn av Nuraldin sine menn. Og Saladin skal få belønning for strevet.

Han har kanskje stått litt i kulissene og sett på mens onkelen har tatt ledelsen. Men etter noen diplomatiske suksesser og et par uventet dødsfall, inkludert hans egen onkel sitt, får Saladin titel som visir, en slags militærrådgiver for kalifen i Egypt. Titlen betyr faktisk at Saladin kontrollerer både den militære og politiske siden av landet. Men kalifen, som er den regjerende lederen,

er en mistenksom type som føler seg trua av de fleste. Derfor vil han ha den svakeste og yngste besiden av seg. Og det blir visir Saladin. Kalifen tror nemlig han har skaffet seg en nikkedukke. Og så må man jo ikke glemme at det var herskeren over de syriske provinsene, Nuraldin, som en gang sendte Saladin til Egypt. Han er fortsatt den øverste sjefen for Saladin, som på en måte fungerer som den syriske herskerens forlengede arm i Egypt.

Men på magisk vis skjer det uventet som skal skyve Saladin rett til tops. Kalifen av Egypt dør i 1171. Bare to år etter at den nå 34 år gamle Saladin blei vesir. Og med det står Saladin fritt til å gripe av makten og regjere over Egypt som sultan. Titlen betyr at det er han som leder over Egypt. Og snart vil Saladin regjere over enda større landområder.

For å herske over Egypt er bare første skritt for Saladin. Nå venter trinn 2. Et mye vanskeligere prosjekt. Å forene Egypt i sør og Syria i nord. til et arabisk superrike. Men da må han kvitte seg med sin mentor og leder, Nur Aldin. Og spørsmålet er om Saladin er klar for det. Men plutselig slår flaksen til igjen. Portvokterne ser nølene på hverandre.

Har de oppfattet orden riktig? Byporten skal bli åpnet for sultanen av Egypt og den beskjedende styrken av menn som står utenfor. En av vakterne trekker på skuldrene før han setter i gang. De ser ikke ut til å ha noen krigerske hensikter. Den tunge døren knirker når den langsomt blir åpnet, og gjennom den kommer Saladin. Byen han vokste opp i åpenbarer seg foran øynene på han.

Han ser den praktfulle moskeen med sine utsøkte kupler og skinnende steingolv. Byens gate er kantet av imponerende hus med utsmykket søyler og symmetriske bueganger. og vegetasjonen bukte seg langs de mange kanalene som går på kryss og tvers. Den lille ekspedisjonen fra Egypt, gledet av Saladin, rir inn i byen, og sultanen retter blikket mot den store moskeen. Der skal han be for første gang etter at han har gjort seg til Herre over Damaskus, uten at den eneste droppe blod er spilt.

Saladin slipper å slåss om makten mot den gamle mentoren sin. For akkurat som kalifen i Egypt døde brått, dør Syrias leder Nuraldin plutselig i 1174. av en ondart av bull på halsen. Og tilbake i sin gamle hjemby Damaskus kan Saladin fortsette på det som var Nur al-Din sitt livsprosjekt og forene hele den muslimske verden. For Saladin ser på seg selv som Nuraldins ideologiske og politiske avtaker. Og med et nytt superrike vil Saladin med letthed kunne drive alle inntrengere ut av regionen.

Ja, som for eksempel de kristne. Men det er ikke alle som støtter hovedpersonen vår. For det er en sterk motstand til Saladin fra blant annet emirene i de andre byene i Syria. som ganske så motvillig var samlet under Nuraldin. Når Saladin drar for å fredfullt besøke dem, blant annet i Aleppo, vil ikke de lokale emirene ha noe mer å gjøre. Heller ikke i Mosul eller andre viktige byer som kontrolleres av Nuraldins slektinger, får Saladin noen varm velkomst.

Han innser at han likevel må forsøke å ta kontroll over Syria. Hvis ikke fredfullt, så med våben. Men det er ingen lett beslutning å ta. Man skulle jo ikke ta andre muslimer til å fange eller som slaver eller drepe dem. Problemet var jo sånn som med for eksempel skiar, som sunnene så på som kjettere og vantro, så var jo saken litt annerledes.

En muslim skal ikke skade en annen muslim. Da havner man rett i helvete. Men Saladin ser ikke ut til å ha så mye valg. Skal han bli enehersker over muslimene? som må nesten alle midler til. Hvis ikke vil motstanderen hans mest sannsynlig ta liv av han.

Det er jo det her som er det kompliserte med Saladin. Det er jo at han av veldig mange, også blant sunni muslimer, ble sett på som en usurpator, altså en tronerøver, som egentlig da... hadde jo tjent Nur Aldin, og dermed var jo tanken at makten skulle jo videreføres til Nur Aldins sønner og slekt. Men at Saladin da kom inn og rett og slett stjal trona fra sønne til Nuraldin. Nei, Saladin er ikke første valget som tronen følger etter Nuraldin hos alle.

Og plutselig seddes det en dusør på hodet hans med beskjed til noen av historiens mest effektive og forrykta drapsmenn om å ta livet av sultanen. La oss ta en liten pust i bakken for å oppsummere. Saladin har klatret opp til toppen av den muslimske verden. Fra å være leie soldat for onklen sin, til å bli sultan av Egypten. og forsøksvis hersker over Syria. Men enn så lenge er situasjonen i Syria ustabil på 1170-tallet. Og så, hvordan er det i kongeriket Jerusalem? Og hva skjer med frankerne?

Altså korsfarene som tidligere har vært innom. Vel, det er det også ganske kaotisk. Først dør kongen Diras, omtrent som tidlig som Nuraldin, av en mildt sagt ubehagelig tarminfeksjon. Og etterfølgeren hans har to problemer. Det første problemet er at tronarvingen fortsatt bare er et barn. Dette løses selvfølgelig ved å gi han en formunderregent. Men det andre problemet er mye verre. For lepra, også kjent som spedalskhet, er ikke en helt uvanlig tilstand i det hellige land.

Lepra er jo en infeksjonssykdom som kommer fra leprabakterien. Og som jo er ganske grusom fordi den angreper jo nervesystem og egentlig vender kroppens eget immunforsvar mot den som blir rammet. Og det er jo en sykdom som er kjent i ganske lang tid. omtalt i Bibelen, og det var utbredt i middelalderen. Og her i Norge var jo lepra, eller spedalskhet, egentlig en sykdom som herjet helt frem til nesten slutten av 1800-tallet. I middelalderen var det jo ikke noen behandlingsmåter.

Tidligvis så man jo på lepra som en form for guds straff. Så mange kristne korsfarere blir rammet av lepra at det opprettes en egen orden for de som blir smittet. Lazarusordnen. Den tar jo sitt navn fra Bibelens Lazarus, altså som gjenoppstod fra de døde etter å ha blitt vekket til livet av Jesus. Opprinnelig så begynte det jo som et hospital i det hellige land, altså i 11-30-årene deromkring.

Og så omkring en hundreårstid senere, så finner vi de første bevisene for at ordenen også fungerte militært. Og en av de uheldige som blir rammet av spedalskhet. er den unge kristne kongen av Jerusalem. Frankerne kaster derfor nervøse blikk på Saladin, som prøver å forene den muslimske verden. Det vil i så fall være krise for de kristne i Jerusalem.

som er klemt mellom Syria og Egypt. For frankerne er det best at Saladin misslykkes, og at muslimene forblir splittet. Helst ordentlig splittet. Så når Saladin sine muslimske fiender setter en dusør på hodet hans, biter frankerne umiddelbart på. En hemmelig avtale blir fremforhandlet. og frankerne begynner å forberede seg på å gå til krig mot sultanen av Egypt, som på dette tidspunktet befinner seg utenfor Aleppo. Der skal forsøket hans på å beleire byen for dødelige konsekvenser.

Sør for Aleppo, januar 1175. Ved Saladin sitt eget telt er det dekket på. og emirer og høystående gjester flokker seg rundt elkatessene som er satt ut for å tilbringe noe med nytt i Saladin sitt selskap. Saladin selv snakker rolig til dem, en om gangen. Rondt hele den konglige leiren er soldater i bevegelse, men ei gruppe skiller seg ut. For tretten menn nærmer seg raskt og beveger seg målbevisst og smidig mot Saladin sitt telt.

En av emirene ser deg i øyekroken og snur seg raskt. Han myser mot mennene som nå er nær nok til at han kan skimte ansiktene deres. Panikken stiger i da han skjønner hvem som kommer. Assassinerne. Han roper umiddelbart ut av advarselen, men han rekker knappt å få fram budskapet før morderen er midt iblant deg.

Saladin sine emirer slutter raskt en beskyttende sirkel rundt han, og lyden av de skarpe knivene skjærer gjennom luftet i der snikmorderne forsøker å bryte seg gjennom forsvarslinjen. Og en av dem lykkes. Ansikt til ansikt med Saladin hever hans verde. Men sultanen blir ikke troffe, for en av Saladins emirer har kommet leiemordene i forkjøpet. Og nå ligger assassineren død på bakken foran den sjokkerte sultan Saladin. Det er ikke mange som har overlevd et angreb fra assassinerne.

Men Saladin unnslipper så vidt. Assassinerne er en sekt med mål om å drepe. Og denne sekten får en rekke øknavn, der iblant Hasha 7. Altså harsj kjenner vi jo på norsk også, altså cannabis. Og det er jo fordi det er utbredte forestillinger om at medlemmerne av denne sekten er harsjmissbrukere. Og harsha 7, det blir jo fort assassin i europeiske ører, som han begynner da å kalle de assassinere. Og det har jo også blitt roten til det moderne engelske begrepet assassin.

Og det er også fordi denne sekten, selv om den er ganske liten, er ganske mektig. Det vil si at de er i stand til å gjennom utføre en rekkeattentat og snikemorg. så tar de livet av veldig mange viktige herskere, både på muslimsk side, men også blant frankerne. Så de blir rett og slett veldig fryktet. Samtidig blir fientene hans i Syria værende.

Den snart 40 år gamle Saladin må nå gjøre sitt beste for å etablere seg som en opplagt leder. Og derfor gifte han seg med Nur Aldins enke, Ismat, i 1176. Dette er selvfølgelig et politisk ekteskap, men det virker likevel som at det er kjærlighet involvert. Eller hva den nye kona tenker, det vet vi ikke så mye om. Generelt så står ikke kvinner så sterkt i posisjon på denne tida. I likhet med forholdene i Europa så har jo egentlig ikke kvinner noen reell politisk makt, sånn offisielt i islam.

Det er jo tidligvis ikke sånn at vi ikke engang vet navnene på ektefeller eller konkubiner. Saladin fikk jo for eksempel 17 sønner og muligens en datter. Og det er jo i svært få tilfeller vi egentlig kjenner navnene på mødrene til disse sønnene. Men selv om de da ikke offisielt hadde en fremtredende politisk rolle, så vet vi jo det at de gjerne kunne fungere som en sånn myk makt.

som opererte i bakrommet, og som kanskje også da spilte en ganske viktig rolle, både som mor til kommende regenter, men også som døtre som kunne giftes bort og skape allianser. Men offentligheten tilhører som regel menn. Og det er, sånn det vet, en voldelig virkelighet. I hvert fall for maktens menn og soldatene deres. Det som for Saladin tidligere var fredelige forsøk på å etablere seg som leder i Syria, fører nå til flerne voldelige sammenstøtt. Og på samme måte som han erobra Egypt,

Lar han ikke de syriske byene få slippe han noe billigere unna? Over alt hvor han og herren hans rykker frem, tar de kontroll. Men Saladin utmerker seg ikke bare som en dyktig herfører. Sammenlignet med mange andre i sin samtid er han faktisk en mild og medfølende leder. For i motsetning til andre kriger i middelalderen, der beseiret soldater blir ydmyket og henrettet,

Beordrer han ofte mennene sine til å ikke drepe fanger. Flyktende fiende soldater for å gå. I hvert fall hvis man skal tro samtidens kilder. Altså det Saladin gjorde, i likhet med veldig mange herskere i middelalderen, det var jo ansette og sponse veldig mange diktere, og også forfattere. slik at veldig mange dikt ble skrivet i Saladins egen samtid, som hyllet Saladin som både from og som på en måte den store muslimske herskeren i samtida.

men også som generøs og rettferdig. Så Saladin kan på mange måter sies ha vært en slags genial PR-mann ved at han var med på å forme sitt eget image.

I årevis forsøker PR-kongen Saladin å erobra den syriske delen av den muslimske verden. Samtidig må han holde i tøylene hjemme i Egypt, der han allerede er hersker. Så det blir mye reising for Saladin. Kalenderen er full. Men alt det harde arbeidet lønner seg. For i desember 1181... For han og hele Midtøsten. En stor nyhed. Nur al-Din sin sønn i Aleppo er død. Alles øyne rettes mot Syria. Og mot Saladin.

Nå har han fått sjansen sin. Med halvparten av sin mektige egyptiske herr marsjer han ut av Keiro mot Syria. Og når han når frem i mai 1183, kan den endelige beleiringen begynne. I løpet av en måned har byen overgitt seg. Erobringen av Aleppo befester Saladin sin posisjon som hersker i Syria. Selv om herredømme ikke er like stort som Nuraldin sitt opprinnelige, likevel er det stort nok til å vende Johan mot nye åkere, Jerusalem og Frankene.

Jerusalems svingete gader muldre av butikker, kjøpmenn, pilgrimer og vanlige folk på vei til og fra jobb og æren. På overflaten ser alt normalt ut. Men innimellom skyggene avtales helt avgjørende ting. For med Saladin på vei, hastede farfrankerne i Jerusalem. Du husker kanskje den umyndige kongen som fikk lepra? Vel, han lever ikke lenger. Og inn har det kommet en ny konge, Kong Gy. Og han er ikke den letteste fyren å ha med å gjøre. Faktisk er han mislykt av de fleste.

Men han forstår at kristendommens eksistens i det hellige land, og mange tusen menneskeliv, står på spill. For det er ikke mulig å beseire Saladin nå. De må kjøpe seg tid. Etter mange kamper, trusler og forhandlinger kommer Kong Gy til slutt til enighet og inngår en felles våpenbile med Saladin. Men vinteren 1186 blir våpenbilen brutt. En muslimsk karavane blir angrepet, og varer, kameler og mennesker blir kidnappet.

Mannen bak angrebet er en berykta brogmager, som både Saladin og flere av hans allierte har støtt på før. Han heter Reynald de Chatelion. og er det vi vel kan kalle bestevenn med Kongi. Han kan vel kort oppsummeres som en skikkelig drittsekk. Han lå i konflikt ikke bare med muslimer, men også med kristne. Tidligere har Arnold angrebet Medina, et av islams helligste steder. Der ligger profeten Mohammeds legeme begravd. Noe som har gjort store deler av den muslimske befolkningen rasende.

Og Renal de Chatelion liker ikke at Saladin ypper med bestemenn hans, Kongi. Han liker heller ikke at sultanen har bygget opp en reell makt i både øst og vest. Angrebet på karavanen er en åpenbar provokasjon. Men strategin Saladin avventer. Han vil ikke bryte av åpenbilen ved å svare på Reynolds uærlige spill. Men dagen skal komme når Renald skal møte sin kjevne. Det skal den 50 år gamle Saladin sørge for.

Lyftet dirrer i den steikende varmen, bortsett fra et fjell i det fjerne og noen åser, er landet rundt i flatt og øde. Det er få tegn til liv, og enda færre tegn til selve livsgrunnlaget. Det er nå helt klart at frankerene har gått rett i fello. Det er ikke bare fiendene i Saladin sin her de må kjempe mot, men også mot naturen. Frankerene omgrupper seg gang på gang, men rustningene deres er ikke laget for dette.

Varmen brenner, og rustningene og de støvete skjoldene blir forvandlet til varme plate i den brennende solen. De som ikke blir gjennombåret av piler risikerer å bli kokt levende i sin egen rustning. Plutselig kjenner en av soldaterne den umistkjennelige lukten. Røyk fra bål. Røykskyet sprer seg raskt, og den allerede utholdlige varmen blir enda sterkere.

Saladin sine menn har satt fyr på de tørre buskene rundt dem. Og nå er det bare ett alternativ igjen for de som vil ha en sjanse til å holde seg i livet. Og flykta. For de som blir igjen vil garantert bli tilintet gjort og forvandlet til aska i helvetes flamma. Den milde, barmhjertige Saladin som la røntefanger gå,

er ikke å se i slaget ved hatin. Frankernes nederlag er stort, og de taper ikke bare menn, men viktige symboler. I forbindelse med slaget ved hatin, I 1187 har jo også korsfarerne der, eller de kristne, hatt med seg kanskje den viktigste relikvinn i kristenheten, nemlig det som er igjen av det hellige kors. Altså dette korset som Jesus etter seg igjen skal ha dødd på. Saladin tar jo da blant annet også denne relikvien. Det hellige kors er i Saladin sine hender. I tillegg blir hundrevis av menn.

biskoper, adelsmenn og soldater tatt som krigsfanger. For mange er henrettelse den umiddelbare skjebne. Men to personer blir før til sultans eget telt. De som starter det hele. Reynald de Chatelion og bestevennerens Kongy. Så er det naturlig nok at Kongy er ganske redd. Han frykter jo at Saladin skal ta liv av han.

men han er også ganske tørst, så Saladin overrekker et beger til Kongy med vann, som han drikker, og som han deretter sender videre til Reynald. Reynald drikker da også dette begret her. Da blir Saladin ganske sint. Han griper inn og sier at «Jeg sendte ikke deg dette begret». Fordi det er en tanke i islamsk tradisjon at de du gir mat og drikke, de skal du ikke drepe i etterkant.

Så Reynald får nå et valg. Han får et valg om å konvertere til islam eller bli drept. Og Saladin vet jo egentlig hva Reynald har tenkt å svare. Kongi blir sendt ut av teltet, mens Reynald... blir alene igjen med Saladin og vaktene hans. Sultanen minner han om karabanen som ble angrepet. Men Reynald viser ikke et snev av anger. Så Reynald nekter å gå med på det her, og dermed tar da Saladin sitt eget sverd og hogger hodet av Reynald. Når Kong Guy blir ført inn i telt igjen, blir Reynald sin døde.

Hodeløse kropp dratt ut. Gy blekne. Men Saladin beroliger han. Konger dreper ikke andre konger, sier han. Men denne mannen hadde gått for langt. Guy kan puste lettere ut, men han er ikke fri, for kongen av Jerusalem er et utmerket gissel, som en av få kristne adelsmenn. overlever kongen denne julidagen i 1187. Mer enn 200 korsvarer blir henrettet. Saladins famøse barmhjertighet strekker seg ikke så langt.

som å la angribernes fremste representanter forleve. Etter slaget vi har hatt inn, ruller Saladins suksesstog langs Middelhavskysten. Og by etter by falle i hans hender. Et sted møter han stor motstand. Kystbyen Tyros i dagens Libanon, som er en viktig innfartsvei til landet. Han misslykkes med erobringen, og byen forblir i frankernes hender. Men å la Tyras bli værende skal vise seg å være en stor feil. Og når Saladin innser det, er det allerede for sent.

I september 1187 står Saladins herr oppstilt utenfor Jerusalem. Utfallet er gitt på forhånd. Jerusalem har praktisk talt ikke noe forsvar, bortsett fra festningsverkene. Innbyggertallet har eksplodert i nyere tid, fra rundt 30.000 til hele 80.000. Etter hvert som folk fra hele regionen har flyktet for å søke tilflykt fra Saladins herr. Men matreservene er langt fra tilstrekkelige til å brøfe så mange mennesker. Utsiktene til å holde ut en lang beleiring er derfor temmelig dårlige.

Saladin forhandler med representanter for Jerusalem og krever at byen skal overgis. Men innbyggerne nekter. De vil kjempe til siste mann. og true med å drepe de 5000 muslimene som allerede er fanget i byen. Hansken kastes, og beleiringen begynner. Da korsfarerne inntok Jerusalem i 1099, så hadde de massakrert både jøder og muslimer. Og Saladin hadde i utgangspunktet ikke tenkt å vise noe mer nåde.

enn det korsfareren hadde gjort omkring 100 år tidligere. Men det var da forsvareren av Jerusalem, Balian av Ibelin, begynte å forhandle med Saladin. For han påpykte jo da det at... De forsvarerne var ikke så mange, men de var mange nok til å rive ned alle de hellige stedene. Også de områdene som var hellige for muslimene, for eksempel Al-Aqsa moskéen.

Og ikke minst, de hadde veldig mange muslimske krigsfanger, som de også da kom til å henrette. Så påpekte de at Saladin antakeligvis kom til å lide store tap med å innta byen. Og da Saladin innså det her, så valgte han da å la forsvarerne av Jerusalem få lov til å overgi seg. Det tar ikke lang tid før murene faller, og de kristne må overgi seg. Og det er nå vi er tilbake der historien vår starter. Jerusalem er endelig i Saladin sine hender, og de livredde innbyggernes skjebne skal avgjøres.

Jerusalem 1187. Vakter er utplassert over hele byen for å sørge for at alt går riktig for seg. Ingen blodsøl, ingen voldtekte og ingen plindring. Ikke denne gangen. Det er sultanens ordre. Jerusalems befolkning, hver eneste mann, kvinne og barn, har fått 40 dager på seg til å samle inn lauspenger. De få som kan betale, vil gå fri.

Menneskene vandrer ut av bygningene og langs de støvete gatene, sammenkrøkt under all den tunge bagasjen. Unge, gamle, foreldre med små barn. Noen av de griner, andre bare stirrer tomt foran seg. Byens nye herre Saladin har ridd inn i byen under en stor seremoni, og nå må de kristne forlate heimene sine, forlate byen og legge alt bak seg.

Ved en av byens porter i den høye muren samler de kristne seg i tre lange rekke. Fra vakthårene på steinmuren holder soldater oppsyn med rekker som sakte slinger seg ut av Jerusalem og ned bakkerne utenfor byen. De blir eskortert ut av heimbyen sin for aldri å venne tilbake. Men de er fortsatt i livet. gjør Saladin noe som skal ha stor betydning for ettermellans. Men er det bare fordi han er snill at han lar folket leve? Han ender jo da opp med å ikke drepe noen, men viser i stedet nåde.

Og det er jo noe av det her som gjør Saladin unik, og det er jo noe av det som er med på å forme det bildet man har av Saladin, både i den islamske verden, men kanskje særlig i den vestlige minnekulturen som oppstår. Nettopp fordi Saladin viste nåde overfor de kristne. Men vi må ikke tro at han var bløthjertet og snill. De kristne ble ikke drept, men de måtte derimot kjøpe seg fri.

Så alle måtte betale en løse sum for å slippe fri. Og det var det jo ikke alle som kunne, så omkring 15 000 ender opp da som slaver. Uansett grunn viser Saladin og hans herrførere fortsatt tegn til rettskaffenhed. De lot over hundre gamle og fattige mennesker som ikke kunne betale løspengene gå fri. Og selv om Saladins erobring av Jerusalem er omgitt av myter, er en ting sikkert. Det er en mye mildere erobring enn den korsvarende gjorde omtrent hundre år tidligere.

Den hellige byen er Jennerobra. Men nå gjelder det å beholde han og alle andre byene som er inntatt i området. Og det blir ikke lett. For byen Tyros, som Saladin etterlod i Frankernes hender, er blitt et sentrum for den kristne motstanden. I Tyros samles kristne styrker, før de beleirer Akko. som i dag ligger i det nordlige Israel. Dårtidens Akko er et av de mest strategiske punktene på den arabiske kysten.

En sterkt befestet by bygger på en liten oddde som strekker seg ut i havet. Med beleiringen av Akko gjør frankerne det klart at de ikke har tenkt å gi opp. Og... De skal få forsterkninger. For var det en ting kong Gi rakk å gjøre før Saladin erobra Jerusalem, så var det å versle de europeiske stormaktene. Nå strømmer tusenvis av soldater ut av Europa i rustning og ringbrynje, marsjerende under sitt kristne kors, klare for å nedkjempe Saladin.

Og det er mange av dem. Frankrike har samlet et stort antall. Det samme har den tyske keiseren Fredrik Barbarossa. Saladin, som raskt reiser til Akko for å forsøke å bryte frankernes beleiring, står dermed overfor reelle vanskeligheter. For hver dag som går, kommer korsfarerne nærmere. Og de er overleggende. Nå må det nesten et mirakel til for Saladin til å komme seg ut av denne knipa. Og som vi vet, kommer hjelpen ofte i form av uventet dødsfall.

For tro det eller ei, men enda en av motstanderne hans faller plutselig av lasset. Fredrik Barbarossa leder korsfarene fra det tyske keiseriket. Han har ridd gjennom hele Europa når han i juni 1190 krysser en elv i dagens Tyrkia. Hesten hans snubler, og barbarossa som ikke kan svømme, drukner. At keiseren dør, fører til at de tyske korsfarernes moral synker. De sprer seg mer eller mindre for alle vinner. Og en av de største truslene mot Saladin,

er dermed unngått. Men motstanderen han virkelig bør frykte, sitter godt i salen. Rikard Løvgjerte. Han er nylig blitt engelsk konge etter at faren hans, Henrik II, døde. Nå ryr han i spissen for den engelske grenen av korståget. Han er jo en dyktig kriger. Han er god til å ri hest og kjempe til hest. Han tar korset og er veldig opptatt av gjenrober i Jerusalem.

Han er også veldig opptatt av å samle inn penger til korstoget sitt, noe som han gjør på en ikke så veldig sympatisk måte. Han presser jo da Englands jøder for penger. Og han skal jo etter sigende også ha sagt at han ville selge London hvis han kunne finne en kjøper for å få da penger til å dra på korsdog. Så han er jo kanskje da en av de mest berømte krigerne i Europa på dette tidspunktet også.

da han legger av gårde på det tredje korstoget. Han fremstilles jo i populærkulturen særlig som motsatsen til Saladin. For mens Saladin fremstilles som litt slank og smidig og elegant og høvisk, Så fremstilles Rikard som en litt mer muskuløs og nok så brutal type. At Rikard Løvgjert er på vei, er dårlige nyheter for Saladin. Nå viser kristallkulen en mørk fremtid for sultanen, til tross for lykken med Barbarossas død. I tillegg er de kristne sin beleiring av byen Akko umulig å oppheve.

Saladin og hans menn gjør alt de kan for å drive beleirene på flykt, men uten særlighet. Og verre skal det bli. Mindre enn et år senere, i 1191, er det tid for en skjebne svanger enn tre. Rikard Løvegjerte har ankommet. Kampene intensiveres umiddelbart. Bare noen få dager etter ankomsten klarer Rikards styrker å senke et muslimsk skib med 700 mann utenfor Akko. Og selve byen blir hardt rammet med kraftige bombardementer.

Ventende på forsterkninger blokker Rikardbyen, så ingen kommer seg hverken inn eller ut. Og til tross på gjentatt de herdige forsøk på å bryte beleiringen, så klarer ikke Saladin det. Og til slutt så innser også forsvarerne at kampen er tapt og byen faller da til de kristne korsvarerne. Akko er tapt.

Og det blir et særdeles tragisk og blodig tap. Så når Akko faller, så er noen av de kravene som Rikard begynner å sette, Fordi han sitter jo da også på ganske mange krigsfanger, nesten 3000 krigsfanger, som han da truer med å henrette. Han sier til Saladin at blant kravene så er det da at Jerusalem blir overlevert til de kristne.

og ikke minst at man får overlevert relikven av det hellige kors. Saladin tror at Rikard Løvhjerte bløffer når han truer med å drepe alle de muslimske fangene hvis løsepengene ikke blir betalt. Men den engelske kongen er hardere enn sultanen er klar over. Akko august 1191 Den engelske kongen går opp og ned på det hare steingolvet i festningen. Han er tydelig irritert. Rikard Løvhjerte har gitt sultanen en sjanse til å kjøpe fri de tusen muslimske soldaterne som er tatt til fange.

Men Saladin drøye og drøye. Kan det være at den utspekulerte sultanen trekker ut tid for å vente på forsterkninger fra Egypt? Da vil ikke Rikard Løvhjerte gå med på. Hvis Saladin ikke vil betale lauspenger for mennene sine, har Rikard i alle fall tenkt ut en måte å bli kvittig på. Den engelske kongen samler sine menn og gir ordren. Og ikke lenge etter blir portene til Akkors mektige bymur åpnet.

og en endeløs rekke av bunnene menn blir drevet ut. De blir stilt opp på sletter utenfor byen og tvingt ned på kne, og foran de står de kristne tjenerne som på et gitt signal trekker sverd. Når nattemørket har senket seg over Middelhavskysten, ligger 3000 døde lemlesterkropper på bakken. Ikke overraskende blir Rickards handlinger møtt med sinne fra Saladins side. Ved sinne i det hele tatt er en passende måte å beskrive reaksjonen hans på.

3000 døde menn er et hardt slag, både militært og følelsesmessig. Rikard kaster ikke vekk tida etter massedrape og erobringen av Akko. Nå... har han blikket rettet mot Jerusalem. Den muslimske sultanen begynner å bli skikkelig bekymret. Og det med rette. For overalt viske, robe og skrike muslimene kravet. Den hellige byen må holdes i sikkerhet fra de kristne. Saladin sørger derfor for å forsterke Jerusalems forsvarsverk. Og så venter han.

Vinteren 1191-92 er kald, og Saladin kan varme seg bak Jerusalems bymur, mens Rikard Løvhjerte sine soldater plages av sult, kulde og sykdom. Den engelske kongen plages selvfølgelig også av Saladins tropper, som stadig gjør små geriljeangreb fra ulike retninger. Med små nålestikk svekkes Rickards herr mer og mer.

Og hele prosjektet begynner kanskje å føles meningsløst. For hvis Rikard lykkes med å innta Jerusalem, hvordan skal han fortsette å forsvare byen? Stresset øger også med truslene hjemmeifra. Der en kamp om tronen venter i England. Til slutt tilspisser alt seg. Rikard Løvgjerte er roper flere viktige festninger i det hellige land. men klarer ikke å ta fortet i Jerusalem fra Saladin. Så blir den engelske kongen brottsyk. Han må tilbake til England, og Saladin kan puste lett ut.

Kjapt kommer en våpenbil på plass, men ikke før Rikard har lovd dyrt og heldig å komme tilbake og innta Jerusalem.

Saladin svarer vennlig at det ikke finnes noen han heller vil miste byen til enn Rikard. Det er en spesiell kjemi mellom de to kongene. Kanskje føler Saladin for første gang at han har møtt sin likemann? selv om de aldri møtes ansikt til ansikt. Saladin og Rikard møttes aldri hverandre personlig, men... Forhandlingene foregikk gjennom Saladins bror, som i vestlige kilder ble kalt Safadin. Rikard og Safadin skal ha kommet veldig godt overens og hatt en veldig god tone.

Også delvis Rikard og Saladin indirekte. Når våpenbilen trer i kraft, er det en sliten sultan som vender tilbake til Damaskus etter en periode i Jerusalem. Han har rukket å bli en gammel mann for tiden han lever i, og er utslitt. All krigføringen har satt sine spor i den 55 år gamle kroppen hans. Hans dager på slagmarken er heldigvis over.

Og han kan se tilbake på en imponerende CV. Han har forent en splitt av muslimsk verden, gjenneropret den tappte byen Jerusalem, overlevd utallige slag og attentatforsøk. og holdt stand mot datidens største herførere. Men bak gleden ved de store bragdene har han også opplevd stor sorg. Han har mistet flerene av brødrene sine og kona Ismat. Selv har han heller ikke så lenge igjen. Mot slutten av livet virker det som han føler en stor grad av resignasjon. Han er omgitt av sine koner og mange barn.

Men ingenting ser ut til å gjøre han lykkelig. Og når han våren 1193 blir syk med feber, kjemper han ikke imot. Sykdommen tar tag i kroppen hans. Og snart er den store sultanen bevisstløs. Bare seks måneder etter at maktkampen om Jerusalem er over, blir han innhentet av døden. 4. mars 1193 trekker Saladin sitt siste åndedrag. Det enorme rike han etterlater seg, kastes nå ut i usikkerhet, og uroligheter bryter ut. Saladin etterlot seg søtt.

sønner. Og alle disse sønnene begynte dermed å kjempe om makten. Sånn at rike fragmenterer egentlig ganske fort. Det er kun i kortvarige perioder at enkelt av disse etterfølgerne klarer å samle både Syria og Egypt igjen. Og i 1250 er jo egentlig det hele slutt, for da kommer mamelukkene inn og overtar makten i dette Ayubi-riket. Saladins imperium kommer altså ikke til å vare særlig lenge.

Men hans eget navn svever videre i historien. For han er en av personene som skiller seg ut. Med stor besluttsomhet og utholdenhet oppnådde han noe som ingen andre hadde gjort. Hans berømmelser kviler på en kombinasjon av unike personlige egenskaper, en evne til å være på rett sted til rett tid, og den usannsynlige medvinnen han hadde.

Han var bemerkelsesverdig i livet, og han vil være bemerkelsesverdig i døden. For den muslimske erobroren som jager vekk de kristne, vil etter hvert bli en mytisk og respektert held av både sine trosbrødre og sine fiender i øst og i vest. Du har lyttet til historiske kjendiser av og med Alexandra Jerpen, Preben Hodneland, Håvard Vist, Morten Kristensen, Hanna Sett Jonsen, Fredrik Vågenes og Cecilia Dyringer.

Lydlegging Peter Jonasson. Viktige kilder har vært Saladin av Ann-Marie Edd og Saladin av A.R. Azam. Historiske kjendiser er produsert av Munch Studios for NRK. Ansvarlig redaktør i NRK. Historiske kjendiser er basert på P3-historier, produsert og sendt på Sveriges Radio.