Fargerikt, fargestert, dinosaurer, gigant bleksprut, magi, alkemi, og en protagonist, det går an å bli glad. Vi skal til spillet du gikk blitt av. The Legend of Kyrandia. Hand of Fate. Du hører på. Se det. Spill. Sola skinner, snøen er borte, fuglene kvitterer, det er helt fantastisk vær ute og veldig, veldig varmt. Det er jo som vi vet et kjempeproblem. Man kan ikke game da. Heldigvis har vi gardiner, markisser og persiender.
Velkommen tilbake til din favorittpodcast, hvor gamle menn snakker om gamle spill på gamle datamaskiner. Du hører på CD Spill. Jeg heter Sigve og er verdens mest ubrukelige pro-gamer. Men jeg har mange gode minner fra gullalderen i dataspillets historie. Heldigvis er jeg ikke alene her. Jeg har med meg Mr. Mammen som rundespill og tar notater underveis. Hvordan går det, mamma? Jeg går kjempefilt. Jeg har...
Tross litt sol i en vindu og sånn, så har jeg klart å spille dagens spill også. Bare få blokka ut, altså. Tjøkke, tjøkke blendingariner. Hjelper ikke å bare kjøpe noe bra hardware eller kjøpe Windows-hardware. Yes, det må det. Vi er ikke alene her i dag. Vi har fått en ny gjest. Ja, vi har en ny gjest. Det slår meg.
Vi har hatt noen gjengangere, noen gamle travere. Velkommen til CD-spill for første gang, Erlind Rostvåg. Kan ikke du fortelle hvem du er og hvorfor i alle dager du er med oss i en spillpodcast? Jeg heter Erling. Tross for at jeg grår i skjegget, så har en fastlegen denne uka faktisk fortalt meg at jeg enda ... Veldig ung, så det satt jeg bryst på. I spillsammenheng så er jeg mest kjent for å ha vært med en del av Spielmatic. i 17 år. It's a nice one.
Det er helt insane. Feel all yet. Det er du som har en retro. podcast. Altså at podcasten er retro. Ja, faktisk. Det finnes retro spill som er yngre enn podcasten vår. Og så har jeg jo tidligere vært Jeg har vært sjefen i Goodgame som jo driver Gamer.no og sånn. Men han har fått meg vanlig siviljobb i staten igjen. Og så er jeg jo her fordi vi skal snakke om et spill som har et... et forhold til fra barndommen. Det er veldig kult. Det er veldig kult.
Vi tar bare, før vi begynner på dagenspill, tar vi en bitteliten titt på forrige, ja, forrige originære episodes spill, og da var det vel to... Nei, hva var det da igjen, jeg synes ikke. Du som har noe åpne hverandre. Nei, det vet jeg. them on. Det var plattformsspillene. Plattformsspillene Tuber Reza. Som vi snakket om. Det er et jordbrukshøyskole. Vi snakket om denne...
Indiana Jones-kvinnen, som egentlig er litt fetere enn Indiana Jones. Og så har vi, som vi pleier, en slags meta-post på meta. Det er slitsomt. Sorry. Men ja, det er jo et tilfelle. Spillhistorie.no skriver en artikkel om spillet Slash War episode. Dette er illustrert også av vår in-house Illustratinne. Illustrarinne. Noe sånt. Noe sånt. Ikke helt rivende tenner i tapete engasjement, men det er litt kommentarer.
André Nordstrand, som er toppfan ifølge Zuckerberg, men også var Nemesis, min hovedfinde. sier dere vet hva man sier hold dine venner nær, men dine fiender nærmere og så skal vi se, husk å legge på også en sånn Jeg tror det skulle være en ondskapsfull latte, men det ble mer en sånn kanskje du også skal til fastlegen snart. Martin Vigeland, skal vi se, han poster en artikkel, en viki-artikkel. After attending finishing school at the age of 21,
Okay, after attending, finishing school. Here it's a little bit faster to swing, and it's not me who reads wrong. It's a little bit faster to swing, while they have designed puppets, and proofreaders, but anyways, after attending. finishing school at the age of 21
Også bare attending finishing school. Ja, da har de sett litt for mye på bilden og litt for litt tid på å lese. Og så er det noen som faktasjekker oss her. Det er noe som heter finishing school. Det var ikke en skrivefeil. Surprise, surprise. Jeg gønner på og tok feil. Martin Vigland, godt researcher. Les artikkelen for de som vil vite. Så litt engasjement. Men som sagt, spillhistorie.no som jeg gjerne plugger i hver eneste episode. Sjekk ut den.
Artiklen eller siden også. Vår gode venn, Joakim Frohald. Finishing School is definitely a central part of the lore of Lara Croft. overøvre middelklasse i britisk samfunn. Nettopp. Eller amerikanske utsikker. Men i hvert fall... Det er ikke greit å lese sammen. Hun er rett og slett, hun burde vært person. Men så har hun fått ryne og fete i stedet. Og der ligger kontrasten. Den fascinerende kontrasten. Hun hadde alt. Hun valgte å gi det fra seg. Nei, vi blir bare dypere og dypere.
Jo mer vi lærer. Alright, da setter vi kursen mot et blir det nyere eller eldre spill. Det er vel litt rann eldre. 1993, kom altså. Spillet som har litt mange ulike titler, men Hand of Fate er det sentrale her Det er oppfølgeren til Legend of Grandia, og noen kaller det Legend of Grandia 2, andre kaller det Fable and Fiends. Det er veldig mye som en surum av titler som klarte å bestemme seg med hva...
Hva spillet skulle hete. Eller serien skulle hete. Men det er ikke så veldig nøye. Det er i hvert fall et peke og klikke eventyrspill. Gitt utgitt av Virgin Games. Og utviklet av Westwood Studios. Ja, det var vel kjent som Hand of Fate den gangen, men når du husker at jeg stod på boksen, så fulgte med spillet. Men det finnes jo en egen spilserie på GOG som heter Hand of Fate, som er noe helt annet som jeg ikke vet hva er.
Ja, den kom for sånn ti år siden. Ja, det kom noen spill som etter. Jeg er sikker, det var ryktelig mange spill. Det har prøvd å søke opp på enda i gamle klassen. To search for Legend of Karandia is better, and this is book 2. Ja, tre. For sånn som det ser ut i dagens... nettbutikker og sånn.
Ja, absolutt. Men jeg tror det er litt sånn rename av sånn som Star Wars episode 4 da. Det ble jo bare Star Wars som kom ut, så jeg tror det er litt sånn at det har fått skjønt etter ettertid at de burde sammenstille disse titlene litt. But, um... På den boksen jeg hadde, så stod det bare Fable and Fiends, som en sånn her boks øverst, akkurat som Skarten utgiver, og så stod det han og Faito, ikke noe mer, men ja.
Er dette en klassisk UK-release, US-release, Europe-release-greie, kanskje? At det heter litt forskjellig rundt omkring? Helt sikkert. Det høres plass i å bli tatt. Og så lurer jeg på om de titals Hand of Fate-spillene som er tilgjengelige nå, om de kan skryte av å ha en hvit hånd som står av seg selv og peker med pekestokk.
hvor perkestokken er på en måte mellom tommeren og resten av fingrene. For det er en ganske sentral hånd, ganske tidlig, i Legend of Karambia Hand of Fate. Det har jeg tjekket. Jeg vet litt om plottet. Ikke spørre hele storyen for deg med, men bare si hvor begynner man, hvor er man, hva er Grandia? Altså, Kuranda er jo en verden med litt sånn middelalder vibe, hvor trollmenn og hekser er en sentral levegreie, ja.
Og de som har spilt eneren har da vært med på jakten etter Malcolm som er the court jester, altså hofnaren, som dreper både kongen og dronningen i eneren, og så skal du fange han og oppheve den ferdig magien han har gjort, det er eneren. men i toeren så er det bare i Corandia, og settingene er den samme, og det er et par andre navn som er felles, men vi spiller som en ny person, Malcolm er ikke der. Det kunne langt på vei vært en stand-alone-titel, sånn plottmessig.
Og det er litt artig hvordan de introduserer spillet. Relativt kjapt. De sier liksom at ting er krise i Karlandia. Og så viser de bildet en øy. Og så sier de at ting blir borte. Og da mener man jo bokstav tatt borte. Trær og stein og fjell og huler. is disappearing! Rock by rock. Kyra! De viser en hule du kan gå inn i en av dem, som ser ut som en dragekjeft som bare forsvinner. Og alle trollmennene samles for å finne ut av, oi shit, hva skal vi gjøre for å stoppe det her?
Every reference has been consulted. En menneske-sized hånd. Og det er bare å nevne sin bisetning. Og så ser du han så vidt i bakgrunnen av videoen. Men spillet heter altså Hand of Fate. Og det er ikke tilfeldig at det er en svær hånd som rusler rundt i Hand of Fight, men jeg synes det er litt gøy hvordan de...
De bare nevner det som ingen reagerer på. Det fremstilles ganske selvfølgelig at han som, jeg vil jo si, Litt vel fargerik i klesdrakten til å ikke kunne knyttes til, for at jeg spoiler noe, han de vant over eneren. det er litt interessant jeg vet jo ikke jeg kjenner jo ikke spillet dette er jo en sånn the one that got away for meg så jeg kommer til å være litt nysgjerrig gjennom episoden
Men jeg har jo gjort litt research, som jeg alltid gjør, og da fikk jeg med meg han jesteren, som var et kjempeproblem i eneren. Og så er det han du spiller som i treen. Ikke sant, det kan du se. Så jeg bare, jeg vet ikke, kan være blindspor, men det var litt interessant med klesdrakten til han her ganske tidlig i spillet. kun for lov å henge med trollmennene, fordi nå er det så kriset.
at alle må komme og hjelpe til. Ja, for det var liksom påpekt at til og med han fikk lov å slippe inn og han dykket opp gjennom hele spillet og skal hjelpe deg, men det er jo bare åpne at du driver og redder han ut av forskjellige knitter hele tiden. Det er jo et utrolig godt sånn humoristisk premiss, dette kan jeg like. Han er jo også ikke, så vidt jeg vet, akkurat han er med igjen, så han har dukket opp helt.
plutselig er. For ganske lenge så trodde jeg det var han du spilte sammen med henne. For han er også litt sånn naiv og dum. Men det er ikke samme fyr. Så det er litt litt weird egentlig. Men i hvert fall så peker de ut Santia, den yngste læreheksen, til å skulle løse oppdraget. Og det er faktisk hånda, denne tausehånda som foreslår at løsningen på problemet er å dra til verdens jordas indre og hente en ankerstein. Luckily the hand was experienced in these And finally a plan was approved.
that required a magic anchor stone to be retrieved from the center of the world. Xanthia The youngest of the Kyrandian mystics has been selected to retrieve the stone. Men dessverre så Har hun blitt ran eller art innbrudd? Så alle greiene hennes er knust og spredt fra vinder og dermed så er det En klassisk pek-og-klikk-setting hvor du har et tomt inventory og du må klikke på absolutt alt for å se om du må plukke opp og ta med deg. Rett og slett. Hurry up, Vaughn! 5. They think I'm going
Hey! All my equipment Jeg kan jo snakke om interfacet en gang, for jeg synes det er ganske morsomt. Det pleier jo bare å være masse verb og sånne type ting, men her har det, føler jeg det har gjort en morsom ting, for først er det ganske enkelt, men da kun har en knapp forholdt seg til. Det er vondt, og det er ikke noe høyere midt-middle-mouse-butten, det er bare et klikk, ta opp og se på det som er. Og så har du inventoryer med form av sånne hyller, eller hva jeg skal kalle det.
Det ser jo litt ut som sånne alkemisthyller da, som du kan sette flaske på. Ja, det er jo kanskje ikke tilfeldig. Det er godt beskrevet. Og så er det hjul på seg, så du kan dreie sånn at du har plass til dobbelt så mye inventory, så det er sånn at hver tid er synlig. Ja, det er så mye bra. Og så er det jo litt sånn... Det har faktisk et rollespill element i den forstand at du har plass til mye lommene for all del, men det er maks 20 slots der du kan putte ting ned på.
Men du kan da hvor som helst spille og putte ting på bakken, da. Sånn sett så kan det være mellomlaget og det der. Men så er det bare ære. Jeg tror det var et mye større problem i det første spillet, for det var det hadde flere items med skrot du kunne hente, og mindre plass. Nå får det stort sett plass til det du trenger. Ja, det finnes ting du kan plukke opp i dette spillet som du faktisk aldri får bruk for.
Og det er jo bittelitt unikt. Sikkert ikke helt unikt, men veldig ofte i PK-klikkspill så er det sånn at hvis du finner en grei du kan plukke opp, så er jo... Hvis du setter det fast, så kan du på en måte prøve å gi den til alle, eller putte den på alle ting, og så føle siden da, så finner du en løsning. Men her finner du... Gammel emballasje og sitt apelsinskal og sånn. Ja, det skal du ikke gjøre noe med. Jeg er der for å fortelle om ting som har skjedd, men det er ikke brukende stund.
Det er jo ikke helt unikt at man har en eller annen red herring i eventuelspillutgangspunktet, men... Ja, da er det også sånn her. Det høres faktisk ganske frustrerende ut for en liten kid som går på barneskolen, hvor du er litt svak i engelsk og bare plukker opp alt og trykker på alt. Her er det faktisk mulighetene til å låse seg litt, siden du kan plukke opp ting som du ikke får brukt innom. Jeg kan si litt om det, for dette er en sånn ting som...
Særlig yngre folk tror jeg sliter litt med å fatte da, men i gamle dager så var det sånn at hvilke spill du faktisk endte opp med å spille, og ikke minst når du spilte dem. Man spilte jo... It's not that vod, dude. ble eksponert for, og når du fikk det mellom hendene var 100% avhengig av et sett med tilfelligheter som ofte involverte hvem av nørdekompisene til onkeren din som fant ut at de skulle kopiere et spill over på diskett akkurat den uten.
Og i mitt tilfelle så snakker vi om at jeg var hos moren min. Jeg er skilt som hos barn, så jeg var bare der annen helg. Og hun hadde PC. Og jeg vil jo... Det kan være at den hadde Windows 95, som jo betyr at jeg spilte den noen år etter det var nytt. Og det var Stefan min som på en måte fikk tak i spillet. Og i 95 så var jeg 12 år. Så det er jo som dere... and
Som du var inne på da, Sigrid, at engelske kunnskapene var det litt sånn som så meg. Og jeg tror jeg var bedre i engelsk enn ganske mange 12-åringer, fordi moren min er fra England. Men de lener seg litt tungt inn i ordspill og gryta. Særlig på første brett her. Og det gjorde at jeg har brukt veldig, veldig lang tid. og løpe rundt i den sumpa som er det første området du kommer til i spillet.
Når jeg først kom meg forbi den. Men det er jeg usikker altså, men det kan fort ha tatt et år, liksom. Med litt spilling an hver helg. Da løsner jeg litt mer. Men det er noen... Det er noen ordspill og noen rare formuleringer du er nødt til å forstå for å komme videre som gjør at... Utan en walkthrough på internett, eller utan internett, så er það meget vansklig.
Ja, altså hvis ikke Eirik eller Mammen vet det, så vet ikke jeg hva jeg skal klikke på og trykke på. Det er min oppvekst med pekk og klikkespill. Ja, vi kan jo gå litt inn på de her pøsslene du snakker om sånn etter hvert, men jeg bare vil gjøre ferdig med det med interface. Du finner jo ganske raskt to ting som mangler fra starten. En spellbok, eller... Jeg har kanskje ikke spillet bok, men en alkemibok, kjemibok. Kokkebok. Ja, kokkebok. Og en koldron heter Kjele. Heksekjele.
Som er essensielt for spillet. Fordi du slår opp i denne bloka etter portions du kan lage. Du har en god del av veldig mye om. Og du må blande det til denne kjelen. Så hører man et historien at den kokeboka er den gamle barneskogekokeboka hennes. Så den inneholder ikke noe kraftige oppskrifter. Det er ikke noe teleportering eller noe... Blitt en drag eller noe sånt nå. Det er bare relativt små harmløse greier. Og det gjør jo også at...
Løsningene på passelsene blir litt sånn preget av at det er noe et barn vil ha gjort for å løse ting. Hun savner, og når du finner kokeboka så mangler du et par sider. Noen har revet ut sider. Så det finnes i det etter hvert og får flere oppskrifter etter hvert.
Og nå det første hun sier sånn, ah, det er jo bare drittoppskrifter her, det skulle jo vært en teddy bear potion, det hadde gitt fart på sakene. Og senere så får du tilgang på teddy bear potion, og den gjør en ting, den lager en teddy bear. Ja, det løser et problem, men det fremst er ikke spesielt kraftig. Men før vi dykker for tungt inn her, så tenker jeg det er viktig at vi bare etablerer spekset, sånn at lytterne vet om de har en maskin som kan kjøre dette spillet, før de lytter.
før det lytter videre. Jeg svinger inn på min hovedkilde for Spex Mobile Games. Først så vil jeg jo, det kan vi vel legge inn i noen show notes eller et eller annet, men Jeg vet ikke om den box-arten, The Hand of Fate, om det er Det ser ut som ett... et skriveprogram. Den kjedeligste boksarten jeg har sett i mitt liv. Det er et bilde av en hånd. med litt sånn der 90-tals-filter på. Og så står det Hand of Faith. Det ser ut som et program som faren din har på jobben. Det var fascinerende.
Jeg hadde en annen boks. Jeg kan poste lenken i kanalen her, men det er en mer... Den viser to tar og et kort. Da blir det litt nærmere noen fantasy. Som det står hand of fate over, men da får du jo inntrykk av at en hånd er jo et sette med kort. Så da får du inntrykk av at kanskje ta utkort skal være en del av greia?
Det er ikke overhovedet. Det er ikke det eneste kortstak i hele spillet. Så det er ikke så mye bedre det egentlig. Men det gir hvertfall inntrykk at dette er et spill da. For et dataspill med fantasy tema. Altså i begge disse tilfellene er saken de som er laget Det finnes det en tredje versjon som faktisk har bildet av Santhia og hvor hun er tegnet. Litt som hun faktisk sier Rødt. Men ja, det ser ganske veldig ut da.
Hvis man skal sjekke ut sånne ting, gå gjerne på Mobigames. De har jo bildet. Alle har jo skannet både forsyder og baksyder og alle mulige ting. Så det finner alle sammen hvis det lurer på hva vi snakker om. Vi går lyst på spekset her. Vi må se om det er noe våre lyttere kan prøve seg på dette spillet. Du trenger faktisk en Intel i386 S6. for å spille dette spillet.
Det var vel litt sånn spesifikt det, men ja, det var jo en greie det der med de der I- og SX-variantene, sånn mellom trinn eller ja, uten at det... SX og DX husker jeg godt, men i greiene husker jeg ikke. Du må ha MS-DOS 5.0, og det krever hele 2 megabyte med RAM. Den er ny for meg. Jeg kjenner den ikke. Du må ha minimum MSC-dex. 10日間と Så den er litt usikker på hva det skal være. Er det forløveren til DirectX eller noe sånt? Kanskje, kanskje. Og da er det to kvart to. Det er mer om.
Det kom så mange av de spillene på den tiden på floppy, eller ikke floppy, floppy. og CD-ROM. Jeg er usikker på om de nødvendigvis kommer samtidig. Kanskje CD-ROM kommer litt senere med en Talkie. MS-CDX er en Microsoft-CD-ROM-extension. Der har vi den. Der har vi tatt den. Nei, fa-faktene med en gang og ikke i episoden etterpå. Skjønn, da. Hvis du har MS-CDX 2.2 da, så må du også ha en, det holder da faktisk med en en ganger speed CD-ROM drive.
Videomolds som er støttet her er NCGA, Super VGA og VGA Så her har du en stor bredde. Lydkort som støttes er en hel hev. Kjenner jeg noen klassikere her som Madlib, hvor etter hvert kjente Roland MT-32. Sandblaster 16 og Sandblaster Pro, så det er veldig godt å se. Du bruker keyboard og mus, og det er dessverre bare one player dette spillet. Så har du dette.
viktigst MCDX 2.2 da kan du spille The Legend of Grandia Hand of Fate Jeg synes det er interessant å høre da fordi jeg husker da Red Alert kom ut At det var liksom, det skilte seg fra Commander Conker, og at det var oppgradert fra VGA til SVGA. Det husker jeg var sånn hype i kokosingen. Så dette er jo, jeg tror, ganske tydelig SVGA. At det er ganske få spill.
Og det synes jeg er interessant, fordi det er jo en pikselgrafikk her som ikke er helt ulik monkehjelden, men jeg vil si at den er gjennomgående mer for seg gjort. I hvert fall enn de første. Det er detaljrikdom i pixelarten som er ganske utrolig, og det kan nok være at SVR-biten har bidratt til. Det er interessant du sier, for det slo meg når jeg satt og så på nettsplay her fra PC.
Og det er akkurat som en bittelitt mer dybde og bittelitt mer fargerikhet i grafikken i forhold til et tilsvarende sånn pekk og klikk VGA-spill. Og det kan jo rett og slett være... På grunn av at det er en forskjell på VGA og Super. VGA er ikke bare skrytt. Nei, nei. Og det er ett sted, tror jeg, hvor hun går forbi en hølmelava. Og så blir kjolen hennes litt lysere da hun går forbi. Sånne ting da, som da må være håndanimert liksom. Som er ganske imponerende.
Jeg skjønner ikke helt at de gadd. Fordi det er litt øyeblikk, liksom. Men det er virkelig et sånt overskuddsprosjekt. Det er virkelig sånn masse kjærlighet i utseendet. Også Soundblaster-kravet er å henge sammen med at det er voice acting Sannsynligvis. Men selv om det er soundblaster og voice, så er det midi. Det høres litt ut som det svakste leddet når du spiller det i dag. Ja, det føles litt galt ut. Jeg liker mye det, men det føles som svakst.
En flaskehalsen kanskje er kvaliteten til å spille. Ja, jeg har noe innspill på den musikken, men det kan vi jo ta når vi kommer til musikkpunktet. Det er nesten fint trist noen barte av den nå da, hvis vi først har åpnet denne boksen. Jeg må bare, jeg vet ikke om det er brandfakkel, eller om det bare er helt åpenbart, men hva skjer med den musikken? Dette er, som jeg opplever det, et fantasy-spill satt i fantasy-tiden, så er det en eller annen form for middelalder-tid.
Den første musikken er litt sånn spennende, det passer. Og så går Cynthia ut av huset og starter på oppdragene sine. Og det er noe sånn slow jazz. Det er sånn klein 90-tall. Det er i hvert fall ikke musikk som gjør at du tenker middelalder eller fancy. Det er jassaktig. Og så med den midi-lyden da, så blir det enda litt mer sånn cheesy. Og så når jeg har sett litt videre og hørt litt, så er det Jeg er litt usikker på den musikken, altså.
Den er ganske dårlig på å fortelle deg hva slags verden vi befinner oss i. overraskende god på å fortelle deg hva slags stemning det er der du er. Sånn at det er når det er litt sånn nepp og musikk da, som nesten er slow jazz, så er du i sumpen, ikke sant? Og det er uglammerøst, og det er ikke høye toner, det er ikke lyst, det er mørkt, det er dempet, det er fuktig. Men ja, det med fantasy att göra. När du kommer på vulkanöja så är det ganska
Men det høres jo litt ut som om du er en cyberninja på vei mot den siste basle, liksom. Det er jo en ganske kul melodi, men det er ikke en spesiell fantasy det heller. Nei, på enkelt av musikksnippetsene jeg har plukket opp her, så får jeg vibes av Transport Akun.
som har et ganske legendarisk soundtrack og det er kult på en måte i seg selv men det passer ikke helt til fancy settingen da det er bare litt morsomt at det Fordi alt det andre virker så ekstremt gjennomført som du er inne på med grafikken Og ja, det er bare fascinerende Ja, jeg spilte gjennom spillet relativt nylig bare for å friske opp minnet litt og da også kikket et par steder på At musikken på en måte var litt sånn, nei, dette hørtes moderne ut.
Det var bare et par steder hvor det faktisk dro meg ut av det, og jeg kan ikke huske at jeg tenkte på det som kid da. Da var det bare musikk som fungerte i bakgrunnen. Ja, men som sagt, jeg har lyst til å dra fra grafikken litt til, fordi noe av det kuleste, synes jeg, i grafikken her, er faktisk det interface-e. Fordi det er klart bakgrunnen er veldig fine Folka, Santee og sånn er litt mer kornet enn resten For det er mye mer bevegelig og sånn Den der heksekjellen du har.
Det er et stykke imponerende 3D-pixelart. Og når du trekker i, drar litt snora på den som tømmer seg, ser ut som et toalett, så spinner liksom vannet ut. Det må du gjøre hvis du putter feil ingredienser opp i den. så er det virkelig bra laget, og for så vidt også animasjonen av openings, altså før du starter spillet, så står liksom Hand of Fate i 3D-bokstaver, mens den der hånden beveger seg og peker på deg. Det er også sånn...
Det må ha tatt helt absurd lang tid å animere deg igjen der. Fordi det er veldig, veldig god tredeffekt. Og veldig, veldig... Selv med interfacet. Og det var nok litt av greia som gjorde at jeg syntes dette spillet var top notch, for sånn var det når man var barn. Hvis noe så litt pen ut enn de andre tingene du hadde, så ville du bare ha uendelig av det. Støttesterkt. Det er bare sånne små detaljer igjen som at
Det kommer en sånn grønn tentakkel opp av den gryta innimellom, og det er ikke litt, og så forsynner den igjen. Det er liksom unødvendig. Men det bidrar til hele opplevelsen da. Inimellom kommer det en liten varken og kjører noen grupper. Så det her er gøy alle. på grafikken her, så den første var den der blekken. av et eller annet. Han driver med en sånn skjell. Sky på sånne skjell. En sånn rød bleksprut. Gigantisk bleksprut. Han er en høsler.
Ja, men dere skal ha det til å gjette hvilken kopp minuten er i. Ja, den var og grafiske gjennomført med å håpe å si øyebrydene beveget seg separat fra resten. Det var så detaljerikt. Han er rød, men forskjellige rød nyanser. Nei, det var virkelig sånn, øynene ble sånn nysgjerrig og ville se mer. Så de har virkelig gjort et stykke arbeid på grafikken her. Det er mye sånne rare elementer som bare
putt deg inn sånn, det er ikke noen grunn til at jeg skal ha en bleksprutt med sånn høstler, det er ikke noe sånn lårdgrunn at det er sykt fet bleksprutt. Ja, noen ganger har jeg følelsen av at de bare Alle har bare fått i oppgaver å lage ti scener hver, og så har de bare gjort det, og så har de blitt virkelig sånn lappeteppe i både historie og alt mulig. Det er veldig forskjellige steder du er innom.
Du rusler liksom bortover, og så ser du åker og fjell i bakgrunnen, altså masse massivt landskap, og så kommer du til en borgmur. Så plutselig står du på kanten av et stup. Det ser ut som om du befinner deg på en svevende øy oppe i himmelen. Fordi det er bare luft i bakgrunnen. Og da er det virkelig noe fokus som har vært på estetikk da, framfor sammenheng egentlig. Ja, det kan du si om det meste her da. Litt sånn fritt kreativt spillerom.
Men nå har vi jo hoppet litt fram tilbake. Kanskje Skye bare ta en ordentlig spoiler av hva som skjer fra start til slutt. Hva vil du ta det? Skal jeg ta det? Jeg kan godt gønne gjennom meg, så kan du supplere. Ja, kjør på. Det første er bare at du går rundt i sumpen her og prøver å finne ut av hvordan du skal komme deg. til jordas indre da og da er planen av å komme seg til bare komme seg vekk og ganske tydelig så er det en fergemann som kan kjøre der men han vil ha gull
Og da blir det mye trasking frem og tilbake, hvor du plukker opp alt du finner på veien. Du er jo helt tom for ingredienser i utgangspunktet. Og så finner du etter hvert noen flasker du kan brygge, eller tappe brygge oppi, og du finner masse forskjellige rare røtter og bær og sånt. Og så får du et tips om at det finnes en piratskatt. inn i en hule, så er det sånn, ok, der kan vi sikkert finne noen guller. Men det viser seg jo at løsningen er litt mer omfattende enn det.
finner at... etter å ha løst noe fargepastels og inne der finner du en algemiststav som kan forvandle bly til guld og så finner du en
Og denne osten kan du gi til noen fiskere, slik at de får fisk og ankerer opp. Og så kan du ta ankeret dem som er laget der, og gjøre dem til gull. Og når du går opp for å betale med det ankeret, Så er båten brent ned Fordi postbudet, som er en drage Lokale postbudet Han har blitt distrahert og krasjet ned i båten Og satt fyr på båten ved et uhella Så tilber han deg å fly deg dit du skal dersom du finner de fire brevene av analista som er
Backtrack gjennom alle steder det hadde vært å finne disse fire brevene før du kommer av øya. Ja, for da så jeg at det var skjedde noen voldsomme greier, og så kom det et brev, og liksom, da var det... Det var bra. Ja, det var bra. Jeg vil si at allerede her har jeg da som 12 år inngått på to. Und der... Kall det sperringer da. Det ene er når du skal finne skatten som befinner seg i en huvud hvor det står en sur rotte. Hva heter det?
Hva heter antropomorfisk råtte? Altså noe som i Donald, han står på to bein og prater til deg. Han virker jævlig malplassert i verden egentlig. Han har bare sur kjiping. Og det eneste hintet du får er på en måte at han skvetter av sin egen hale når han våkner etter å ha sovet. For han trodde det var en slange. Og så har du en slange på hårsen da. Så du må prøve å lage den for å skremme den vekk. Og da er det jo to ingredienser inne her. Nå husker jeg ikke hva den første er den her.
hva den heter, den heter et eller annet sånt der Windy Wolf og noe sånt og det er da en rot som beveger seg. Altså en rot som du knikker et tre, og så fortsetter den å leve. Som er ganske komplisert engelsk. I still don't understand it, but I've learned that. It's not Windy, then Windy Root. Yes, it's Windy, but it's not Root, it's Woof. And the other one is Toadstall.
Fordi tådstol betyr jo sopp på engelsk og du finner jo masse sopp. Men det er ikke det du skal grøte av. Du skal inn i en hytte hvor det bor noen flasker. Jeg skulle ta krakken deres. En bogstavlig Toadstool. Dette er jo vanskelig for voksne, disse ordspillene. Ja, og den står ikke som Toadstool-inventoryen, den står som Furniture.
Ja, ikke sant? Og det andre var at jeg gikk ganske lenge og lurte på hva LED var for noe. Jeg brukte ikke etter LED, så jeg bare klikket på alt for å se om det heter LED, men det er da blyankret. man skal ha tak i. Her tror jeg vi snakker om brorparten av min tid med dette spillet. Ut på å løse de to gåtene på det første. Den tådstolen var jo å huske, det er litt sånn at Monkey to Infamous puzzle med Monkey Ranch.
Men jeg vet ikke, da er det færre steder å gå, sånn at det blir marginalt lettere her. Bare sånn før vi går videre, som jeg også nevner, at vi kan ta det etterpå, men det er jo en del døds. Du må huske å save det spillet her. Du kan riktig nok ikke bli støkk, men der du kan dø mange, massevis av steder. ofte med en advarsel, men det kan være fortjort å overskjenne advarslene. Du følger ikke maksimen til filmen, Lukas Hart, reglene. Nei. Altså, her kan du dø.
Uten at jeg tror vi kan si noe sånn at det er en av de tingene du har lært i mellom 1, 2 og 3 i serien her, at det er noe helt håpløst. Da kunne du kaste alle tingene i en brønn og bare være lost, mens her kan du i hvert fall ikke det, for du vil ha ting vi spånet hvis du har brukt opp, men... eller vi spånet.
Men du kan dø, og det tror jeg ikke du kan dø mer, men jeg tror de har lært, så sånn sett så er det en progress her. Ja, du har jo en krokodill her, du skal gi til en løk så han begynner å grine for du trenger Det er en veldig gøy animasjon, og en veldig heftig hulkegråt, mens han provoserer disse krokodiletårene.
Men hvis du klikker på den for mange ganger, uten å holde riktige ting i hånda, så eter den her. Ja, ja. Ja. Og da er det game over, og da er det load. Og nå, hvis du installerer det og spiller på GOG nå, så har det jo fått seg en out-to-save-funksjon. Det er intenst. Jeg husker også vennene mine foretræet kviksene i starten, så hvis du prøver å klikke den en gang så ser du det.
Det er ikke sånn at hvis man har løpet fort nok, så setter man seg ikke fast. Så hvis du trykker en gang til, så prøver du det, men det blir game over. Men det er en del morsomme animasjoner, der det er verdt å se og oppleve dem. Etter hvert så lander jo Santhia på, du husker ikke hva det heter deg, men det er på en måte på bondelandet. En litt sånn artig detalj med henne er at hun er jo... Hun er kvinne, hun er ikke stereotyp, hun er ganske frekk i kjeften og er egentlig den overraskende.
Kall det feministisk til å være så tidlig da. For hun setter litt sånn kar på plass som kaller henne lille venn. Og hun er litt sånn der. Men en ting som er veldig typisk kvinnelig i gåseøynene som hun har er at klær er i sentrum da. Så du starter å spille med at hun velger outfit, og det gjør hun av seg selv, men siden hun er trollmann, så bare knipser hun, og så bytter hun på klær.
Og hver gang du kommer til et nytt sted, så blir klaren hennes rev til stykker, eller ødelagt på en eller annen måte, slik at hun må bytte outfit. med hvert eneste sted. Og det er derfor jeg synes Google screenshots av dette spillet, så vil du se henne med forskjellige typer greier. Det er litt kult faktisk at du ikke blir leia av hovedpersonen fordi du ser noe nytt hele tiden.
to ting her. Det er en scene som er egentlig ganske lik en visse Monty Parton-scene, men to franske menn som nekter å sleppe noen inn i en bark. Det er to karer som virker nok ikke er franske, som
står her på en bargmur og nekter å la deg gå forbi. Og det er ganske gøy å sette med unnskyldninger og hva som skal til for ingen kvinnor kan komma mindre de har med seg en geit og liksom sånne type byråkratiske regler og de bare finner på nye hele tiden så du må fly litt rundt på landsbygd da, snakke med bondene lage send-app og så videre
Så fin selvfølgelig. Ja, og jeg får en av kokebakene dine og har sendepsoppskrifter i seg. Eller, ikke sendepsoppskrift, men sendeps som en ingrediens. Dette er jo da Bonn som er kjent for sine send-ups oppskrifter, ikke sant? Han har også en drage En sånn hund på en måte, den ligger som en bikk. Ja, den er den lille røde dragen som ligger utenfor. Riktig.
Sånn skikkelig tegnefilm-grann ting. Og da er vi inne på det samme igjen, at det er så mye kule animasjoner å se bra ut med det. Det er sånn sur i og med sånn lore-messig eller sammenheng-messig, men veldig kult å se på.
I hvert fall på et eller annet punkt så møter du et spørkelse som du kan putte i en flaske, og så sender du det spørkelse inn i et full skremsel, og da... blir han glad for han har fått sin kropp, og når han går forbi bonden, så sier bonden hei, kom deg tilbake på jobb, du har ikke fullført kontraktet igjen nå.
and then chase each other through gjennom landskapet og det er også sånn gøy i alle detaljer synes jeg at dette er jo først og fremst viktig for det gjør at du kan gå ned i kjelleren til bonden uten at han stopper deg Men når du da går til neste screen, så ser du de to jager hverandre i bakgrunnen. klassisk tegnefilmspøkelse, sånn vint med bare svart og...
Svart øyne og en, ja, helt sånn basic, men så kommer det spørselet som en sånn røykse opp, og bare den første spørselet sier er, I'm a ghost! Ja, obviously!
Det bare så jeg på, da han koset meg sykt med det her. Ja, du er en spøkelse, og så melder han deg liksom. Nei, jeg liker humor denne spillen her. Vet du mye om menn så... lager du en sandwich portion, og så legger du da et smørbrød på bakken, og det er nok til å lukke de vaktene ut, så kommer du inn i byen, og der finner du at veldig mange sentrale mennesker i byen er i transe.
Og du finner også resten av ingrediensene til en trans portion eller noe sånt som du har oppskriften på men som du aldri lager i spillet. Men det er rett og slett for at du skal skjønne hva som er gærent med det. Og så må du da brygge en Skeptic Potion for å få den ut av transen. Og den har jo da som en litt sånn artig finishing touch at når den er laget så må den settes på en Altar of Doubt. And, like, what was that?
Nei, det er bare å rusle til enden av kartet, og der er det en triumfbue med et alt det er inne i, med et svært spørsmålstegn på. Og det har ingen annen funksjon i spillet enn at du setter flasker på det, og så kommer det en fett animasjon, og da fungerer portionen. Ja, nok en gang. Veldig, veldig sånn D6-makna opplegg. Men veldig stilig og veldig pent.
Ja, så er det jo da en ny båt videre. Han vil jo selvfølgelig ikke ta deg til vulkanøya, som nå du har skjønt at det er veien ned i jordens indre. Fordi det er en jævla skummel øy å kjøre for nærme. Og han vil heller ikke ta deg med, for du har kjøpt deg billett, og billett kostet tre gullmunter. og måten du får tak i det på er at du får pirater til å slåss
Sånn ene mister guldtanna si, så tar du den, og så gambler du den blekspruten, så det blir tre guldtanner. Og så knoser du guldtannene, så de blir guldmynter. Det er jo litt gøy at Black Spoon da har Hvis ikke du har gulltenner, er du en høslebleksprut? Ja, på en måte unngår å bli høslet han på, er selvfølgelig bare å legge en løkkehors på bakken. Og da er det viktig at du legger den som er snudd oppover, ikke den som er snudd nedover.
riktig. Jeg har plutselig lært meg etter det 87. forsøk, liksom. Nei, du må ha flaks, og det er heksteskåene du finner i kjelleren til vond som er hjertet med det. Ja, det er vel sånn at hvis du leser på dem, eller at du tar den over deg selv, så sier du sånn «I'm feeling lucky with this one», eller et eller annet sånt. Hvordan skal man likevel skjønne at man skal legge den fra seg foran deg selv? Det er merkelig. Det er merkelig. Det er merkelig.
Gøy allting da som skjer er jo, det kan være hvert å nevne at i første område, sumpområdet, så er det så svært som en piraieplante på størrelse med et hus. Som fanger han der, Marco. Han er jo da ute for å se om han kan hjelpe deg. Og så må du selvfølgelig redde han fra den planten. Og i denne verdenen så er jo Marco i fengsel. Han lå ut og gikk sammen hånden av seg, og plutselig var det noe som slo han ned bakfra. Og nå er han i fengsel.
Og den hånden har blitt stadig observert løskende rundt. Så du, jeg skjønte jo ikke det da jeg var 12 år. At det var sånn Abus, hånden er den slemme, men det er ganske åpnelig. Han har sånne rare historier Hvordan han og han har vært ute Og han fredde innfar Og så et eller annet uheldig rammet bare han Det er rart det der altså Og du er jo på et oppdrag fordi hånda di anbefaler deg å gjøre det. Eller den store venstre hånda.
Men det som er interessant da, som jeg har fått ut når jeg har spilt igjen på nytten av, at du kan jo velge å bare ikke løslate han fra fengselet. Det var ikke jeg klar over. Måten du redder han på, er at sheriffen der, han blir sinnet, altså perner han nøkler i sjøen, så du må bare få tak i en magnet og hente opp en nøkkel, og så blir du arrestert, og så må du bruke magneten din til å hente nøkkelen igjen.
og du har restert nok en gang, og da må du fiske nokkeren ut av vinduet, men hvis du bare hopper over alt av det der, så kommer du da av øya, og kan fullføre spillet uten å noensinne redde han ut. Men da kan det hende du ikke har laget magneten, og uten magneten kommer du ikke videre. Nei. Men du kan bare lage magneten. Ja, så det er den situasjonen. Jeg tror du kan gå tilbake og lage magneten etterpå.
Ja, det kan du. Men hvis du ikke skjønner at du skal ha en magnete, så hitcher du en ride med det skipet. Og så kjører de til Kannibaløya med siste bestillingssende. Og hvis du prøver å gå så mye som en meter på cannibale, ja, så blir det bare slengt en gryt og spist. Det er ingenting du kan gjøre der, liksom. Så det du må gjøre er å putte magneten ved siden av kompasset til båten, slik at båten kjører feil.
Og nærmer seg vulkanet, ja. Og så skjønner de giggen, Perlmø er i overbord, og så... og så svømmer du i landet på vulkanen Som du nevnte, han var når han blir satt fast i den piranha-planten som er der, og så kan du velge å redde den, eller du kan ignorere den, og jeg har ikke lagt merke til at det er noen forskjell på om du gjør det eller ikke.
Han gir deg en oppskrift når du redder han. En side i boka di. Som du trenger. Men du kan jo sikkert høre inn hvis du kan oppskriften. Ja. Men den vulkanen, jeg må bare si det, den var jo virkelig, der har jeg minnet av å være lenge da jeg spilte det som barn. Og når jeg spilte det om igjen relativt nylig, så var jeg her i fem minutter. Ja, ja.
Ja, for der er det sånn at du går rundt og så samler du sånn crap, altså det er en ting som ligger rundt som spawner hele tiden med, og så er det masse byråkrater som skal betale deg hele tiden, og så blir du løp til hele tiden. Og alle sammen har en vei inn i jordens indre. Men de skal bare ha fire sjøstjerner. for å selge deg broschyren som forteller deg hva det koster å komme til jordens indre og så videre og så videre. Du får så muligheten til å brygge en potion du ikke trenger.
Du kan få deg flyvende sko. Jeg husker ikke om du kan bruke det til noe, men... Etter masse moment, det er to forskjellige byråkratiske veier å gå. Det ene verre enn det andre, og uansett hvem av dem du går, så ender jeg opp med å si Nei, du kan bare hoppe ned den geiser.
og det gjorde jeg jo en tilfellighet når jeg spilte det nå og det er der jeg mener om at jeg er usikker på om at det er en sånn quality of life greie at du faktisk kan hoppe ned i uten å ha fått tipset, eller om det alltid var sånn. Nei, jeg tipper at du kunne gjøre det hele tiden, men det er ikke så litt eller sånn, fordi du må ha Ja, diskoene har en funksjon her, at du ikke, altså hvis du går på lavant så brenner det opp, hvis du nevnte at du blir litt lysere, litt rødere.
Så de skoene kan gjøre at du kan passe den lavaen. Ja, ikke sant det er når du sier det så husker jeg det. Men det er nesten bare irriterende å ha den på også. Og på avfeiningen er litt sånn så som så. Så hvis du ikke har den på så er det farfar og du vet uveldig bare går over lava. Du rusler et eller annet. Men du må ha med deg to og sånne tunge steiner for å komme ned i venstre. Og det må du også plukke rundt omkring for å være tung nok. Ja, det er sant.
Men de hadde jeg tilfeldigvis denne gangen, så nå bare klikket jeg på venten, for jeg var sånn, var det ikke noe med denne? Jeg husker ikke. Og så bare plutselig, jeg gjorde en sindre, og så var det sånn, å shit, nå kan jeg ikke ha glipp av masse gøy og dialog. Ja, ikke sant? Men nede i jordens sindre er det selvfølgelig din og saurer. Of course. Of course. It's Lava's, it's also Dinosaur's. Yeah, yeah, yeah. That's what we learned as well.
Det er helt naturlig, i hvert fall. Ja, altså... Dette føler jeg andre steder er litt sånn at man ikke er en vipper. For det første er de... de kannevalene vi snakker om. Det er jo en plott point i Montpellier i hvert fall. Og her også er det litt sånn som under Monkey Island så er det jo litt lav av lakes og litt sånne ting som jeg fikk... X-Men så er det jo ikke nok, men jeg fikk litt av sammenfølelsen, så jeg typer kanskje at jeg har tenkt at vi må... Of course. But it's lost. So then...
Og det er veldig lite untivt. Det er bare fordi du klikker på alt og finner ingredienser til en teddy bear potion at du bestemmer for å... Ja, da skal jeg sikkert lage en teddy bear. Og så bruk... Sånn at du får tak i den røde fliken av kjolen din som du mistet hadde falt ned. Som er på et litt utilgjengelig sted.
Og så bruker du den røde flikken av kjolen til å lokke en trisseratt opp sammentyreffekter til å stange Det virker jo litt korrante med tanke på at hun kan knipse, og så har hun en røs kjole på seg, så kan hun sannsynligvis Når du kommer inn til Ankerstein, så er det jo sånn turistfelle. Det er liksom en haug med bittesmå, sånn suvernirstalse-ankere, som ligger en haug, og så på et skilt så står det kun én per pers. Så det er liksom... ordentlig til restfellet, og så kommer Mark og
through a portal and just saying, Santa, you have to forgive me. This was just wrong. This is just a red herring. The Wheel of Fates is the problem, which is the reason that Karandia... går til helvete og det er oppe i himmelen liksom og så rett før han rekker å dra dem med seg så så kommer det en svær hvit hånd og bare drar han vekk. Og fordi han...
Han driver og har sånn mobilsamtaler med telepatisk med nummernevrom for å høre hvordan det går hjemme. Men han er dessverre tom for blåbær, så han får ikke laget en portal og sendt deg hjem, så du må komme deg ut og gjøre oss indre på egen hånd. stein oppå huldeboble laget ut av sånn at til slutt så skaper det Sånn at det ene stedet du ikke har lært på, så spruter laven opp, og så kan du stå på en steinplate og bli skutt opp i deret. Og da blir du skutt.
Opp på en flyvende øy opp i himmelen. Til liksom... Ja, for å bevege deg oppover mot... Flaksa. Man lander der. Nei? Ja, veldig raks om den animasjonen er så sykt wonky, for du faller liksom rett opp. Og så flyr du sånn 200 meter til siden. Og lander på en flyvnau. Der er jeg litt frem og tilbake. Men her føler jeg... På dette punktet vil jeg gjeste på at de fikk dårlig tid i utviklingen. Frem til nå så har alle områdene vært veldig flashet ut.
veldig mye dialog, veldig mange komplekse puzzle som henger sammen med hverandre. Men herfra ut, så er det masse gøy alle animasjoner, masse gøy alle enkeltfolk. Men det er nesten aldri mer enn tre steg. Plukk opp den, plukk opp den, gi dem den. Ting gir mye mindre mening fra det punktet her. Fram til nå er det et veldig klart mål, hvor du skal noe sånt. Og jeg satt litt og tenkte på, er det så enkelt som at det bare er...
Vi tenkte at det skulle ende her. Nei, det ble litt kort. Vi må finne på noe mer. Så stedet for å bare putte noe midt i, så bare fortsatt. Jeg sitter litt med den. fordi det er som du sier det virker ikke noen ting ting er enda mindre i sammenhengen herfra ut synes jeg i hvert fall Ja, hele den opp til himmelen greia virker litt sånn at etter så mye energi på at du må inn til jordens indre, og så plutselig bare nesten sånn at
skolestil, men alt var en drøm. Ja, samtidig sier du litt meningen, fordi hvis den hånda sitt mål, er å få deg vekk fra en løsning oppe i himmelen. Så det der å sende deg så langt vekk som mulig. Godt, la oss ikke glemme hånda. Det er sant. På et eller annet punkt oppi himmelen er du i møte på noen livredde trær som tror du er noen tømmerhogger og derfor så They are the petrified forest, but they are the petrified of fear. And you meet a ghost rider.
og så på en måte vi bare egentlig blande den portionen til hvertid har til på et eller annet punkt i boka de som står også en og hjerner som gir belønning og da, det er kanskje et av de mer obskure greiene da fra Story 3 for å få god karma og belønning. Og en av dem er Polish Statue. Nå finner du da en statue av bly.
Du bruker jo en alchemistaven din og gjør den til gull, og da er det en polish da. Det er noe blant på fint. Da bare duker opp en kiste med det du trenger for å komme deg forbi neste kasse da. Noe et absurd eksempel. Men der er det en liten lore dump da, for det er to karer som driver og jager en fot rundt omkring. Ja, det stemmer det. Og hvis du legger en, hva heter det, en sånn jultvinne? Er det ikke det der, en sånn litt å skru opp julmuttere på bilen med?
Ja, det er russe. Jeg trodde det var et sånn der, hva heter det, sånn der... Sånn som gjør at bilverket kan kunne kjøre. Ja, kanskje. Det er i hvert fall et eller annet spist med masse kanter. Hvis du legger det der den foten driver og løper, så klarer de to karer å fange den foten, og det er da en fot på størrelse med et menneske. Og så forklarer de en eller annen sånn lore dump om en trollmann som døde for mange hundre år siden, som var supermektig og ond.
Og som da ble sprengt i filebiter. Og så har kroppsdelen hans driftet rundt i verdensrommet. Og så spør du liksom, ok, men hva gjør du med foten her nå, sånn at du fanger han? Nei, den er egentlig ganske harmløs. Kanskje du skal ha han som et kjærledyr? Med venstre hånda bør du passe deg for. Den er skikkelig ond. Og ja, hva ville den gjort hvis den kommer til? Jeg ville sannsynligvis stikke opp til... og ødelagt en random verden for å skape et vakuum som han da kan
assemble seg selv i og finne tilbake til sin egen makt. Altså det er lovene i dette her. Ok, da begynner brikken å falle på plass. Og så handler det bare om å klatre da. Du skal opp, opp, opp, opp, opp. Og det gjør du blant annet å... Først så prøver jeg å få noen fjell i kratten Du tar en skiheis et stykke oppover, du prøver å få noe fjellklatret utstyr fra noen folk som bare, neee, små jenter skal ikke ha klatret utstyr, og så videre.
Så du drikker en Yeti Potion for å se ut som en Yeti og prøve å skremme dem, det funker ikke, men da er det en Yeti som forelsker seg da og tar dem opp i leiligheten og bobler badet sitt. Og han har Hugh Hefner slåbrokk og champagne klart. Han har ventet på det her da. Det er et ganske MeToo-aktig øyeblikk. Ja, virkelig. Her slo 90-tallet litt inn igjen. Yes, but at the time it's very clear that she doesn't want it.
Der finner du alle ingrediensene i hele spillet. Og så må du brygge potions. Alle potiene har forskjellige farger, og så må du helle innholdet fra dem over i... et tre med små skaler i sånn at det blir en regnlue og så rusler det opp i un quadrande Og det er vel da du kommer deg opp til Wills of Fate, er det ikke det? Og da er det rett og slett et slags Det er nesten steampunk, altså det er masse tannhjul overalt. Også er det, hver verden har liksom sitt kontrollbord og tannhjul.
Og den delen som styrer Kravanda mangler et tannhjul Og så blinker en alarm liksom, så da finner du Når du klarer å finne tannhjul, klemmer det på plass og redder Karlandia. Og så dykker hånda opp. Of course. Og det er veldig hyggelig om du husker at du har save før du setter på plasset siste ut av Nule, for det gjorde ikke jeg noe sist, da måtte jeg gjøre masse ting om igjen. is a... what is it called? Tower of Hanoi. Tower of Hanoi, especially. You have x number of rings on each other.
Og så kan du bare flytte og tre stenger så du kan tre de ringene Du kan bare flytte en ring av gangen, og så må du prøve å få Få dem til å stå i samme rekkefølge som de opprinnelige varer, men på en annen stang da, som vi driver for utefra og tilbake. Og det er jo et helvete. Og du må da gjøre det to ganger, for å få både en pinne og et tannhjul. Så hvis du må gjøre den om igjen fordi du der var på bossen, så er det... Den er ganske litt.
Yeah, I had Rage Spitta long before I came here, but I had Rage Spitta if I came here. Og så en liten sånn ominous greie med bilder av en jester på en søppeldinge med noe lyn som blinker over. Og det er på en måte en fremperktiv. Det er mulig å løpe gjennom det her på to tider Men jeg tar jo deltidsstudier, jeg tar jo ofte litt lenger tid. Akkurat som et deltidsspilling tar litt lenger tid, så det... Ikke sant. Oi, oi, oi.
Vet du hva rekorden på er? Det er 15 minutter og 47 sekunder. Det er mer tid enn å gå fra til meg. Ja, det må også være noe glitch. Det var noe greier. Ja, det var noe greier. Du kan velge godspeed og textspeed og alt mulig rart, så det går an å stille opp sånne ting. Det handlar nog specifikt om det har gjort påsken väl. Rekorden på DOS-boksen er på 31 minutter og 56 sekunder, så vil jeg ha det med reelt. Det hörs mer där riktigt ute.
Men det er imponerende da. Ellers så kan jeg jo si sånn gameplay-messig da. At det er jo en del gamle pøk og klikk du mister tålmodighetene. Fordi det er mye drasking fram tilbake. Og her snakker vi Dette spiller nok en overgang hvor man begynner å lære, fordi på den ene siden, du må alltid gå fra A til B, tvers over skjermen, for å komme til andre enden av skjermen, som er tidkrevende. Men du må ikke gå bort til ting for å plukke de opp.
Ikke sant? Nei, du har jo sett at det er litt sånn, du kan bare, ja, reach out, og så... Du bare grabber den liksom, og du får ikke tak i ting som du ikke vil ha klart å gå bort til, men du kan bare blokke det opp, og det... Spar jo ganske mye tid og er ganske sånn quality of life greier sammenlignet med en del andre klikkspiller og sånt.
Og så er det noen få steder hvor det er poenget at det er en del av animasjonen at hun leter ned i en bokse eller et eller annet, og da går hun bort og gjør det. Men stort sett så er det bare plock. Ellers så vil jeg si at spillet er en av ulempene med å ha så forskjellig pixelgrafikk. er at det til tider er litt vanskelig å se hva er det du kan klikke på og ikke. Ja. Og det er at det skiller seg akut nok. Nei. Og det er ingen...
Det er ikke sånn at muspekeren din endrer fasongen når du går over ting du kan interagere med. Det er bare... Det er bare å klikke. Ja, for ofte så står det jo i Lukas her, så står det jo hva du peker over, når du peker over det. Og det hjelper jo litt, sånn som jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har klikket på den samme ting enn 8-7 ganger, fordi jeg liksom...
Skulle si, er det noe? Er det noe? Er det noe? Er det noe? Er det noe? Så fikk jeg bare den samme responsen, fordi det var liksom et stort objekt, så akkurat det jeg kunne med, der har vi ikke lært det nå. Nei, og du blir aldri helt trygg på om du er bomba med en piksel, ikke sant? Og så prøver du igjen litt til venstre, og så har hun kanskje en artig kommentar om akkurat den tre stunden. Så det blir litt sånn, akkurat det kan bli litt tidigere.
Ja, vi har vært litt på musikken, men stemmeskuespiller her synes jeg, det er fortsatt litt variert, men jeg synes sant jeg har en veldig god og behagelig stemmeskuespiller. Jeg vet ikke om du har hørt alt nå, eller Sigurd, kanskje har ikke sagt så mye, har du gjort alt en inntrykk av skuespillerfaget her? Ja, jeg fikk med meg litt stemmeskuespill, liksom... Første brett, hadde jeg å si. Første biten. Og jeg synes det høres bra ut. Jeg synes de treffer liksom. Og ja, Senti er...
Hun høres kul ut også, men bare er ikke kul. Så der har de truffet bra med... med stemmeskuespillet. For meg er jo dette Jeg vokste jo opp med Indiana Jones Fate for Atlantis, ikke som talkie, så når jeg hører det som en talkie, så er det helt sånn, nei, det får jeg ikke til. Men dette spillet har jeg jo ikke den nostalgien til, så det er veldig gøy å høre kult stemmeskuespill. I en story som er helt sykt funnig, faktisk. Det er mye sånn quirky, god humor her av det.
Det får du med på stemmeskuespillet. Jeg synes, ironisk nok, det, altså intron, så er det en sånn narrator som jeg synes er veldig, sånn, skjærende. Karanda is disappearing, og det er faktisk noe av det dårligste spillet, så bare, åh, er det så dårlig kvalitet, tenker jeg, når jeg starter der. Den tiden gjelder så er det rett inn i aksjonen i det du begynner å spille. Og det første hun gjør, Cynthia.
er jo, og det kommer et sumpmonster opp og liksom skal etter henne, og hun tar bare takket tunga på det, og slår krøll på tunga, og sender den ned igjen, ikke sant? med ordentlig bein i nesa, og det setter tonen veldig fint. Ellers vil jeg også si at det er veldig mange rollefigurer du møter underveis som er ekstremt karikerte da. Ja. Som har liksom sånn Han svindler breksputt. Han har sånn New Jersey-aksang. Ja, selvfølgelig. Det er veldig...
Åh, han er rotta altså. Ja, han kommer fra Brooklyn et sted. Det er en veldig stereotypisk del av det der. Men så er det på en måte at... De mest slitsomme stemmene er også de største idiotene, eller som matcher på en måte hvem de er. Så jeg synes det er... Ja, Marco for eksempel er jo en ordentlig tulling, og det hører du liksom på den måten han snakker på. Han er en person med veldig lite selvinsikt, og alt for mye gjør seg selv så stor som mulig.
Det lykkes jo faktisk med å få deg til å glede deg til han har gått til meg hver gang. Men det tror jeg er sånn sant jeg føler det også. Og derfor så er det liksom greit. Spot on. Jeg synes da må jeg spørre, fordi helt på slutten Når hun vinner mot bossen eller hånda da. Da skjer noe greier da med Marco. Er det det jeg tror det er? Er det de er litt tett på hverandre? Er det et kyss? Eller har jeg misforstått noe på slutten der? For han dukker jo opp i den boss fighten og hjelper jo til å
Ja, hånda over gjæret og ned i tannhjulene og sånn. Og så er det en omfammelse der. Den omfannelse, men jeg husker ikke, og så klarte jeg en tabbe nå når jeg spilte om meg, og dobbeltklikket der, så den bare vrrr, spurte inn, så jeg rakk ikke å få med hva som skjedde, så det husker jeg faktisk ikke. Jeg så det samme, det så ikke ut som det var ikke noe lyd, men det så sånn ut som kanskje er en åpen slutt, så kan jeg velge.
Veldig merkelig egentlig. Far har jo høvd. Ja, det var det. For han skulle liksom være en... Ja, han er jo en tuffs. Altså, han er jo en nyttig tuffs, da. Men... God hjertet, fyr, da. Det er aldri noe... ...ondt i han. men det er jo slitsomt at man helt er med å drive og redde livet hans. Men jeg var litt inn på det humoren her. Er det noen andre sånne humoristiske scener, eller stemmer, eller sånn som dere husker?
Nei, men jeg har... Altså, jeg er veldig glad i han... Disse byråkratene på vulkanet, ja. Er jo på en måte... Jeg kaller det diametrale motsetninger. På den ene siden er det sånn bruktvis heller-type. Som har fin dress og bredt smil og skal selge deg dyre pamphlets og sånt. Og på den andre siden så er det et ordentlig white trash feit ekte par. Som bare ser ut som de aldri har dusjet. Men som på en måte har sin versjon av et litt kjipt byråkrati.
Der er det mye gøy dialog, og det er litt artig den kontrasten, hvordan de sender deg frem og tilbake for å plukke sand dollars og sjøs. og kanskje, det er valutaen der. Så det er ganske gøy. Jeg tror jeg sier at en av de tingene som stakk seg ut for min del er jo det der fargepåslet som er utrolig barmhjertig fordi det er sånn den skjører skatten helt til starten og ja, den er inn i hodskallet Eh, altså en svær, svær, svær hundskalle. Eh,
Og for å få opp kjeften på den som du trykker på tennene deres. Og de tennene de lyser i forskjellige farger når du trykker på dem. Så det er en kode da. Og den koden den får du av ildflur med samme farger som befinner seg i tre et annet sted. Og det er ingenting som forteller deg hvordan du skal gjøre det. Det er to måter å få fram den koden på. Det ene er å få rillflønne med bladbær. Da bare spiller de koden dritforten hvis ikke du sitter klar med pen og papir.
Så her er det... Ja, det er den metoden jeg er klar over. Du får to eller tre blåbær, så du kan gjøre det om igjen. Det andre er selvfølgelig at hvis du trykker på en av dem, og det er riktig, så lyser den første den du trykker på, og den neste i rekka. Og så trykker du på en og to, og da lyser den tredje. Og så må du ikke 1, 2, 3 og da lyser den 4. Det er sånn ganske...
painstakingly litt sånn greie. Det er den vanlige Simon S.S. barnespill, men det er litt kjærlig. Det er litt kjærlig, og det tar ganske lang tid. som om du skrev den ned og så kommer du til disse her tennene som lyser i fargen når du trykker på dem, men det er jo ingen indikasjon på hvilket tann som er hvilket farge, så det må du også gjøre da. Og de er ikke plassert på nøyaktig samme sted i forhold til hverandre som de ildflodene er.
og så på neste område så plutselig introduserer de et nytt fargepastel hvor det er den samme koden og da, hvis ikke du husker det liksom from Добака. Så da er det jo stakk. Du må enten ha skrevet ned på ARK. Det er flere fargene som jeg ser her da. Du kan jo bruke det på lyd da, men det er lettere raskere enn det farger. Ellers så er det jo servergames da. Du må love det. Låte til da. Få noen.
Ja, du kan jo i teorien starte et nytt game og løpe rett dit. Nei, du kan ikke det, for det er randomised hvert spill. Så det må være samme game, ja. Jeg tok et screenshot, og jeg husker rekkefølgen, så jeg måtte se på screenshoten for å se fargene, så da fikk jeg til. Jeg skrev den i rekkefølgen, og så fjerne det jeg hadde skrevet igjen. Sånn at jeg kom til puben. Det er for å slippe inn på puben. Ja, ja. Det er kjempe logisk. Kjempe logisk. Hvor jeg har blitt følgende.
Ja da. Nei, men jeg har noen sånne veldig tvillige barnavnsmine av å sitte utimesvis med disse her. Ildflue, da. Og ikke skjønne bære. Men har du noen spørsmål, Sigve? Siden du har jo, Erling, gjort en meget god rolle her med å... Nei, jeg... Dette spillet framstår for meg litt sånn... begge deler for meg. Både litt sånn, jeg tror aldri jeg hadde, om jeg hadde blitt eksponert for deg i barndommen, så hadde jeg klikket, jeg hadde aldri, jeg hadde ikke kommet ut av sumpen.
Samtidig som jo mer jeg er litt sånn underveis nå og titter, altså det er så mye fet humor her da. Bare noe randomly så kommer jeg over han, ene byråkraten. som ber deg om seashells for å selge deg katalogen som forteller hvor mye det koster og kommer videre for hver det koster fire seashells Og for hver ene seashell blir han Thank you You now have only three seashells left Thank you You now have only two seashells left Oh my god. Oh my god. This is humor. And then it says congratulations.
You have to pay four sand dollars. And that was so bad. It never ends. It's so much. And he is... in New Jersey, they're like that. Masse sånn fet humor av de der Altså den båten Det er jo sånne gigantgrønne fisker. Ja, det stemmer. Så vi holder oss i sånne gullelenker, og så Gigant...or...or...nei, ormer, altså. Meitemark. Meitemark. Foran de fiskene. Ja, og de roper altså, lower the worms. Ja, lower the worms.
Så, jeg sliter slitt. Jeg står en spagat her. Det spillet her virker... sinnssykt morsomt og en helt nydelig grafikk. Men ja, vi skal jo snakke om hvordan det har holdt seg og sånn. Men jeg tror jeg hadde Rage Quit ganske kjatt. både i barndommen og nå i voksen alder. Jeg tror også jeg kan si med relativt høy grad av sikkerhet at av de tre spillene i denne serien så er dette det beste. Æ, du var inne på det i stedet, og
hva skal jeg si, det er litt for lett å kjøre seg fast i det første spillet. Så der er det sånne quality of life ting som gjør det dårligere. Og det er vel uten stemmeskuespill, tror jeg. Ja, jeg tror det. Som jo er et ganske gøyalt spill, men en ganske gøyalt greie hvor du har en God og en dårlig samvittighet på skulderen som prøver å triste deg til forskjellige ting og du må ta forskjellige valg og er forskjellige endings basert på hvem av dem du hører på.
Men det er altså så dust vanskelig. Det er helt jævlig vanskelig på et helt nytt nivå. At det ikke er moro lenger. Av disse tre spillene er definitivt Hand of Fate som er det mest tilgjengelige. Det er litt interessant om du var inne på at alle tre spillene i serien har forskjellige hovedpersoner. Og som du har skjønt, så er det altså at du er det som er antagonisten i første spillet, er protagonisten i siste spillet. Så du skal være en som er...
Altså du har drept kongen og dronningen i landet, og du skal prøve å bevise din uskyld her, liksom questen av i spill nummer 3. Så det er ganske mye humor i det greiene her. At han er jo en notorisk drits, jeg kan klare ikke å være hyggelig med folk, og så skal du gjøre alt du kan for å overbevise folk at du ikke er drepskongen og dronningen. Det er mye humor og sånn har det i hvert fall. Jeg husker jeg var veldig bra i alle spillene.
Apropos det med sånn ukjent hva det heter. Det er kanskje ikke sånn kjempe... Siden jeg føler at det er noen side quest, siden trehjernene oppfølger trehjern, og så er den rett og slett en sånn... sidespor, så det kanskje ikke var egentlig meningen at det bare skal være en spin-off. På en måte er det en spin-off, samme sjanger, men et annet sted ganger ikke. Jeg vet ikke. Ja, det eneste Det første spillet er at den endrer for et par av folka.
Som tyrer det tredje spillet da. Og utover det så har det kun noe fint artig stand-alone. Discworld, I don't know. Because it's just the same absurdity. her og der. Så ja, det kan gå til når de begynte som noe annet. Altså, selve Sentia er med i første spill da. Hun er en zombie-karakter som du treffer. Ja, det er en sånn NPC som man må innom og fetche masse ingredienser til for hun skal gjøre et eller annet, men igjen, det er ikke en kjempestor roll.
Nei, det skal jo ha for at ikke lener seg alt for mye på Oppfører har jo en sted som blir kritisert for å gjøre det samme om henne. Det føler jeg at de ikke har gjort. Nei, det er tvertimot. De bare, igjen, de bare gunner på. Helt sånn fritt. Jeg kommer jo... Jeg var noe kjære på hvem som har skrevet
Så den humoren skal gå. Rick Coco Gush. Det høres ut som han driver med noe helt annet enn å være writer. Jeg har aldri hørt om han. Men det jeg la merke til når jeg har tittet på... Så ja det var att... The composer, the composer, is Westwood's own Frank Klepacki, who has made the music we don't want to decide what we think about. Kanskje han fant litt formen sin i Command & Conquer. Jeg vet ikke. Her passet det ikke helt, nødvendigvis. Men det var bare interessant.
Også, jeg husker ikke hva det var, men det er noen item du finner noen trombesetter når man sier, ja, det er sinert av Frank Lebeck, altså det er noen referanse til de lande spillene som er litt morsomt. Men ja, de har brukt alle Westwoods folk på det her. Jeg synes jeg også så han der som spiller Kane. Joe, er det ikke Joe Q han eller noe han heter? Sånn navn også. Han har vært innovert da. Nei, men det er jo 90-tallet det her. Det er jo en fem-seks karer og kanskje en jente eller to.
Fyller de de rollene de har når de lager spillene? Ikke sant? Det er ikke Ubisoft, Montreal eller EA, ja, alle disse grusomme overlord-selskapene som vi har nå. Med tusenvis av ansatte og dårlige spill. Skal ikke jeg begynne å rate dem igjen? Nei. Er det noe dere har på hjertet før vi går inn i det sluttsegmentet her i noen år? Ja, en ting jeg måtte jo sjekke. Så jeg satt opp lyden litt, og så sjekket jeg scenen nøye når Marco og Sintia er
Må slåss med The Hand. Ja, du har... Ja, og... Sentia greier å få vippa The Hand over rekkeverket. Ned i uendeligheten, ned i tannhjulene. Sånn at The Hand henger enn med bare en... litt av tommelen, da benytter Marco anledningen, og hiver seg på sentia, og du hører et smask, et skikkelig tydelig smask, Og så går han bort og vipper The Hand helt over kanten, da. Så han forsvinner. Han stjæler det, ikke sant? Han stjæler det, ikke sant? Han stjæler det, ikke sant? Ja, ja, ja. Så der...
Der var det litt mye tur. Utenatt, Santia nødvendigvis. Ja, men det gir jo mer mening enn at Santia... Slipper han til da. Ja, definitivt. En sånn in the moment sak der. Hun protesterer jo ikke nevnverdig heller egentlig. De er venner igjen etterpå. Kanskje hun synes det var litt... At det var litt attraktivt at han hjalp henne å knuse the hand.
Altså, er det noe 90-tallet har lært oss, så er det jo at hvis du bare er snill nok rundt jenter, så får du det. Ja, ja. Den verdens beste sjekketrikset er tomodighet. Ja, det er sant det. Skal vi ta en liten kjaptitt på bare noen kommentarer fra sosiale medier, Sigve? Ja, det skal vi gjøre. Vi har introdusert en ny funksjonalitet på Facebook, en slags 3D. funksjonalitet på tegningen til hva ble draget. Jeg blir litt svimmel, men det er fordi jeg ikke går på barneskolen lenger.
Jeg har en liten post der med en tegning fra vår faste tegner inn i bobledraget. Det er definitivt litt engasjement rundt dette spillet. Ole Kristian Roppmann sier utvilsomt det beste av de tre Grandia-spillene. og et av de beste peke- og klikkerne fra 90-tallet. Jeg fullførte det opp til flere ganger og koste meg like mye hver gang. Klarte også å fullføre det uten walkthrough, da man ikke kan sette seg fast på samme måte som i Kurandia 1.
Men det er en del finulige løsninger Som ordspill type toadstool Så der kan det hende Hvor du ikke må finne en sopp Men krakken til en frosk Santia er en veldig artig og sarkastisk helt, og når hun switcher til Rambo Outfit mot slutten å spille, var denne tenåringen solgt. Hun er litt som Sofia Hapgood. Hun er feminin, men dritt.
tøff og kul, liksom. En sånn god kombo av, ja. Hun driver jo opp og eret opp klærne sine, og mister klærne sånn hele tiden. Og det er aldri sånn cheeky, sexy eller noe, men liksom så bytter hun klær, men den ene gangen hun bytter klær, Andere grunner er jo når hun møter hånda på regnbiver og når hun nesten slår henne ned i ingenting, og mens hun henger der og dingler.
So the stickler thinks that he's going to perform. And then he says, no, that's it, I've had it with this hand. And then you have a Rambo box and a red pineapple. Yes. So that's pretty cool. Det var Lara Croft forrige gang, og da var det sendt jeg denne gangen der to sterke kvinner i et spillet. Helge Ivar Svartevik sier koset meg masse med dette spillet, men ser for meg at det kan bli litt frustrerende hvis en ikke hadde en walkthrough eller kunne få hint.
Ja, det tror jeg i hvert fall jeg ikke hadde funket for meg. Jamfør, sanking av skjell og sjøstjerner, prikk, prikk, prikk. Mitt første møte med Legend og Girandia gjorde at jeg måtte spille både for jæren og oppfølgeren. fortsatt min favoritt i serien. Remy Jacobsen, toppfan og toppnerd, melder i kjent stil et spill som også kom til den overlegne plattformen Amiga.
Men spillet så for kjedelig ut, så jeg gadd aldri å spille det. Dere med, her har du gått glippa nå. Men det er ikke for sent, det er bare å hive seg på. Og med GOG-versjonen så har du autosave. Andre Nordstrand, my fiend number 1, Nemesis and top fan, says hand over fate. Pek og klikkspillet som fikk meg til å hate pek og klikkspill. Det kunne vært sant, men heldigvis elsket jeg pek og klikk før dette. Hand of Fate er selve definisjonen på å samle alt. Prøve alt på alt.
Bli frustrert og så avinstallerer spillet. Da kan han jo ikke ha lest kokeboka i spillet. Kanskje ikke fant den. Nei, det er ikke sant. Kom aldri til det. Jeg minnes jeg hang fast et sted, fant en walkthrough og fant ut at jeg hadde blitt softlockt ut av å komme videre. For jeg manglet en ting i inventory som jeg ikke kunne få tak i. Det var slutten på den sagaen. Musikken var for frisk nå da. Så det er litt sånn... Han mener jo diametral motsatte av den. Ja, faktisk. Faktisk.
Asbjørn Bakke, jeg kan tydeligvis ikke min point and click hadde aldri hørt om Legend of Grandia før. Så jeg lurte først på om det var et nytt oppdiktet spill. Men det driver vi ikke med i denne podcasten. På starten på 1. april. Nei, men får jeg bare skite inn at... De aller fleste i verden spilte Monkey Island. Jeg gjorde ikke det, ikke sant? Vi hadde Monkey Island hjemme da, for å si det sånn. Og det var Grandia, og for meg så er det et vant sted i hjertet, og...
Jeg har nesten trodd jeg var alene om det, ikke sant? Og vilt at denne serien eksisterer, så det er litt ordentlig å høre at det er en håndfull andre mennesker som også har et forhold til det spillet. Det er veldig fint. Men jeg vil gjette på at hvis du kjører noen som ser rekningen, hvilken som helst, forsamling.
Så er det nok hvordan det ser en ganske heftig undertale. Ja, jeg har det akkurat likt at jeg har veldig sjeldent hørt folk spille. Jeg tror jeg bare fikk det fordi pappa var på reis og kjøpte en sånn... flyplass, nervøsen på flyplassen i London, eller et eller annet sånt, og bare tok den med deg hjemme en gang, så jeg tror ikke det var så mange i Norge som hadde det der. Så er det godt det her hos to, og selvfølgelig Åkumsbro, alt han har spilt alt som vins.
Ja, men det er jobben annet. Ja. Det var det på Facebook, var det ikke det? Så hadde det kommet en eller to kommentarer på det eminente Blue Sky også. Nye Twitter. Og det er, først er det Martin Gjestad som sier, Kurand, det er for meg det, Benice Steen, skal jeg for å stigge ved. Fullstendig oversett. Gledd meg til episoden. Jeg liker det. Jeg liker parallellen.
Og så er det spillhistorie.no som bare sier, jep, dette har jeg hørt om, og så påstår jeg langt tilbake i øyeblikk til, ja, dette er vel egentlig det ene, men jeg har ikke lest gjennom hele artiklet, men jeg antar at det står litt om oppfølgerne nederst der også. Så det er bare å kikke på hvis du lurer på hva som skjer, eller hva resten av scenen handler om.
Og til slutt så har vi Kiesbjørn Tripskau, som har vært innom Nye faner Jeg husker vi spilte det sammen med noen kompiser rundt 1993-1994 og prøvde å løse godt med fellesskap, men lite rindres i dag annet enn at jeg synes det var spennende på grunn av grafikk og fantasy. Det var vel egentlig ganske spot om det vi har sagt i den siste timen. Det er vel grafikken og settingen som er stille, og så er det ikke alt som henger på grep.
Ja, for vi var inne på en periode hvor du kunne spille igjennom 20 timer kjedelig spill. Jeg håper om på scenen i FNV-katsen, så var jo den fine pikselafikken en greie, men noe vi kanskje ikke har nevnt er at i tillegg til å være detaljert, det finnes den også veldig fargerik. Det er veldig mye sterke farger. Og det igjen er jo også sånn som går rett hjem hos barn. Jeg likte nå, ja, når jeg så den der grønne broa inne i vulkanen. Det er en sånn smaragd grønn bro, blant annet.
så det er utrolig sånn intense farger av noen grunn til at jeg likte Atlantis veldig godt i Fate of Atlantis bare fordi fargene der inne ble jo veldig sterke, så ja. Jeg føler jeg har godt glippet på det spillet her litt. Men det tar jo også til Fripeier å finne ut av, når vi har snakket lenge om det, er det et spill du kan anbefale folk å spille i dag, og har det holdt seg? Sigurd, du kan jo få startet som har... Ja, som ikke har spilt det.
Nei, det har ikke holdt seg. For meg er det PK-klikk med trasking, og det er ikke min greie lenger. fordi nå Jeg er ikke lenger der at det eneste spillet jeg har tilgjengelig er Et spill hvor du spiller i 20 timer før du ser en fet FNV eller lignende. Og så er det for komplisert. Du kan softlock, du kan dø. Du kan plukke opp ting du ikke trenger, og så videre. Så spillet har ikke holdt seg. Men writing, altså handlingen og humoren og grafikken og stemningen og kanskje ikke musikken, men...
Det er verdt å sette seg ned og ta en pils og se en Totemers Let's Play. For det er så god humor, det er så godt stemmeskuespill og det er så digg grafikk. Hva skal jeg si? Handlingen har holdt seg, men ikke spillet. Jeg tenker at hvis du er keen på en pek-og-klikk opplevelse, altså hvis du ikke er sånn som meg som egentlig har mistet litt av modigheten med pek-og-klikk-spill, Fordi jeg bare er mer rastløs og mindre med dopaminavheng enn jeg var da jeg var liten. Velkommen i klubben.
Hvis du kunne ha sett den og spilt inn av Monkey Island, så kan du sette den og spilt inn av dette, tenker jeg. med det forbollet, så vil jeg nok anbefale folk å sette litt tid, men kanskje lager ofte og ha å ha en walkthrough lett tilgjengelig da, så at du kan gi deg selv akkurat riktig mengde frustrasjon før du ikke gidder mer. Jeg tror du får det på GOG for sånn 60-20 kroner eller noe, så det er en trivelig liten, ja, kanskje 3-4 timer da, hvis du skal prøve å finne ut av ting selv og sånn.
Ja, mamma, som har fortsatt til noe dette beholdet når det kommer til pekk og klikk spill. Ja, nei, altså, det er jo naturlig at veldig mange i dag synes det er en sjanger som på en måte er litt... passer av deg, og det er en grunn til at den ikke er så populær lenger, og det er fordi det er slitsomt.
Hvis du er en av de som liker sjangeren, og synes det fortsatt er ordentlig å dogge litt på hand of faith, men du digger hvem og kjernen, eller hva det enn skal være, da er det ikke noe problem med å anfalle.
Nei, husk å save ofte For du kommer til å dø Noen ganger humoristisk Men hvis du har det mantra At du bare skal save ofte Så er det ingen grunn til å unngå det Jeg synes jo Musikken er nostalgisk for jeg husker den så godt, men jeg kan jo skjønne hva du mener Sigurd, det er ikke det, men jeg synes jo alt bare, det er en koselig mix alt sammen, både grafikk og musikk og alt sammen, så jeg mener at for de som liker Peckplex er det no-brainer, løper og kjøp. Da har vi en Ja, vent, tja pluss da.
Vi nærmer oss med nesten en ja-minus. Vi kan jo si innenfor peket klikker-sjangeren. Det som er premiss her, så sier vel alle ja her. Det er en bra peket klikker-spill. Da er det på tide med tips da. Det hender jo at det kommer over ting som ikke har noe som helst å gjøre med dagens spill. Lore, eller retro, for den saks skyld. Nei, altså, jeg bare benytter freedom of speech. Jeg giver ut ting som jeg liker.
Det er et spill som jeg kom over for et par dager siden, som jeg har spilt sånn ustanslig med noen kompiser hver eneste kveld etter jobb. It's called Schedule One. It's on Steam. I think it's very positive. Overwhelmingly positive. Schedule One looks like... Et slags byråkratspill Det er jo benemnelsen på Det sterkeste narkotiske stoffene Etter den amerikanske lovgivningen Schedule 1 drugs This game is a kind of first person where you fly around and do drugs
Selger narkotika. Utvikler bedre narkotika. Unngår politiet. Skaffer deg flere kunder. Kjøper større lokaler. Sloss med motstandardealere. Helt sinnssykt addiktiv. Det er craft, base building, crafting. Men med narkotika. Se veldig 90-tall selv. Ja, det er jo faktisk litt sånn... Grafikken er litt, vi kaller det 90-tall, inspirert. Litt enkel, men... Men det funker, så det er bare...
Jeg er ikke overrasket faktisk at det har overrunninger positivt, for premisset høres jo litt tøyset ut, men inni her så er det rett og slett et dritbra spill med en veldig sånn rewarding gameplay loop. Jeg synes det er gøy at daemon, så du kan få teste spillet da, som du liker den heter Free Sample. Det er alltid gratis. Schedule 1 til alle over 18 som hører på. Det er mitt tipp.
Ja, det er faktisk et bilde av en sånn CRT-skjerm-datamaskin, altså nyttalt datamaskin, ser jeg på screenshots her også. Det passer overraskende godt inn. Ja, har vi noe mer på agendaen da, Sigve? Vi skal snakke om... Hva vi skal snakke om neste gang? Vi skal kunne gjøre hva vi skal snakke om neste gang Har jeg spilt neste spill, egentlig. Nei, det har ikke jeg ennå gjort heller, men det skal jeg gjøre inn neste gang, og det er Quest for Glory, heter den. Det er en sierre klassiker.
Nå har vi jo vært innom eventyrspill fra andre enn Sierra og Lukas Hart flere ganger de siste, så nå må vi tilbake til rødtene her. Så jeg er veldig spent vi får noen gode gjester her som kan fortelle hva det går ut på. Så vi fortsetter i pek og klikk. Eller si her, det er å skrive da. Skriv og feil. Skriv og det. Det blir spennende, men vi må jo si tusen takk til vår eminent gjest her. Erling som har virkelig løftet episoden, får vi jo si.
Ja, definitivt. Jeg visste jo ikke noe om dette spillet her. Og jeg visste ikke noe om Erling heller. Og nå har jeg fått to veldig, veldig gode, hyggelige opplevelser. Fett spill og en veldig trivelig fyr, sa Erling. Tusen takk for at du kom på besøk til oss. Takk, det var veldig trevlig å være her. Alright, da sier vi bare ha det!