¶ Intro
Nå kan også du brekke staven i skiløypa, eller gå baklengs over målstreken til stormende jubel. Bli med oss til The Winter Games ... Nei, bli med oss til The Challenge in Winter. The Games Challenge Winter. Winter Challenge. Bli med oss til vinter-OL spill... Eller, det er jo ikke OL. The Games Winter Challenge. Du hører på cd SPILL.
¶ Velkommen til cd SPILL
Vinteren slipper ikke helt taket, og det gjør den ikke i spillet vårt denne gangen heller. Velkommen til din favorittpodcast, cd SPILL. Vi snakker om gamle spill på gamle datamaskiner. Jeg heter Sigve og er akkurat sånn passe bra på dataspilling. Men jeg har veldig mye gode minner fra mine dataspill. Fra høydetiden, 80- og 90-tallet. Jeg har med meg Mr. Mamen, som også har masse gode minner. Er du med i dag, Mamen?
Jeg er oppkoblet på internettet og har kontakt med deg over eteren slik.
Ja, veldig bra. Har du fortalt alle i huset at de ikke får lov å ringe eller ta telefonen? Ringe. Ta telefonen får du vel ikke gjort, men ...
Den er opptatt med ISDM-signaler, så det kommer ikke igjennom.
Da er det bare å ligge unna. Ja, ingen får røre det.
Før vi starter i dag, har vi en liten announcement å komme med. Det har muligens innen denne episoden kommet, det har vært mulig å se på sosiale medier.
¶ Livepodcast på Tiltcast
Men vi har ikke fått til denne meetupen vi hadde tenkt i mars. Men vi har blitt invitert til å være med på Tilt Cast og på Tilt. Det er i pinsen, pinseaften. Noen som er bortreist da, men om du er i Oslo da, så vær så snill, kom innom Tilt og se på oss ha en livepodcast i rundt tre kvarters tid.
Det må dere gjøre, og da gleder vi oss veldig, fordi ... Ja, det ble ikke meetup. Det ble bedre, vil jeg si. Vi fikk ... På vår meetup så får vi komme på scenen på Tilt og ha livepodcast, og vi vil jo veldig gjerne ... At våre lyttere kommer en tur, så vil jo dette bli en sånn meetup-dag, egentlig. Så jeg gleder meg veldig. Så det må dere prioritere, folkens. Hytta kan dere dra på i påsken eller noe sånt. Pinsen, da er det Tilt Cast.
Ja, absolutt. Vi er nok en av de første som skal på scenen, så sånn en 1-2-3-tida tror jeg vi er på. Jeg har ikke fått den endelige plakaten ennå, men det ligger forhåpentligvis ute allerede når ... Denne podcasten kommer inn i deres øreganger. Ja. Da tenker jeg vi titter litt på forrige episode, som handlet om Sid Mares colonization.
Det stemmer. Mitt favorittspill av alle favorittspill.
¶ Kommentarer fra forrige episode
Ja, her hadde du mye å komme med. Her var jeg det svakeste ledd, merka jeg. Og så hadde vi både deg og to gjester som gjorde en utmerket jobb i å fortelle meg alle feil.
Jeg lærte masse i denne episoden i et spill. Jeg har jo spilt den en del. Men det var jo utrolig gøy, fordi ... I fare for å ha nevnt det før: Dette er mitt favorittspill, og det er vel den lengste episoden vi har hatt så langt?
Ja, det er definitivt den eneste over to timer. Jeg tror den forrige rekorden var sånn én time og tre kvarter type, så da er den ...
Selv det, men det gledet i hvert fall mitt hjerte at det spillet fikk så god tid, da. Det vekker litt engasjement på sosiale medier, det gjør det. Vi har en liten post ute på Facebook. Der er det noen som har kommentert: Carl Peder Sjømelding sier om Calmization: Dette var en herlig trip down memory lane. Og så lærte jeg faktisk nye ting om spillet. Da har vi to, Carl Peder ... Roar Granevig ... Unnskyld, Granevang kommenterer:
Ja, det lærte vi!
Hør episoden, folkens. Hvis dere ikke hørte, så skjønner dere. Trade goods for the wind. Og vår venn, søster og gjest og inhouse-artist, Anette Jøstendal, sier: Det er vel vi enig i, og vi hadde det veldig gøy sammen med Erlend Fidjan, som var en debutant hos oss og i podcast-verdenen. Så når du hører denne episoden, Erlend, takk for besøket. Det var veldig trivelig. En venn på spillestore.no som har skrevet en liten artikkel om vår episode om colonization. Og apropos vår inhouse-artist ...
Det er toppbildet ... Hva heter det? Logobilde ... Ja, samme det. Bilde fra episoden som er brukt der. Det er det hun som har tegna. Så gå inn og titt på det. Kommentarfelt, som vi jo har nevnt før, er ett av våre hovedsosiale medier. Kommentarfeltet på spillehistorie.no. Under våre artikler om våre episoder! Her er Tristan Ersdal innom. Jeg syns jeg kjenner igjen navnet her, Mr. Malmönd.
Han sier rett ned memory lane, det her: Ja, det er jo egentlig en veldig god beskrivelse av spillet og opplevelsen, vil jeg si. Absolutt. Jeg så aldri noe til den big boxen. Nei ... Jeg skal ikke skrive for mye der
for å selvinkriminere meg. Nei, det er rart det at det forsvant.
Og så er det en liten kommentar her fra Erlend F., som går til ... Det syns jeg bare er hyggelig at den leser vi opp. Svært god, den artikkelen innom spillet, Joachim. Burde lest den først, slik at vi fikk kreditert Brian Reynolds skikkelig. Jeg var ikke klar over at han var så viktig her også, trodde hans inntreden var CO2. Ja, det er jo selvfølgelig fra vår gjest, Erlend Fidjan, som bare påpeker det.
Vi var i en lang episode, men jeg hadde ikke forberedt meg nok, og jeg hadde ikke tid til å gå i dybden på det her. Men for å summere opp det tilbakeblikket som dere absolutt bør lese, så står det bl.a. at Sid Mare fikk jo navnet sitt i alle spill etter tidligste suksesser. Men det var ikke alltid han var involvert. Og det gjelder jo egentlig alle de påfølgende Civilization-spillene, selv om Sid Mare har navnet sitt der.
Da var Brian Reynolds og han som lagde Civilization 2, eller var hoveddesigner, og Alfa Contauri, som er den andre spin-offen fra Civilization-serien. Så han er en meget viktig person. Men han har ikke fått navnet sitt i vox-coveret, så han er dessverre litt mindre kjent for de som ikke er veldig spillnerder. Men veldig hyggelig å få oppklart det her til Joachim og Erlend, for så vidt.
Det setter vi pris på. Vi beveger oss over til Twitt. Der har det vært en liten back and forth. Men jeg plukker ut Martin Gjesdal. Han kommenterer på vår Twitter-post: Det er ulidelig å høre på, og litt sånne smile-emojis og svette-emojis.
Jeg skjønner faktisk sånn nyttpicking, kanskje, men jeg skjønner åssen det er å høre at noen bare sier feil konsekvent når du først har blitt gjort oppmerksom på det.
Det her er jo kjempenerd å påpeke, og jeg elsker det. Det høres kanskje sånn ut når det går fort i svinga på denne podcasten, men jeg syns språket er kjempegøy. Jeg syns det er viktig å bruke de rette ordene. Så Martin, jeg syns det bare er kult at du påpeker det, for da slipper du å sitte og rive deg i håret når jeg gang på gang kaller det spill mekanikk. Og jeg. Så det likte jeg, det skal vi fikse. Vi skal ta oss sammen. Ja, vi skal ta oss sammen. Så har vi en luring her.
Han kaller seg Kisbjørn Tripschchou. Jeg vet ikke, har vi hørt om han før?
Det ringer noen bjeller fra en eller annen gang langt baki her.
Han sier: Kos meg akkurat nå med episoden. Meget habile gjester dere henta inn. Godt det var en token sørvestlending med. Kommer tilbakemelding når jeg hørte gjennom mammut-episoden. Så mange inntrykk å lire av meg. Og så har han hørt gjennom Mammut. Og kommenterer på sin egen tweet. Han sier: Litt tungt å høre om intruded servants, kjenner jeg.
De var indentured, altså kontraktstjenere, vanligvis selv historisk sett etter å ha satt seg i gjeld, tvunget til arbeid et gitt antall år for en høyere plass i hierarkiet. Det fikk Erlend Fidjan med seg, for han kalte det vel ganske jevnt. Intruded servants.
Ja, vi sjekka ikke det her, så vi tok det for god fisk. Jeg syns det var et veldig morsomt begrep, men jeg skjønner at historisk sett så blir det veldig feil. Å sammenblande nesten slaver med ...
Ikke sant. Så da er det altså ikke intruded, men indentured, altså kontraktstjener. Erlend kommenterer på det, jeg får ta opp min kappe. Det har nok ligget der siden ungdommen og aldri blitt revidert i hodet mitt. Beklager oppriktig. Det er jo noe av sjarmen, og jeg liker det at vi faktisk får et ekte minne fra barndommen presentert i sin uredigerte form i podcasten. Det er noe av grunnen til at vi har denne podcasten.
Og så blir det veldig morsomt med den misforståelsen. Og så syns jeg også pris på at noen setter oss på plass når vi har tatt feil. Så det er helt greit, alle parter her.
Så for å unngå at dette kan oppfattes som konflikt ... Så svarer Kisebjørn: "Null stress, du gjorde en kjempejobb. Tommel opp." Tenkte det var noe som hang igjen fra da han var ung. Har et par slike fra spill selv, tror jeg. Så da fikk vi løst den konflikten i kommentarfeltet.
Hva skulle man gjort uten internett? Nei, ikke sant. Ja. Jeg titta litt på, det er jo så mye tråder og sånne ting. Jeg fant en bitte liten kommentar til fra Martin Gjesdalen. Det må du gjøre. I utdraget sier han: Takk for en utrolig kjekk podcast. Det er nesten sånn at de spillene jeg ikke har spilt, utgjør de kjekkeste episodene. Destroy, aldri hørt om. En høydare. Og tidenes stavn på en podcast. Så jeg setter veldig pris på sånne tilbakemeldinger, og jeg liker å snakke om litt sære spill.
Og det er veldig gøy når folk setter pris på dem også. Så kjempehyggelig, Martin, for den tilbakemeldingen. Og da har vi tydeligvis fått til noe når det er interessant å høre om film.
Det er veldig gøy, altså, å høre.
Jepp. Da skal vi ... skal vi si hoppe inn i vintersportens verden?
Skøyte oss inn i ... Ja. Staken. Ja, ok, da. Det er greit. Vi kan ... Vi tillater én pønn.
¶ Dagens spill: The Games Winter Challenge
Ja. Vi er tross alt blitt eldre herremenn nå, så da må det være lov. Spillet The Games Winter Challenge, som nesten har blitt en meme på denne podcasten etter at vi oppdaga at det vi trodde het Winter Games, altså har den tittelen. Så for å rydde opp litt, så er det dette ikke ... Det er et spill som heter Winter Games, som er lagd av Epics, som er ganske kjent for Commodore 64 og Amiga og Altari folk, tror jeg. Og som faktisk fins på DOS, som jeg ble litt overraska over.
Forvirringen komplett. Så har Epics også lagd et spill som heter The Games, som er et Winter Edition, altså. Og det er heller ikke det vi skal snakke om. Så det vi skal snakke om, derimot, det er The Games Winter Challenge, som er lagd av Mindspan og utgikk da Accolade, som var veldig rå på utgiving ca. fem år. Til det ble slukt av Infogrames. Og det er jo som de andre spillene vi nevnte, selvfølgelig et slags vinter-OL-spill, kan du si. Uten lisens, åpenbart, når du ikke har tittelen.
Apropos barndom og hva man husker og ikke husker: Jeg trodde det skulle være noen olympiske ringer i det spillet da jeg fyrte det opp her, men jeg har ikke sett noen foreløpig. På Let's Play er det helt tomt for olympiske ringer.
I tillegg er det en åpningsseremoni med fredsstuer, så det er åpenbart ikke hva som helst.
Men ja, det er rart hva man husker, og at ting blander seg.
Nei, altså, det er så mange som trodde ... Vi to og mange andre som trodde det var Winter Games. Kanskje fordi XE-fila heter winter.xe. Men jeg tror det er en Mandela-effekt, at alle bare husker feil. Du kjenner jo til det grepet hvor bare masse folk har det samme minnet, og så stemmer ikke det i det hele tatt. Historisk sendt.
Man bare forteller hverandre det samme, og ingen dobbeltsjekker, og så forteller man det videre. Nei, det er ... Jeg har, ja, og vi, trodd at dette het Winter Games. Helt fram til ... Ja, nylig, egentlig. Da vi måtte begynne å finne ut hva det egentlig het. For å finne det.
Ja, det var godt jobba. Jeg tror det var du som fant det ut gjennom gjennomgangen vår av 1991s største spill. Så jeg har lurt litt på det selv, så det er bra. Ja, uansett om det er olympiske ringer eller ikke, så er det åpenbart inspirert av denne begivenheten som finner sted hvert fjerde år.
¶ Hva går spillet ut på?
Det er vel en samling av minispill, kan vi kanskje si at det kategoriseres sånn? Ja, jeg vil si det, altså. Og de spillene som ... Vi kan kanskje gå inn i detalj på dem etter hvert, men de spillene som er, er utfor, storslalåm, hopp, aking, skihopp, langrenn og skøyting. Sånne lengdeløp ... Hva heter de? Ja, skøyting!
Skøyter, ja. Skiskyting, sa du det? Eller fulgte jeg ikke med?
Kanskje, men jeg trodde det var meningen å si det. Men skiskyting også.
Men det er egentlig bare bra å si det to ganger, for det er jo et skikkelig møkkaspill i spillet. Men det kommer vi nærmere på.
Jeg er ikke veldig sportsinteressert, så det kan hende at mine oppfatninger av hvordan disse tingene funker, ikke stemmer helt. F.eks. aldri skjønt forskjellen på utfor og slalåm og storslalåm og super-G. Folk sier: Men det er jo større porter og bredere ... Men det er jo samme greia, du skal opp og ned fortest mulig, ned fra et fjell og mellom noen røde og blå porter.
Jeg er ca. like sportsinteressert som deg, så jeg tror dette kan bli en gøy episode.
Nå kan vi kose oss. Det er bra. Ja, kanskje vi skal ... Vi kan jo også nevne at dette er jo et slags ... De bruker polygon-3D-grafikk i dette spillet, som er litt stilig i 91. Jeg husker ikke helt når ... Stunts, for eksempel, snakka han før. Kanskje det var året etter. Det var altså en veldig røff 3D. Så du ser jo det er veldig tidlig, men det er fortsatt litt stilig. De kunne sikkert gjort det med dårlige sprites. Er det faktisk en tredje rendering av løypa foran i disse idrettene?
Det er det faktisk. Skal vi se, googla i farten her, juksa litt ... I 1992 kom stunts til DOS. Og The Games ... Kom i 91. Så da er det ... Ja, tydeligvis i den tiden hvor de begynte å finne ut at de fikk til veldig enkel ... Ja, 3D. Er det 3D? Helst som 3D?
Vi velger å si at det er en enkel 3D-engine. Ja. Altså, du ... Avhengig av hvor du er, så forandrer Rwandring -hala, og da er det en slags 3D-motor.
Jeg kjøper den, altså. Jeg gjør det. Ved denne anledning så kan vi jo kjapt se på hva det kreves av datamaskinen din.
¶ Tech Specs
3D-spill? Det krever vel pentum, det vil jeg tro. Ja, man skulle tro det, altså. Men det er heldigvis, skal vi kalle det, del-3D. Ja. Mixed reality, ja. Det er jo ekstra avansert der. Så du trenger faktisk bare en 286-datamaskin. Det var det jeg hadde, tror jeg. Ja. Med 640 kB ram. 3,5 floppy disk. Og du har et vell av grafikkvalg. Du kan spille det i EGA, MCGA, Taddy, PC Junior og VGA. Og det er faktisk støtte for mus her.
Og du kan jo faktisk spille hotseat ... På Mobygam så står det 8 pluss, og så har de notert der at det er opptil ti spillere. I hotseat. Så hvordan det ville fungert, det kan vi jo se litt på senere i episoden. Men det åpnes i hvert fall for 8 pluss, da, hotseat-spillere.
Stemmer. Det tror jeg også spilte hotseat. Dette er ... Jeg syns det virker som det er et veldig smalt spill. Og spesielt siden jeg har hørt så mange andre snakke om dette Epics for Winter Games i mine eldre dager. Men jeg har skjønt nå, både på engasjementet ... På sosiale medier og sånn ... Jeg husker tilbake at folk jeg ikke hadde kontakt med, hadde dette spillet fra før av, uten at vi hadde veksla det. Så det er åpenbart at dette spredde seg i det vide og det brede tidlig.
Det er litt interessant, akkurat det der. For jeg også opplever det som et nære ... Indiespill blir kanskje å ta i, men altså et lite ... Et litt sånn ikke signifikant spill. Men alle mine nerds som jeg snakker med, er Winter Games eller Winter Challenges. Og som du sier, vi kommer inn på engasjementet på SoMe. Det er fascinerende hvor kjent det spillet er.
Jeg fant en introduksjon i manualen, som den har jeg jo funnet nå, i stad. Det står om noe skandinaverne kaller:
¶ Manualen
Er det du er skandinav, Sigurd? Har du the hunger i deg?
Nei, ikke nå lenger. Det var litt gøy med snø da jeg var knøttliten. Men jeg er liksom ferdig med snø og sånn nå. For dette var jo fryktelig dramatisk. Vil du løse opp hele det, Sigbjørn? Det er litt fristende, bare for å sette stage her: Hvis ikke du har spilt spillet, så er det på grensen til et tørt sportsspill i beste fall. Med litt garnityr, med litt farger og litt sånn ikke OL, men OL-garnityr. Man er ikke av natur et kaldværdyr. Men man er et svært konkurransedyktig dyr.
Og når det er is og snø, er en livsstil stivnet i en atletisk tradisjon. Jeg har sett på OL og ser ... Ok, jeg skal ikke rante mer om det, men vi har: Tusenvis av år. Og nå, endelig, er det din tur. Velkommen til vinterutfordringen. Du holder i hånden en bit av tradisjonen. Nedvendig deg. Eksplorer den hellige historien til disse vintersportene. Så gjør deg klar til å legge alt på spill. For når sulten tar hold, er det ingen vei tilbake. Det er god PR-avdeling, altså.
Jeg ... Hypotese: Dette er ... Riktignok i demo- og shaver-tidsepoken, men dette er før YouTube. Dette er før ... Altså ...
Lenge før YouTube.
Her må du selge inn spillet på en eller annen måte.
Det er litt interessant at det er manualen, så har du allerede kjøpt spillet når du har kommet hit.
Ikke promotion engang, det står i manualen. Så dette er jo helt fantastisk. Da er det jo en eller annen tekstforfatter som ... Han så sjansen og grep den.
Men tenk deg når vi i gamle dager, hvis vi sier at vi kjøpte dette spillet, og så dro på Akersmik og henta dette, da hadde du jo noe å lese på toget på veien hjem og glede seg til man fikk putta disketten i diskettstasjonen og hadde den her foran seg. Det er sant, altså.
Fantastisk. Det er ... Jeg savner manualen. Jeg gjør det, i hvert fall når den ser sånn ut.
Ja, vi kan jo nevne også at jeg har bladd litt fort gjennom manualen her. Det står faktisk en del sånn, eller det er ikke sånn Colonization-størrelse. Det er bare 23 sider her, men det står litt sånn mellom hver sport. Det står litt sånn historie om hvor du kommer fra. Det ble nevnt både Tromsø og Holmenkollen og diverse. I norsk spill, så i hvert fall noe som appellerer til nordmenn. Kanskje en av grunnene til at det er så mange som har spilt det her på berget.
Det kan nok stemme, ja. Det er jo unektelig en del av hverdagen til enhver. Uansett hvor sportsinteressert man er. OL, vinter-OL. Sånn sett så treffer de jo godt i ... I hvert fall i Norge. I vår langrennshistorikk, bl.a. Ja, vi har jo kanskje en ...
Uten tvil en vinternasjon. Det la jeg merke til når man skal ...
¶ Tournament mode og åpningsseremoni
Man kan spille enten en tournament mode, som er hele OL, med alle grenene en-tre-en, eller du kan trene på enkeltting. Hvis du skal se på tournament mode, som jeg føler er det ekte, eller fullversjonen, så er det bare en håndfull nasjoner du kan velge å representere. Der er Norge, Sverige, Danmark. Og Finland blant ... Det er ganske mye mindre land enn de fleste andre. Så det er litt gøy å ... Det er første gang jeg har sett Norge representert i et spill.
Kanskje den eneste gangen på 90-tallet og. For det var sjelden kost å se det norske flagget og sånn.
Ja, det er sant. Men det er vel der vi er rå, da. I verdenssammenheng.
Akkurat det er det vel ikke noen tvil om. Hvis du ser OL-historikken, så gjør vi det ganske bra. Nei, det er gøy. Jeg valgte selvfølgelig alltid norske flagg når jeg skulle spille her. Åpenbart, denne muligheten. Men er det logisk? Skal vi gå gjennom én og én sport her? Eller så kan vi snakke litt om hva som er gøy, og åssen det funker og sånn?
Tror vi må begynne der, for å gi folk et hoppsi-bilde av ... Ja. For da er det jo ... Hvis du spiller tournament mode, som du sier, så ... Er det jo en åpningsseremoni, ikke OL-åpningsseremoni, på en stor stadion, hvor det marsjerer inn folk i like fargede drakter. Og jeg husker av en eller annen grunn så har blitsene i publikum ... Det husker jeg. Og det kjente jeg igjen med varme minner når jeg så det nå på Let's Play. Så er det jo stadion med tusenvis, men litt pikselgrafikk.
Så det er jo bare forskjellig fargede prikker, sånn cirka, publikum. Og så er det en sånn hvit liten stjerne som går rundt omkring i publikum. Så den blitsen ... Det var gøy å se igjen. Så slippes det noen duer ut av en svær bolle midt i stadion. Så er man etter hvert i gang. Da har man ... Skal jeg våge meg å kalle den Open World? Kanskje strekke det litt langt. Da har du et slags kart, egentlig, over det ikke-OL-området.
Og så kan du da velge de forskjellige grenene å konkurrere i. Og du nevnte det jo, så vi kan jo bare følge f.eks. Wikilista og begynne med nummer én, som er Luge.
¶ Luge og Bob
Ja, det er aking på godt norsk, er det ikke det?
Ja, rett og slett aking for voksne karer og kvinner. Men på et utrolig lite akebrett, da.
Ja, og det må vel nevnes at jeg ikke er veldig sportsinteressert. Jeg lærte en del sporter i den ved å spille spillet her. Ok, la oss begynne med aking, da. Jeg føler at aking og Bob kan vi ta under ett. Det er flere av disse her som er ganske like, og dette er en av dem. Og igjen, jeg skjønner ikke forskjellen. Det er én person på en aking og flere personer på en Bob, men de kjører akkurat en lik bane, og det er om å ikke komme over kanten.
Gjenbruk. Ja, absolutt. Sånn sett: smart gamedesign. Vi kan jo ikke noe om sport, men vi kan jo bitte litt om dataspill. Så spørsmålet her er jo: Greide vi å finne ut hvordan man kjører fort i disse? To ganske like grenene, for det er jo poenget her: Å få høyst mulig hastighet og ikke havne utfor kanten.
Fant du noen teknikk på det? Ja, altså, jeg ... Aking er det letteste av de. Det er ganske beslekta, men aking er det letteste. For der er det bare tre muligheter å styre: Det er startknappen og så høyre og venstre. Og det er vel noe sånn at du skal kunne se, leste jeg manualen foran deg, hvor det lønner seg å svinge, basert på noe isbelagt ... Du skal liksom se på åssen det ser ut hvor det lønner seg å kjøre. Men det er vel å følge doseringene.
Er det en høyresving, så er du på venstre, og motsatt. Og jeg innbilte meg at jo høyere opp, jo bedre, men jeg aner ikke om det stemmer. Det var farlig å være for høyt oppe, for det som gjerne skjedde, var at du gikk for høyt opp. Så havna du på utsiden, og da var det game over.
Det var det. Jeg husker at jeg trodde i hvert fall at en god teknikk var å ... Fordi denne Bob, eller Louge-banen, er jo en 3D-modell. En tidlig 3D-modell, hvor du har ... Det blir jo da én, to, tre, fire, fem, seks, sju flater. Hvor den syvende er jo i midten, i bånn, og så har du tre flater med litt forskjellig vinkel oppover på sidene, som da utgjør en slags halvsirkel.
Og den teknikken jeg husker, var hvis du ligger i den midterste flaten i den doseringen du går ut i, så er liksom det raskt og trygt. Søk den midterste poligonen, hva jeg kan kalle det. Om jeg vinner på det, vet jeg ikke, men det er et triks jeg husker. Og det her er jo litt gøy, for jeg vil gjerne høre fra lytterne. Deres tips og erfaringer fra de forskjellige grenene her.
Og det må også nevnes at i brukerinnsnittet står det tiden du har brukt, og hastigheten. Og i kilometertimen til og med, eller kanskje på innstillinger, men i hvert fall hos meg. Men det er klart at uansett når du manøvrerer, så vil du miste litt fart, så det er vanskelig å bli kjempegod på det, men jeg vil tro at du får litt hint av det uansett.
Så har du også et minimap, faktisk, sånn at du ser hvor i løypa du er. Og det er jo ... Ja, det er jo avansert. 1991.
Her har du masse informasjon. Ja, jeg liker konseptet, at du ser hvor det går, og hvor du skal, men i praksis ser jeg bare på hovedskjermen og ser hvor neste sving går, så jeg vet ikke om det har så mye å si.
Nei, det har ingenting å si. Det er jeg helt enig i. Det har jo nada å si, for det viktigste er jo bare å holde så høye som mulig hastighet, og ikke fly utafor. Jeg vet ikke, kanskje du senker skuldrene litt når du nærmer deg slutten, eller ja. Men det er en kul feature.
Det er vel det eneste. Enig. Hvis vi hopper over til ... Bob, som er ganske likt, så er forskjellen at der har du jo en ... Det er vel Firbob her, er det ikke det? For det finnes jo flere varianter, vet jeg. Men uansett så er det sånn at du begynner med å løpe, så du skal trykke enter som Rapid for å få mest mulig fart. Og så hopper du opp i sleden når du kommer litt ut, og så styrer du på akkurat samme måte. Men du har også mulighet til å bremse på Bob. Jeg vet ikke.
Om det er veldig viktig å mestre, men det går ikke an. Så det kan hende at det lønner seg. Ellers så fungerer det jo ganske likt, vi vil påstå.
Det er det samme, men de har bytta ut spliten i midten, ja. Med den lesben jeg ser her, så er det tomanns-Bob. Men hvilken forskjell, det har ingenting å si. Var det button mashing på løpinga for å få fart?
Ja, det var enter og trykk kjapt for å få det.
Nettopp. Det er det en del av dette spillet.
Ja, noen av idrettene er mer skadelige for invitaret enn andre.
Definitivt. Da kan vi jo gå videre til en av dine favorittøvelser i virkeligheten:
¶ Utfor og storslalåm
downhill skiing, som da vel blir utfor på norsk, tror jeg.
Stemmer. Og igjen, sa jeg vel i stad, downhill skiing og giant slalåm er for meg den samme idretten både i virkeligheten og på dette spillet. Det er en annen bane, liksom. Og det er noen forskjeller i posisjonene på flaggene, men det er jo de samme triksene for å mestre begge deler. Og da styrer man høyre-venstre. Man kan også lene seg framover for å få mer fart. Og når jeg så på quick reference-guiden her, så ser jeg at hvis du bruker numpaden, så har du de skrå ...
Altså sju og ni, da, som gjør at du kan gjøre begge deler. At du styrer mens du sitter framover. Det vil jeg tro du kan få en del fart på. Og jeg merka at jeg sleit litt noen ganger med å treffe portene. At det var så vidt, så det kan hende at det ikke bør brukes hele tiden. Eller kanskje det er akkurat det du må øve deg. Jeg vet ikke helt ennå. Og tilsvarende også nedover, da. Hvis du trenger å bremse, så kan du reise deg opp eller sakke ned og svinge.
Riktig. Ja, fy søren, da lærte jeg noe nytt i dag. Får se om jeg skal fiske det opp på prøve, men der har man et tips, ja. At du kan da svinge, i hvert fall i de høyhastighetsnedover-turene, uten å bremse for mye.
Og igjen så er det jo også 3D ... Alle disse øvelsene har jo en viss form for 3D i seg. Nå er den bretta motsatt vei. Her er det mer nedover. Men det er litt stilig å se flaggene du skal gjennom, eller portene du skal gjennom. En detalj som er veldig stilig, er at du krysser sånne skiløyper. Eller skiheiser, mener jeg, flere steder. Ja, du skulle akkurat til å nevne det. Helt enig. Litt pussig, syns jeg, at de er røde og blå om de går opp eller ned.
Er det sånn at de spraylakkerer dem i bunnen og topp, eller hva er greia?
Godt observert. Det har jeg ikke tenkt på, men ... Eller treffer vi i skiheis rytmen, hvor de blå går opp og de røde går ned? Ja, kanskje det er det, ja. Men det er jeg helt enig i. Ja, igjen 1991, da. Du er i en 3D utforløype og har følelsen av at du kjører litt fort. I tillegg ser du sånne smådetaljer som at skiheisen krysser over deg. På punkter i løypa. Så har de spandert på seg noen ikke så veldig 3D -julegraner på siden av i løypa.
Ja, det er vel kanskje Sprite-basert?
Ganske Sprite-basert, den. Denne øvelsen likte jeg jo, fordi den går det an å gjøre, for å si det sånn. Dette er jo liksom det nærmeste man kommer et dataspill. Altså, det er gøy, det går fort, og du må svinge litt og passe litt på bilspillfilen. Så det husker jeg, denne øvelsen var morsom.
Bare tilbake til det på minikartet, så ser du hvor skieheisen går. Så de har vært nøye med å få ting til å matche. Selv om det ikke er veldig viktig informasjon, så er det en morsom detalj. Men ja, det her slår meg egentlig som ... Eller veldig mange av disse øvelsene slår meg som det er om å finne det riktige sporet. Det gjelder Arking-Bob, og det gjelder disse her. Du skal finne ... Ja, det er som du sier, et bilspill må du finne idealspor. Det kan summere opp disse minigamesene ganske godt.
Definitivt. Og det er jo sånn som det er i virkeligheten nå, så man kan jo kalle det realistisk. Det er sant, det er sant. Det handler om å finne linja. Ja, absolutt. Det er riktig, det. Vi kan jo touche innom giant slalåm, siden vi er på denne nedoveraktiviteten. Ja. Jeg er også i virkeligheten så super-G og utfor og storslalåm. Jeg tror, sånn jeg har skjønt det, jo mer slalåm og jo mindre super og utfor, Jo raskere går det. Og mer svinging og mer ... Ja, det tror jeg er skalaen her.
Og det kan jeg jo kjenne igjen og, når vi da går til grenen giant slalåm. Og da er det jo igjen litt det samme minispillet, men portene står tettere. Og det er liksom litt mer svinging. Ikke så høy hastighet. Det er vel egentlig forskjellen.
Ja. Det er vel det som er ... Så vidt jeg skjønner, er det som er forskjellen i det virkelige livet også, er hvor fort det går og hvor teknisk det er. I forskjellige skalaer. Og av det så får du de forskjellige tingene. Men jeg har aldri helt skjønt hvorfor det skal være fire forskjellige disipliner på ting som i praksis er å bare komme så fortest mulig gjennom porter. Men whatever ... Det gjør det lett å bli ... For mye medaljer, da.
At en nordmann som er dritkjent som jeg ikke husker navnet på nå, som har verdens meste ... Jeg kan ikke hjelpe til med det. Nei da. Alle andre som hører på, veit det. Det er pinlig dårlig kunnskap her.
Ok. Da kan vi gå til en øvelse i spillet som er ikke like gøy, vil jeg si.
¶ Langrenn
Det er jo da cross country skiing, langrennsøvelsen. Og da er vi vel på button mash-landskapet, er vi ikke det?
Jo, nå ser jeg denne quick reference-guiden her, hva som er om på cross country skiing. Og det er egentlig det samme, bruk nummpaden, for du kan enten ... Nei, du kan faktisk holde nede, eller åttetasten på nummpaden for å gjøre det. Da også ... Nei, jeg skjønner det ikke, for det står både mash and to, eller femmeren. Jo, for det er å stake, mens opp er mer å ... Jo, riktig, det er mer å sette utfor. Sette seg på huk. For å spare energi eller noe.
Ikke sant. Bruke nedoverbakkene og sånn, ja. Riktig. Ja, fordi jeg husker den øvelsen som ... Ja, dritkjedelig. For det går jo saktere, og jeg kunne ... Jeg visste jo ikke disse tingene om numpad. Ja, jeg husker vel det, at jeg kunne buttonmashe for å stake, men da blir man jo sliten, fordi her ... I de forrige øvelsene har man jo et slags speedometer nede høyre om tiden. Her har du tiden og en energy bar. Altså, den ser ut ...
Se for deg en sånn Music equalizer med masse bars etter hverandre som beveger seg opp og ned. Det er da energy-baren din som ... Jeg vet ikke helt om jeg skjønte den. Altså, ja, jeg tipper hvis de barsene er nede og lave, så er du sliten. Hvis de er høye, så har du overskudd. Tror jeg, i hvert fall. Så det er jo litt sånn sitte og buttonmashe og holde på, og så holde øye med energinivået rundt.
Selv etter å ha lest det i manalen, har jeg ikke skjønt hvorfor det er ... Det er ikke én meter fram, men det er mange ved siden av hverandre. Hvor har det å si? Er de på topp, eller har jeg ikke helt skjønt det greia der?
Ikke sant, for du har jo ... Er det hjerteslag, kanskje? Du har jo disse barsene er jo grå, men så har du at de blir et lite felt, da. Blir lyseblå og hvit. Og dette feltet, det løper mot høyre og kommer tilbake venstre. Og liksom ... Ja, så er det ... Nei, jeg kan lytterne hjelpe oss her, for jeg tror jeg skjønner det litt. Det er ikke nok til å kunne bruke det.
Det er mulig at du skal prøve å finne rytmen og trykke på der det er på topp. Det vil jeg tro, men jeg klarte ikke å finne noe i nonnalen som underbygga teorien min. Men det høres plausibelt ut. Bruk energien der du har mest, og ikke der du er lavest. Og det sto i hvert fall et tips om å bøye deg ned i nedoverbakke så du ikke bruker all energien hele tiden. Så ta litt hvile på børsemashinga innimellom, så tror jeg du har ... Bedre muligheter til å vinne den her.
Men jeg er enig med deg, dette er den kjedeligste av ... Eller det er i hvert fall bunnsjiktet i kjedelighet.
Vi kan jo spare den absolutt verste til slutt, uten å nevne hva det er. Ja, jeg veit om vi glemte å konkurrere med. Skal vi se ... Da kan vi gå til skiskyting.
En forbedring, fordi du har det samme, bare at du har fått en ekstra element. Nemlig gønner. Det er helt riktig.
¶ Skiskyting
Alt med gønner er bedre enn ting uten gønner, er det ikke sånn?
Ja, jeg syns det. Da er det jo bare å gjette hvordan de løser selve skytedelen og treffedelen. Ja, det er helt riktig. De bare legger inn helt sånn vill surring og vaiing med retiklet når du skal sikte. Og selvfølgelig, jo slitnere du er, jo verre er det. Det er det å få knota det siktet inn i midten av blinken. Ja, der var det jo ... Jeg husker noe sånt vagt ... Nei, du må holde inne venstre og trykke litt opp. Det var noen sånne mytiske teknikker der for å få dratt det siktet inn på midten.
Som du sier, at den hele tiden går i litt vilkårlige steder. Så går den oppover, så går den nedover. Men den går fortsatt og surrer, så du må ha litt sånn ... Du kan gjøre det vagt. Men jeg har prøvd å vente og vente og tro at nå står den stille til slutt, men det tror jeg ikke skjer, du må bare ta en sjanse. Kanskje du skulle vente litt, jeg veit ikke. Eller kanskje du må slakke ned før du kommer på standplass, av det trikset. Jeg veit ikke, men ...
Det kan jo kanskje være en greie at det er ikke avansert nok, det spillet her, at du kan hvile på standplass. Ja, går inn i minispillet i minispillet med litt høyere energi. Så vingler den mindre, da. Ja, det kan være.
Men da er det altså trykk enter og skyt når du tror du er i midten, men det føles selv ... Når jeg tror jeg er ganske i midten, så er det litt vilkårlig om jeg treffer.
Og da må du gå strafferunder, og som nevnt så er dette en av de kjedeligste minispillene. Nei, det er ikke noen strafferunder, det er straffetid.
Det er igjen av jeg som ikke kan noen ting, jeg ikke skjønner noen ting av. Når jeg ser dette på TV, så er det sånn noen ganger så er det straffetid. Noen ganger er det strafferunder, noen ganger ekstraskudd. Helt vilkårlig.
Vi er i hvert fall ærlige på det, vi har ikke peiling.
Nei, og igjen, det er folk som har prøvd å forklare det. Det er kjempelett, når det er ditt og datt, så er det jo tre skudd. Og så er det fellesstart, så skjønner jeg ingenting her, det er bare tilfeldig. Det er vanskelig å forholde seg til, 30 sekunder i straffetid får vært bom, så ...
Det sier kanskje noe om hvor lenge jeg gadd å prøve dette minispillet også.
Ja, men ellers er det jo ... Når du ikke skyter, så er det jo helt likt som langrenn. Men vi kan vel kanskje være enige om at dette er en forbedring, siden det er noe avbrekk.
Det er bedre enn langrennsdelen, definitivt, fordi det er jo rart nok. Og prøve å skyte og treffe. Men i langrennsgrenen så er det bare den kjedelige delen av øvelsen, så ...
Nei, det må sies at det er kjedelig ... Altså, det tar så lang tid å spille dette minigamet. Det er vel det som tar lengst tid, tror jeg. Sånn sett så havner det ganske langt ned på lista mi, det også.
Definitivt. Så kan vi gå til en øvelse som jeg av en eller annen grunn ikke husker. Fra min 10 minutter-spillet, og det er skihopp. Gjør du ikke det? Det ... Der må du fylle inn hullene, for det ...
¶ Skihopp
Jeg vet ikke om det kan ha vært at vi kom til det ... Jeg måtte spille en annen gren først, så orka jeg ikke helt det. Jeg vet ikke, jeg husker ikke den grenen.
Det er interessant, for her tror jeg man er min favoritt av alle. Det er den beste, for det er veldig kjapp gameplay. Sett utfor, hopp, prøv å lande. Og så er du ferdig. Du kan gjerne prøve på nytt i training mode. I Mosen tar det bare 30 sekunder, eller noe sånt, og kjøre en min-runde. Men jo, du skal jo holde deg først, sette i fart. Og så holder du deg mest mulig i midten. Det kan du gjøre før hoppkanten. Og så skal du trykke på ... Nå skal vi se hvilken knapp det er.
Du trykker ned for takeoff, altså ta sats. Det må du gjøre nærmest mulig i kampen, men ikke ... Etterkanten, for da får du ikke noe særlig fart. Så skal du også kunne trykke opp og ned for å keep skis parallel. For ikke å få ... Ja. Og så må du trykke enter for å lande når du nærmer deg. Det er også en timing-ting. Hvis du ikke gjør det, går du stort sett på snørra. Hvis du gjør det for tidlig, veit jeg ikke om du går på snørra, eller bare for dårlig distanse.
Nå begynner det faktisk å komme noen små drypp her tilbake når du snakker om det. Jeg har en mistanke om at den timingen på å trykke enter, var det det det var, for å lande, da, den fikk ikke jeg til, da. Så jeg tror jeg bare kasta skrot på hele skihoppøvelsen. For jeg bare greide ikke å lande. Så jeg skippa, jeg gadd ikke, rett og slett, å spille.
Det her er jo en ting som er at jo lenger du hopper, jo vanskeligere er det å lande. Så du kunne nesten safe over med å gjøre dårlige hopp, så fikk du mestra det. Men det var ikke noe gøy. Så det var alltid spennende å se. Å nei, så fikk du nullpoeng fordi du feila. Men som jeg har blitt ... Jeg lurer på om en gjest sa det til oss, som jeg husker ikke hvem det var, at det er sannsynligvis en bug i ... Jeg har aldri skrevet inn noen kode.
Ikke jeg heller. Det sies at denne cracka versjonen som florerte, den hadde en bug, eller kanskje var en bevisst sak fra de utviklerne, som hadde vært litt smarte, som gjorde at det var umulig å hoppe hvis du hopper over. Og et individuellemme at det kan stemme i dette spillet. At det er grunnen, at du var så flink til å hoppe at du aldri fikk det til?
Vi går for den. Det er ikke meg, det er en bug. Det er bug, rett og slett, i det minispillet.
Veldig original form for kopibeskyttelse. Hvis du ikke har riktige koder, så mestrer du ikke den sporten. Det er dritsmart, selv om du skaper dårlig rykte. Det var jo en annen sånn spill som hadde det for rundt ti år sia. Som jeg ikke helt husker svaret på. Men den piratkopierte versjonen gjorde at du alltid gikk konkurs pga. piracy etter sånn tre år inn i spillet. Kjempesmart. Og de fikk jo masse oppmerksomhet på det.
Ja, vi gjør det, altså. Men bugs, ja ... Skal vi, hvis jeg har regna riktig her nå, gå til siste og kjipeste øvelse?
¶ Skøyteløp
Ja. Det mest ensformige, kanskje.
Og det mest frustrerende, det er speedskating. Altså, hva heter det? Skøyter? Skøyteløp. Skøyteløp hørtes sykt ut. Ja. Peiling og sånn ... Det er det det høres ut som. Det er en rund bane med is, og du har på deg ... Jeg tror det kalles langrenns... Skøyter? Lengdeløp eller noe sånt? Lengdeløp, kanskje. Ja, ikke sant, her hører du. Men det er i hvert fall skøyteløp. Ja. Og du er på en rund bane, og her har du av en eller annen grunn ikke noe energimeter.
Her har du hastighet og tid, som indikeres, og et kjempenyttig minimap på venstre side, som viser stadion og den ovale banen. Hvis du husker det, så er det her en slags rytmisk button mashing, hvis det er lov å si, og svinging i svingene. Så det høres jo for så vidt ganske enkelt ut. Det er det ikke. Og her kommer vi inn på det jeg håper er en bug, fordi dette er det mest frustrerende spillet jeg har spilt noensinne.
Det går fint i begynnelsen, du får en fin flyt, og det går litt fort, og det er litt kult, men jo lenger inn i øvelsen du kommer, jo sterkere blir, la oss kalle det, den horisontale tyngdekraften i svingene. Så her snakker vi altså at du blir trukket mot ... Du svinger mot venstre hele tiden, du blir trukket mot høyre, kraftigere og kraftigere jo lenger inn du kommer, sånn at til slutt du ... Det er som om noen har knyttet tau rundt deg og står og trekker deg ut.
Og ja, du prøver å motvirke det, sånn at du til slutt står nesten på stedet. Og skøyter på stedet, altså du beveger deg ikke framover. Og det er så ... Ja, så jeg tror aldri jeg har fullført et skøyteløp i det spillet her. For den tyngdekraften, det tauet, den buggen, det har bare ødelagt ...
Ja, for det er to måter å faile det her. Det er enten hvis du kjører utenfor banen,
¶ Teorien om den cracka versjonen
på en av kantene, på ytterkanten eller innerkanten, så har du diskvalifisert. Og som du sier, det skjer alltid at du havner på over ... Hva heter det, vant det? Ja, vant det. Og det er igjen noe jeg har lest i forberedelser, at det er den samme cracka versjonen som gjør at ... For det er alltid på runde tre eller noe sånt, siste sving på runde tre. I motsetning til hopp kan jeg ikke huske at jeg aldri fikk til det her. Jeg kan ikke skjønne at jeg skulle hatt en annen kopi enn alle andre i Norge.
Sannsynligvis syns jeg ikke det var gøy i utgangspunktet, så jeg prøvde meg heller på skihopp, som jeg noen ganger klarte å lande. Så ja, det er nok det. Og det er litt interessant at den versjonen som flest har spilt, har vært buggy eller vært crack. Og hatbugs pga. cracken, da. Så det er veldig fascinerende.
Det kan jo virke som at det har kommet en cracka versjon fra ett lokalsamfunn som har spredd seg til neste lokalsamfunn. Og så, ja, er det den versjonen, da, som har fått fotfeste? Så skøyteløpet, det ... Og så var det litt ekstra frustrerende. For i motsetning til langrennsspillet, så var det litt gøy. Så jeg hadde lyst. Å få det til. Det var litt fart og ta svingene og ... Så det ble dobbelt frustrerende, da. At ... Ja, jeg vet ... Husker du å ha fullført et skøyteløp?
Jeg kan ikke huske at jeg ikke har fått det til. Men jeg må jo sannsynligvis alltid ha feila, da. For jeg vet ... Jeg har sett folk som måtte slutte med buttmashing siste runden, og bare kjøre så sakt som mulig, og de fortsatt feiler. Det er åpenbart at det er ikke bare innbilning, men ...
Ja, for jeg tror det er nesten sånn at du kan stå i ro, og så bare siger du ut til siden og går over vantet og taper og taper.
Ja, men det er jo en button-mutton-mashing der og, igjen, om å følge løypa, som er idealsporet. Så ja, det er litt frustrerende og alltid feil. Det er det.
¶ Medaljer og hot seat
Ja. Jeg kjenner igjen og husker godt denne pallplasseringen mellom øvelsene. Så når du er ferdig med en øvelse, så havner du på ... forhåpentligvis på en pall. Og jeg husker også medaljeavregningen i avslutningsseremonien i ... ikke OL. Så jeg tror ... Men hvordan jeg løste det, siden jeg tydeligvis skipper en del øvelser ... At farger og lyd var gøy. Så om jeg fikk mest medaljer, om jeg vant masse ...
Jeg vet ikke om det var så vesentlig. Det var bare gøy med det spetakkelet som foregikk på skjermen, med litt sånn kul grafikk på den tiden. Med utøverne i stilige OL-kjeledresser, tracksuits og medaljeseremoni med oppregning. Og bevegelse og lyd gjorde det gøy.
Ja, det kan nevnes. Jeg husker ikke hvor godt de har hatt det. Men jeg ser for meg at når jeg spilte sånne spill, så ga jeg meg ikke før jeg vant gullmedaljen. Men om det er mulig når man må feile for hele to løp, jeg aner ikke. Eller to av disiplinene. Men jeg er ganske sikker på at de mest spilte det. For det var gøy å representere Norge og sånne ting. Spillere som konkurrerer mot hverandre, hvor du kan ha så mange mennesker du vil på hot seat, og resten blir da AI-computers.
Jeg husker veldig godt at det var litt populært å sitte to stykker, eller kanskje flere, og da spilte man annenhver gang hot seat-type og prøvde å få mest medaljer i en turnering, f.eks. Er det noen minner du har, eller?
Ja, altså, jeg husker jeg spilte dette med Werner. Shout-out til Werner. Da var det veldig koselig og hyggelig. Det var ikke noe ... Vi følte vel begge at vi konkurrerte mot spillet. For det var jo av flere grunner ganske vanskelig. Så noen sånn veldig internkonkurranse var det ikke. Men hot seat-en funka. Det gjorde at vi kunne bytte på. Og det var jo gøy å se på også på den tiden. Så fikk man liksom gjort begge deler. Så jeg koste meg litt med det.
Ja, det var litt gøy med internkonkurranser. For ofte så kan man jo være sånn at en er god på langrenn, og en annen er god på skiskyting eller bob eller noe sånt. Så kan man knive litt om de forskjellige disiplinene. Men ja ... En ting som gjør at jeg syns dette spillet er kjedeligere enn det, eller en ting som kunne gjort det enda litt kulere, var hvis f.eks. på langrenn så hadde du sett motspillerne dine, for her går jo alle individuelle løp.
Hadde man kunnet sett hvor langt foran eller bak i løypa du var, ville det gitt litt mer motivasjon til å merse litt mer eller mindre underveis.
Ja, helt enig, for det er jo ganske sånn ensomt, i hvert fall på langrenn, som er en lang, lang button merse-øvelse. Det hadde nok vært litt mer motiverende å ... Altså, om ikke annet, da, hatt motstanderens posisjon på minimappet. I 1991 å få inn en Sprite til, men i selve løypa ...
Ja, jeg har vanskelig for å tro at det skal være så vanskelig, du får det til i masse trær. Så å få til noen litt dårlig animerte Sprites i andre farger enn deg, det burde være mulig.
Enig. Så kritikk til utvikleren der. Håper du gjør det bedre neste gang.
Ja, litt kritisk blikk må vi ha i cd SPILL. Jo, musikken må vi jo selvfølgelig innom.
¶ Musikken
For jeg spilte dette med soundblaster nå, og jeg husker ingenting av den musikken. Så jeg lurer på om jeg ikke hadde soundblaster på den tiden. At dette var PC-speaker-varianten som jeg brukte. Jeg prøvde å høre den og, det var grusomt. Men jeg ville kanskje ikke kjent den igjen så mye. Det var mye sånn dilli-lilli-lilli sånne dritirriterende greier. Har du noe minner om musikken? Ja, jeg ... Eller ikke musikken.
Jeg skal se med Finder den her har en ... Altså oppsummeringen min er vel at musikken er ikke minneverdig. At den er rå eller tøff. Men den treffer i nostalgien. Altså den har satt seg litt, da. Den musikken som er når du velger utøver, f.eks. Jeg vet ikke om jeg hadde greid å plukke den hvis jeg bare hadde hørt den. Men hva skal jeg si: Det er liksom nostalgipakka. Det passer med grafikken og spillfilen. Og jeg tror jeg kjenner igjen musikken fra åpningsseremonien, det tror jeg.
Men minneverdig? Nei, vil ikke si det, altså. Passende? Ja. Men det er vel ikke musikken i seg selv, det er vel bare lyden. Lyden passer med spillet fra 1991.
Det er morsomt hvordan man husker noen ting bedre enn andre ting, for dette er som sagt det spillet jeg husker, Jeg har spilt det mange ganger, jeg spilte det hjemme, jeg spilte hos fetteren min, jeg spilte hos Amir ... Jeg spilte sikkert hos Werner ... Det var liksom mange. Allikevel så huska jeg forbausende lite av de der musikkene og sånn splashgreen eller den intro ... Jeg kan ikke huske å ha sett det engang. The Story of the Games.
Du så ikke Winterjee Games engang. Jeg hadde sikkert cracka aksjon uten den. Men så plutselig så dukker det opp på slutten en sånn harepus i den introen, og den var sånn. Den husker jeg! Den har jeg hørt inntrykk i. Nei, jeg snakker om at her er det mye godt i glemmeboka.
Det har det det fint i. Det er akkurat som en slags helhet som huskes. For jeg har også splashscreenen ... Ja, som du sier, det står ... Det fyller halve skjermen! The Games Winter Challenge. Husker ikke å ha sett den, altså. Noen gang. Husker veldig godt. At du kan velge forskjellige ansikter. Husker åpningsseremoni med druer og ballonger. Ja, men ... Nei, det er morsomt, det der. Hva man husker og ikke husker.
I hvert fall med et spill som vi åpenbart har spilt helt sjukt mye, sånn av og på over tid. Men det er kanskje noe med at øvelsene, eller minispillene i seg selv, var veldig varierende. Mye av moroa var kanskje bare litt sånn, ja, som jeg nevnte i stad. Gøye farger og lyder. Og så spilte vi litt minispill, ble lei av de, og så gikk det en stund før vi prøvde på nytt.
Men vi har jo vært innom før, men det er ikke så ofte vi har en samling med minispill som spill i den podcasten. Hva syns du om konseptet med å lage spill på denne måten?
Jeg tror egentlig jeg liker det. Eksekveres litt bedre, kanskje. For det er jo litt sånn at du kan ... Ja, litt forskjellige typer spill som påvirker en total, med medaljer og ... Det er egentlig et kult konsept. Men om DIAR kunne kanskje vært gjort litt bedre, vi kan jo se på det. Har det holdt seg, litt senere. Jeg liker utgangspunktet det, ja.
Vi har jo allerede vært innom "-Ski or Die" for en stund siden. Det er også samling i minigames i vinterland, litt mer ekstremsport, riktignok.
¶ Lignende spill
Hvem vil du si vinner i den konkurransen?
Nei, altså, det er jo ... Altså den ekstremsportvarianten som kom før, hvor du kan ha snøballkrig, bl.a. Den er nok morsommere, altså. Der har du jo sånn triksekonkurranse. Og du har en downhill der og, med litt sånn stup og ... Ja, sånn snowballs, high five på ... Ja, high five på og sånne ting. Det er vel et gøyere spill, dataspill.
Det føles mer sånn crazy ut? Dette er mer mens Winter Challenge, The Games, den er mer seriøs, liksom?
Litt grå, ironisk nok. Tenker på at spillet er ganske fargerikt. Men det er litt grå, altså. Litt ensom.
Jeg føler at de appellerer til litt forskjellige deler av meg. At de som vil ha OL, går for det her. Men de som bare skal ha lek og gøy og tull og tøys, går for Skier-Die. Ja, det er litt vanskelig å skåre en vinner, men jeg liker jo litt av begge delene.
Definitivt. Men det er klart, i 91, sånn cirka, da vi spilte det, så skal man ikke undervurdere effekten av 3D. Da kan spillet være ganske kjedelig, men det er bare sjukt fett med 3D. Så der hadde de nok en liten fordel.
Ja, det er klart at sånn som slalåm, som kanskje er noe bedre, og utfor og storslalåm, de er ganske gøy på de her. Der funker det liksom, så ... Vinterspill ... Jeg husker noen år senere så kommer det jo OL-spillet til Lillehammer. Winter Olympics, Lillehammer 94. Spilte du det noen gang? Jeg kjenner det ikke igjen når du sier navnet på det engang. Det var jo så hype. Det kommer en ny Winter Games som skal være i Lillehammer.
Og så vet jeg at det var en i klassen din. Var det en som het Philip i klassen din? Kanskje. Uansett, det var noen som var litt yngre enn meg. Som jeg hørte rykter om at hadde dette spillet. Men han nekta å bytte spill. Så han var den eneste i bygda vår som hadde det spillet, for den skulle han ikke dele med noen. Nå var ikke jeg noen venn med ham, men jeg prøvde virkelig å bruke kontaktene mine til å innhente det spillet for å få et som var satt i Norge, liksom.
Det må jo være drømmen. Som var ekte. Nei, men da ... Det kan jo hende at vi sjekker ut en tidligere episode, men ...
Vi må faktisk titte på det. Kanskje vi finner det spillet jeg egentlig burde spilt. Eller vi egentlig burde spilt.
Uten bugs, ukertrekkaversjonen for å få det for gøy. Har du noe mer på hjertet? Vet du noe om bakgrunnen for det?
Jeg vil jo bare prøve å finne ... Skal vi se, når vi er inne på lignende ... Skijump, ringer det noen bjeller for deg? Nei, men du har vel nettopp før. Dette er jo litt senere ... Altså, er det ungdomsskolen eller er det enda senere? Men sånne spill som dukka opp, og om det var flash -basert, så man kunne finne det fram på skole-PC-en på datarommet på skolen ... Men jo da, de luxe skijump. Det vil jeg tro at det er flere som husker, for det var en sånn farsott, mener jeg.
En adskillig bedre skihoppopplevelse enn i The Challenge. The Winter, The Games ... Ja. Ikke OL-spillet. Skjønner. Ja, OK. Og så er det jo, må man jo nevne ... Er det free ski? Nei. Hva heter Windows 311-slalåmspillet?
Adrian snakka om det. Hvis jeg har spilt det, har jeg hørt at det fikk noe inntrykk på meg ... Ski-free!
Det må også bare nevnes i denne sammenhengen. Notert.
Skal vi høre hva våre lyttere ... Vi har fått et enormt engasjement. Mye nye følgere på Twitter, håper vi noen av dere hører på her. Velkommen til dere.
¶ Kommentarer fra sosiale medier
Det er veldig hyggelig. Hva ... Ja, altså, hvor skal jeg begynne? Det er jo ... Jeg trodde dette spillet var ikke sånn kjempestort og ikke sånn kjempekjent.
Jeg trodde det var betydelig mindre colonization, men der tok vi feil, basert på engasjementet, i hvert fall.
Så jeg går på Facebook, og der må jeg faktisk be våre lyttere gå inn og lese, for her må jeg bare plukke noen, for det er såpass mye. Da plukker jeg noen her. Jeg har lyst til å si her: Anette, vår venn og søster og artist og gjest, hun nevner skiskytinga, ja. Den husker jeg. Det var jo helt håpløst å prøve å treffe noe på stående, hvis man hadde gått litt fort på ski. Rista jo som man skulle ha alvorlig Parkinson.
Ja, det kan jeg kjenne igjen. Men hva vet vel jeg? Kanskje det er sånn in real life også. Aner egentlig ikke hvordan det er å skulle prøve å sikte på en liten blink etter en hard treningsøkt. Det er sånn i virkeligheten, Anette. Sånn sett er det et veldig realistisk spill.
Jeg har litt sans for spillmekanikken i den skiskytinga, selv om det er frustrerende. Det er frustrerende, men så er det litt riktig også. Det er jo sånn det er. Mekanismen, unnskyld.
Ja, mekanismen. Mekanismen. Riktig, riktig. Og vår gode venn og gjest, Eirik Gjerlaug, han sier: Gode minner fra dette. Musikken, ja. Da har vi en tommel opp på musikken fra Jærløya der. Favorittgrenene var vel skiskyting. Selv om alle langrennsgrenene tok vilt lang tid. Hopp og bob i bob. Prøvde alltid å unngå den skrenselyden. Og å komme så høyt opp til kantene som mulig, uten at jeg vet om det hadde noen effekt. Føyk i hvert fall ofte over kanten. Det kjenner vi vel igjen.
Lars Eyvind Bjørtvedts kommentar: Han sier: spilte det masse på en laptop, lånt fra min fars arbeidsplass tidlig på 90-tallet. Det er hardcore. Laptop på 90-tallet. Så han sier videre: litt utfordrende med svart-hvitt skjerm, men mye moro. Det er hardcore. Det syns jeg er kult. Jeg har ... Det kan jeg vel knapt huske at jeg har spilt noe spill svart-hvitt, så det er skikkelig kult. Og så er det jo en passiar her vedrørende denne utskliningen i skøytegrenen.
Og der har vi vel litt fram tilbake funnet ut at vi sklir ut i svingen i goggi -versjonen også, som man skulle tro var en u-cracka og lisensiert og altså ting å rydde i. Kan bekrefte at problemet med skøytingen eksisterer i Gogg-versjonen, ja. Man blir dratt ut gjennom kanten på tredje runde, enten man vil eller ikke. Og så har jeg et lite tips her: Satsingen i skihoppingen var visst for øvrig på pil ned og ikke på langtast. Ja, og det var jo det du fant i manualen også.
Stemmer. Du satser ikke med space, du satser med pil ned.
Enten fant jeg det i et kutt ... Det er kanskje derfor jeg ikke tryna så ofte. Jeg hadde aldri klart å satse.
Du bare lunta over kanten hver eneste gang. Men gå inn og les der, kjære lyttere, for da er det mye engasjement og moro rundt dette, som ikke var et lite spill, viser det seg. Så kan vi svinge innom Twitter en tur, hvor Bjørn Rudshagen sier: I tillegg hadde man scenestrekk fra skuldra og ned til fingrene før standplass, så det var ikke bare in game-karakteren din som var sliten. Det var også du som sitter og trykker. Og produsent Sverre, eller at trykkstart-stopp, han kommenterer her:
"'Summer Games'. Het heller ikke Summer Games, for det er jo en dialog som har gått. Hele min barndom i ruiner. Ja, fy søren. På Epsi sier bare rett og slett: "'Skøytingen er helt herpa'.' Det er vi enig i.' Og Radio Stein sier: "'Jeg spilte det!'" Nice. Det er bra. Rad Jostein. Og vår gjest Erlend Fidjan er inne og kommenterer: "'Som i stort sett alle vinter-OL-spill er det hopp som er gøyest.'" Noen installerte dette på baderommet på skolen. Svært gode minner.
Ja, det er jeg enig i. At hopp var en av de morsomste. Det var det vi plukka ut i dag. Vi får beklage dere som har vært ivrige og kommentert. Men vi setter veldig pris på det. Det var veldig mye gode minner. Alt er lest. Vi må jo ... Hva heter det? Dømme en dom? Nei, hva heter det begrepet?
Gi en dom? Avsi en dom, kanskje?
¶ Har det holdt seg?
Skal vi henrette eller ikke?
Ja. Det er i hvert fall hva nå enn det kalles, så skal vi gjøre det. Så har det holdt seg. Riktig. Jeg tror jeg skjønner at du ikke har spilt det her nå, fy-fy. Men hva vil du si? Frister det noe som du har lært deg mekanismene å kjenne?
Det sier vel litt ... Det hinter vel til dommen. Det er egentlig som det var da jeg spilte det i barndommen. Veldig fine farger. Det er et fint spill å se på, da. Visuelt engasjerende. Men det er ikke ... Det kan være litt gøy med slalåm, nei, ikke slalåm, utfor. Og det er det. Ellers så er det kronglete og button-mashing og ... ja: Bugs/DRM/vi vet ikke. Nei, det har ikke holdt seg i det hele tatt. Spol gjennom en let's play for å få litt nostalgifølelse. Det er min avbefaling.
Ja, hva med meg, da? Jeg syns det er litt vanskelig i dag, faktisk. For jeg kan i hvert fall si at det er mange av disse idrettene som ikke har morsom i dag, hvis du plukker ut de som faktisk funker, da. Spesielt skihopp, for det er raskt. I hvert fall hvis du får tak i en ukrakka versjon. Så går det an å få masse penger. Så ser jeg konkurranseaspektet, og det kan være gøy. Det går til og med an å ha som et partyspill. Men nei, altså ... Nei, det fins av alle disse ... Vi er oppe i 72 episoder.
I 71 episodene er det mange flere av dem jeg heller vil anfalle at det tar tida med. Hvis du har nostalgiske følelser, se gjerne noen videoer, screenshots. Men jeg tror ikke det her kommer til å bli noe høydepunkt å ta fram.
Nei, det feteste med spillet er åpnings- og avslutningsseremonien, faktisk. Det sier vi litt. Og det kan du se på YouTube.
All right, skal vi runde av for i dag, Sigve. Det gjør vi. Kan jo fort nevne ... Vi er jo på Patrion, vi setter pris på noen nye bidrag. Vi setter veldig pris på det, så vi får råd til at det går rundt.
¶ Avrunding og neste episode
Kanskje vi bruker penger på litt bedre lyd, eller bare hosting. Eller ... Ja, vi får nok brukt det. Så det settes pris på å få litt penger igjen. Vi nevner også om Tiltkast, som skal være på pinseaften i slutten av mai. Og ... ja, vi sliter litt med scheduling for tida. For det er litt vanskelig å finne neste innspillingsdato. Vi er litt usikre på hvilket spill det blir, men det ser dere jo. Og jeg strenger opp en post i god tid før.
Det blir en god, gammel klassiker fra 90-tallet, det kan jeg garantere. Det blir det. Yes.
Har du noen gode tips på tampen, Sigve? Ja, dropp the challenge ... the winter... Dropp det spillet og fyr opp de luxe skijump i nettleseren din. Og spill det i mange timer istedenfor. Det er veldig gøy. Og litt nostalgi der også. Veldig godt tips.
Men OK, da ønsker jeg alle sammen en riktig god ... påske, kanskje? Eller hva det nå blir. Nærmer seg påske. En god dag videre. Vi sier det. All right. Ha det bra. Ha det bra.
