Spillåret 1995

Men krig er ikke bra, vet du. Nei, uff.

Vi kunne snakka om dette i to timer til, men vi har et forams, så jeg bare brekker igjennom, og så så jeg på lista her. Et spill vi har prata om for noen år siden, som heter Backpacker. Husker du dette? Det var din gode venn Eirik Erlöw som var med på infotainment-spillet Backpacker. Var det et svensk spill sånn, egentlig? Jeg husker det som det. Ja, var det ikke det? Mener det var nordisk i hvert fall.

Men det ser litt sånn ut på navnet der. Vi hadde to gjester til, men det var Jens-Erik Våler i tillegg til Eirik Erlöw. Stemmer det. Det var såpass stort spill at vi måtte hente inn litt bredde. Litt sånn backpackere. Stemmer. Jeg fikk ikke spilt det så mye, men det er jo et spill du ... Du reiser rundt og skal lære litt om disse stedene du er. Er det ikke sånn jeg mener det skal være hensikten med det? Men ja, vi har nå gått i dybden på det før, så man får ...

Høre episoden, ja. Nei, det er lytterne. Lytterne tar den jobben. All right, da. Hva har du på lista di?

Jeg kom over et spill som ... Jeg kom over det med én gang. En sånn oi, I missed out. Cæsar 2. Ser jeg kom i 1995. Som er et sånn bygge by-spill. City Management. Åpenbart da under romertiden. Jeg har hørt litt om det og lest litt om det. Nå kommer jeg bare over det her med noen skikkelig sexy screenshots. Det starter dårlig, det starter litt trist med et spill som jeg burde ha spilt, og det er da Cæsar 2. Det er gøy, for det er Cæsar og sikkert på det én og to.

Det er spill det kan være mange andre med den trittelen, men det er noen på jobben

Ikke nødvendigvis fordi det objektivt sett er det aller beste spillet fra dette årstallet, for der er det nok en del andre som kan kjempe om den tittelen. Men et spill som jeg har fryktelig gode minner med, både fra barndommen og også nyere tid. Spesifikt da jeg var med på episoden om dette spillet for et par år siden. Og det er et spill fra fully bugged software, også kalt Dstroy.

Ja, selvfølgelig. Nice. Ja, gode, gamle Dstroy som bare du og Jøsendal og nå jeg har hørt om, vel. Det er ikke en mainstream ... Vi er ikke på Triple A her? Nei, men nå må vi tro at vi har noen hundre lyttere som også har hørt om det. Det er sant. Rett skal være rett. Spillhistorie.no hadde en artikkel om det nylig, fordi det er en demo og en oppfølger på gang. Ja, stemmer. Og de brukte til og med overskriften: Ny demo for oppfølgeren til CD-en.

Det er sånn VG-overskrift, sånn clickbait-overskrift. Er det Froholt, eller? Det er Froholt som har tatt den. Det er veldig gøy. Jeg tror kanskje ikke Dstroy 2 har kommet til å ha solgt så godt, men ... Det er herlig. Nei, men kult forslag. Jeg titter videre, og nå har jeg et spill jeg tipper du ikke har hørt om eller spilt.

Men det har jeg, og det heter Braindead 13. Ja, men jeg tror ikke det har noe med hverandre å gjøre. Jeg var så heldig å se en 18-årsgenserfilm rundt de tider, som er jo egentlig bare en tullefilm. Men jeg husker jeg sleit med å spise leppeposteiskive med agurk i lang tid etter å ha sett den filmen. Vår kjære alles kjære Peter Jackson som har regissert den.

Den har litt forskjellig navn, veit jeg. Jeg husker at den het Braindead på den skitne VHS-kassetten som noen hadde fiska fram fra under senga da. Men den heter litt forskjellig. Google det. Nå er jeg spent på om det har noe med spillet Braindead 13 å gjøre. Absolutt ikke. Det er en animasjonsfilm.... Med det som jeg i dag vet er quick time events, at du må skynde deg å løpe og være rask på labben. Men dette er klart, dette var jo sånn Disney-style animations.

Jeg ble jo helt amazed av å se det. Jeg husker jeg spilte en demo som jeg fikk med på sikkert en giga eller et eller annet tekno-CD. Jeg syntes det var kjempegøy, jeg bare ville ha den hele spillet. Og så fant jeg denne pakka på Akersmik på Ski der vi var. Istedenfor rektangulær ... Altså, det var en boks som var helt firkanta. Eller den var like dyp som den var bred, hvis du skjønner hva jeg mener. Og det var jo kjempekult design. Skjønner.

Men så, selvfølgelig. Den dagen jeg så den, hadde jeg ikke penger til det. Og da jeg kom tilbake tre måneder etterpå, var den ikke der lenger. Så jeg fikk aldri spilt annet enn demon. Gamle dager. Men ja, det var også sånn klassisk stil. Veldig mye som dør. Death Animations, for hvis du ikke trykka raskt nok, så døde du hele tiden. Fikk et syrebad over deg eller du ble skjelett og det var ... Så det var ikke tilgivende Lucasfilm slash LucasArts. Absolutt ikke. Nei.

Her daua du. Ja. Du havna ned i sånn spiked pit. Du ble spist av slanger, du løp gjennom en hekk og kom bare skjelett ut på andre siden. Ja, du skjønner greia. Jeg skjønner greia, men det er jo kult ... Det er jo sånt man snakker om i skolegården. At man daua på helt sjuke måter. Det var ulovlig, og det var forbudt spill. Det var jo helt konge. Nei, så dette er litt sånn som got away. Men jeg mener fortsatt at det hadde vært det beste spillet hvis jeg bare hadde fått tak i det.

Jeg tenker du egentlig skulle gjort en innsats for å finne i det på IB eller noe. Så du hadde fått den der firkanta gameboxens unike. Men kanskje det ligger på goggosen, jeg har ikke sjekka. Men det er definitivt noe jeg skal ... Det er ikke helt utenkelig at vi kan snakke om det hvis jeg får tak i det på en fremtidig episode. Nei, vi må videre. Hva har du på din liste?

Nei, jeg fant en klassiker som ... Nå beveger jeg meg inn på ditt område her, så du får tilgi meg det. Jeg vet til og med at dette spilte jeg hos deg. Litt sånn varierende utgivelsestidspunkter her. Men jeg velger å forholde meg til 1995, hvor dette spillet ble sluppet på Windows 16-bit. Spillet er Sim Tower. Ai, ai, ai, da har vi hatt en episode av noe greier. Som jeg ser her på Movie Games, faktisk, kom først til Macintosh i 1994.

Jeg vet ikke om det er mulig det er noe greier og noe greier, men det kom først der. Men anyways, Sim Tower er jo en skikkelig ... Hva skal jeg si ... Det var en sånn mist opportunity, fordi konseptet er dritfett og skikkelig addictive. Men så greide de ikke helt ... Det blir vel ganske vanskelig og slitsomt etter hvert, blir det ikke det når tårnet blir høyt nok, mener jeg å huske. Ja, det blir mye større, og hvis du har gjort feil, så får du liksom ikke retta det opp.

Ja, altså veldig, veldig kort, for det første. Hør episoden, kjære lyttere!

Det ender med å simulere T-baner og bussruter for at ikke byen din bare skal dø og dette fra hverandre. Ja, før vi hopper til neste spill, så kan jeg jo si hva man bør spille, da. Hvis man ble litt tent nå. Hva var det? Det stemmer. Hvis du har lyst til å spille Sim Tower, dropp det.

Så går du på Steam og søker på Project Highrise. Project Highrise er en ny skapning, som basically er en reimagining av Sim Tower. De har vel veldig positiv, og så har det vært delserier som gjør at de har dettet litt til. Men det er veldig kos. Ikke så dyrt. Og gir deg fiksen du trenger på litt sånn mindless tårnebygging. Så kult. Er det tid for flere Facebook-comments, eller skal jeg ta en først? Vi tar en liten runde innom Facebook igjen.

Der har vi også en relativt ny for meg, tror jeg: Trond Rune Trøan.

Han sier hei! Helt ny til podcasten. Ja, se, han sier det sjøl. Trond Rune, hyggelig å ha deg med her, men ble fort stor fan etter å ha hørt episodene om Starcraft og Total Aniolation. En RTS-fan her, altså. Mitt utvilsomt beste spill fra 95 er Tekn2 til PS1. Oi sann, lite feilsteg der. Snubla litt der. Men han er ny, så vi får tillate det. Skal vi se om han drar seg inn igjen. Jeg drar det fremdeles fram den dag i dag.

Nerdene er, så må jeg nevne, at bestes pc-spill var Command and Conquer i 1995. Det støttes. Da er vi tilbake på Tryggrun. Gleder meg til å høre mer på poden deres. God jul! Det var veldig koselig, Trond Rune Trøan. Og da er selvfølgelig toppfan Roar Granevang inne og kommenterer på posten: Trond Rune, episoden om Total Aniolation var helt fantastisk. Jeg har ingen idé om hvorfor ... Det var helt tilfeldig at han Granevang syntes den episoden var helt fantastisk.

Han var som var gjest i den episoden, jeg husker ikke. Veldig flaks at han var gjest i episoden som ble så bra. Ja, det var et sammentreff. Ja, sammentreff. Så det var et lite utdrag, så da kan vi gå videre. Og så skal vi tilbake igjen etterpå og høre mer. Ja, absolutt. Nå har jeg funnet fram et spill som er basert på en film, og det har jo vært litt spennende.

Det er dette også. Jeg hadde det, jeg fikk det i gave av pappa eller noe sånt, så det er mulig at du prøvde det hos meg, jeg vet ikke, men filmen ... Nei, vent da, spillet heter Kongo The Movie The Sent Into Syny. Så spillet heter Kongo The Movie The Sent Into Syny. Kongo The Movie heter spillet? Ja. Da er spørsmålet: Husker du filmen Kongo? Nei, det gjør jeg ikke. Så det er en film. Ja, og jeg tror kanskje du har sett den. Den tror jeg kanskje du har sett hos meg.

Det mest ikoniske med det er at det er en ape som lærer seg tegnspråk. Det er forskere som har lært den tegnspråk, og så er det sånn voice to speech basert på det. Ja, text to speech. Han kan tegnspråk til speech, da. Riktig. Kanskje vi skulle lært oss det, vi greier ikke å snakke i vanlig. Ja, helt klart. Anyways, da, det var en film jeg husker ikke så mye av. Jeg så den, syntes den var sånn midt på treet.

Spillet var jo veldig sånn spin-off. Jeg husker ikke om det foregår i en samtidig eller før eller etter. Men det følger ikke plott i filmen. Det er et slags eventyrspillaktig med ting du må finne og hente, og du kan dø litt her og der, og jeg husker ikke detaljene mer. Det er jo FMV-sekvenser her, så det var jo den tiden man hadde det hele tiden. Og jeg digga det jo fordi jeg syntes det var kult med alle disse nymotens tingene som kom på pc-skjermen min.

Men om det er et kjempegodt spill i dag, ja ja, kanskje vi tar det for oss en gang. Vi får se, vi får se. I så fall, da skal vi ta vurderingen av om det har holdt seg i dag. Ja, det stemmer. Ja, hva har du på ...?

Jeg må sitte og i motsetning til i forrige episode, så her må jeg sitte og velge litt, eller liksom prioritere litt. Det er mye godsaker. Igjen er det fare for at jeg tråkker inn på Mamens område her, men har vi snakka om et spill som heter The Dig? Nei, det har vi ikke. Vi har i hvert fall én på Community som er Spør annenhver uke. Så jeg kan jo bare si med en gang i 2026, da tar vi Digg for det. For jeg ser på screenshots at det skal vi snakke om.

Og så ser jeg på ... ja. Grafikken, nostalgien, stemninga. Altså det er der jeg har det fra, at det er Gjesdal som veldig gjerne vil snakke om det. Du har spilt hos meg du også, eller sett hos meg. Det er jo et Lukas-vært spill. Som sikkert en som ikke har nevnt det ennå. Men det var nok en av de siste Lukas-spillene jeg spilte. Jeg tror du kommenterte at det var behagelig, ambient musikk. Men det var liksom ikke hovedfokus. Nei, jeg var ferdig, jeg hadde forlatt pek og klikk.

Men det kom i hvert fall ut i 95, og nå kjenner jeg at jeg ble litt motivert til å snakke om det. I 2026. Jepp. Da har vi en date. Veldig bra.

Og du er nødt i begynnelsen til å klare å bevise at du hører hjemme blant de store gutta. Og da må du først greie tre utfordringer, eller trials. Og du gjør det her på uortodoks vis, selvfølgelig, og du må ha en viss bar som du spiller ... Når du har klart de prøvene, så går du videre til målet ditt, som er å finne en godt bevart hemmelighet. Kanskje også en stor skatt. I løpet av spillet besøker du forskjellige steder, som en stor mansion, bl.a.

Du er i fengsel, du var ned til havets bunn, du må inn i skogen ... I en veldig kompetent dame med sort, langt hår ... Det er en spåkvinne her som holder din skjebne i sine hender. Og skurken i eventyret som du møter iblant, han bekjemper du til slutt med en spesiell plante. Klarer vi da å gjette spillet? Vi skal selvfølgelig fram til Teen Agent. Dette er et polsk pek og klikk-spill. Som jeg bare spilte en demo av da jeg var liten. Men i voksen alder har jeg kommet tilbake til det.

Det er en tenåring som på anbefaling av en spåkvinne blir rekruttert som hemmelig agent for å løse et mysterium med noen forsvinnende gullbarrer. Det er mange av de samme kvalitetene som mer kjente pek og klikk-spill. Kanskje mer sånn østeuropeisk vibe over humoren. Det er fin grafikk og sammenlignbar med andre spill i den sjangeren. Selv om musikken er variert, vil kanskje noen beskrive den som litt enerverende.

Men hvis du sulter etter gåter som bare kan løses på absurde måter, og med litt sånn humor attåt, så er ikke Teen Agent det verste spillet du kan spille.

Ok, er det trollramas, eller hva? Ok, den grafikken, da ... Er disse tegnet ... Det ser ut som hvis du ber et barn tegne et menneske på barneskolen, vel å merke i rettferdighetens navn, sent på barneskolen i et av de siste trinnene. Det er sånn disse ser ut, disse karakterene. Bakgrunnene er atskillig bedre, altså omgivelsene atskillig bedre. Og jeg må jo sjekke ut den musikken etterpå. Men ... takk skal du ha da, Eirik. Thanks for nothing. Interessant. Interessant. Definitivt.

Ok, da har jeg funnet fram et nytt spill på lista her, et spill som er ganske kjent, men som jeg ikke ... Ja, gi meg noe etter Gerlof, så trenger jeg noe. Nå trenger jeg et spill som fins. Ja, ikke sant. Jeg håper du har spilt det, men jeg er jo aldri helt sikker. Nei, det er et av de første sånne ... Det er faktisk et slags fps, eller et sånt tredimensjonalt fps, bare at det er i tre dimensjoner. Opp og ned og For du flyr et romskip.

Det er descent, eller deskent, som jeg trodde det het på nytt i uttale. Det gikk jeg glipp av, men jeg kjenner godt til det. Det var en jeg gikk glipp av. Ja, det var egentlig det samme. Jeg tror kanskje jeg spilte en demo eller så det hvert fall som noen kompiser, men jeg gikk liksom ikke litt glipp av det, jeg òg. Så da får vi nesten håpe at det er noen andre som nevner det og kan fylle den i løpet av kvelden, men vi får se hvor vi kommer hen. Hva har du å si om det?

Jeg tror vi må ta en episode om det, for det er sånt spill som vi begge har gått glipp av. Men jeg tror det er ganske fett. Det var jo 3D-grafikk, og det var jo helt sånn sinnssykt spill. Så ja, la oss legge det på lista. Jeg kom over et spill her som jeg kanskje mistenker at du kjenner til.

Spillet heter The Eleventh Hour. Ai, ai, ai, ai. Det traff jeg. Ja, det var jo en klassiker. Vi er jo nå de som liker det litt også. Men det er jo litt delte meninger om dette oppfølger til Seven Guests-spillet. Gi meg super-kortversjonen, gi meg heispitchen, tisekundersversjonen av The Eleventh Hour. Mens Seventh Gesto er satt i en mystisk fortid, så er Eleventh Hour satt i dag.

Eller samtiden, 1995, tydeligvis. Og da å utforske den ruinen av Staffs mansion, som kanskje ikke er helt forlatt likevel, selv om den tilsynelatende ikke har bodd der på evigheter. Og så må du løse noen puzzles, da, sånn som sist. Med enda mer FMV enn sist. Du må være 18 år eller skrive inn fødselsdatoen din når du skal lese om spillet. Det er tydeligvis et skummelt spill.

Det var vel en av de retningene som de var litt uenige om hva det skulle gå, og det var stor diskusjon og veldig uenighet om at det skulle være et mer adult-spill. Med mer voksent innhold. Vi får ta lagende episode om en gang, for det finnes et interessant spill, det vil jeg si. Ja, det ser litt kult ut. Det ser litt skummelt ut, så det må vi gjøre.

Jeg har lyst til å nevne en banger og en, hva skal jeg si, et sånn veiskille ... Hva heter det sånn når det virkelig liksom noe stort noe kommer? August 2024, holdt jeg på å si, men 24. august i 1995, så kom Windows. Det dukka opp her på lista i Moby-Markersons minus 95, included games. Hva fikk du da i 95 på inkludert som du ikke hadde hatt før? Mindsweeper og Solitaire, det hadde man vel, det så jo bedre ut. Det var jo ekte grafikk, er det ikke det vi kalte det?

Jo, jo, helt klart. Nesten, i hvert fall. Jeg kikker memen med han der som har kjøpt seg ikke bare én, men to verdens største glis, to Windows 95-bokser i henda, som bare løper ned. Stemmer. Det er det beste fotoet som er tatt på Middelhavet. Huge nerd. Så det kom jo ikke overraskende i 95. Ja, så da er det nevnt, i hvert fall. Ja, det er vel, jeg tipper at det ikke kom så fryktelig mange Windows 95-spill i 95. I hvert fall ikke eksklusivt, for de turte vel ikke helt å satse på det.

Det kunne vært interessant, jeg har ikke den lista for nå. Kanskje vi har tid til slutten og ser noe på det, men vi får se.

Jepp. Er det noen flere comments før vi går videre? Ja da, vi reiser tilbake til Facebook hvor vår inhouse-ekspert, eller autist, Remi Jacobsen, som også er topp fan. Han nevner Worms på Amiga, opprinnelig et Amiga-spill, men kom til PC rett etter, tror jeg. Ja, rett skal være rett. Videre så sier han The Need for Speed, som kom i 1995 for DOS, men først på 3DO i 94. Vi var en kompising som stadig fylte bilen og kjørte til nabobyen for å spille Som var kraftig nok for dette spillet.

Her, Remi, her skyter du ut av vår liga umiddelbart. Ikke bare hadde dere bil, men dere hadde også en Pentium-PC hos kompisen. Så her er det en luksus som jeg aldri har fått lov å oppleve. For ja, Need for Speed, det krevde sin maskin, det gjorde det. Vi spilte jo Need for Speed fordi vi ikke hadde bil å kjøre rundt i, men her ... Men det var senere. Det hadde allerede blitt retro, tror jeg. Men ja. Nei da, så Remi melder seg på, og det er veldig bra.

Veldig kult. Da, apropos bilspill, jeg kom på en liten klassiker jeg fant på lista her.

Jeg har en alfabetisk liste, jeg har bare kommet til det. Nå tror jeg jeg vet. Destruction Derby. Oi! Ja, ok. Men veldig bra. Jeg har også et bilspill på det. Ja, ja, ja! Det er jo 3D, det. Ja, det er et konsept å krasje inn i og vræke andre biler uten å bli vræka selv. Nettopp. Jeg er ganske sikker på at jeg spilte det, men det har ikke vært sånn at jeg husker veldig mye av det, annet enn konseptuelt. Men det hadde vært gøy å prøve det igjen.

Du får så mye inspirasjon av disse episodene at man tror man begynner å gå tom, så har man en sånn type episode. Jeg må jo inn på lista og sjekke. Har vi ikke Destruction Derby på lista? Ja, det skal på lista i hvert fall. Det er helt sikkert. Da er jeg spent på hvilket bilspill på det du har, da, som ikke er Destruction Derby. Ja, det kan du lure på. Mitt bilspill fra 1995, det kjenner du veldig, veldig godt til.

Det er Dr. Dragos Madcap Chase. Gode, gamle ... Høyre-venstre-finte der, men det er et bilspill, er vi ikke enige om det? Ja, det er biler i spillet, og ja, vi skal kjøre rundt i Europa. Enig. Det er jo ... Vi har vel en episode om det, tror jeg. Ja, fordi jeg prøvde å finne noe tilsvarende i dag-variant av det, og det fant vi vel, men det var ganske begredelig. Nei, nei, nei. Det hadde ikke kommet. Det kom senere, og det kjøpte jeg, og ja ja, det er jo det der på en måte.

En time eller to, og så ... For dette kan vel beskrives som et brettspill på pc? Er det ikke basically så enkelt som det? Det er det. Du tryller terning, eller du tar en slåttmaskin, og så får du den mellom null og seks, og så får du sjansekort osv. osv. Så er du heldig nok, så er du den første som reiser helt gjennom Europa og kommer i mål først. Det er jo et forferdelig kjedelig premiss, men alle som har spilt litt brettspill vet at premisset kan være kjedelig,

men spill er veldig gøy. Og jeg har kost meg mange timer med Noctolagos Mercapchase oppe hos deg, Mamen, så dette er faktisk et skikkelig kult spill. Så har jeg lyst til å fortelle hva denne nye versjonen heter, for det er litt vanskelig å spille et sånn Windows 3-spill.

Og denne remaken, da, jeg måtte lett litt dypt ned, jeg har ikke spilt siden 2021, men det heter The Moneymakers Rally. Ja, med sånn rar staving. Stemmer det. Det har jeg spilt fire og en halv time, faktisk, så det er sikkert ikke nok til en runde, for dette var evig langt spill, men jeg hadde det litt gøy i de fire og en halv timene. Så hvis du vil ha den følelsen, finn fram denne klassikeren, Rally med E. Jeg må ta fram ett spill til som jeg kommer på nå.

Som jeg dessverre heller ikke har spilt, og det er litt trist. Men jeg må nevne det likevel, for jeg vet det er et veldig klassisk BK/Klikk-eventyrspill. Som heter Discworld. Ja, det også, jeg har også hørt om det. Jeg har sett Boxharten tusen ganger, men ja. Og det er gjengen som ikke har spilt det. Og det er jo selvfølgelig basert på Terry Patchett i den ikoniske bokserie. Bok til spill, bokspill, uten at det er en bok til spill. Det er PK-klikk.

Veldig lyst til å prøve det, så det kan jo hende at vi finner noen å ha med og ta for oss det en gang. Så det er veldig kult. Jeg kan ikke snakke så mye mer om det, men jeg har lyst til å bli kjent med det i fremtiden. Det bør vel fort være på lista vår, kan vi ikke si sånn? At det snakkes om? Ja. Nå har det kommet en ny innringer, holdt jeg på å si, så la oss høre hvem som ringer på her.

da snakker vi virkelig prime. Men fra 1995 er det spesielt ett spill jeg vil trekke fram. For mange var det kanskje Monkey Island som var det første møtet med pek og klikk, men for meg var det et annet spill fra Lucas Arts som kom i 1995, som gjorde at jeg fikk skikkelig øynene opp for denne sjangeren. Jeg spilte det hos broren til. Søstera mi, sin venninne Kjersti, og det var The Dig. Det deilige, rare eventyrspillet om å lande på en planet, var det månen da?

Eller en annen planet, i hvert fall, og grave og finne ut av hva det er som har skjedd der. Kombinere objekter, snakke med folk, finne ut av hva det er som har skjedd i The Dig. Dette nydelige spillet fra Lucas Arts. Faktisk, til og med Steven Speeleberg hadde en rolle. Er det noe rart at jeg digger The Dig? Det håper jeg dere gjør også. God jul hvis dere spiller inn dette før jul, hvis ikke ha det fint uansett. Ha det! Der kom det der, da.

Igjen. Men så hyggelig, og det er alltid så hyggelig å få sånne koselige hilsener fra kjente og ukjente, holdt jeg å si. Veldig trivelig, og godt å bli minnet på hvorfor vi skal ha en episode om The Dig en gang til. Ja, det er virkelig det. Ja, det ble stille. Har du ikke funnet fram en ny ...

Jo, men det er sluppet flere ganger. Det er fordi det ble selvfølgelig sluppet når Windows 95 ble sluppet. Mindsweeper har en release i 1995, så jeg. Det kom i 90, så kom det i 1992, og så kom det i 1995. Så 1995-versjonen, da, kom i 1995. Du nevnte Windows, may include the games. Nei, men det ble liksom bare nevnt i farten. Det er viktig, og her må vi rettskue å være rette. Så minesveiper ... Jeg har ikke skjønt hvordan det er. Du trykker, og så blir det tre, og da er det nært.

Jeg skal til å si at jeg tror alle har spilt noen timer på i det, men du har ikke gjort det? Jeg skjønte ikke, jeg spilte kabal, jeg trodde nei. Vi har jo gjort det òg. Nå får du jo achievements på kabal. Hvis du laster under fra Microsoft-store. Ja, men det er sikkert microtransactions og sånn også. Nei, jeg takker nei til det. Jeg kan ta et annet spill, da, siden det ble ... Siden minesveiper ble liksom dårlig mottatt her.

Det er riktignok en release igjen på Mac i 93, men det kom til Windows i 95.

Da tenker jeg det var minus 95-versjonen, eller hva man skal kalle det. Så dette er jo til Gjerløw, da, som lirte av seg noen greier om et polsk spill. Men jeg vet at Gjerløw har runda Myst. Myst kom til Windows og en hel del andre plattformer i 1995. Et gåte... litt skummelt, men veldig stemningsfullt sånn løse gåter og puzzles-spill. Bra. Men det som gjorde det helt sinnssykt bra, det var jo grafikken på den tiden. Jeg husker det, selv om jeg ikke var en sånn voldsom gåteløser.

Den grafikken og omgivelsene og musikken. Helt sinnssykt. Helt ekstremt. Så skikkelig, skikkelig kvalitetsspill. Selv for den utålmodige. Ja, det sier vel litt når du sier at den kom i salg igjen allerede i 95, det har vel annet vært år. Helt siden det kom ut, så har det vel kommet en ny utgave av det spillet der. For det har solgt mye, altså. I mange forskjellige remakes og d-makes og supermakes og alt mulig. Men Windows-versjonen kom altså i 95.

Jeg gjør det samme som deg, fordi jeg trykka inn her og så: Å ja, Doom 2 kom i 1995. Nei, det kom egentlig i 1994, men det kom til Windows i 1995, så da har jeg liksom ... Vi er en doss og windows-podcast, og da, yes.

Da snakka vi sikkert om det i fjor også, men ja, det er jo såpass ikonisk. Jeg spilte vel Doom 2 aller mest, eneren var bare sånn in the passing og noe demoer og sånn, men Doom 2 spilte jeg gjennom, tror jeg. Eller i hvert fall så langt det kom, da. Så det var good times. Den gangen man fikk lov til ting, eller man ikke, foreldrene dine hadde peil, så derfor klarte man å lure seg unna, i hvert fall en av oss. Ikke sant.

Vi er siden inne for å se hva fansen våre har å si. Vi scroller videre i kommentarfeltet, og der er det nok en toppfan som er inne og kommenterer: Geir Arne Aasen.

Men full trottle er nok et pek-og-klikk-eventyrspill som definitivt var noe jeg gleda meg til. Før jeg fikk det og venta på det og koste meg med det. Det var en klar favoritt. Det også, sånn som veldig mange andre av disse spillene. Jeg gleder meg til jeg vil lage en episode om det også, for det er jo et veldig annerledes ... Det er en veldig strømlinjeforma interface i forhold til litt mer klunkete tidligere med masse verb og sånt. Så har den liksom en sånn coin, eller hva det er, som ...

Ja, stemmer. De hadde gjort noe sånn nytenking på ... Den episoden gleder jeg meg til, for jeg trenger å spille opp igjen litt full throttle. Fordi da Full Throttle kom, da hadde jeg hatt mange år eller ... Veldig, veldig lang periode, i hvert fall kost meg med Salmon Max. Og så tror jeg nok at da hadde jeg liksom litt sånn Command to Conquer ... Det hadde begynt å komme litt andre ting. Så jeg datt litt av, den pek-og-klikken,

da Full Throttle kom. Så det gleder jeg meg til å spille gjennom litt og snakke om. Kanskje 2026, hvem vet? Kanskje 2026, ja. Ok, da tar jeg en kjapp titt her på ...

På et spill som vi har vel ikke snakka ... Eller vi har kanskje snakka om det sånn i forbifarten, men Earthworm Jim. Jordormen Jim, kjenner du til ham? Ja, det gjør jeg, fordi vi har jo gang på gang konkludert med at pc er ikke noen plattformer-plattform. Jo da, det er det. Men jeg tror vel grunnen til at boks ... Det her ser jeg faktisk litt av grunnen, at det var jo en port til dos. Det kom på bl.a. Snes året før, og det var vel der det ble ikonisk.

Så tenker man at det er cash grab å lage en dos-versjon, og så vet jeg ikke hvor bra eller dårlig den var. Den var sikkert ikke det ræva, men folk tenker ikke først og fremst på det som et pc-plattformspill. Men de som spilte der, hadde det sikkert gøy, det har vi blitt. Det har vi vist mange ganger før i den podcasten at der man fikk tak i det, det var det gøy likevel. Ja, altså det er masse gøye plattformspill til plattformen DOS.

James Pond er jo en sterk kandidat, men det er en annen episode. Det er en egen episode. Helt klart. Winner non that, som vi sier.

Ja, altså jeg må jo ... Akkurat som jeg stadig kommer tilbake til det spillet her som jeg elsker. Men ikke greier å fullføre eller egentlig komme så langt i. Det er jo den fly-skrolle-ovenfra-ned-sjangeren som jeg ikke greier å finne et godt nabo på. Tyrian kom i 1995 og er et helt fantastisk spill som jeg har snakka varmt om i en egen episode, i andre episoder. Men som jeg har et veldig konfliktfylt forhold til, fordi jeg får det ikke til.

Men det er dritfett. Det er upgrades. Det er progression-system. Det er law. Ikke at jeg bryr meg om law. Det er fet grafikk, og det er dritfet musikk. Så for de som har litt tålmodighet og hurtighet: Spill Tyrian, folkens. Så kan jeg sørge over at jeg ikke får det til. Det var jo et veldig gledelig ... Jeg hadde jo debuten min under episoden, og det var jo faktisk veldig kult. Ikke sant. Jeg har funnet et helt annet spill som heter Fade to Black.

Jeg vet ikke om det ringer noen bjeller for deg, ja? Jeg er jo kjent med den tittelen, men hjelp meg litt. Det er jo nok en gang ... Jeg trodde ikke jeg kom til å gjøre det, men jeg ser sånne kjentspill som meg som tar det opp, som jeg ikke har spilt selv. Men det er oppfølgeren til Flashback som er et ganske kjent ... Sånn Anontherworld-aktig spill. Prince of Persia-aktig plattformspill, hvis du skjønner greia. Men dette er jo da gått over i 3D, hvis jeg ikke husker helt feil.

Så jeg tror ikke det fikk samme ... Flashback har en viss kultstatus, men jeg har et inntrykk av at dette kanskje ikke har fulgt den samme kultstatusen. Men det er nok et spill mange har spilt fordi de ville ha mer av flashback.

Men som Norges største fan av spillserien Heroes of Might and Magic så kan man ikke komme unna å nevne det fantastiske spillet: Heroes of Might and Magic: A Strategic Quest. 31.8.1995. Verden har ikke vært det samme etter dette. Hva hadde min gamingbarnom vært uten Heroes of Might and Magic 3? Ikke vet jeg. Og da er jeg for at jeg slapp å finne ut av det. Riktignok i Heroes of Mighty Magic 1, man kunne ikke oppgradere units.

Det var ca. tre FPS på animasjonene. Det så ut som det var tegnet i paint. Men det var noe utrolig hyggelig og morsomt ved å bare traske litt rundt på hest, plukke opp litt gull og gråstein, utføre kamper mellom fabeldyr og bønder. Nei. Jeg skal rett og slett sette meg ned og ta en liten campaign Heroes of Mighty and Magic. For en klassiker. For en klassiker. All right. God jul og godt nyttår.

Virkelig topp tre eller fem av alle spill ever? Ja, folk sier det. Jeg har bare spilt toeren og eneren, og jeg digger jo toeren, så jeg har ikke lyst til å ødelegge det med en ... Nei, jeg vet at alle sier at treeren er enda bedre. Men det var da treeren vi snakka om? Vi snakka om alle tre første. Så det ble litt sånn hvem som bidro mest variert litt utover i serien. Stemmer det. Men det er i hvert fall treeren jeg har festa meg veldig med.

Det finnes jo selvfølgelig en ener, det kommer jo ut på et tidspunkt, dette spillet. Og der kan du ikke oppgradere enheter og ja, ok. Det er jeg usikker på om jeg er dedikert nok til at jeg har lyst til å teste det, men kanskje jeg skulle skeide ut med en liten Let's Play på YouTube, kanskje. Fått litt nostalgi. Det kan være det, men det er jo sikkert, jeg skjønner jo greia. Toeren er mye bedre enn eneren, og sannsynligvis er treeren mye bedre enn toeren igjen.

Men jeg er bare stoppa på to og er veldig fornøyd med det. Jeg mener å huske et eller annet om at en samlet fanskare sier: Spill treeren, men der må du stoppe. Der må du ikke gå videre, for det ... Det er det enighet om. Men det var hyggelig. Aleksikon med en sterk tittel der. La oss se hva våre andre fans sier. Vi var vel litt sånn i prosessen med Geir Arne Aasen her. Som nevnte Full Throttle, men så nevnte han jo også Worms

som en av de gøyeste ... Som det aller gøyeste spillet i 1995. Og det er vanskelig å argumentere på, altså. Det må jeg faktisk si meg helt enig i. Det gøyeste spillet, ja det ... Det er en sterk kandidat. Ja, for la oss ta det. Det var jo Team Seventeen som hadde dette. Og de var jo ... Man er jo veldig stolt av når nordmenn bidrar med ting, men det får ikke alle kjære Bjørn Lynne, som lagde spillmusikken til Worms-spillene. Stemmer det, det var en greie. Det var en greie, ja.

En demo ... Hva heter demo... Demoscenen, ja. Da var den kjent som Dr. Awesome. Jeg fulgte ikke denne scenen, jeg, altså. Men jeg vet, det har jeg fått med meg. Men hvor du skyter våpen ... meitemarker skyter våpen i bazookaer og alt mulig rart på hverandre ... Premisset her er jo forferdelig enkelt, men forferdelig underholdende. Det er vanskelig å lære seg kulebanen og funksjonen på de forskjellige våpnene. Så det krever litt skill. Du må liksom bli litt kjent og ...

Skille opp, da. Og du må get good. Og så pakker de det inn med kul ... kul tegneseriegrafikk og masse humor. Så det er en kjempepakke. Der også er det vel en 17-18-oppfølger og diverse opp igjennom. Sånn etter hvert. Det er vel en sånn klassisk ... Det fins jo spin-offs, men ellers er det samme spillet om og om igjen. Ja, jeg har funnet en formel, akkurat som Fifa og Assassins Creed. Ja. Det funker, så der kranker vi det ut. Nytt år, ny versjon.

Jeg nevner siste spillet her også, som Aasen nevner. Vi har jo toucha innom det. Han avslutter med Decent, brukende en del tid på, som han sier. Med tanke på tredjegrafikken, og det er vi vel enige om. At det spillet må vi rett og slett ta en episode av, så vi får spilt det litt. For det er mange som skryter av det. Vi var jo innom det tidligere, så vi får rett og slett se om vi får plass. I 2026 eller 27 eller 29 eller noe sånt. Det spørs, det spørs.

Har du noen spill på lista? Ja, det er jo litt å plukke i her.

Er det nok et slags bilspill som heter High Octane? Det er noe kjent. Det er et spill jeg spilte mye, men det var vel også der bare Demon jeg spilte av det, tror jeg. Men det er Bullfrog-spill, faktisk. De hadde veldig mange forskjellige typer gameplay. Bare Bullfrog-lyden, holdt jeg på å si. Navnet Bullfrog. Racinga var med sånne hovercars, altså svevebiler, så det var veldig kult bare det. Og det var jo da, selvfølgelig var det 3D. Ja, dette var jo 95 i fremtiden. Alt var jo 3D, da.

Ikke alt som har holdt seg like godt, skal vi si. One must fall ... Nei, jeg skal ikke begynne. Nei, men det ... Som mange andre spill, kanskje, kanskje ikke. Det kommer en episode om det en drang gang i fremtiden. Det er High for de som er nysgjerrige. Det er High Octane med HI. Det er jo moderne og kult, så det er ikke skrevet helt ut. Det uttales vel Hi, da. Hioctane. Ja, ikke sant. Ja, det tror jeg det ville blitt hvis jeg hadde kjent dette på barneskolen.

Så hadde vi ikke skjønt det helt, så hadde det blitt noe sånn Hioctane. Eller noe sånt som ... Eller Carmagedon, hva var det ikke de kalte det? Carmageddon, for de som husker det spillet. Stilig. Jeg fikk ... eller vi ... broderen ... vi fikk et spill.

Det var veldig sjelden. Du var jo heldig, du hadde ... faren din var litt nerd og hadde litt samlemani, så du hadde jo mye spill hjemme. Ekte spill. Eller ikke piratkopierte. Ja, på 90-tallet begynte det å komme noen ekte, og flere og flere og flere. Så derfor husker jeg veldig godt de få gangene det skjedde. Det var vel en julegave fra en tante eller noe. Spillet heter Rayman. Det kom til Windows i 1995. Jeg ser det kom til DOS òg, faktisk, så de greide å klemme det inn der.

Ja, apropos at DOS-plattformen ikke er noe særlig for plattformere. Dette er et plattformspill. Masse sjarm. Kul lyd. Kul, koselig grafikk. Og helt sånn insanely vanskelig etter hvert jo lenger du kommer ut i spillet. Så ja, jeg husker det som gøy noen brett, og så ga jeg opp. For det er så dritvanskelig. Men et knallbra spill. Det er det. Det er et veldig ikonisk spill og ikonisk ...

Atmosfære, ikke minst. Men jeg er enig med deg, jeg husker at jeg prøvde det når vi skulle ha en episode om det, og det var jo sånn første brett, liksom. Så klarte jeg å ... Det er ikke fiender her engang. Jeg klarte å hoppe ned et hull eller hva det var, jeg gjorde det likevel. Ja. Nå skal jeg bare ta for meg noe veldig sært, som sikkert ingen andre enn meg

har hørt om igjen, så det blir ikke dypdykk, for å si det sånn. Men husker du i denne, da vi gikk på barneskolen, hva som var på hitlisten i sånn 94? Det var et svensk ... Jeg kan gi et hint: Det var et svensk danse... folke... Countryband. Ja ja, vent litt nå. Gi meg rednecks. Yes! Cotton Eye Joe, eller? Cotton Eye Joe, ja. Nei, de skulle sikkert si ... De som vet, de vet. De som ikke, bare spol litt.

Da er det den gode gamle der, ja. Nei, de hadde vel funnet ut at de skulle promotere seg selv, altså de lagde et slags eventyrspill til Windows og Mac, og det het ... Å, kjære vene, dette lover ikke bra. Nei, det er ikke bra i det hele tatt. Det var et sånt ordspill som man først skriver en ting, og så pusser man over det. Skriver noe annet for at det blir en annen mening. Den animerte logoen stod: In bed with rednecks.

Som det var ille nok, så inserta de en R, så det ble: In bread with rednecks. Så det ble bare enda verre. Jeg husker ingenting av det, men jeg tror det var det at du skulle ... Det er ikke noe bilde på Morgengang-gangen, men jeg tror du skulle finne ... Det finner du sikkert på Google, men du skulle finne instrumentene og bandmedlemmene også. Get the Band Together, eller ... noe sånt cheesy greier. Det er helt sinnssykt hva som ... Ja, jeg fant det på YouTube.

Så ... Ja, det skal jeg kose meg med. Det ser dårlig ut. Ja, det tror jeg nok det var. Det ser dårlig ut. Når det er sagt, dette er 1995, og det er noen tredjeanimasjoner, det er noe FMV her, det er litt forskjellig, så ja. Ja, for jeg husker det litt sånn Must-aktig bare med rednecks, men jeg vet ikke, jeg. Ja, du husker riktig, det er Must, bare ræva. Det er mitt sånn umiddelbare førsteinntrykk her. Ok, vi kommer ikke til å dekke det her noensinne.

Det blir tydeligvis nevnt flere ganger i løpet av det spillets levetid, så kos dere med det dere har fått. Ja, eller ja, jeg vet ikke, det kan hende at jeg må ha et lite segment i hver episode hvor vi tar liksom en ... Men sjekk ut Rednecks i dagens innbredd. Med Rednecks, bare sjekk ut YouTube på det.

Etter å ha spilt Doom of Heritic og andre tidlige førstepersonskytere, var Heksen noe helt annet, med sin mer ambisiøse tilnærming til fantasybasert monsternedslakting. Heksen var oppfølgeren til Heritic, men brakte en del nytt. Det lot deg for det første velge mellom tre ganske forskjellige karakterer, med hver sine våpen og evner. Man kunne være en nærkampfokusert kriger, eller man kunne være en magiker som blant annet fres fiender til is for å stå og knuse dem.

Det videreførte inventory-systemet fra Heritic, så man kunne fortsatt ta med seg helsedrikker for å bruke dem seinere istedenfor å lete rundt etter dem når du trengte dem. Men så var det også andre nyttige gjenstander, som bomber eller en sak som ga våpnene dine nye, kraftigere angrep i en periode, og en gjenstand som bare trylla om fiender til grie.

Men det største var kanskje at det hadde også ikke-lineær utforsking, så i stedet for å ta for seg den ene banen etter den andre, spilte du nå heller i ett hovedområde som hadde dører eller portaler til andre forskjellige områder som du måtte inn og besøke flere ganger frem og tilbake på din vei for å løse puslene så du kunne komme deg videre i spillet. Så heksen var altså noe helt for seg sjøl da det kom. Men selvfølgelig skulle man også fortsatt drepe fiender i hopetall,

og de døde fortsatt brutalt og blodig. Stor moro for en tenåring på 90-tallet.

Som er tydeligvis eneren. Jeg tror ikke jeg prøvde heksen, eller hvis jeg gjorde det, så var det en demo eller noe sånt, så det er litt synd. For det hadde vært gøy å prøve noe litt annet enn de klassiske. Ja, jeg tror dette hadde slått av, det hadde sikkert blitt for vanskelig for meg da, men jeg tror jeg hadde kost meg veldig med det, for det var en litt sånn rethink av 3D-shooter-konseptet som vi var godt kjent med.

Vi svinger jo tilbake, vi, på Facebook og hører litt fra våre kjære fans og lyttere. Erlend Magnus Wiggen, han sier, og her blir det litt oppramsing, men vi har vel ... Ja, skal vi se her. Her er det mange klassikere, som han sier, som Warcraft 2. Den har vi ikke toucha ennå. La oss se på den. Det er noen klassikere som går igjen her hos flere, naturlig nok.

hvor gretne roboter store som bygninger slåss mot deg, mens du prøver å gjøre oppdrag i din egen kjemperobot. Det er litt morsomt, fordi jeg satt og skralla litt, og klikka, og så skrudde jeg av. Jeg kikka meg inn på MacWarrior 2: 31st Century Combat. Som da kom i 1995 til Edos og Windows. Og det husker jeg ... Jeg husker navnet. Jeg husker at jeg har lest om det. Det var et eller annet sånt fett spill som bare aldri helt kom over.

Som det er jo en sånn MacWarrior; du sitter oppi en sånn svær robot og trasker gjennom et 3D-landskap. Sparsomt møblert tredjelandskap. Men det var vel fett for sin tid å skyte på andre roboter. Et spill som har fått ganske gode kritikker, og jeg tror det var ganske populært. Så det er litt morsomt, for nå har det vært en del sånne veldig kjente titler som er blitt trukket fram. MacWarrior ikke så kjent; litt morsomt at det ble plukka fram.

Det var litt vanskelig. Jeg syntes det var litt kul grafikk, men fikk det ikke helt til. Så det ble jo en stor greie når MacAvrour 2 kom. Men da var det sånn: Jeg tror ikke jeg får til det heller. Jeg hadde nok kanskje vært litt mer moden og fått det litt bedre til, så det var kanskje litt dumt av meg å hoppe over akkurat det. Men sånn kan det gå, som man sier.

Hadde en lavere selvvanskelighetsgrad. Som er der oppe, sammen med Commander Conquer. Og det var jo Warcraft 2. Tides of Darkness. Som ... er det noe å si, egentlig? Nei, nei, nei. Eller hva skal man si, liksom? Nei, det er jo ... Det splitter kanskje fansen litt, men jeg tror kanskje det står mellom hva som er det beste. Hvis jeg ser bort fra de MMO-greiene som jeg har hatt på 20 år nå, så står det liksom mellom Warcraft 2 og Warcraft 3, for jeg veit at de har sine tilhengere i begge deler.

Men jeg tror alle er enige om at toeren er bedre enn eneren i hvert fall, så ... Ja ja, det ... Man kan diskutere så mye man vil. Jeg har spilt begge to, og jeg veit hvilken jeg ville valgt. Når som helst. Det er toerne. Hvis det er lov å si. Jeg kom over en annen luring her som jeg tror du kjenner til.

Personlig spill? Dette er et spill som ... Ja, jeg gjør en liten snik i her. Kom riktig nok til Dosin de Fire, men det ble slukt i Windows i 95. Dette er et spill som heter The Incredible Machine 2. Og det ... hva går det ut på da, Mr. Mamen? Contraptions, er det ikke det det heter? Det er det korrekte engelske ordet. Sant, det. Nei, du bygger dingsebomser i en sånn Rube Goldberg-maskin.

Du fant vel ut under episoden at det var en Rube Goldberg, amerikaner, og så var det en brite som hadde funnet det. Kunne hett noe annet, men Amerika. Så det er jo bare at du skal få liksom ballen oppi en kurv eller et eller annet sånt med og masse sånne rare ting med vifter og hamsterhjul og ballonger og pistoler og hvem vet. Det var veldig gøy. Sånn fysikkspill. Det var kanskje ikke fysikk i spill så vanlig som det er i dag. Nå er det fysikk i allespill.

Det var et puslespill-spill. Du måtte tenke litt på fysikk. Vifter som blåser ting, og en ball som faller, men spretter. Og så skal dette utløse en rekke hendelser. Som da til slutt gjør at du vinner brettet. At riktige ting skjer, da. Så et helt grusomt, kjedelig premiss, men spillet supergøy og superengasjerende, og du blir sittende og sittende.

Og pirke og holde på. Jeg vil si med en gang at det er et spill som har holdt seg i dag, for det er sånn man kan sitte og pusle og kose seg med den dag i dag. Det er det. Og så er det litt sånn zen-aktig. Det er liksom ikke noe stress, eller det er kanskje noen poeng du kan få, men det er ikke derfor du spiller der. Så enig. Enig. Du, jeg må komme med en liten kalkun igjen, for dette er jo på en måte tredjeåret, for å si det sånn.

Når gode, gamle seere skal hoppe, prøve å fornye seg og gå inn i tredje. Ja, nå er jeg spent hvilken ... Ja. Jeg skal til Lemmings tredje. Gode, gamle Lemmings i tre dimensjoner. Det er slitsomme greier. Igjen så kjøpte jeg heldigvis ikke dette spillet. Om det var demo eller hva det var, veit jeg ikke, men noen ting godt kommer ut av demoer. Man har ikke alltid lyst til å kjøpe spillet. Det er penger på det spillet. Sånn sett er jeg takknemlig for denne demoen. Ja, styre unna, rett og slett.

Så det er jo samme konsept at du skal få en haug med lemmingser, eller lemener som du angivelig heter. Men nei, jeg vil kalle lemmingser, når man har grønt hår og blå drakt. Ja, det er helt enig. Lemmen er en dyresort som du finner oppi fjellet i Norge. Det er ikke dette. Dette er lemmingser. Du skal få disse lemmingsene hjem ved å bygge broer og grave og alt mulig rart.

Men når du plutselig har tre dimensjoner og håpløs kameraføring, og du må plutselig passe på at det ikke går til høyre og venstre ... Nei takk, ellers takk. Gi det noe i hodet, eller gå hjem. Og én ting er nå det, at du mister oversikten og ikke helt forstår ... Ja, men hallo, hvorfor er lemmings det det er? Det er sjarm, det er design, det er den vakre, vakre, vakre 2D.

Kunsten. Hvert eneste brett. Jeg husker ikke i gamle dager, vi trodde vel det var uendelig med brett i Lemmings, fordi vi aldri kom langt nok, men det var ... Og hvert nytt brett hadde et vakkert 2D-design. Handcrafted. Så nei, ikke lag 3D, folkens. Rant ferdig, og alle skjønner vel ... Vi er vel kanskje enige om det, alle sammen, er vi ikke det? Ja, bra. Nei, men jeg syns det ... Vi må en tur tilbake til Facebook igjen, jeg.

Karl Peder Sjømæling, han sier mye å velge mellom her. Det har han helt rett i. Didis Conquest er på snes, så det teller vel ikke. Nei, det har du helt rett i. Så da får det stå mellom Command and Conquer, Warcraft 3 og Worms. Om jeg skal ta med i betraktningen antall timer spilt, tror jeg nesten det må få. Men egentlig vil jeg si Warcraft, da. Klarer ikke å bestemme, nei. Nei, det skjønner jeg veldig godt. Det er veldig, veldig gøy på hver sin måte, disse to spillene.

Jeg greier ikke å bestemme for han heller. Men er det lov å si at Warcraft er et kvalitetsspill? Mer kvalitet enn Worms? Som han er inne på. Det er antall timer, det er morsomt med Worms. Men Warcraft er liksom ordentlig ... Jeg vet ikke. Det er forskjellige sjangre, man har forskjellige preferanser. Begynn på W, begge to. Så det er åpenbart kvalitetsspill. Vi sier sånn. Begynn på W, god stemning.

Da smeller jeg ut bare en kort en her. For vi har hatt en episode om, riktignok, kanskje en av de som kom tidligere i serien, men ...

Jeg fant en skikkelig klassiker her. Så har jeg liksom gått forbi, og så har jeg gått litt tilbake, og så finner jeg jo søren meg at i 1995, til DOS, så kom Transport Tycoon Deluxe. Det må jo liksom nevnes, da. De kan ikke bare gå forbi Transport Tycoon Deluxe. Det er jo et helt fantastisk spill. Jeg spiller riktignok ikke den versjonen nå lenger, men det er jo bra nok til at folk har gjort en ... Og så har de gjort Quality of Life Improvements rundt. Ja, det er enorme.

I hva det heter ... OpenTet til det. For de uunnvidede, du bygger du ser ting isometrisk-ish. Og så bygger du ... Du bygger veier, men du bygger mest jernbane. Og så frakter du gods og varer fra forskjellige typer fabrikker til andre typer fabrikker. Eller til byer. Eller rett og slett bare passasjerer mellom byer. Sinnssykt avhengighetsskapende. Du blir bare sittende i dagevis og bygge og oppgradere og knytte sammen byer og kjøpe nye tog.

For det kommer jo nye tog ettersom årene går, så bytter du fra damp til diesel og til elektrisk drift osv. Helt fantastisk spill, men spill opp. Og så hører du på mediemusikken på repeat for druck-boksen om og om og om og om igjen, og klarer ikke å irritere deg over det. Ja, jeg føler det er et herlig spill. Det var noen forbedringer fra originale Transport-taiquoen, og OpenTet-det har jo tatt det åtte hakk videre enn det igjen, så ...

Nei, det er definitivt et bra ... Det var en bra kandidat, faktisk. Rart det ikke har blitt nevnt før.

Jeg kliner til med et kjapt til her, nå som jeg var så godt i gang. Vi snakka om et spill i forrige episode, og det fikk en oppfølger, tydeligvis, i 1995. I alle dager. Det heter Oregon Trail 2. Det kom ... Hvis jeg ikke husker helt feil fra forrige episode, så kom Oregon Trail i 1985, for det snakka vi om. Og her står det rett og slett at Oregon Trail 2 kom i 1995. Het den noe sånn Die Hard eller noe sånt nå, eller? Dead again, eller? Mer dysentri. Her har du oppgradert med stilig 3D-design.

Det oser tidlig 90-tall av designet her. Om det er fetere, bedre, vet ikke. Det får en decent score på Moor Games. Kanskje det går an å spille det i mer enn fem minutter og uten å dø av dysenteri, er hun nå. Det er godt å si. Jeg nevner to spill i ett, to for én her.

For i dette 1905, som kom både, Bullfrog var ute igjen. Bullfrog varmer hjertet mitt. De ga både ... det er litt juks, men det er derfor jeg nevner den bare in the passing. Men de ga ut Magic Carpet Plus, som altså er en compilation av hovedspillet og ekstrapakka. Den ekstrapakka kom i 1995. I tillegg kom The Magic Carpet 2, The Netherworlds. Dette er jo kule spill som er i en sånn sjanger man liksom ikke bare døde hen. Det syns jeg var virkelig ufortjent.

Jeg har riktignok bare spilt eneren, jeg har aldri spilt toeren. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har snakka om det i flere Bullfrog-spill. Bullfrog var så flinke til bare å finne opp nye ting, det er jo en viss gærenhet ... Vi må tilbake til ... ja, gå på lista. Så da er det nevnt. Nå tenker jeg vi skal høre på ...

Det er så mange viktige titler i mitt liv for dette året. Jeg føler en slags trang til å nevne utfordrere, for det er så vanskelig å gjøre et valg. Dersom generell holdbarhet var det viktigste, ville transportørkuen Deluxe vunnet lett. Dersom umiddelbar begeistring for noe var kriteriet, så ville Need for Speed ha vunnet. Da står jeg igjen med to kandidater som er så jevne som det er mulig at noen spill kan bli i noen kåring i noen år noensinne.

Command and Conquer på den ene sida og Warcraft 2 på den andre sida. Jeg fant til slutt to grunner til å tippe det hele i Blizzards favør. Der kunne du gå direkte inn og legge til nye lyder, eller spille inn lyder sjøl til alle units i hele spillet. Og jeg spilte sjølsagt inn ny lyd til alle tingene i hele spillet, sånn at alle prekte norsk og hadde dumme kommentarer. Det var litt utfordrende, husker jeg, med den undervannsbåten som bare lagde boblelyd.

Jeg prøvde meg på den òg, og jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde spart på et underverk av et lydkartotek. Men vi var ikke mange som var opptatt av backup. Dessuten var det enklere å jukse i Warcraft 2 enn det det var i Command Conquer. For en tiåring var alle dager a good day to die, og full av glittering prices, for å si det sånn. Spillet trenger ingen videre introduksjon. Jeg er sikker på at det er flere som har det på toppen av sin liste.

Det ene spillet overfor det andre. Istedenfor bare sånn: Nei, men jeg likte det best, eller ... Altså, for det ... Ja, vi begynte vel ikke å dykke helt i det, vi, men den modulariteten, det er jo noe som, hadde jeg visst om det, så hadde det vært virkelig trukket dette høyere opp på lista for min del, altså. Ja, absolutt, det visste ikke jeg om heller. Eller jeg er i hvert fall akkurat kreativ nok til å begynne å spille inn det der pinnemikrofonen, var ikke god nok til å ta opp noe særlig.

Den var ganske stusslig, den der hvite beige pinnemikrofonen. Men fy søren, så kult! Jeg lurer på hva jeg hadde tenkt hvis jeg hadde kommet på besøk til deg og du hadde gjort det her ... Det er jo helt sånn uvirkelig ... Her går det an, liksom! Det er jo helt utrolig! Nei, det er veldig kult. Jeg er ikke enig i vinneren, men jeg støtter argumentet han bringer på banen. Det er greit. Det gjør jeg. Du, da kjører jeg på med en til, jeg. Og da kommer jeg nemlig til

et spill jeg hadde originalt, og som jeg digga ganske godt, som heter Micromachines 2 Turbo Tournament. Å, yes! Micromachines 2 ... 2! Ja. Ok, ok. De hadde ikke gått 3D ennå, det gjorde de nå, skjønner jeg. Dette var fortsatt top down, ja, micro-racing. På toppen av skrivebord og frokostbord, men det var også litt båter. Og rundt på do-skåla, det var den samme delen. Det var den morsomme dingiske. Biljardbord og ja, alle de klassiske.

Nei, dette var et spill jeg spilte mye, og de hadde også en level-editor. Jeg tror ikke de hadde noen voice-editor inni den, men det gjorde at jeg kunne utforme meg litt og lage litt kule baner, og det gjør det jo litt ekstra gøy, så det var uten tvil en av mine spill jeg spilte mye og digga. Jeg spilte, men var det toeren? Jeg spilte jo Micromachines hos deg. Ja, det var toeren. Jeg hadde all treneren. Nei, ikke sant, og det husker jeg veldig godt, for det var veldig gøy med disse banene.

Det var på kjøkkenbordet, eller det var på doskåla, eller ... Men så var det jo fascinerende gode driving dynamics. Du fikk en feeling med disse bilene. Hvordan du kunne drifte gjennom svingene og bremse ... Det var overraskende god kjøring til å være et tøysete spill sett ovenfra. Jeg syns en sånn type bilspill er litt kult. For det kan holde seg litt bedre, fordi det prøver ikke å være så realistisk.

Når det begynner å være realistisk, blir det fort veldig datert, og det er jo noen andre spill her eksempler på. Nei, men da er jo tiden inne for å ta en titt på Facebook igjen.

Her er det ... Engasjementet gir seg ikke. André Pedersen er inne og sier at her er det noen goodies fra 90-tallet og 95. Fordi han har ... Han har en samling, han, som han har tatt bilde av. Med ... Ja, det er litt vanskelig å zoome inn her, men jeg anbefaler å sjekke ut det bildet. For der er det ... Jeg ser mye boksart. Jeg ser ... Syns jeg skimter ting som som virkelig er godsaker. Så han har rett og slett en hylle, han, med boksart. Så sier han videre: "-Jeg spilte mye Phantasmagoria."

En klassiker."Ny måte å lage PC-spill på." Hvorfor har jeg en feeling av at du vet hvor Phantasmagoria er, Mahmoud?

Nei, det vet jeg jo fordi jeg vet ting. Om gode, gamle spill. Dette var jo et ... Nei, du spiller jo Dataspill. Ja, det er shame, shame. Jeg har faktisk ikke spilt det originale Phantasmagoria, som alle sier var det gode spillet, men det var jo ... Det er jo FME-spill fra Sierra, og det var litt kontrasielt, for det er det alle snakka om, det var visst en voldtektsscene inni dette spillet. Så da ble det jo selvfølgelig en snakkis, og så videre og videre.

Det var ikke det spillet som var behandla i Kongressen, fordi det var folk i svarte søppelsekker som løp rundt. Nei, det var den night trap eller hva det het. Ja, det stemmer, den night trap, ja. Stemmer det. Men ja, FMV. God gamle FMV. Men vi hadde jo, det blir som å banne kirka, snakke om oppfølgeren som ikke var en oppfølger fordi det handla om helt andre ting. Men jeg hadde jo oppfølgeren likevel, som kom noen år senere.

Jeg spilte vel i transammen, husker jeg, at jeg hadde med hjem til deg og greier. Men det er ... tror jeg alle syns er vedestyggelighet. Vi får heller snakke om vi kommer til det i 97-8 eller noe nå enn det har kommet ut. Ja, for jeg husker vel noe vage ... Ja, det er ikke vakkert. Det er ikke vakkert, syns jeg. Nei. Men nok om det.

Det er mulig det er en ... Det er litt stretch, men jeg har lyst til å nevne det. Spillet ble sluppet riktignok i 94, men det kom en Windows-versjon. Det var vel fort CD-romversjon da til Windows 95, kan jeg tenke meg, som kom i 1995. SimCity 2000. CD Collection, som de kaller det her. Det stemmer nok det, at det var en CD-romversjon. Det er jo også litt sånn ... Trenger det noe mer introduction enn det? For et fantastisk spill. En virkelig sånn timesink.

Du bare bygger og bygger og sitter og holder på og holder på og holder på. Jeg har plukka det fram i voksen alder, jeg, å sitte i noen dager og bare bygde og bygde og bygde og kost meg og lagd gigantiske metropoler. Så siden det kom en versjon i 95, da, så tillater jeg meg å nevne SimCity. Så la oss gjøre det, da. Så får vi bare håpe at den gigantiske dødsroboten ikke kommer i kveld. Ja, McWarrioren! Men mens du leter litt i arkivet, Mamen, så tar jeg en ny en fra Facebook.

Ole Christian Rochmann sier at det er nok ingenting på DOS som ruver høyere enn kronotrigger. På Snes fra 1995. Vågalt her. Men noen favoritter er Star Wars: Dark Forces, Warcraft 2 og Full Throttle. Og The Dig fra Lucas Arch.

Vi har vært innom alle unntatt Star Wars: Dark Forces. Det er igjen morsomt at det nevnes, for jeg har for to minutter siden klikka meg inn på Star Wars: Dark Forces, for det syns jeg liksom jeg husker litt fra. Som ble kjent med Star Wars i voksen alder. Jeg husker ikke når, men jeg var i hvert fall 20 pluss da jeg så Star Wars første gangen, og digga det, selvfølgelig. Jeg er jo en nerd. Påberoper meg det. Star Wars og Dark Forces er jo et skytespill. En dum klone, kan man vel si.

Som får dissent anerkjennelse. Så jeg tror det rett og slett var litt fett. Jeg vet ikke om jeg hadde truffet meg helt på den tiden, siden jeg da var en av de tre guttene i den vestlige verden på det tidspunktet som ikke hadde sett Star Wars. Men så du Star Wars da du var liten? Husker du det? Ja, akkurat hvilken alder jeg var, veit jeg ikke, men jeg så i hvert fall litt av det. Jeg ble aldri sånn ekstrem fan som mange andre ble. Men jeg skjønte liksom ikke helt sammenhengen.

Jeg ble så forvirra at jeg hadde lært meg romertall.

Ja, det er jo ... Det fins jo omtrent like mange versjoner som det fins årstall, så jeg er lykket til med å finne den 70-tallsversjonen, men ja. Kanskje alt før 2000 er godkjent. Slått first, og så videre og videre. Ja, definitivt. Siden vi har vært innom Sims-spill allerede, så er det litt sånn honorable mention,

fordi i 95 så kom det egentlig en slags remake av Civilization igjen, som het Siv-Net, som var den første gangen man kunne spille multiplayer, og det kom til Windows, da. Multiplayer på Civilization. Så det kjøpte jeg med meg, syntes det var kjedeligere enn originalen, dessverre. Selv om det var på Windows, så alt var ikke bedre fordi det kom på Windows. Siv-Net, ja. Sid Mayers Siv-Net, det er veldig viktig. Selvfølgelig, Sid Mayers Siv-Net. Riktig. Det traff ikke?

Nei, det var kult å kunne endelig spille multiplayer, men jeg tror kanskje ... De hadde endra akkurat bitte litt, og det var jo det samme spillet på nytt, bare på Windows 3 eller hva det var. Det ser veldig Windows 3 ut på det jeg ser her, ja. Nei, riktig, det traff ikke helt. Nei, det gjorde ikke det. Multiplayer, jeg vet da søren, jeg syns det går sakte nok når jeg spiller mot data di, men ja.

Nå var det litt raskere med original Civilization enn i 5, 6, 7, 8, hvor lang tid serien har kommet nå, som du er tre år og spiller ett game. Ja, ikke sant. En morsom mention av Siv-Net, det hadde jeg ikke hørt om. Tror ikke jeg kommer til å spille det, men det er gøy å kunne skryte. Jeg har hørt om det, i det minste, siden jeg er en retronerd.

Jeg tar et spill i samme slengen når vi først er innom Sim, siden jeg var på Sim i alfabeten der. Jeg har allerede bæsja litt på det her før, og jeg kan godt gjøre det igjen. Selv om jeg veit at Aleksikon blir lei seg, men beklager. Sim Town kom ut i dette i 1995. Jeg vet jeg har forklart denne historien før. Det heter vel Sim By på norsk. Ikke Sim City, men Sim Town. Og det var altså en sånn sticker, sånt klistremerkebok, egentlig.

At du kunne bygge sånne bygninger, som sikkert så kule ut, men du kunne ikke gjøre noe. Det virka litt som det skulle være The Sims, at du kunne skape hjemmet, byen, og alle kan ha det bra og kose seg av den. Og så var det selvfølgelig grei grafikk. Men det var liksom ikke noe spill. Nei, det var ikke noe interaksjon mellom, du bare klistra det, liksom. Du bare satte ... Ja, det var ikke noe penger. Det var en stor nedtur da jeg brukte penger på det. Grusomt, dårligste kjøp.

Det er typisk. Ja, for det ser jo skikkelig kult ut. Altså skikkelig nostalgisk, sånn moderne pikselgrafikk. Det var liksom da du kom et steg videre i pikselgrafikken. Men så er det egentlig bare en klistremerkebok. Så hadde jeg vært seks år, så hadde det kanskje vært gøy, men ikke da jeg var godt over ti, tolv, tretten år. Ja ... Et spill som jeg tror kunne vært ...

Som jeg tror er skikkelig kult, som jeg gikk glipp av, det er Apache. Apache er det det høres ut som. Ikke et indianerspill. Det er en kamphelikoptersimulator som kom i 1995. Den ser dritfet ut. Skikkelig kul rendra cockpit med disse skjermene. Og jeg tror de har prøvd seg på litt sånn 3D-grafikk her. For de som har bodd under en stein de siste ti årene. Jeg likte jo, og liker jo sånne kampsimulatorer, flysimulatorer veldig godt.

Så her lurer jeg på om jeg må gå på lista, altså. At jeg kan ha en unnskyldning for å spille det litt. Og så kan vi snakke om det. Jeg ser jo at ... jeg skulle til å si at det minner meg om et annet spill om et Aparthele Longbow, men nå ser jeg at det er Alias. Det het det i Europa, og det kjøpte pappa, han spilte det. Jeg fikk ikke lov, jo jeg fikk sikkert lov, men jeg skjønte ikke noe av det. Så han spilte det. Det var et sånt pappaspill for meg, han var stolt av det.

Og jeg tror han likte noen flysimulatorer, eller sånne krigsfly. Jeg kan håpe at det er mulig å finne boksarten til det spillet, kanskje. En gang i løpet av 2026, hvem vet. Det kan hende.

Først har vi det som Gabriel holder på med. Det er en mordsak der det kan se ut som morderen er noe overnaturlig. Altså en varulv, rett og slett. Og så har vi den andre saken. Det er assistenten til Gabriel Grace som snuser opp i fortida. Det er kongen av Bayern på 1800-tallet. Og det ser ut som han har noen slags koblinger til det som skjer i nåtida. Det er skikkelig gøy å nøste opp i disse trådene og oppdage koblingene. Og mysteriet i seg sjøl er fullt av fascinerende historiske detaljer.

Det er litt sånn som Dan Browns bøker, men fra før han slo igjennom. Dette er jo et spill som bruker ekte video og tale, FMV som det er. I et moderne perspektiv så er den tekniske kvaliteten fryktelig dårlig. Det er også mange rare pauser og sånn i skuespillet, sikkert pga. de tekniske løsningene, da. Så det kan bli litt kleint. Men hvis du kommer over det, så er The Beast Within fortsatt et av tidens beste eventyrspill.

Men at det var en veldig god oppfølger tross FMV, det mener jeg at begge våre gjester nevnte. Ja, stemmer det. For det var et tema, det. Hvilken var best av ditt og datt. Og så kjente jeg at jeg rykka litt, for jeg er veldig lite fan av FMV. Men så fanbasen sier at det er ganske bra likevel. Og så ja, noe story og noe greier. Men det er greit. Jeg håper og tror vi kommer til å nevne det en eller annen gang. Vi kommer til å spille og ta for oss dette i en av de nærmeste årene, før vi dør.

Det syns jeg vi skal få til. Såpass vågale kan vi være. Vi lover det, én gang.

Nå har jeg kommet fram til et spill her som du kommer kanskje til å bli sjokkert når jeg sier du ikke har spilt det, og jeg gråter litt inni meg, jeg også. Generation, A Final Unity. I alle dager. Ja, du har ikke spilt det? Nei, det er et pek og klikk-eventyrspill. Sci-fi, selvfølgelig. Jeg må spørre igjen. Men hør, da. Jeg visste om dette spillet. Fordi jeg fikk med en demo på en eller annen cd-rom eller noe sånt. Men dette var ikke en spillbar demo. Det var sånn showcase-demo.

Hvor du kunne se en klipp på tre, fire, fem, seks minutter. Ikke video engang, men sånn realtime render. Jeg tror første gang jeg så det, så kjente jeg ikke så godt til Next Generation. Jeg tror ikke de hadde begynt på TV Norge eller alle som var der ennå. Men jeg husker jo at dette er noe jeg har sett før. Og det er litt trist, for jeg tror mange sier at dette er en av de beste ... Det er en perfekt match med Star Trek, syns jeg, og ikke skal være action-RPG-spill eller ...

Men at det er et pek-og-klikk-eventyrspill. Eller i hvert fall ha pusselelements. Det mener jeg gir mening i denne sjangeren. Jeg skulle til å si det, Star Trek har aldri vært noe actionfylt, pulsøkende greie. De er jo pent antrukket og har gredd håret når de reiser ned på disse planetene for å slåss. Innimellom. Og drar i skjorta si og ... ja da. Så ja, Star Trek er pek-og-klikk-landskap, ja. Definitivt. Det som er lagd i Star Trek, er actionbasert. Og det syns jeg er litt dumt, da.

Det er vel liksom det man strekker seg etter, kanskje? Ja, men da blir de så generiske, og så blir de ikke noe bra. Det er derfor det er så få minneverdige Star Trek-spill her. Helt enig i det. La oss svinge innom Facebook igjen.

Da er det en toppfan, Ivar Goldenboy Lobben, som melder seg på. Jeg må først og fremst starte med å beklage at favoritten fra 1995 er et konsollspill. Ja, det er en god start. Nemlig Yoshi's Island. Det er jo for øvrig et veldig koselig spill, så jeg ser den. Men jeg har bøttevis med teamer i Warcraft 2 og Commander Conquer, som begge er knallbra spill, som står høyt på lista over de beste spillene fra 1995.

Er en Golden Boy en Golden Boy som hadde tilgang til både PC og konsoll, hvis han greier å ha opptil flere favorittspill på forskjellige plasser? Eller forskjellige ... Ja, det vil lukte litt luksus her, tror jeg. Jeg hopper til neste med en gang, jeg. Eyvind Johnsen. Må nok være Warcraft 2. Husker jeg fikk gåsehud da jeg så introen for første gang.

Syns den var så utrolig kul. Ja, det er den fortsatt. Og de har ... Apropos FMV, de droppa FMV, og det gjorde de rett i, for den introen. Den er jo fortsatt kul, i motsetning til mye rart FMV. Droppa FMV som aldri begynte, ikke som at de slutta med det. De begynte aldri med det. De rendra og lagde fet 3D-animasjon. Som jeg mener hører hjemme ... Nei, så den er fet fortsatt, det er jeg helt enig i. Med de der skipene som kom seilende, ah, fy søren, den er fet, den introen.

Det husker vi godt. Det er nok litt stivt. Men ganske kult i kveld. Jeg går tilbake til lista her. Nå har jeg plassert Star Trek.

Nå har jeg kommet til Star Wars. Vi har allerede nevnt Dark Forces. Det har vi en episode om også. Men Star Wars Rebel Assault 2 kom også dette året. The Hidden Empire. Det er også et ganske artig spill som blander FM ... Skytespill med Spaceflight ... Hvert oppdrag har litt egen stil. Jeg husker at det var skikkelig kult da jeg spilte der. Jeg kjente nok Star Wars litt, men det var bare kult fordi jeg syns det var fargerikt.

Star Wars er jo veldig fargerikt univers og mye varierte planeter og alt mulig. Så det egna seg ganske godt. Sammen med action, vil jeg påstå. I hvert fall når det ikke er ensformig. Jeg er helt enig. Star Wars, det er action og skikkelig high pace. Star Trek, det er thinking man's game.

Det er mye fans. Jeg har lyst til å ta en tur innom Facebook igjen, før vi kanskje hører på en innsender. Ja. Før vi lytter til neste innringer, så sier toppfan André Nordstrand: Kan ikke bare velge ett, men vil slå et slag for Worms. Kanskje ikke verdens beste, men absolutt det gøyeste spillet som kommer ut i 95. We are worms, we are the best. We come to fight the war. Internett.

Jeg vil tru at spillet var ferdig i 95, og derfor svarer jeg da: Du Knukum 3D, så ikke noe mer. Det er mitt svar. Jeg tar det svaret, jeg. Jo, ta det vi får. Du Knukum 3D kom i 95, eller var i hvert fall klart i 95. Ja, det er veldig bra. Takk skal du ha, Kato, for ditt innspill. La oss se om det er noen på Facebook som henger seg opp, kaster seg på Duke Nukem-bølgen, da det ble påtenkt i 95.

Worms var kjapt ute med å vekke en interesse. Sant mener jeg å sitte på en stol på siden av en pc og tittet på mens det ble spilt Warcraft 2, og her kommer det: Cæsar 2. Den jeg gleder meg til å plukke opp, hvis jeg husker rett. Men ingen tvil om at worms og bananabombs fortsatt får fram et smil hos meg. Ja, det bananabombs, det var jo ganske kraftige våpen nå, var det ikke? Ja, det var vel det. En av de virkelige ... Klasebombe eller hva det var, jeg husker ikke helt. Bananklase.

Jeg har spart et av mine spill litt. Lurer på om jeg har lyst til å spare det litt til. Har du noe på lista di? Ja, nå tar jeg først en sånn Hopsi Omerun Wold Mention igjen, men det er ...

Vi har snakka om dette spillet før, for det heter Super-Noas ark 3D. Altså, vi snakker Noah fra Bibelen. Det hørtes ut som et spill som bare er tull, men det har vi snakka om. Super-Noas ark. Jeg nevner jo dette når jeg er ti år gammel, men Joachim Froholt har skrevet en artikkel om det på spillehistorie.no. Jeg kjente ikke til det før der, men den er helt hilarious. Du skal liksom ikke skyte, men mate dyrene med sprettert osv.

Selvfølgelig stemmer det. Jeg husker ikke spillet, men husker at navnet har blitt nevnt. For et spill. Det er ikke kødd, vet du. Super-Noas ark 3D, det fins. Husk å slenge med H-en på Noah, siden dette er et amerikansk spill. Når du skal søke å finne dette spillet, og spille det.

Ok, det blir en annen sånn hurtignevning. Den er nesten egentlig mest til Dr. Bobledrage. For hun er den eneste i hele verden som har spilt dette spillet. Adventures of Hyperman. Oi, oi, oi, det er bobledraget-spill. Helt klart. Det var vel en gang nå skulle pappa kjøpe spill til lillesøster også, og da ble det liksom noe som så litt sånn barnevennlig ut.

Det er basert på et eller annet ... det er PK-klikk-aktig spill som er basert på en eller annen kortlevd amerikansk TV-serie som gikk en halv sesong eller noe sånt. Det var litt vanskelig, men jeg er ganske sikker på at i hvert fall Bobledrage, Anette, husker dette spillet, det er jeg overbevist om. Jeg får veldig the of the tentacle-vibe av en del av arten her.

Det er litt sånn all over the place. Noe ser litt stusslig ut og litt rart, mens noe er veldig sånn: Ok, her har man tatt noe inspirasjon, da. Fra et annet veldig populært PK-klikk-spill. Men det er ikke sånn PK-klikk, det er mer sånn educational. Du skal liksom lære ting underveis. Men det er mer sånn, jeg husker ikke det her. Lære litt om solsystemet og ha toner alt mulig. Ja, for det ene screenshottet, så var det sånn mikroskopbilde av en flue eller noe, tror jeg.

Skjønner. Eller ja, en maur, er det, ser jeg. Så morsommere ut enn det var. Litt sånn som Sim Town. Da, bobledraget, vær forberedt. Du skal ha en episode om dette spillet i løpet av 2026, det er helt sikkert.

Så jeg gleder meg til å høre den episoden når den kommer. La oss ta en tur tilbake til Facebook, hvor nok en topp fan, Lars Arne Kvien, sier mange bra spill i 1995. Men om jeg må velge de tre beste, blir det Definitive Worms, The Dig og Full Throttle. Det er noe som begynner å utkrystalliseres her, som fan favourites. Helt klart. Tre sterke kandidater der, Lars Arne. Det støttes. Har du et spill til oss, Måland?

Ja, jeg har ... Jeg går tilbake til ... Jeg kom meg til som bobledraget må komme innom og snakke om. Såkalt barnespill som til og med ble dubba på norsk, så jeg kjenner egentlig den beste norske tittelen. Jeg spilte det selv, jeg også, bare for å ... Men dette var morsomt i Mosen til Forøe. Og det het Smurfene. Operasjon Smurfine. Ok. Jeg er skeptisk. Umiddelbart skeptisk. Det er lov. Det er kanskje ikke akkurat nå i 2025 vi kommer til å kose oss med det, men det er klart ...

Igjen, det er ikke så vanlig at det var basert på franchiser du kjente så godt til, så det var ... Det var jo hyggelig, bare det. Tror det var en julegave ... Kanskje vi har julegave i 95, jeg husker ikke. Den engelske tittelen er altså The Smurf. The Teller Transport Smurf. Hvis du skal ha en ... The Teller Transport Smurf, ok.

Spill som var veldig kult, og det snakka vel en del om det tidligere i år også, for woo-woo, få ekte, dyre ... Det var ekte, ja. Det var ekte bilspill. Og så var det jo ... Det er klart, vi er, hva skal vi si, litt lunkne til det. Selv om det er masse høye rankinger og regna for å være en av de beste, bla, bla. Men veldig console-adjacent. Så vi er litt sånn varsomme med det.

Men jeg husker jeg spilte det, jeg. Jeg tror jeg spilte både på konsoll og på PC, og det var jo dritfett og litt vanskelig, for det er jo en viss realisme inne i bildet her. Så det er ikke bare å holde gassen inne hele tiden. Men det er også et FMV-spill, faktisk, for de hadde veldig mye sånn reklame for disse bilene og sånn, så det var jo en del som bidro til å gjøre det spennende. Dette er tydeligvis året til Dr. Bobledrage, for jeg fant enda et av hennes ...

Spill på lista her, det er utrolig. Det er fantastisk. Jeg bare nevner det i farta, det het Tink ... Det var en serie på hele tre spill som kom ut samme år siden òg, Tinking Tings Collection 1, 2 og 3. Jeg tror toeren var den søstera mi hadde. Derfor er søstera di blitt en sånn smarting, hun har jo ikke spilt data, hun har bare drevet med sånne utdanningsprogrammer. Bare sånn å tenke ... Hva var det du sa det het Tinking?

Nei. Det var Tinking Tings, men det er Tinkin med utropsted ... Sånn tinkering, liksom? Ja. Thinking Things Collection 2. Det var nemlig dubba på norsk. Og det var sånne lydeffekter som bare festa seg sånn ... Nå er det din tur å spille ... Og sånn. Skjønner. Det var også litt læreriktig at du skulle lære det ... Et band så har du sånn ... Hva heter det? Beatbox? Sånn at det tikker av hvor de skal lage lyd, og så kan du på en måte ... Ja, en sånn sequencer. Sequencer, ja.

Ja. Det ser jo helt forferdelig ut, eneren i hvert fall. La meg se på toeren og treeren om det ... Ser sikkert ganske identisk ut. Vet ikke om det var sånn MS Paint-aktig. Ja, det her ... Dette var tidlig. Ja, treeren ser litt ... Uff, det ser ikke bra ut, men ja, ja. Et lite barn som hører norske stemmer, da er det vel greit, er det ikke det? Jo da. Jeg vet ikke om jeg vil ha en episode om det spillet.

Nå har det blitt mye, så nå må vi kanskje videre. Skal vi ta en titt på ... Nei, lytt til ny gjest.

Tre av de blir sendt av gårde til en fremmed planet for å løse et eldgammelt mysterium. Basert på løse ledetråder her og der: Du spiller Boston Low, som er stemmesatt av Robert Patrick. For mange kjent som T1000 fra Terminator. Og du skal prøve å finne ut av ting. Mer kan jeg ikke si uten å røpe for mye av spillet. Spillet er langt fra perfekt, og nettet er fullt av forbedringsforslag som skaperne helt ærlig burde tenkt på før de ga det ut. Men mine lister toppes ikke av perfekte spill.

Og objektivt sett finnes det mange bedre eventyrspill. F.eks. er skilpaddepusselen i The Dig fortsatt helt forferdelig. Her er noen ting som fanger hjertet mitt og sender det på toppen av eventyrspillista mi: Det har en litt guffen, men fin undertone og atmosfære. Plottet er mystisk og annerledes. Og ikke minst er musikken trollbindende. Den hører du i bakgrunnen her. Jeg driter i om spillet er middels for mange. Jeg elsker det. God jul.

Herlig. Blir det en av de første episodene på nyåret, eller? At Martin Gjestad skal være gjest. Om han er klar, er jeg sikker på at det blir tidlig. Det er kanskje det vi skal spille i juleferien, når det laver ned? Det høres ut som en deilig atmosfære og musikk å ha med seg inni. Forhåpentligvis blir det litt snø.

Jeg tar en kjapp en før du kanskje må ... Jeg vet ikke om du er masse flere kommentarer igjen. Men ... Det er litt liv fortsatt, så ta en kjapp en. Dette er et spill som noen av estene våre, bl.a. Jeg husker ikke helt hvem, men noen fra Radcrew har nevnt flere ganger, fordi det er så infamøst dårlig, anonymelig, FME-spill med ... Spillet heter William Shatners Tech War. Så jeg har aldri spilt det. Hadde ikke hørt om det engang før, det var Ketil Espenes som nevnte det, tror jeg.

Det har blitt litt legendarisk, for det ser helt, helt grusomt ut med han som skal ... Altså, selv om jeg er Star Trek-fan, så kan man liksom være enig i at William Shatton er ikke noen stjerneskuespiller. Det er han ikke. Nei, han er ikke det. Han er et meme. Han har alltid vært et meme. Og jeg undrer han det, men det er det han er. Hva er dette spillet her? Er det et spill i det hele tatt? Nei, det ... Bare kasta penger på noe for å skape noe.

Å, kjære vene, det var jo verre enn det der Tinker Tinker-spillet, det bobledraget. Å, fytti rakkeren. Ok, det ... Uff. Jeg bare innså nå at det spillet er så grusomt at vi faktisk er nødt til å ha en episode om det. Oi, oi, oi. Jeg får legge det i lista, da, så får vi bare ta det når vi orker. Ja, kommer ikke til å rekke å bli ferdig med 2026. Ja, ok. Ja, ja. Nei, vi får bare ... Vi må bare komme oss gjennom det på et tidspunkt.

Da går vi tilbake til Facebook en tur, og en liten hilsen her fra nok en toppfan, Kjetil Hartvigsen.

Han melder umiddelbart, og det skal jeg ikke utfordre ham på: Har ikke vi snakka om Wing Commander 3?

Jo, en av de første 15 episodene var om Wing Commander-serien, og da snakka vel jeg mest om eneren eller toeren, og så hadde vi jo òg Jostein Hakestad som snakka om treeren eller fireren, så vi har vel nevnt det. Jeg angrer litt på at vi tok hele serien igjen, for det er jo åpenbart spennende spill, og de skiller seg litt ut, så kanskje vi går tilbake dit. Vi kjører på. Da har vi ... Jeg har hoppa litt over disse opplistingskommentarene.

Men jeg kan nevne Tobias Eie, da, for han lister ikke opp, han bare proklamerer Rayman, utroper Svein.

Og så ser vi her at Eyvind Bergesen sier: "'Terminal of Velocity' ga mye moro." Og da må jeg google.

Ja, fordi ... Det virka litt kjent, men det ringer ikke sånn veldig mye deler? Bare tittelen virka litt kjent. Jeg syns jeg har hørt ... Kanskje bare fordi "'Terminal of Velocity'" gjerne går igjen i forskjellige spilltitler og filmer og action, men ... Etterspillet kjenner jeg ikke igjen. Jeg får en sterk the decent-vibe av det. Det er jo akkurat det samme, bare at det kom ut samme år og samtidig. Ja, litt og litt mer over bakken enn bare under bakken.

Men får jo sterke reviews, ser jeg. Morsomt. Det skal på lista, for det må ses nærmere på, faktisk. Nå har det vært mye av det samme som har gått igjen. Ikke at det er et problem, det sier bare litt om at det er mye sterke titler. Men den var ny på lista. Og så ser jeg jo at Erlend Magnus Wiggen er inne og kommenterer: Eyvind, jeg har musikken til Terminal of Velocity på hjernen både titt og offentlig. Så dette er en tittel vi må sjekke ut, skjønner jeg.

Vi må det. Mens vi tenker på det, så lar vi oss høre hva Erling Rostvåg har å si.

Jeg vil bare snakke om ett spill som kom ut i 1995. Og da snakker jeg selvfølgelig om Warcraft 2: Tides of Darkness. Dette er et kjempeformativt spill for min del. Én ting er at det åpna RT-sjangeren for meg. Det åpna også hele Warcraft Law-bøtta, som gjorde at jeg var dum nok til å spille WoW for historien, da det kom mange år seinere. Men det er også spillet som på en måte gjorde meg god på data. Det var banebrytende i RT-sjangeren i sin tid.

Det innførte høyreklikk istedenfor klikk på meny og så på kartet som en greie. Det hadde fet musikk. Det hadde voice-a-karakterer. Det var jevnt over superartig. Og i tillegg så var det det spillet hvor jeg fikk beskjed om at ja, ja... Du kan spille det, men nå må du installere det sjøl. Og siden har jeg på en måte vært han som hjelper hele familien med dataspørsmål. Så takk til Warcraft 2 for å lære meg hva du må redigere inn i fila.

For at den skal finne CD-en. For å lære meg å skjønne Windows 95, osv., osv. Uten Warcraft 2 er det ikke sikkert det hadde vært en like stor nerd som jeg er i dag. Fantastisk. Det er herlig. Det er herlig å høre, for har vi ikke vært der sjøl da? Det er jo derfor jeg kan ting den dag i dag. Det er jo fordi jeg skal jo spille, så må jeg fikse det sjøl. Så da må man locate mem, og man må inn i mappstrukturer, og man må gjøre det ene og det andre ...

Sogndom vet ikke hvor godt de har det. Nei, de vet altså ikke hvor godt de har det. Veldig hyggelig å høre litt, altså spillet."Needs no intro". Og minnene, veldig hyggelig å høre. Jeg leser opp en kommentar fra David Skaufjord,

Fryktelig cheesy, men gjorde inntrykk på en ti år gammel gutt å se hoder bli splitta i to. Og snudd 360-grader og diverse. Så personlig får det bli Phantasmagoria for meg i 1995. Jeg er jo ikke enig, men jeg er jo enig i at det er et kult spill. Med blod og gørr og skummelt. Og jeg tror det faktisk var forbudt i England òg. Jeg bare ser for meg røverhistoriene. Jeg har faktisk kopiert fra ... Ja, det er faktisk ... Fått fra Vestfold?

Ja, for Vestfold er kjempeudålig. Veldig kul kandidat, Øystein. Liker det. På Facebook så er en topp fan Vidar Syrtveit innom.

Man har også utstyr som kan brukes til å bevege seg rundt på brettet. Utstyr som teleporter, strikk opp strikk og kastekrok. Brettene er relativt tilfeldig genererte, og utplasseringen av markene likeså. Så man var ofte uheldig og fikk sine marker plassert rett ved avgrunnen. Så kunne de bare spasere rett bort og dytte markene dine over kanten. Hvis man hadde få eller ingen venner, kunne man også la datamaskinen styre markene.

Vi som hørte på trackermusikk, kjente godt til Dr. Aasom og hans musikk. Det er denne Bjørn Lynne som har laget musikken til Worms, da han jobbet hos Team 17 på denne tiden. Da jeg spilte dette spillet som ung, spilte jeg først bare demoen hjemme hos en god venn. Men likevel kjempegøy. Til slutt fikk jeg en kopi av fullversjonen hjem på gutterommet. Og da var det jeg som kunne invitere venner hjem. Da ble det mange husregler.

Og til slutt så var det kun lov å bruke bazooka og granat. Gode tyrantider. Spillet er inspirert av Squashed Earth, The Mother of All Games. Her har man i stedet stridsvogner, men målet er det samme: Skyte hverandre med bomber og granater ved å bestemme kraft og vinkel på skuddet. Musikk hvor man skal kaste bananer på hverandre. Det fulgte med MS DOS. Fantastisk, Granavang. Ja, Worms ... Det er en fascinerende, knallsterk kandidat til et toppspill fra 95, uten at det var så mye innhold.

Men det er et godt spill. Det er gøy å spille. Så er det sosialt spill. Det var gøy å nevne Gorillas.bass. Det husker jeg. Det var med QBasic, innbygd spill. Det hadde jeg glemt, men det er jo helt sant. Det var jo litt av det samme. Scorch Earth tror jeg søren meg jeg har spilt en gang eller to på en kontor-PC eller noe. Fascinerende konsept. Enkelt, men underholdende. Vi begynner vel å nærme oss litt slutten på innringerne våre. Det er fortsatt ... To innringere igjen, men vi får ta dem.

Fort og raskt etter hvert. Ja. Vi har to kommentarer igjen her, på Facebook.

Den ene er et bilde som jeg anbefaler at man går inn og sjekker. André Pedersen skryter litt av at han har Phantasmagoria i originalboks. Med CD-cover og med soundtrack. Han har flere CD-cover. Jeg liker det. Nerdeskryting, det er veldig kult. Det er jo ... Pen, velholdt bokse, den ser jo nesten helt ny ut. Så stikke inn og like bildet til André Pedersen. Så sier Tobias Eie har også en litt mer ukjent favoritt fra 95.

Et rollespill fra Bluebite som heter Albion. Skjønte ikke så mye i den alderen, men det var magisk å leve seg inn i verden.

Jeg måtte sjekke ut Albion, da. Det er et samsurium av noe 3D. Altså litt sånn jeg får sånn dum vibe, 3D-miljø. Og så er det å se litt ovenifra, og så er det litt sånn pikslelig, naturlig nok, fra den tiden. Det var liksom dårlig pitch, for det ser skikkelig juicy ut. Det ser ... Jeg ser at jeg hadde elska det spillet her. Det er et eller annet med egg, fargene og grafikken og liksom helheten her. Albion. Kult. Jeg tror vi fikk oss et nytt spill på lista.

Ja, og Bluebite er jo det ... Jeg kjenner det fra dr. Dragos Malikapkes og Nance, du har jo en annen nybyggerspill som ... Stemmer det, det var den. Det andre spillet jeg fikk i julegave, Zettlers 2, fra Bluebite. Det er helt riktig. Albion, ja, det går på lista, det ser interessant ut.

Før vi tar neste inndringer. Siden vi har sagt noe, så kom jeg over et ... Jeg gikk litt kjapt over og så om jeg hadde glemt noe, så så jeg faktisk hoppa over Simon the Sorcerer 2. The Line, The Wizard and The Wardrobe. Nok et sånn parodieventyrspill på Arnia og andre ting. Jeg husker det ikke så godt som eneren, men jeg tror egentlig at de to første blir regna som veldig gode begge to. Det er jo samme stil, og det er før de begynte å gå 3D og bare sånn tull. Ja, vi får ta en innringer til.

Du får utdelt fattige ti millioner dollar, og så må du greie å bygge et business empire med det. Det var kult. Du begynte med å lage noen retail stores, men så setter du opp de. Etter hvert så begynner du å kunne lage dine egne produkter. Du må reklamere, du må passe på at du holder marked share osv. Det var liksom ... Det er den indre businesspersonen i meg som siden da har sultet i hjel omtrent, og ligger døende inni et eller annet sted i meg. Så fikk han leve ut sine drømmer i dette spillet.

Elendig grafikk og alt mulig sånn, men veldig kul følelse av å ... Å drive et business empire. Utradisjonelle outsidere i denne episoden. Capitalism. For meg så ser det dritfett og dritkjedelig ut samtidig.

Jeg tror jeg kunne kost meg veldig med å se tall gå oppover. Grafer stige. Prosenter øke. Men det ser jo med noen små bilder og sånne unntak ut som bare et vindusprogram. Du bare sitter og ... Men det er Eirik Gerluv, han er en luring. Jeg tar ... Vi går ikke inn på det her, for jeg har ikke spilt det,

men jeg så også på lista at Space Quest 6, Roger Wilko in the final frontier, vil komme ut i 95, så da er den nevnt. Det er sikkert noen andre her som har gode minner fra det, jeg er ikke en av dem. Det var et Seriaspill, det er ikke sikkert jeg hadde hatt gode minner selv om jeg hadde spilt i 95. Ja, har du noen flere kommentarer, eller har du et spill på lager, Sigve?

Jeg har et spill som jeg har spart. Som ingen har nevnt? Som ingen har nevnt, tror jeg i hvert fall. Skal vi se, skal sjekke ... Ingen har nevnt spillet. Det er jo synd, syns jeg, jeg syns jo det er et fantastisk spill. Jeg har brukt det som føles som Det er år av og på i det spillet. Jeg kan nynne med på en del jeg skal kalle klassiske sanger som sitter som brent inn i minnet mitt. Og ... ja ... historiske detaljer og navn fra en epoke mellom, hva skal jeg si ... Mellom Europa og Amerika.

Spillet jeg skal fram til, det kom til DOS og Windows ... Ja, jeg ser det sneik seg kanskje innafor 94, men i 1995 kom Sid Meyers Colonization. Og det er det det høres ut som. Det er et turbasert strategispill med ... Byer, folk og ressursforvaltning. Denne gangen så skal du ikke kolonisere et tilfeldig generert kontinent, som du gjør i det andre civilization. Her skal du konkret kolonisere den nye verden med indianere som du kan samarbeide med, eller utrydde hvis du har våpnene til det.

En konge og et England som stadig øker skattene mer og mer. Med på selvfølgelig, av en eller annen merkelig grunn, de varene som du har masse av og tjener masse penger på. Og ... ja, du bygger nettverk, og du gjør civilization-ting. Utbedrer marken rundt deg, utforsker kartene ... Og målet med spillet er jo å løsrive seg fra England og bli en selskap. Hvilket jeg tror jeg aldri gjorde, for det er dritvanskelig.

For den expeditionary forcen som kommer fra England, idet du melder deg uavhengig, den er på grensen til Imba, vil jeg si. Den er sånn urimelig stor. Og for de som ikke har spilt spillet, så det å lage en soldat, trene soldaten, lage våpnene, det er ganske ressurskrevende og veldig tidkrevende. Og så må du ha hest til soldaten, det kan bli en dragon, det er også tid- og ressurskrevende. Og når du har fått til det, så er ikke det nok.

For det må også være en levla soldat, en elitesoldat. Så det kreves trening. Så veldig, veldig vanskelig. Men du og du, så mange timer jeg har i det spillet. Og så mange minner jeg har fra musikken og grafikken, og vi har vel hatt en episode? Jeg drømmer fortsatt, kommer fortsatt til å drømme resten av livet om å få en remake av Colonization med samme grafikk. Jeg vil ikke ha noe nytt. Jeg vil ha det samme, men bare med moderne motor under panseret.

Så den spiller jeg ut til gamingguden eller et eller annet. Gi meg Colonization uten endringer i fronten. Bare i backen. Ja. Så det var litt sånn innspill fra meg der. Da kan vi gå videre i episoden, tenker jeg.

Har du en kommentar eller to før jeg tar på meg et spill? Nå har det tørka opp. Nå er det det som er igjen nå. Jeg kan dra gjennom kjapt tre-fire kommentarer som lister spill. Rune Trollnes Skog er tidlig ute. Han er nummer to til å kommentere. Han melder at det er mye bra dette året. Vanskelig å plukke ut favorittene. Det blir nok disse: Jeg vet ikke om jeg orker å google det engang. Kom igjen, The Conquer. "'Crucader No Remours". Den skal jeg google.

Destruction Derby, Full Throttle. Police Quest: Swat. Skulle ønske den var det den var, men det er ikke det den var. Så spill heller Swat 1 eller 2, det begynner å bli bra.

og så har vi ett klipp til vi må høre på. For jeg trodde du kom til å ... Jeg hadde missa Colonization, så bra du hadde den. Jeg fant nemlig Jagged Alliance på denne lista her, over spill fra 1995. Skamfullt at det glepper på deg. Riktignok ikke Jagged Lines Deadly Games, som var den du spilte, men originalen, som i ... Jeg har jo hatt en episode om det. Veldig kult ... Kult sånn ... ja, mercenary-spill hvor du styrer leiesoldater med personlighet

og talky og alt mulig, så ... Ja, veldig kult. Hør episoden. Jeg orker ikke ... Jeg sovner snart hvis jeg skal gå mer på dybden i det, men det er et bra spill.

så jeg tror kanskje de blir nevnt av andre. Så da tror jeg faktisk jeg skal trekke fram et annet et, som kanskje vi gambler på at ingen andre har nevnt. Det er X-Com Terror from the Deep. Den litt mindre kjente oppfølgeren til X-Com UFO Enemy Unknown. Terror from the Deep flytter jo actionen under havet, som er en kul setting for et taktikkspill av den typen. Det er basically en blåkopi av X-Com Enemy Unknown, men jeg syns det er et veldig ...

Veldig stemningsfullt og creepy spill. Det er noe med den undervannssettinga. Med en gang du putter det under vann, så er det litt mer creepy, syns jeg personlig. Så X-Com Terror from the Deep fra våre venner i MicroProse der ... De var under rolle en periode, så det vil jeg anbefale. I tillegg har de spilt utrolig mye fin in game artwork. Veldig mye spooky artwork. Av folk som løper i terror fra aliens og sånt.

Så jeg syns det er et veldig stemningsfullt spill og har veldig moody soundtrack, som jeg har vært og sjekka ut. Så ja: X-Com Terror from the Deep er min kandidat. Hørt på Radcrew Podcast?

Den mer trofast til ene? Jeg hadde den som siste spiller, men så hadde jeg en fornemmelse om at Jostein hadde sagt at han skulle nevne det, så da holdt jeg den igjen til etter at han hadde fått, og da stemte det jo, det var det han hadde. X-Com er jo litt den samme, det er litt Tyrian, men i andre enden, for meg. Her går det for sakte. Jeg har så lyst, jeg syns det er så fett, det er jo helt sinnssykt.

Det er progression system, det er XB, det er våpen, det er ting som kan kjøpes, alle disse tingene som jeg elsker, da. Sånn lineært, du kan bygge deg opp. Og pluss da, ikke minst stemninga og art, og bare alt er dritfett. Men eh, så går det litt for sakte for denne utålmodige karen her, da. Dessverre. Nei, X-Com var et kult spill, og dette er jo en grei oppfølger.

Men det er litt som Jostein sier, at jo, det var litt ny location, at det var under vann, men det var liksom på mange måter det samme spillet om igjen. Du gjorde liksom det samme med litt ny art og sånn, men ... Men gjør det noe? Hvis det er dritfett? Absolutt ikke, det er jo det samme som Fifa og Assassin's Creed. Det funker, gjør det en gang til. Absolutt, og jeg er enig i at det bringer noe med sånn ... Det er litt skumlere når det er under vann, så fair enough, fair enough. Sånn var det.

Da, hvis ikke du har noen flere spill du brenner inne med, så tror jeg vi går til avslutterende podcasten straks. Jeg vil bare nevne at hvis noen lurer på hvor i verden blir det av kåringen av det beste spillet som vi har snakka om i år og i første episode og sånn ... Vi var såpass forutseende og tenkte at dette har vi ikke tid til i denne episoden, så den tok vi i 1985-episoden som vi lagde for forhåpentligvis to uker siden.

Så lytt på den hvis du lurer på hva som er favorittspillet som setter spill her jeg snakka om. Det vi derimot skal kåre nå, er jo 1995s beste spill, Game of the Year.

Jeg har av Warcraft 2, helt sinnssykt fett, absolutt, spilt i timevis. Quan Conquer, ja. Sterkeste ... Et av de sterkeste minnene mine når det bare dukka opp. At det fins noe så rått. Ja, Worms ... Vi har hatt noen morsomme timer, du og jeg. Men det er ingen andre spill fra det året som har satt seg i ryggmargen og i kroppen og på hjernen så hardt og så nostalgisk som Colonization. Musikken, grafikken, kosen med å sitte og micromanage disse små karavanene.

Og disse små byene. Nei, jeg mener det virkelig, altså. Alt jeg ønsker meg til jul, det er en remake av Colonization med samme grafikk og samme musikk. Ingen endringer annet enn under panseret. Så Game of the Year 1995: Sid Myers Colonization.

Nei, altså til syvende og sist har jeg kommet fram til at det beste spillet i 1995 for min del, det er rett og slett ... Transport, Tycoon, Deluxe, som du nevnte i stad. God og sterk kandidat. Støttes. Jeg står for mitt valg, men jeg støtter ditt valg. Men vi skal støtte hverandre. Sinnssykt diplomatisk. Men da er det rett og slett Microprose som vant, da. For det er vel de som har gitt ut begge disse spillene, hvis jeg ikke husker helt feil. Så det er jo litt gøy.

Det er helt riktig. MPS Labs er ikke det. Det er jo MicroProse software eller noe sånt. Men jeg må jo bare ... Begge vi ... Vi kan jo ta litt selvkritikk. Noen kan finne på å kritisere oss, mener jeg. Vi tar ikke selvkritikk. Nei, jeg gjør ikke det. For det er alltid noen andre som tar det. Det folk kanskje ville kritisere oss for, er at jeg har valgt en delux, altså en forbedret utgave som kom året før, og du har valgt en Windows-versjon.

Det er godt du fikk nevnt noen andre in the passing, men vi kan vel ... Jeg kan krangle, hvis noen vil, så bli med på det. Men jeg har nå i hvert fall Kvamer Konker i baklomma hvis noen skal være vanskelige. Så har vi lagt den på bordet, for det vet jeg vi kan stå for. Og jeg sitter og spiller Conversation, så vær så god, hvis noen ...

Ja, men da har vi faktisk gjort det vi kom for, og det er rekordlange episoder her. Jeg gruer meg nesten litt til neste år, 1996. Det kommer sikkert til å bli fire timer da. Var det et like sterkt game i år da? Det er jo ikke sikkert, det. Nei, men takk for at du har giddet å lytte på dette, og jeg håper det har vært en nostalgitrip de luxe. For det har i hvert fall vi gjort. Nå har det blitt langt over leggetid for oss, så vi ...

Jeg har kost meg veldig, jeg har blitt minnet på ting, og jeg har blitt lært om nye ting. Så dette har vært veldig, veldig gøy. Jeg gleder meg til å øve. Jeg vil eventuelt ta tak i litt av disse nye spillene i 2026. Nå gleder vi oss til på nyåret. Nå får dere ha en riktig god julefeiring eller romjulsfeiring, jeg vet ikke hvor langt dere har kommet, men jeg håper dere ... Merry Christmas. Håper dere koser dere, og så gleder vi oss til å komme tilbake på nyåret og spe på med nye spill.

Og gamle spill. Eller mest gamle spill. Masse gamle spill og gamle datamaskiner. Så merry christmas and happy night. Merry Christmas.