¶ Intro
Et spill så vanskelig at du ikke orker å spille det? Militærtrening så realistisk at det ville vært forbudt i dag? Vi skal til Rainbow Six. Du hører på cd SPILL. Ja, kjære venner, velkommen tilbake til din favorittpodcast med dine
¶ Velkommen til cd SPILL
favorittgamle menn, som snakker om gamle spill på gamle datamaskiner. Jeg kjenner at jeg er blitt lite grann snufsete, så tenker man kanskje oi, så leit, men vi vet. Vi vet. Det er ikke leit. For hvis du er syk, da kan du sitte inne og spille data. Velkommen tilbake til cd SPILL. Jeg heter Sigve, er verdens mest ubrukelige pro-gamer. Men her snakker vi om minner fra gullalderen for dataspill, 80-90-tallet. Og jeg har heldigvis med meg min gode venn Mr. Mamen.
Hallo, Sigve. Hyggelig å være tilbake. Er du sjuk, eller er du frisk? Nei, jeg tror foreløpig jeg er frisk. Når vi sitter helt ved siden av hverandre og deler litt tastatur ...
På Internett ... Det er mye rart som kan spres på Internett. Jeg skal kapitalisere på at jeg er litt tett i nesa nå. Jeg må nok restituere i noen dager. På en datamaskin.
Ok. Nei, men hva mer er det å melde?
Nei, altså, jeg har jo gravd i skuffen, holdt jeg på å si. Jeg gleder meg til dagens, kveldens spill. Stemmer, det. Der er jeg jo for én gangs skyld ... For én gangs skyld, så ... Nå skal jeg være varsom med å love meg bort på lore. Men jeg har kjennskap til loren. Jeg har faktisk lest loren rundt dette spillet.
I denne verdensbyggingen. Uten at det framprovoserte sånn forakt?
Det er helt riktig. Hvis ikke jeg husker ting i helt feil rekkefølge, så tror jeg faktisk jeg leste en del av verdensbyggingen før jeg spilte spillet.
Da er vi way ahead. Vi er ikke bare oss i dag som skal snakke om dette spillet. Vi har jo med oss en gjest som for to-tre år siden forrige gang stakk innom.
Trond, er du med? God dag, god dag.
God dag, takk for at jeg fikk deg tilbake. Før spilltittelen, så liker vi det. Vi snakker om de tidlige tingene her.
Vi får si velkommen tilbake, da, Trond. Takk, takk.
¶ C-Dogs SDL
Det er ikke så mye å snakke om, men i forrige episode snakka vi om Cyberdogs og oppfølgeren Seadogs. Vet ikke om det er noe du kjenner til, Trond?
Nei, det er faktisk helt ukjent. Det er noe stort noe, er det ikke det vi ble enige om? Eller?
Og det er da ikke Seadogs som i sjøhunder, det er veldig viktig da. Det er en kulere ... Hvis du trodde at Cyberdogs var et fett navn på et spill, så har de gjort det enda kulere ved å forkorte det til Seadogs med en C. Så ja ... Spesielt Fenomen. Sjekk ut episoden, det anbefales.
Jeg lovte jo når vi spilte det, det kom jo fram på tampen at ... Det fins en open source remake, reimagining, som heter Seadogs SDL. Som jeg ikke hadde gjort nok research på. Jeg fant det ut under episoden. Og jeg lovte å ta en titt på hvordan det henger sammen. Og det var litt morsomt, for det er på en måte en moderne versjon, selvfølgelig. Og så kan du velge mellom Missions, og der kan du velge Cyberdogs som får de originale, eller de Seadogs-alternativene. Eller en Wolfenstein 2D.
Du får et brett av Overlord for seg, en 3D med lydeffekten og alt er liksom ... Det er så autentisk som det kan få blitt, omtrent. Og til og med Doom 2D. Så her er det faktisk mye morsomt. De har skjønt mod-systemet der ordentlig. Så det er en helhjertet anbefaling hvis du syns det ble for gammeldags med disse 93-versjonene.
Det vi kanskje landa litt på, var vel at det var litt kortvarig glede. Det var litt sånn repetitivt. Så jeg tenker at den here re-imagination med litt godsaker dryssa inn i tillegg, så kan det jo være en litt fet opplevelse. Selvfølgelig med litt nostalgia også, da. Med Wolfenstein 2D.
Ja. Nei, det er i hvert fall ... Jeg kan i hvert fall anbefale den versjonen. Vi slapp episoden i dag, så det har vel ikke kommet så mye kommentarer der i det hele tatt.
Nei, men kan jeg få lov å plugge vår venn likevel? Jo, det syns jeg du skal. Ja, fordi ... Det er helt riktig, folk har ikke rukket å kommentere ting helt ennå, men jeg er så innmari glad i Joachim Froholt og nettsiden hans, spillhistorie.no. Så ta en titt der inne, for der har han skrevet en liten artikkel om vår episode om Cyberdogs og Seadogs. Så sjekk ut den. Og her har vi jo også en tegning av vår kjære in-house tegnerinne.
Som jo da faktisk var med i episoden også. Så dette er en skikkelig ... Sjekk ut dette her. Vi har sjekket spillhistorie.no.
Helt klart. Da er det kanskje på tide å lande på dagens spill, og dette var jo et spill du valgte ut
¶ Dagens spill: Tom Clancy's Rainbow Six
fordi det sammenfaller med din interesse, Sigve, så kan ikke du introdusere det selv. Hva skal vi ta opp der?
Det er helt riktig, vi skal til en post -sovjetisk verden i kaos. Det var kaos i 1998, akkurat som det er kaos nå. Det var såpass kaos med terrorisme og diverse rundt omkring, at det var ingen stater som greide å ha en kaos. God nok antiterrorstyrke. Så det løste man da ved å ha en multinasjonal styrke. De absolutt beste spesialstyrkesoldatene fra de forskjellige Nato /vestlige nasjonene. Som det er klart, i disse tider med en festival i juni og sånn, så klinger det jo litt annerledes.
Men det var i hvert fall dritfett på 90-tallet. Spesialstyrken med en kombi av alle verdens beste soldater het jo da Rainbow. Og med kallesignalet Rainbow 6. Så er det sikkert noen historieløse barn her inne som tenker: Ja, kult, det spilte jeg jo forrige helg med noen kompiser. Og det spilte jeg online og ranket, og jeg vet ikke, er det Siege som er det siste, kanskje? Det er jo som alt annet godt i verden. Kjørt fullstendig into the ground av Ubisoft. Dette er Rainbow 6.
Hva skal vi si ... Et helt sinnssykt spillrom. Vi skal litt komme inn på det. Men i forhold til hva man var vant til, så var det helt vilt hva det kunne gjøre av planlegging og valg av team og våpen og ... Ja. Det skal vi komme nærmere på. Kan ikke sy sanger før du fortsetter nå. Ja. Fordi historieløse barna skjønner nok hvilken sjanger det er som kjenner til Siege.
Dette er en first person shooter, en FPS, og en, hva skal jeg kalle det, high immersion, high realism, first person shooter, hvor du går inn på objekter med ett til tre team med spesialsoldater og tar disse. Klarerer. Det er det du kan få hvis du vil. Ja, det stemmer. Fire til totalt, ja.
Z har blitt kalt en tenkende manns FPS, det her spillet. Det er jo passe blærete, men jeg liker det.
Ja, jeg liker den. Tar den med en gang: Jeg er en tenkende mann. Den slår jeg til på. Det ... For de som ikke kjenner spillet så godt, det ... Vil dere kanskje ... Etter å forstå, etter hvert, når vi kommer litt inn på det, for det er en del aspekter her som man kanskje ikke har ... I hvert fall da, var vant til i en FPS. Det er ikke bare mindless shooting og reload og shoot og reload. Det er planleggingsfase, det er teamutvelgelse, det er mye forskjellig.
Mange måter å løse oppdraget på osv. Så ja: A thinking mans FPS. Jeg liker den.
¶ Ikke noe Doom-klone
Hvis man har hørt på denne podcasten før, har vi vært gjennom Doom, Quake ... Det er jo hero ... Har vi ikke helter her? Hva skiller dette fra disse?
Nei, altså ... Det er jo det som ... Alle de kule ... Nei, altså, igjen så ... Det slår meg jo at det kanskje var et spill for litt spesielt interesserte. Hvert fall på det tidspunktet, når gaming ikke var like utbredt som det er nå. Fordi det er ingen helt. Det er ingen Duke Nukem eller Doomguy. Helten er jo egentlig deg, hvor du styrer ditt team og naboteamene inn på målet. Så det er en slags navnløs helt. Og så handler det ikke om helteopplevelsen; det handler om ...
Hvis du har lest Tom Clancy og sett litt sånn realistiske actionfilmer, og drømmer litt om kanskje det hadde vært kult å være soldat eller spesialsoldat eller politi, da er dette noe for deg. For det handler om å gå inn tactical, gå inn riktig, planlegge og ta ut terroristen med minst mulig ståk og bråk, og minst mulig kuler, egentlig. Så det kan du liksom drømme deg litt bort, å være special forces.
Så det er kanskje mer det om ... Istedenfor å klare brettet fortest mulig er det det å klare oppdraget som er målet som skiller det fra andre. Vi sa vel ikke så formelt, men du nevnte vel at det kom i 1998.
¶ Redstorm Entertainment
Red Storm Entertainment var utvikler og utgiver av dette, som senere ble sugd opp i en fransk bauta som kalles ... Så Ubisoft ... Ja. Men ok, Trond ... Nå må du roe deg ned, så kobler vi Trond inn i mikrofonen, for nå vil vi høre hva som gjorde dette til dine minneverdige spill.
For min del var det kanskje ikke denne militære engasjementet. Jeg er jo stridsudyktig og stolt av det, så da var det ikke ... Det som var appellen. Men jeg tror det var dette planleggingsaspektet.
¶ Planleggingsmodus
For det er jo litt annerledes at her foregår jo egentlig halvparten å spille i en sånn top down-planleggingsmodus. Og det var den å liksom lage en plan og deretter eksekvere den. Og alt bare klikker. Det var utrolig tilfredsstillende. Og det ble også ekstrem puls på enkelte områder, husker jeg. Når du står der klar. Klar til å gi kommandoen, og du må bare håpe at AI-en klarer å ikke plusse det til. Det er 13. gang du gjør det. Så ja, det var noe helt eget.
Noe nytt og. Så den spilleopplevelsen står ganske høyt.
Det er morsomt hvordan vi kommer inn fra virkelig hver vår kant der. For selv om jeg anerkjenner og setter pris på planleggingen, så er det kanskje ikke en superoverraskelse for lytterne at den planleggingsbiten gikk ganske fort for min del. Jeg brukte ikke mye tid på den. Og så ville jeg inn og blaste dører og skyte. Hvor du kommer inn fra litt andre kanten her og trives med planleggingsbiten. Kanskje touche litt inn på hva den planleggingen egentlig var, siden vi nå har grepet tak i det.
Det er en top down. Du har en slags sånn wire frame av kartet. Og så har du blue team, red team, green team og gold team, hvis du er fulltallig. Da har du fire lag som da har disse forskjellige fargene i små sirkler og streker, ikke sant. Så trekker du disse strekene i med sirkler for holding points eller knekkpunkt, og så planlegger du da hvor. Hvilke teamene skal bevege seg, og på hvilke kommandoer de skal bevege seg. Og der er det jo en del spenning, da. Om du greier å rigge opp f.eks.
Det er vel en ambassade hit, første brettet. Og da er det å få lina opp alle teamene på strategisk riktige steder. At de slår inn dørene på riktig tidspunkt og jobber seg gjennom rommene. Så det er ganske sånn ... Hva er det ... Ja, det kan det. Det finnes noe tilsvarende i dag, men det er den planleggingen ... Går det, eller går det ikke? Har man planlagt godt nok? Men du sa hva du sa: 13. gang, så går det. Så må man være litt tålmodig.
Hvis det er noe som kanskje ikke var på høyden, så var det vel AI-en. At det i det hele tatt har spilt gjennom mer enn ett brett på det spillet, er jo egentlig utrolig når det ser tilbake. Har du ikke testa det på nytt igjen?
Ja da. Jeg har testa det. Jeg er fascinert og skuffa samtidig.
Det er ikke helt enkelt, iallfall. Det er det ikke. Man må ha brukt veldig masse tid, skjønner jeg i dag, da, på planleggingsfasen og at alt det her skal klaffe. For en må jo da inn i spillet igjen for hver gang for å justere planen. Det er ikke givening over det her gang på gang på gang. Det er det som er game loopen, som er litt annerledes enn andre FPS. Du får det tilbake igjen, fram til du da godtar outcomet. Så det var jo noe med det og som man forsto etter hvert,
at man måtte prøve å holde det i live. Litt sånn som i Xcom, kanskje. At man kan ikke bare drepe hele teamet sitt.
Nei, for det her slår meg egentlig som to spill i ett. Fordi det kunne vært ett spill som bare var denne planleggingstingen, og så kunne du nesten bare sett Outplay-et seg fra top down, eller fra en sånn nesten en sånn manager. Og så har de blanda det inn i at du faktisk tar kontrollen over en av soldatene i et av teamene selv, da. Så på en måte så er det to spill i ett. Så det er en morsom kombo, eller uvanlig kombo.
Var nok bra for mange at man bare kan trykke på en knapp og, for det kommer jo med en sånn ferdigplan hvert brett også. Så i dag ... Denne karen var veldig glad for det.
Så jeg kunne hoppe inn og begynne å skyte.
Så var det vel mulig å ha en slags cheesing også hvor man bare la inn én soldat,
¶ Kan kjøre solo
rett og slett, så man kunne bare gå helt fritt uten noen plan? Det var også en mulighet.
Ja, så du må rett og slett være litt ekstra på vakt, men du slipper å risikere team members, for det er bare deg, det blir en FPS solo.
Så hvis man liker å snipe, så var det også en mulighet, men det var ikke lagt opp.
Det er vel ganske varierende. Noen oppdrag er jo helt essensielle med timing fordi du skal redde en gissel eller du skal ikke bli oppdaga. Hvis du prøver der solo, tror jeg du er ganske sjanseløs. Men dersom det bare er om å ta ut alle terroristene, så er det vel en mulig fremgangsmåte.
Det kan nesten være enklere, kanskje, til og med.
Ja, potensielt. For jeg husker at ... Jeg prøver å huske oppdraget. Men jeg husker at på det tidspunktet så hadde jeg også sett filmen Leon, om denne leiemorderen som ender opp med å bli en slags stefar for denne forlatte, lille jenta. En for øvrig svinbra film. Men jeg syns jo den var veldig tøff, og han var veldig kul, så jeg lekte jo at jeg var Leon. Noen sånne missions alene. Og sikkert da fikk jekka ned vanskelighetsgraden, hvis det er mulig, men ... Og drev og storma rundt med bare pistol.
Lyddempet pistol, og var Leon. Så det er en greie. Du kan fly rundt aleine og være Leon, hvis du vil det.
Men det er det som jeg føler at er nytt med dette denne FPS-en,
¶ Mer særpreg og realisme
har vært innom det militære taktiske og sånn, men som regel er det one shot kill. Altså ... Du er verdt for en K.O.-state hvis du er blitt truffet eller treffer en fiende. Og det der at ... hvor godt du sikter ... Du kan ikke løpe gjennom og skyte vilt. Da bommer du sannsynligvis. Accuracy er avhengig av bevegelse. Jo stillere du står ... Mer sammen ... Ja, alt sånne ting gjør at det er lettere å treffe. Så det føler jeg at er ganske nytt av sjangeren i motsetning til disse løpe...
Ja, for jeg prøver å tenke: Hadde vi noe sånt i 98, egentlig? For det er et godt poeng det her med f.eks. med ... Du har jo crosshairs. Som når du går, så blir de ganske vide, så treffbildet ditt blir veldig stort. Ergo du treffer dårligere. Og hvis du løper, så blir de crosshairsene helt ut i kanten av skjermen. Ergo du treffer helt elendig. Hvis du står helt stille, så går crosshairsene. Inn i lille sirkelen i midten av skjermen. Ergo du er veldig treffsikker.
Total immersion. Og det var noen andre spill som hadde det, liksom? Eller var det noe som egentlig dukka opp litt her? Det veit jeg ikke. Men ja, det er et av mange aspekter som skyver dette inn til å bli en sånn spesialstyrkeopplevelse, mer enn en Doom-klone.
Jeg syns definitivt det har tatt sjangeren videre. Og så er jo også ...
¶ Varierte brett
Jeg spilte gjennom de to første oppdragene og har sett litt videre. Men det slår meg hvor utrolig ulike disse omgivelsene og oppdragene er. Fra en sånn ... Var det en ambassade eller et hus i Vesten du skal gå inn i? I andre oppdrag er det som i Kongo, i jungelen. Du går litt ute før du kommer inn i en sump. Det er så forskjellig. Du tenker ikke at det kan være samme spill engang. I dag er du vant til forskjellige miljøer, men på den tida ser alt likt ut.
Du kjente igjen spillet hvis du har sett første brett.
Det er sant. Det er et godt poeng at du har et helt annet objekt ute i jungelen. Da går styrken din med kamuflasjeklær istedenfor disse svarte politiklærne som de gikk med da de tok ambassaden, og det igjen. For en liten kid som da hadde lest, en del Tom Clancy, og hvis eneste drøm var å bli en eller annen spesialstyrkesoldat, så ble det jo ikke bedre enn det her. Selv om det var samla vanskelig, så måtte jeg bare stå i det og få det til.
Begynner man ikke å velge sin egen utrustning også hvis man har hatt lyst?
¶ Tilpasse soldatene
Jo, det stemmer. Du, igjen, total immersion. Du kunne velge, hva skal jeg si, primærvåpen. Så kan du velge sekundær, en pistol. Og så kan du velge et par sånne tilbehørsgreier, flashbangs, splintgranater. Og det kan du vel velge for alle i styrken din. Så det er også ... Ja, altså, du kan både velge folk i styrken din, så du kan sette opp et team med folk du mener er flinke. Og så kan du outfitte med våpensystemer som du mener er riktig for oppdraget.
Og da ble det selvfølgelig veldig ofte MP5 SD, SD5-en. Den var ganske sexy. Den er fortsatt sexy.
Ja, det var litt våpen å velge i, men det er vel en av tingene som det virkelig har kommet mer av i alle Rainbow Six-oppfølgerne, er våpenutvalget. Eller du kan til og med si at det var litt fattig i første. Det var liksom fire, fem, seks stykker å velge mellom, men det var nå noe.
Nei, jeg tror stort sett det gikk for standardutrustningen. Det var ikke der jeg slo meg løs. Men jeg syns jeg husker man kun byttet uniform og sånt på dem også, hvis man virkelig ville sende de ut i jungelen i sånn ... sånn sanddrakt. Men ... ja. Men jeg husker de hadde Heartbeat-sensor, som var min favoritt.
¶ Heartbeat sensor
Det var en sånn dings som gjorde at du kunne se fienden på kartet. Og den var veldig fiffig. Det stemmer.
I hvert fall når du går solo og ikke har noen som kan komme inn i andre enden av rommet, så var den helt genial. Du har jo et minimap nede venstre som igjen er sånn wireframe-grafikk, hvor du ser deg som en liten prikk, og så ser du dine kompiser som prikker, blå prikker, og når du oppdager fienden, så ser du fienden som røde prikker. Og der kan du bruke en sånn Heartbeat-sensor. Liten comeback til Alien, kanskje. Som gjør at du da kan se fienden på minikartet når du er nærme nok.
Beklager. Nei, du som er inni det militære, er det her noe som faktisk fins? Det høres liksom ut som noe som kan finnes, men ...
Ja, det ... Det ... Man skulle kanskje tro det med liksom dagens, men for meg er det helt ... Jeg er ikke kjent med noe ... Jeg tipper jo kineserne har noe på lur. Ikke de forteller oss om, sikkert, men nei. Den teknologien som fins, eller i hvert fall som er kjent, det er ... Man har greid å lage fryktelig små kameraer. Det er egentlig det det går i. Som for så vidt også var et stort fenomen på en eller annen grunn.
Absolutt alle sånne Action-politi-Special Forces-filmer på 80-90-tallet, så var det disse knøttsmå kameraene som de lurte inn i nøkkelhull og under dørkarmer. Og det er jo et fenomen, det er faktisk noe som brukes. Nå er det jo droner, da. Du sender bare inn en knøttliten drone som flyr rundt og får med seg alt i hele huset. Så akkurat heartbeat-sensor er litt skuffa.
Det har ikke dukka opp ennå. Jeg leste at det kom fra ... Det kom ganske seint, og det var en idé som Tom Clancy mente at man skulle ha inn. Så han var litt involvert i utviklinga av spillet og. Det var ikke bare lisensiering.
¶ Tech Specs
Vi må jo se på om folk får spilt dette her. Det bare slo meg at nå begynner vi nå, har vi virkelig frista folk utpå. Uten å egentlig avklare om dette er noe som lar seg spille, da.
Det er sant. La oss gå dit og finne ut, da.
Det er ganske avansert grafikk. Det kom relativt sent i den epoken vi tar for oss. Så dette ... For å si det sånn, håper jeg du har en rik onkel. Kravene for å kjøre dette spillet kommer dessverre på en del andre plattformer etter hvert. Men vi tar selvfølgelig for oss personal computer. Det kom faktisk ... Ser jeg her at du må ha en pentiumprosessor. Og minimum-OS-et er Windows 95. Så dette er faktisk ... Her er vi ferdige med DOS. På dette spillet.
Det krever 16 MB ram, som er jo helt sinnssykt mye i forhold til hvor vi har vært innom andre spill tidligere i den epoken. Det som virkelig peker mot fremtiden her, og at det er i grenseland for hva vi kan tillate oss å snakke om, det er at det kreves en The Dark Decks-versjon. Det kreves Dark Decks 6, faktisk, for å spille. Det leveres på cd-rom, og ikke i en virkelighet som helst cd-rom-drev da. Vi igjen er jo vant til én til kanskje helt opp i to ganger speed kreves.
Her kreves det fire ganger speed cd-rom-drev. Det støtter 640 ganger 480, så vi er ikke på ... På VGA-skalaen engang lenger. 640 ganger 480 eller 1024 ganger 768 som ... Det høres jo nesten litt for moderne ut, spør du meg. Men det kan jo være en remake eller noe, eller en sånn ... Jeg vet ikke. Det hørtes bare litt voldsomt ut. 1024 ganger 768.
Nei da, 98, så begynte det å bli sånn.
Ja. Ja, det var kanskje det. Du kan spille det på internett, du kan spille det på LAN. Det er multiplayer, du kan spille med vennene dine, med vennene dine, eller mot vennene dine. Så ja, hvis du har en Pentium-maskin med Vinus 95, 16 MB med ram, og firegangers drev på cd-rommet ditt, da kan du spille dette.
Riktig. Kult. All right. Men da veit vi hva vi trenger. En monstermaskin hvis ... Ja, det er ganske krevende hva som trengs, men har du det, så ta en sjanse. You're in for a treat. Ja, virkelig.
¶ Oppdrag
Men nå er jeg litt mer til disse oppdragene. Trond, husker du hvor langt du kom inn der? Spilte du gjennom hele, eller var det sånn som oss, som bare døde etter et par-tre missions?
Jeg skal ikke si det er altfor sikkert, men jeg tror faktisk jeg spilte gjennom mesteparten av spillet. Woong Spear er vel oppfølgeren. Jeg tror kanskje det var mer tid der også. Jeg husker det var ... Jeg kan huske noen håndskrevne cd-plater som det er satt rundt med begge navnene på. Jeg husker ikke helt hvilke som ble mest spilt. Nei. De er vel ganske like, iallfall, de første spillerne i serien.
Helt klart. Altså, jeg husker jo det ... Jeg kommer jo igjen i denne serien fra deg. Og da var det Roguespear jeg så hos deg, og jeg sikkert fikk det av deg eller lånte av deg eller et eller annet. For det ... Jeg tror ikke jeg spilte originalen, men som du sier, det er jo veldig likt. Det er flere våpen og flere muligheter, men ... Små improvements, så kommer vi allerede året etter, så det var jo ikke ...
Ja, jeg også prøver å liksom huske her ... Var det Rainbow Six? Jeg har gått ut knallhøyt og hardt her, men var det det? Rainbow Six 1 jeg spilte, eller var det Rainbow Six Roguespear? Det er i hvert fall det, men det kan ha vært begge. Det kan ha vært begge, og så lurer jeg på hvor i all verden jeg har fått tak i disse spillene. Men det er rart, ting dukka jo opp på den tiden der.
Nei, for det er litt morsomt, jeg har et veldig klart minne, og det kan godt mene at det var som du, om det var den derre Leon -fetisjen din, som jeg produsererer på alle år.
Jeg klarte ikke å finne det ned, jeg prøvde å se på nettet, men jeg har et klart minne av at det var et oppdrag i Rogspare som sikkert bare var som oppdrag to eller tre, men hvor du starta oppe i en andre etasje, og så måtte du gå ned, og så måtte du gå ut på plass, og så var det to andre hus eller tårn du måtte inn, og det var helt umulig å klare den, jeg prøvde liksom 80 ganger, og jeg fikk det liksom nesten til, men jeg vet ikke om jeg noen gang lykkes,
men jeg vet ikke helt hvilket brett det kan ha vært.
Jeg tror du er inne på noe der. Jeg husker noe om et innendørsbrett som var grisevanskelig. Så det må jeg prøve å finne ut av. Du skal ikke se bort fra at det var Roguespare som vi gikk løs på da.
Jeg så litt gjennom alle oppdragene på originale Rainbow Six, og fikk visst litt kritikk utover. Jeg tok oppdrag hvor du måtte kjøre tolo. Så jeg tok liksom bort litt av originalprinsippet med spillet. Og noen av dem var også sånn at du ikke kunne bli oppdaga, du skulle snike hele tiden og sånn, og de er visst fryktelig frustrerende. Det har jeg sett på Les Blays og diverse. Husker du de i bretta, eller Trond?
Jeg husker iallfall når du skulle prøve å få dine medsammensvorne til å holde seg skjult. Ja. Gulløks. Sorry, fortsett. Det var ikke bare bare. Så, ja, altså, du følte jo veldig stelt i her, men hvor godt implementert egentlig steltmekanismene var, det er jeg usikker på. Men, ja, jeg kan veldig tydelig huske de første brettene når jeg tester det igjen nå, så er det de første brettene jeg husker best? Særlig det her i Kongo, hvor man er i jungelen.
Så jeg har helt tydelig spilt førstespillet først. Det tror jeg.
Men du var så vidt inne på det med litt frustrerende AI, og det merka jeg.
¶ Frustrerende AI
Man er jo lagleder ... Man er jo første av de man har med seg. Og når du går inn i ganger og skal snu, så plutselig står de der folka i veien, så kommer du ikke forbi og tilbake, og det er sånn ... Står i døråpninger og det der. Utrolig frustrert. De får ikke hjulpet til, alle de andre bare er i kamp og sånn, og så blir du bare stuck i et rom fordi Team Helt, men Storm blokkerer deg. Det er liksom sånne ting som ødelegger litt for hele opplevelsen.
Det er jo ikke noe ukjent problemstilling nå lenger. Vi har vel alle spilt en haug av spill hvor ein står i døra. Men da igjen, hva med det vantlige? Og da var det ingen som sto i døra. Gjorde de det, så skjøt du dem bare. Så det var nye problemstillinger som dukka opp i en ny type FPS.
Ikke å snakke om gislene du skal redde, som veldig finkult står og springer et halvt minutt inn i et hjørne. Greit nok at de var traumatiserte, men ... Ta deg sammen litt, i hvert fall. Som om du måtte prøve å dytte i riktig retning.
At first glance, når jeg har spilt det opp igjen litt, så får jeg jo sånn: Oh, shit, dette er jo dritbra. Det er liksom litt sånn smooth et bevegelsesmønster på eye-en. 3D-endringa er litt sånn ... Det føles litt smooth. Det er åpenbart at det er spill fra 98, og gutta følger etter deg, og de steller seg opp på dører, og ... Kanskje hvis jeg hadde spilt en halvtime til, så hadde jeg nok også gått på de smellene. Og fått kjenne på at den er ikke så perfekt. Men det ser smooth ut.
I hvert fall med tanke på at det er et spill fra 98.
Jeg har lest noe om at de hadde brukt faktiske spesialsoldater til motion capture. Så jeg tror det er noe med det at de har fått bevegelsesmønstre inn som gjør det såpass realistisk.
Jeg tviler jeg på det. Jeg vet ikke hvem Knuken gikk og lærte ting av.
Hvis du ser bort fra Prince of Percia som hadde rotoscoping, animasjon ... Du hadde noen sånne typer ting, men i 3D tror jeg ikke.
¶ Lagspill
Men ellers er det jo litt fascinerende, det med å være et lag. I første spill at du maks kan ha åtte soldater med deg på eventyr eller på oppdrag. Da kan du enten ha og maks fire på hvert team, så kan du velge mellom to timer med fire eller fire timer med to hver, eller en eller annen kombinasjon. Det er vel veldig avhengig av hvilket type oppdrag det er, hva som lønner seg. Men jeg var alltid glad for å kunne belaste en preplan som hadde et noenlunde greit forslag.
Har du noen tanker på hva som er optimalet på det?
Jeg tror jeg gir ordet til Trond der, fordi jeg skippa litt den planlegginga. Og så bare gønna jeg på. Trond, hvordan løste du det?
Det var jo veldig masse prøving og feiling, så man måtte jo prøve å finne ... Man måtte rett og slett bare prøve seg fram, da. Men hemmeligheten var vel å mestre disse kommandoene. Man måtte gi det, man fikk laget til å stoppe opp på jevne mellomrom, så man visste at alle var omtrent på samme stedet da. Og når man da kan begynne å gi sånne flashbang-kommandoer og sånt, så ... Ja, det er jo egentlig veldig avansert, det systemet der.
Så det var interessant å se det spille seg ut sånn som man har planlagt det. Jeg husker da jeg så det, det minte veldig om egentlig de der ... Hvis man prøvde å lage egne bretter og sånt i Doom ... Du fikk liksom tilgang på hele enginen, fulgte man opp. Så et kraftig verktøy. Men ja, hemmeligheten er noe ... Altså prøving og feiling, men også bruke aktivt alle de go-kodene og rules of engagement osv., osv.,
Stemmer det at våpen ikke våpen, eller våpen peker, eller liksom ... Ja, det er ikke bare et skyt på alt som beveger seg?
Nei, definitivt ikke. Og så var det gjerne litt enklere å ikke ha fire lag, men kanskje ha to. Og man kunne ofte klare seg med det. Og kanskje ikke fullt med soldater på hvert lag. For det er jo virkelig ... Man trengte jo bare ett skudd på hver soldat. Eller på hver fiende.
Det stemmer det, og hvis du har litt færre med deg, så er det færre som står i veien for deg i døra og sånn. For det er jo et poeng her som ... Vi har nevnt det et par ganger, men det må nevnes igjen, føler jeg. For igjen, vi er i 1998. Det er Doom og tilsvarende spill. Her er det i stor grad ... Det kommer litt an på hvordan du treffer, men det er i stor grad one shot, one kill. Swamps ... Sponges heter det, Bullet Sponges.
Det er ... Og de er like raske tilbake, så hvis du peaker hjørnet og ikke har våpenet helt opp i high ready, så da er du ferdig spilt. For da ser fienden deg og plugger deg med ett skudd. Så det er ... Det er litt sånn hvis man har spilt Arma-serien, f.eks. Det er litt sånn tilsvarende. Det er så realistisk. At hvis ikke du har fullt fokus, så blir det veldig kjedelig å spille. Da blir du skutt, så enkelt er det. Du må følge med, og du må være rask.
Det er jo det du merker nå. Innenfor ett lag så følger jo soldatene etter hverandre. De på ditt lag følger jo etter deg. Der ser jeg jo litt den ... Når du er ute og i åpent lende, så kan du jo faktisk ta ut ting som kommer fra sida og hjelpe deg. Men hvis du går rundt et hjørne, så er jo du førstemann rundt det hjørnet. Det er jo du som tar den første bolten, så du får ikke så mye hjelp av de
som kommer bak deg. Da er det de andre lagene eventuelt som kommer fra en annen kant som kan være to the rescue.
Ikke sant. Og det er jo nok en sånn ting som igjen er helt sinnssykt fett. At de greide å få inn i et dataspill i 1998. Men du runder ikke hjørner, sånn som man runder hjørner på 90-tallet i Hollywood-filmer. At du typisk har pistolen pekende opp i været i siden av hodet, ikke sant. Smyger du deg bortover og så titter du med hodet rundt hjørnet, og kanskje i beste fall pistolen er med ved siden av hodet. Alle har jo sett det i forskjellige actionfilmer fra ... Ja, hva skjer da?
Nei, idet du trøkker nepa rundt det hjørnet, så står jo fienden og sikter på det hjørnet. Og plukker deg jo umiddelbart. Så her i dette spillet så må det jo faktisk ... Du må faktisk være pipa di som runder hjørnet først, ikke hodet. Og da kan det hende du vinner den.
Du mener sånn i filmer der hvor de først når du ser fienden, så lader de opp og så drar de?
Og så skyter fienden på deg, og da gjemmer du deg fort bak hjørnet igjen. Da skynder du deg vekk. Så spenner du hana på revolveren, og så ... Og så hopper du breibeint fram og skyter litt, hopper tilbake, samme sted, samme sted. Og så er det vel helt sinnssykt at da ... Det er vel det man kaller plot armor, er det ikke det? Så blir du ikke skutt, selv om du dukker fram igjen på akkurat samme sted tre-fire ganger. Men nok om det. Det har du jo greid å ta med inn i dette spillet. Det er dritfett.
Ja, det er vanskelig spill. Det er komplisert. Det er tidvis avansert. Men igjen, da. Fy søren. Hvis du var litt sånn spesialstyrkespire på den tiden der og drømte om sånne ting, mer enn sånn Arnold Schwarzenegger, egentlig ... Skyte maskingevær, to maskingevær fra hofta ... Du og du, for et spill det her er, altså. Kjære vene. Det kunne jo ikke vært bedre.
Det må være første spill, og kanskje første gangen jeg har hørt om flashbangs.
¶ Flashbangs
Sånne lysgranater, eller hva det er. Lyd og lys, eller det det går i. Det stemmer. For det måtte man jo bruke aktivt. Sikkerhet ...
Det er helt riktig. Det er jo en litt høylytt avledningsmanøver, egentlig. Og igjen, da, for du kan ikke bare drive og pælme splintgranater inn i hvert eneste rom. For da ryker jo fort gisselet, da. For det er jo flere av oppdragene har jo ett eller flere gissel, eller rett og slett bare uskyldige, som skal reddes. Det er søren meg et godt poeng, det har jeg ikke tenkt over. For nå er liksom flashbang-en er jo ... Men det var jo heller ikke noe utbredt på den tiden der.
En granat som ikke dreper, what the hell is that?
Røykgranater og sånn, det var ikke vanlig det på nytt i spill, i hvert fall.
Det var hvor fet hagle, eller ... Det var motorsag og hagle og ... Big, hva er det? BFG, er det det den heter?
Ja. Stemmer det. Big Fucking Gun. Men det er jeg litt spent på, for nå har jeg lyst til å få litt gjennomgang på real ting her.
¶ Sigves egne erfaringer vedrørende realisme
Du har jo litt erfaring med det, Sigve, vi har kanskje ikke snakka mye om det, men det er vel ikke noen hemmelighet at du ... Eller er det hemmelig?
Nei, jeg veit ikke, jeg. Men nei da, det er ikke hemmelig. Jeg har erfaring med både grønt og blått her i Norge. Så jeg kan litt.
Så da burde egentlig planning være for deg, altså hva ... Eller er du bare sånn som tar imot ordre? Du har aldri brydd deg om planen, eller åssen funker det? Legger man en plan for stormsoldaten?
Ja, man legger en plan. Man kan ... Eller man gjør det faktisk. Hvis det er rett og slett det man kaller i politiet et planlagt oppdrag. Forhåndsplanlagt oppdrag, så gjør man det. Da blir man enige om hvem som skal på baksiden av huset, hvem som skal på framsiden av huset, hva hvis, og så videre. Og så tar vi i døra, eller når dere melder klar, så knuser vi et vindu, eller ... Så det er helt på merket. Det er helt ...
Dessverre, da, så har vi ikke sånne superfancy digitale med forskjellige farger på de forskjellige lagene. Det blir ... Ja, i Forsvaret så ... Tar man gjerne og lagrer et kart av områder man skal inn i, på bakken. Altså man finner fram steiner og kvister og graver. Sånn at man kan flytte rundt en stein eller en lekebil, f.eks., for å representere de forskjellige enhetene. Og i politiet så ... Nei, enten så har du et whiteboard, eller så har du et ark hvor du tegner litt.
Så dessverre ikke noe sånne stilige farga linjer og sånn advanced som her. Og dessverre ingen valgmulighet på uniformbeskyttelse. Hvilket våpen du får lov å ta med ... Der er vi dessverre ganske låst, altså.
Det er vel noen oppi systemet som har gjort det, tatt den avgjørelsen? Forsvarsministeren eller et eller annet?
Ja, det er sikkert en smarting som har valgt våpen for oss. Og det er ikke så verst, altså, de våpnene vi har i det norske forsvaret og politiet, faktisk. Men den der valgmuligheten som du drømte om og trodde man hadde da du gikk på barneskolen, den er ikke helt realistisk, dessverre.
Og du klarer ikke å bære med deg åtte forskjellige våpen du kan veksle på heller.
Nei, det er litt kronglete. Da blir du veldig lite mobil hvis du skal ha med deg forskjellige våpen med forskjellig ammunisjon og forskjellige magasiner og i det hele tatt. Men altså en planfase her, det er nok ganske vanlig. I både politi og forsvar rundt omkring i verden. Så det er på merket. Det er realistisk. Det håper jeg.
Ok, Trond. Du hadde litt kjennskap til hvilken verden dette
¶ Hva er bakhistorien?
foregår i. Du var sikkert så vidt innpå det. Du har vel sett av introen at det foregår i 1999. Futuristisk 1999, ett år inn i fremtiden. Hva er liksom bakhistorien her?
Det er jo en stor bakhistorie som Sigve skisserte. For vi er jo her i det såkalte Ryan-verse, eller Tom Clancy-universet, eller hva man skal si. Så det er jo helt vidt med bøker og ... Og på det tidspunktet her har vi vel dette Jack Ryan som president, som ...
Ja, han blei det? Jøss.
Ja. Fra filmene og serien og så videre. Jeg har blitt president, og ja, det er jo fryktelig masse terrortrusler i verden rundt det her. Så de bestemmer seg for å lage en sånn antiterrorenhet i Nato. Og han setter sin gode venn John Clark til å gjennomføre det hele. John Clark møter vi jo i spillet som en stemme som forteller oss hva vi skal gjøre. Antiterrorenheten man lager, det må være strengt hemmelig. Mark, jeg vet ikke helt hvorfor, men ...
Nei, det er ikke sånn at man stiller spørsmål når man går på barndomsskolen. Det er bare en selvfølge. Selvfølgelig er det dritlemmelig.
Den er så hemmelig at de har sånne coverups etter at de har vært i aksjon, som liksom later som det har skjedd noe helt annet.
Ja, og Mission Impossible og Secret Engines.
Soldatene man kan velge mellom, de er jo sånn som man finner i tidligere bøker og Rainbow Six-boka. Man har jo Dingo Chávez, f.eks., som er en av de første ... En sånn soldat som går igjen ganske ofte. Det er vel han du begynner å styre, tror jeg, og dermed han du kanskje mister først også. Jeg tror mange av soldatene er fra universet, uten at jeg kjenner alle. Han er vel blant de mer kjente. Det er svigersønnen til John Clark som leder serien.
Det er vel han som tar over som kommandant på et eller annet tidspunkt. Det blir etablert denne topphemmelige antiterrorgruppa. Det er særlig det at det er så komplisert diplomatisk å få til sånn antiterror ... Internasjonal antiterror, det er derfor de må ha det her. Man går liksom utenom byråkratiet.
Ja, ikke sant. Ikke sant.
¶ Historien i spillet
I spillet og i boka så er det vel ... Det er ikke helt sånn sammenfallende historie. Men i spillet begynner vi jo med en del sånne missions som er ... Tilsynelatende uavhengige. Men det man merker er at det er mange økoterrorister som står bak, men forskjellige fraksjoner av økoterrorisme. Da viser det seg etter hvert at det egentlig er en slags skurkeorganisasjon. Det er vel egentlig det som er historien i det første spillet.
Man slåss mot en oppdager, at det finnes en superhemmelig eller voldsom økoterrororganisasjon. Oppdager at de holder på å ... skal ha lagd en strain av ebolaviruset, er det vel. De tenker å utrydde menneskeheten med ...
Det er 90-tallsblått, altså.
Det der er en av bøkene hvor ... For det ... Jeg huska ikke navnet akkurat, men i en av bøkene til Tom Clancy, så er det en organisasjon som planlegger å slippe ut et virus. Og det kan godt være eboliviruset på en sånn OL-event eller sportsevent med 100 000 publikummere.
Det er Rainbow Six-boka, tror jeg. Den skjer jo.
Ja, det er Rainbow Six-boka, ja. Ikke sant. For det går litt i hverandre her. Jeg vokste opp på barneskolen, kanskje litt inn i ungdomsskolen, med ... Jeg husker i hvert fall ... Det er tre boknavn jeg husker veldig godt. Det er Clear Represent Danger, The Sum of All Fears, og jeg tror det er ... De leste jeg, og de husker jeg ... Men det går litt i hverandre hva som var fra hvilken bok. Jeg husker han Dingo Chávez, det etternavnet, det mener jeg at jeg har lest.
At han smyger rundt i en skog med noe makkere inn på et eller annet mål og må ta en halspastill fordi han kjenner at han er i ferd med å hoste. Det kan man ikke gjøre, for da blir man avslørt når man sniker seg inn på målet. Og så skytes det en eller annen henchman på dette målet med en lyddempa rifle. Og da ... Det husker jeg veldig godt, for jeg likte den beskrivelsen. Det var som om en kule traff en hermetikkboks med tomater. Sånn at det liksom smalt inn i en hermetikkboks med tomater.
Det var liksom måten han beskrev hvordan den kula traff skallen på han her. Henchmanen. Så, ja ... En av mange sånne scener som jeg husker veldig levende og veldig ... Ja, jeg var dypt inne i dette på barne- og ungdomsskolen. Dette var min greie.
Kult. Jeg leste jo boka etter å ha spilt spillet, for jeg syns det var morsomt univers og sånt. Men jeg har faktisk ikke før i moderne tid skjønt at det fins. Helt sånn ... Ja, det er Ryan-verse, som det kalles for. Som er ... Ja, jeg hadde en kollega som gikk forbi og så at jeg holdt på å installere spillet, og da fikk jeg en times monolog om det her spillet, så det er tydeligvis noe folk er interessert i.
Så, ja. Men du må få noen highlights, da. Noe fra den. Du skal slippe å ta hele times for. Men var det noen highlights der?
Det var masse om Jack Ryan, om hvordan han ble president forrige kveld, over flere bøker. Det var noen flyangrep på Washington, og noen fly involvert. Og noen operasjoner i Sør-Amerika. Jeg husker rett og slett ikke, det var så masse. Men det er så tydelig. Han har tydeligvis holdt seg tett opp mot samtidens politiske klima, da. Så det er vel det som gjør at det føles virkelig og aktuelt.
Ja, definitivt. Jeg måtte bare scrolle litt her nå. Jeg ser at i boka Rainbow Six, så er det en sånn hysterisk radical environmentalist, som da sitter på toppen av Horizon Corporation, som planlegger å ... Slippe ut greier ... Ja, han planlegger å slippe ut Shiva, som da er ebolavirus, under Olympic Games in Sydney, Australia.
Så der har vi det. Der har vi det. Du visste det, du. Det er det som er historien i spillet også. Plottet. Sagt med sikkert, så er det ... Ja, det er det. Så jeg har brukt samme historie. I hvert fall sånn grovt sett. Kanskje ikke så rart når det heter det samme.
Nei, det er naturlig, det.
Det var en interessant tilbydelse da jeg leste om spillet, at sjefen i spillselskapet og Tom Clancy kom på historien til Raver Woosex sammen. Så det er ikke sånn at Tom Clancy skrev historien først, og så ble den lagd spill av. Men de snakka sammen og ble enige om å lage både en bok og et spill som de utvikla parallelt. Og så snakka de litt underveis for å samkjøre historien og sånt, men spillselskapet var i ganske stor grad med å lage historien, da.
Det er sjarmerende. Det er lettest som det blir gjort i dag.
Nei, det tror jeg dessverre du har rett i. Nei, det er veldig sjarmerende og koselig. Og så kom Ubisoft og ødela alt. Men ja, det var fint da det varte.
Men jeg husker at pappa leste mye Tom Clancy, hadde liksom ikke noe forhold til det. Og så kom jo Tom Clancy på disse spiltitlene. Og så er det først nå i de siste åra at jeg har skjønt at det som er starten på Ryanverse, da. Men sånn går det når man ikke følger med på Connected Dots. Så får man seg en aha-opplevelse i voksen alder. Men de andre bøkene du nevnte, er også
kjente filmer, da. Clear and Present Danger og Sum of All Fears og Patriot Games er vel de mest kjente Jack Ryan-filmene som kom på 90-tallet.
Du nevnte at du har sett serien med fire sesonger med Jack Ryan, som er laga nylig?
Stemmer. Det er en politisk action-thriller på Amazon Prime som heter Tom Clancy's Jack Ryan. Jeg syns den var ganske ålreit. Det var da jeg virkelig begynte å skjønne sammenhengen da jeg så den serien. Så den kan anbefales hvis man skal ha noe action-drama. Men Tom Clancy har virkelig satt sine spor, han. Han var jo en suksessfull forfatter, men har vel kanskje udødeliggjort seg selv enda mer ved å gå inn i dette samarbeidet med spillbransjen.
Helt klart. Det er ... Ja, i hvert fall ikke som ... Det er alltid, noen ganger, man lager spill av noe sånt som kjempekjente tegneserier, eller whatever. Men jeg er enig i at det har en veldig grunnleggende bakhistorie.
I 1998 så leste man jo fortsatt bøker, og så tenker jeg: Hvor fett er det ikke at du, hvis du har lest litt Ryanverse, da, og så starter opp dette spillet, og så er det liksom Dingo Chavez ... Her har du alle boysa fra bøkene, og du kan plukke dem inn og ha dem i teamet ditt, og du kan gjøre oppdragene som du leser om i bøkene. Det er jo dritfett. Og dette kommer jo fra en som hater ... Du kan på hver enkelt soldat eller operatør lese backstory som kommer ...
Det er ikke bare sånn AI: Blipp, blopp, blipp. Han er sånn og ... Nei, men det er jo en fyr i universet, i Ryan-verset. Og igjen, da. Det bare bidrar til en sinnssyk sånn immersion. Som er ganske imponerende, må jeg si.
Jeg reagerte litt på den der settinga. Det er litt sånn ... Med alderen jeg har vokst opp i, var det en sånn gimmick i filmer med sånn: "'Terrorister er farlige', det skjer' og sånn." Det var mest en sånn filmgreie fram til 2001, hvor det skjedde noen greier. Og det føles litt sånn: Åh, vi har ikke konfliktfred, kolde krigen er over, 90-tallet er alle, demokrati ... Alt er fryd og gammen. Den optimismen man hadde på 90-tallet, som er litt trist, og som ikke er lenger.
Bare måtte finne på noen sånne typer ting. Konflikter som ikke helt eksisterte.
Nei, det er sant, det. Men det er jo klart at når man blir voksen, så ser man jo at det foregår jo ting som ikke var knytta til den kalde krigen, eller til den påfølgende global war on terror. Men det er morsomt, fordi nei, jeg tenkte vel ikke heller ... Så det var ... Ja, det var noen fiender. Ja, ok, da er det check. Da er det mottatt. Da er det greit. Så jeg tenkte ikke over det. Men han strekker seg vel litt etter sånn økoterrorister og drug dealers
og litt sånne tidløse ... Tidløse fiender, kan du si.
Hele Trond Krenz?
Ja. Meget. Det er han ... Dette er ingen demokrat. Han er republikaner, ja. Og haukete. Det er helt riktig. Det er jo noe av grunnen til at han er blitt omfavnet på den måten, å ha fått tilgang til ting som han ikke ville fått hvis ikke det hadde vært for at han er en skikkelig haukeapologet.
¶ Einer Petersen
Jeg husker jo ... Som sagt så spilte jeg Rogspeare-oppfølgeren. Og der ble jeg selvfølgelig veldig betatt og imponert. At det var én person med norsk flagg som het Einar Pettersen. Og det var selvfølgelig en jeg måtte ha med alltid. Så husker jeg jeg leste beskrivelsen av ham, og var aldri sikker på om det var ekte. Beredskapspatruljen eller noe sånt. Det må jo være noe det var funnet på, men jeg vet ikke om det fins noe sånt. Dette må jeg sjekke ... Hva het han, sa du?
Einar Petersen. Ikke Pettersen, så hørte du liksom en Petersen.
Jeg er bare inne på wikien her, jeg kan søke. Einar, dette er jo for våre norske lyttere, da: Parents owned and operated a ski resort high in central Norway. Politifolk på beredskapssenteret litt utafor Oslo som har et nasjonalt innsatsansvar, så de ... Mulig hvis man følger litt godt med, så ser man de på nyhetene. De går i grå uniformer med grå hjelmer. Og så har de litt andre våpen og litt andre vester enn vanlig politi, da. Som er en sånn mørk blåfarge, nesten svart.
Så da er det en ekte sak, ja. For det hørtes made up ut. Jeg hørte dette i 1999, men det er kult.
Det kan man bare google, Beredskapstroppen, så ser du fort hva det er for noe. Han godeste Petersen fra Hamar, han ... det er kanskje han fins?
Ja, det er Delta, leser jeg nå.
Litt sånn Rainbow Six, så har du Delta, kallesignalet til beredskapstroppen. Når man snakker med dem på radio på oppdrag.
Nå fikk jeg oppklart noe jeg har lurt på i 25 år, så da blir det godt. Og funnet bakgrunnen til han Petersen, Einar Petersen.
Men velg, si Beredskapstroppen eller Delta, ikke si Deltatroppen. Da orker jeg ikke. For det er veldig vanlig at folk gjør. Fordi ikke ... Du er ikke vanlige folk, du har skjønt greia, du har lært hva dette er for noe. Jeg har lært gjennom Tom Clans.
Vi pleier å gå litt innom musikk. Det er ikke mye musikk, men det er litt musikk.
¶ Musikken
Er det noen som ... Det er vel stort sett hvis du klarer et oppdrag eller feiler et oppdrag og litt i introen og sånn, er det noen som har tanker?
Ja, jeg husker når jeg hører introen. Altså til spillet. Den kjenner jeg igjen. Og så er den jo, som Trond er inne på her, litt sånn haukete. Det blir jo ikke mer. Patriotisk og amerikansk ... Det er sånn ... trompeter og ... Altså, ja, du skjønner greia, det er bare ... Dette er patriotisk. Så ... Musikk, nei. Jeg har vel mer minner fra ... Når du velger mellom forskjellige våpen og går forskjell mellom menyene ... Det er vel den jeg husker best. Og så er det en fryktelig patriotisk musikk.
Det er sånn du skjønner at nå har du gjort en good service for the Americans når du vinner, og onkel Sam er lei seg hvis du taper. Ja, ja. Da er det triste trompeter.
Jeg husker lydbildet ble veldig sånn immersive når du kom inn i spillet. Husker de der gyngelydene blanda med radiosignaler og ... For det ble plutselig helt stille på et visdom. Det ble et godt lydbilde, effektivt egentlig, uten musikk.
Jeg er enig. Igjen, immersion skal være realistisk, så du har liksom ikke rockemusikk mens du holder på. Det er stille, for du skal lytte etter skritt på andre siden av veggen, f.eks.
¶ Kontrollene
Vi må kanskje snakke litt om disse kontrollene hvis du prøver å spille det i dag, for dette var jo fortsatt mens piltaster var det vanlig å styre hovedpersonen med. Men det gikk heldigvis an å remappe det, så jeg måtte jo få WASD på plass for i det hele tatt å klare å snike meg framover. Men det er det samme med Planningface, det er tungvint og klunky for å legge en plan. Det er litt irriterende, for jeg skjønner det som du var inne på, Trond.
Det er veldig tilfredsstillende å klare å lage en plan, og den funker. Men jeg føler det bare blir forhindret i å legge en god plan, fordi det er slitsomt. Å navigere ... Altså prøvde jeg ikke dødsmye, da, men det er i hvert fall min tank rundt det. Dere har vel testa det litt, dere også. Hva tenker dere?
Ja, altså, jeg måtte jo ... For du kan jo ikke sjekke controls når du er på missionet. Du må ut igjen i hovedmenyen. Du må quitte missionet for å kunne sjekke ... Og så viste det seg ikke å være dritlett å prøve å google seg fram til Jeg har funnet en manual, men der står det ... Du må bla langt for å komme til ... Men det er vel noe sånn at du trykker ... Jeg tror det er null. At numpad null er behandle gjenstand-knappen, altså åpne dør osv. Og så er det piltassene, da, selvfølgelig.
Og så er det ... Ja, det husker jeg ikke, men knappene for å ... Å iverksette lisse teams ... Det også må jo ... Ja. Men du må ut av missionet for å sjekke. Og det er jo litt slitsomt.
De spilte jo i en slags måteversjon hvor de har tatt alle brettene inn i en litt nyere engine. Og der kunne de gå uten en sjekk underveis for å gå inn. Men det jeg oppdaga, var at når de skulle prøve å rebinde noen ting, var at hele tastaturet var brukt.
Ja, stemmer det.
Så det var jo en tast for ... Ja, jeg måtte sjekke veldig mange ganger i løpet av en mission for å finne ut hva i all verden som du skal trykke på.
Ja, det er fascinerende hvor mange features du har. Bruker 25 taster bare på å bevege seg.
Nei, så mildt sagt klunky, det kan man vel si.
Ja, dessverre. Er det noen her som vet noe om hvordan spillet beter?
¶ Hvordan ble spillet til?
Vi har snakka om det underveis med at det var et samarbeid mellom Clancy og selskapet, men er det noen som har gått noe dypere ned i det?
Som sto bak. Så det var han som skulle ha bedt om signaturen, ikke motsatt.
At det står Tom Clancy i Sraid Music, og det gjør det jo alle sammen, var nesten en fornærmelse, ikke en blessing. Det er gøy, fun fact.
Jeg tror de var stolte av å spille Mango.
Ja, det burde de være. Jeg leste at Tom Clancy starta i spillbransjen med noe som het Clancy Interactive Entertainment, som han lagde fordi han var interessert i ... Men det var ikke mer enn to, tre, fire spill de fikk gitt ut før dette ble ... Altså, Red Storm Entertainment ble til, og at det var kanskje mulig at det ... CoFounda vel Red Storm, så medstartet det. Stemmer. Så det har reell interesse i spillsjangeren, så det skal han jo ha.
Det liker jeg, når de som står bak, har en mer direkte finger med i produktet, enn bare noe sånn cash grab, som det fort blir. Nei, jeg har ikke gjort så mye mer research enn det. Men er det noen som vil begi seg ut på alle oppfølgere, eller hvilken retning dette gikk i?
¶ Oppfølgere
Det kommer jo flere expansions og oppfølgere. Jeg har vel spilt noe av det nyere, men jeg husker ikke hva det siste spillet jeg spilte, og hvordan det var.
Jeg er redd at hvis jeg begir meg ut på det, så ender jeg opp i en lengre rant om Ubisoft. Og det har vi hatt før, så jeg tror jeg bare må tviholde meg til kanskje til Roguespeare, men ikke noe lenger ut enn det.
Du har ikke prøvd deg på noe etter en gang? Nei ... Dette er favorittsjangeren din, og det er drømmespillet ditt, så har du ikke engang ...
Og det var et spill som var dritbra i den sjangeren. Nå er det blitt sånne barnespill, sånne competitive med skins. Vi kommer inn på det, men det finnes noe tilsvarende i dag. Det er ikke Rainbow Six, for å si det sånn. Men det fins.
Den siste spilletspertiserien var vel Vegas, som er på Xbox 360.
Det tror jeg faktisk jeg har spilt.
Jeg ga meg veldig tidlig, jeg var vel knapt gjennom tutorial mission. Jeg husker grafikken var kommet veldig mange hakk, og alt var veldig realistisk. Men ja, det var en kul rappelleringsscene, hvor man liksom hoppa nedover en vegg og inn et vindu, og det var jo nytt. Men utover det, så jeg klarte aldri å komme inn i det på konsoll.
Ja, i 2005-2006 var jeg innom et eller annet Rainbow Six-spill. Men om det var Vegas eller om det var noe annet, er jeg litt usikker på. Men det var i hvert fall såpass lenge siden. 20 år siden snart, siden jeg var bortpå det. Men vi kan også nevne at det har jo kommet ... Etter Vegas så kom Vegas 2. Og Six Siege er vel siste sånne derre ... Så er det noe mobilspill og noe greier etter det, men den kom i 2015. Så den kan ikke helt si at den lever i beste velgående.
Selv om du ikke liker Ubisoft, kan du ikke si at serien blomstrer.
Nei, det kan nok stemme, men dette Siege har jeg sett lever jo et liv fortsatt. Selv om det ble sluppet for en del år siden.
For det var en online only reboot, bare for å ha sagt det.
Ja, det er klart.
Ja, Rainbow Six, altså det spillet vi har snakka om nå,
¶ Game Boy Color Port
var jo porta til alt mulig rart. Og det interessante var at det var en Gameboy Color-port, så vidt jeg skjønte. Det skal vi gjerne se hvordan har fungert.
Ja, stemmer det. Jeg så litt på en sånn video som skulle gå gjennom hele serien. Da var det til og med Nintendo 64 fikk en port, og PlayStation 1 selvfølgelig. Men det var visst veldig forskjellig på hvordan disse funka, for noen var mer sånn ... det var ikke så mye lag og planning og sånn, for det funka ikke, men det var mer sånn bare ... litt sånn dumaktig gameplay. Med ... altså nærmere det, da. Så de fungerer veldig forskjellig.
Så hvis du bare har spilt ... Jeg måtte inn og sjekke, anbefaler jeg lytterne. Ta en sving innom YouTube, og så bare google Rainbow Six, Gameboy Color. Det er bare ikke det du tror det er, samtidig som det er åpenbart: Å ja, selvfølgelig. Og her er det musikk.
Ja, ikke sant. For der er det litt andre folk de har flere til, sikkert. Nei, funny. Ok, men da tror jeg vi tar en liten titt på hva våre ...
¶ Kommentarer fra sosiale medier
Jeg posta en liten post på interweben om at vi skulle snakke om dette, og det var visst noen som beit på etter det jeg har fått med meg.
Her skjer jo virkelig ting.
Jeg kan jo bare ta den ene kommentaren som kom på Bluesky først, hvor jeg ... Ja, gjør det, det er ungdommen der nå, det er Bluesky, jeg ønsker deg det. Og den er så kort som går an, for jeg sa at vi tar for oss Tom Clancy's Raid Musics. Noen som døde ofte, spør jeg, og så får jeg bare til svar fra Espenberg: Eagle Watch. Ja. Eagle Watch, hva er det for noe? Det er en av oppfølgerne, er det ikke det? Det er expansion packen, til originalen.
Ja, det er det. Riktig. Jeg tenkte kanskje det var et av brettene, eller en av missionene. Ja, og hvis jeg kan få lov da, så svinger jeg innom verdens beste sosiale medie. Det lever fortsatt, det er helt sinnssykt. Men ja, vi drar til Facebook. Vi spør om det er noe folk kjenner til. Martin Aleksandersen sier ... spilte demoen og syntes det var kult. Men sykt vanskelig. Ja, det er jeg helt enig i. Topp fan Geir Arne Aasen husker veldig godt der jeg døde:
Hele tiden. Skulle åle meg gjennom høyt gress, tok meg god tid, hadde tid til å reflektere over livet, ingen fiender i sikte, og boff! Der døde jeg, igjen, og igjen. Jeg kjenner meg litt igjen i det. For å ha det som et life goal å prøve igjen, ja, for å ha det som et life goal å prøve igjen. Den byggingen i Fortnite til sammenligning, hvis det er lov, er i hvert fall altfor stressende. Det er jeg helt enig i. Topp fan Jan Vrede Olsen. R6, ja.
Solid taktisk skyter basert på Tom Clanser-bok med samme tittel. En av mange i såkalte Ryan-verse, bøker med Jack Ryan i hovedrollen. Med andre ord, et tonn med forhistorie i dette spillet. Her funker ikke run and gun og spray and pray. Slow and steady wins the race i dette spillet. Vanskelig, men givende. Det var jo en ekstremt god oppsummering av spillet, egentlig. Burde med og stått på Wikipediaen. Topp fan igjen, Vidar Skytveit.
Huff, dette spillet der ble bare en ubehagelig prøve for tålmodigheten. Ja, det er jo ironisk nok, ja. For det er jo et tidvis high-paced spill. Det er jo ... Men ja, du må få testa tålmodigheten. Og vår gode venn Axel Len Bjerke sier: Yeah! Som ungdom leste jeg radig gjennom alle Tom Clanser-bøkene på mitt lokale bibliotek. Når Rainbow Six kom på PC med den sykt kule introvideoen. Oh my god! Veldig vanskelig, veldig gøy, masse kule våpen og tekniske termer.
Kule strategiske muligheter i å planlegge Teams bevegelser. Og Rogspierre løftet det hele tiden til et høyere nivå. Nei, jeg tror det var stort sett det samme, men det var flere brett. Så jeg tror du treffer, jeg, Axel. Så det er litt engasjement rundt spillet. Det er gøy. Helt klart. Nei, da må vi stille det store spørsmålet, da,
¶ Har det holdt seg?
som vi alltid stiller på slutten av episodene våre, og det er jo om dette gamle, fine spillet har holdt seg. Skal vi slippe til gjesten først, Mamend? Ja, kjør på. Hva tenker du, Trond? Har det holdt seg?
Som sagt, det tester jo igjen i en sånn mod-versjon for å få deg til å kjøre i det hele tatt. Hvis det har tatt meg tid å satse på det, og lært meg alle de sannsynligvis 30 keyboard-pointingene man trenger for å kunne ... Og liksom lært meg planleggingen igjen, så ja, kanskje. Kanskje det hadde holdt seg. Grafikken er jo ... altså den fungerer på et vis. Det er jo en stemning i den, og gameplayen er veldig bra. Men det som ikke har holdt seg, er av igjen. Det tror jeg man kan si.
Det kan man være enig i. Jeg hiver meg på, jeg. For det var egentlig ... Du sa det jeg skulle si. Nei, det er ... Jeg føler det har nesten holdt seg. Det flyter ganske greit. Det er forholdsvis underholdende. Men alt er litt sånn nesten. Som du sier, Trond, du må huske masse keybinds på teams. Da kunne du rebinde litt, men likevel. Piltaster og ... Det er mye som er gammeldags og annerledes. Og så er det dessverre sånn at den nostalgien holder det i live.
Et brett eller to eller tre, men så er det et gammelt spill med veldig pikslete grafikk og lite nyanser og dybde i forhold til hva som er tilgjengelig nå. Så jeg gir det en tja i en sånn skrå tommel på om det har holdt seg.
Nice. Da er det min tur, da. Dere har jo egentlig sagt det meste som jeg hadde tenkt å si også. For ... Jeg syns det er litt tungt å drive med den planleggingsbiten. Og det er veldig kult at det er briefings, og du kan lese litt om bakgrunnen til folk og vurdere å sette sammen. Men jeg har bare lyst til å spille, det er det som er litt irriterende. For det er vanskelig å klønete og lage plan som hadde vært kult hvis jeg hadde giddet,
men jeg vil bare spille. Og da visste jeg jo halve opplevelsen, for det er jo åpenbart halve spillet å legge en god plan. Jeg syns action-delen funker ganske bra, og så syns jeg det andre funker ikke optimalt. Så, ja. Men det er ikke så verst, altså. Det er spillbart, det er bare at det er litt tungvint.
Ja, for det er viktig å minne våre lyttere på at vi rakker jo ikke ned på spillet i 1998. Vi ser om det faktisk har holdt seg i 2025, og det er en tøff prøvelse.
Hvem er det som bør prøve dette spillet, for å si det sånn? Hvem vil du anbefale det for?
Nei, det er et godt spørsmål. For de som burde prøve det, burde kanskje heller prøve det jeg kommer til snart. Det fins noe tilsvarende i dag. Jeg vet ikke om nostalgien her er så sinnssyk, sånn hvis det ikke er noe du er helt kjent med, så ... Ja, hvis du er en Tom Clancy-fan og bare dette glapp litt ... Det må vel kanskje være det. Du likte pompøse, patriotiske actionfilmer fra amerikanerne på 90-tallet. Da bør du svinge innom.
Men med en halv tommel, en skråtommel, om det har holdt seg, så ... Nei, da ville jeg heller kanskje hørt på hva som er tilgjengelig i dag, altså.
Voldsomt inn i Ryan-verse, for det er vel blant de siste av de spillene med Tom Clancy-labelen som faktisk forholder seg til resten av det.
Også sant. Det er ikke så mye Ryan-verse inn i Rainbow Siege X eller Siege 10,
eller hva det heter. Så hvis man vil leve seg inn i dingo Chaves, så bare prøv det.
¶ Finnes det noe tilsvarende idag?
Jeg har allerede tisa litt om at det fins to tilsvarende i dag som du kanskje heller skal spille. Så hva er det du har på øyet?
Det heter Rainbow Six Siege ... Nei, Rainbow Six ... Jeg husker jo når dere nevnte det, jeg har nok spilt Rainbow Six Vegas. Det var en underwhelming opplevelse. Og etter det føler jeg at det bare har gått en nedoverbakke. Jeg ser at Rainbow Six Siege 10 eller X, eller hva det heter for noe, har endt opp med mixed reviews nå. På Steam, så her er det jo ... Det er sikkert de gjør det dårligere, da. Nei, så hvis du skal ha den opplevelsen som Rainbow Six ga i 1998,
så du har to alternativer. De ekskluderer ikke hverandre. Jeg tenker begge deler bør prøves. I hvert fall etter min mening, da. Det ene er kanskje hvis du liker litt mer sånn ... Det er ikke så spennende med å styre Teams. Men du vil være litt på egen hånd, og da anbefaler jeg Ground Branch,
¶ Ground Branch
som er den jo faktiske betegnelsen på disse bakketeamene til CIA. De har jo forskjellige navn, det varierer jo litt, men Ground Branch er liksom en avdeling av sånne super-super-special forces som opererer rundt omkring i verden, og er ... Som virkelig tar realisme på alvor. Der er det ikke bare å løpe gjennom åpent lende, da blir du skutt i huet umiddelbart. Der må du snike og ... Ja, du må gjøre ting riktige, da. Jeg spiller med kompiser fra Forsvaret, og det hjelper.
For da spiller man hverandre god. Ekstrem realisme på våpentyper, på siktemidler, på uniformer, utstyr, vester. Ja, det er vel fortsatt i noe sånt slags early access som jeg egentlig ikke liker så godt, men dette er et bunnsolid spill hvis man er ute etter skikkelig, skikkelig realisme. Så har du det som virkelig er spillet du bør spille hvis du vil ha
¶ Ready or Not?
denne Rinbo 6-opplevelsen, og det spillet, det heter Ready or Not. Swat er et swat-spill. Det er jo også en spillserie som heter Swat. Og dette er en slags åndelig oppfølger til den serien. Her er realismen ... Jeg spilte dette med noen forsvarskompiser. Hvor vi liker å gjøre ting riktig og bruke utdanning og erfaring inni spillet. Og jeg husker at vi hadde holdt på en stund, en kveld, og så: Ja, men vi skulle ta et mission til, da?
Spurte hun: Nei, han kompisen min, han er rett og slett litt sliten. Så han orka ikke et mission til. For det er så sinnssykt realistisk at et mission kan ta ... Det kan ta en time. Og det er ganske lenge inni ett mission når du må smyge deg fra hjørne til hjørne og krysskommunisere og dekke hverandre. Og plutselig så går det i kontakt, skyter én fyr, og så reload, og så går videre. Og det er rom på rom på rom som skal klareres. Du kan bruke disse kameraene under dør, f.eks.
Du må sjekke for booby traps på dørene. Det er et 3D -miljø, så det er ikke bare at noen står bak hjørnet, men plutselig så står noen oppå en veranda, eller oppe på et loft. Det er plutselig det stummende mørkt. Et helt sinnssykt bra spill. Ekstremt realistisk. Så realistisk at det holder med et mission per dag. Men Ready or not mener jeg er det nærmeste du kommer, eller er virkelig sånn ... Det er noe tilsvarende i dag, altså. Du styrer teams.
Når du spiller solo eller sing-player, så har du ... Jeg tror du har tre teams som du da kan tase. En veske til å stå på en dør, eller breeche, eller ta et vindu, eller ... Så du har denne Rainbow Six-opplevelsen, men i 2025-versjonen.
OK, veldig kult. Jeg har egentlig ikke noen tips til noe spill, jeg er ikke helt inne i den sjangeren. Men jeg ... Trond, du har kanskje noen tanker om hva som egner seg for noen som vil ha noe litt nyere?
Enn Rainbow Six? Det er bare å lytte og lære for Sigve, altså. Jeg er heller ikke i de sjangrene. Det var jo virkelig gode tips.
Ja, en enkel begynnelse er Ground Branch. Og så hvis du er litt gira, så kan du ta steget inn i Ready or Not.
Ok, men da hadde ikke du noe mer å komme med.
Nei, jeg har dessverre ikke det.
Nei. Det er ærlig sagt, det. Da er vi i samme båt, men da er det godt vi har et alibi her. Jeg kommer på et til. Ja, da kan du ta en til. Når vi ikke har noe, så får du ta en tredje.
Kan jeg ta for tro. Nei, jeg bare slo meg.
¶ Door Kickers
Sånn planlegging, planlegging, planlegging. Kanskje det kunne vært noe for Trond. Det er et spill som heter Door Kickers. Nå er det vel til og med kommet en Door Kickers 2. Som er noe så enkelt som en ovenfra og ned ... Altså, du spiller ikke ... Det er ikke first person. Du styrer disse karakterene sett ovenfra. I en litt cartoonish stil. Og så kan du pause og play og pause og play underveis. Og så er poenget at du planlegger. Du drar opp hvor de skal gå, hvordan de skal hente døra,
hvordan de skal posisjonere seg. Du styrer dem ikke helt direkte, men nesten direkte. Og da får du en litt mer sånn direkte ... Du kan småtweeke på hvordan de skal posisjonere seg og bevege seg. Faktisk veldig, veldig fengende. Og handler mer om god planlegging enn bare å fly og skyte. Så ready ... Nei, unnskyld. Door Kickers. Door Kickers 1 super-superbra omtale. Door Kickers 2 forholdsvis nytt. Men der får du planopplevelsen, da. Virkelig, prøv. Perfekt!
Det går jo faktisk i steambiblioteket også, så det må jo ta det fram litt.
Ja, jeg anbefaler det. Ok, så bra. Nei, da fikk vi tre gode tips fra Sigve. Jeg har ikke noen gode tips kjærlig, men et tips utenom, som jeg har nevnt før, er nettsiden istherenydeal.com, for der kan du søke opp et spill du vil ha, og så kan du se hva prisen er på de forskjellige butikkene. Er det bilhøl på Gogg, er det på Steam, er det på Apic, er det når historiske priser ruller an?
Hvis du er på jakt etter disse eller noen helt andre spill, så gå gjerne inn på isterenydeal.com for å se om du finner et godt tilbud.
¶ Neste episode
Da er vi vel ved veis ende. Vi kan jo så vidt nevne hva vi skal snakke om neste gang. Da har jeg lyst på et bilspill, jeg, Sigve. Ja, lenge siden sist. La oss gjøre det. Nemlig Outrun, legenden. Det er vel kanskje et spill du også kjenner til, Trond?
Ja da, det har jeg spilt masse. Så bra. Så hører du tittelsangen gå i bakgrunnen nå?
Ja, jeg får sånn California ... Det er mørkt ute, men det begynner å bli varmere når jeg tenker på det. Kjenner sola, herlig. All right. Tusen takk, Trond. Det var veldig kult at du hadde både lest Tom Clancy og Rainbow Six og kunne litt om Ryan Worse, som definitivt ikke jeg kunne. Men det hjalp på å få denne episoden så bra som jeg hadde håpa den ble.
Ja, det var veldig bra at du stilte opp, Trond, og hjalp oss med law.
Takk for at jeg fikk komme tilbake. Det er jo alltid hyggelig å kunne snakke med dere. Et privilegium, får man si.
Herlig. Takk for det. Ok, men da får vi bare si takk for oss, da. Så snakkes vi, eller så hører du oss igjen i Outrun om to uker. Ha det bra!