¶ Intro
Bli med oss på en episode hvor vi ikke husker noe av det vi mimrer om, og ikke har spilt noen av spillene vi snakker om. Vi skal til 1992. Det er 30 år siden, det. Du hører på cd SPILL. Snøen faller, og lyset fra CRT-skjermen krangler med lyset fra peisen i kjelleren. Vi er inne i slutten av året, og vi er her i ferdig. Din favorittpodcast cd SPILL, hvor vi snakker om gamle spill på gamle datamaskiner med gamle menn som føler seg veldig unge til sinns.
Jeg heter Sigve og er en fullstendig ubrukelig pro-gamer som heldigvis får lov å snakke om disse gamle spillene. Og jeg har med meg min kumpan, min medjulenisse Mr. Mamen.
Det er klart til årets siste innspilling, som har blitt litt forsinka fordi juleforberedelser og støff.
Det er jo en del av opplegget, det. Det er helt riktig, vi har årets siste innspilling. Det blir ikke en hvilken som helst episode denne gangen. Vi skal snu oss tilbake, jeg skulle til å si ti år. Vi skal snu oss tilbake 30 år. Blir ikke det riktig? Til ... Jo.
I 1992. Det er ... lenge siden. Overraskende lenge siden.
Hvor vi skal se på litt hva som skjedde da, sånn spillmessig. Og vi skal se litt på hva vi husker sånn spillmessig. Og så er vi så heldige å ha fått noen hilsener fra venner av oss, som også skal si litt om hva de husker fra 1992. Så det blir ... Dette blir en helt sjuk ...
Koselig episode. Jeg gleder meg til det. I fjor fikk vi så mye koselige hilsener, så jeg tror vi har fått like mange i år, så det blir fint å høre på. Jeg gleder meg.
Og jeg har selvfølgelig fått med meg en kledelig bitte liten forkjølelse, og drikker varm te ut av en gamingkopp. Så jeg er veldig klar for vinterens mimreepisode. Ja. Burde vært gløgg, da. Det var litt feil. Ja, jeg vet. Den teen burde jeg kanskje ikke innrømt. Kunne jo løyet og sagt at det er gløgg, men vi kjører transparent.
Ja, åpenhetskultur i cd-spillet. Jeg merker at det er bilde av Super Mario på den koppen din, så det ... Ja, ikke sant. Her er det en hel del som egentlig ikke burde tas med.
Jeg fikk den i gave. Ja da, det er veldig hyggelig.
Hva blir det neste? At jeg begynner å spille Amiga-spill?
Ja. Så må jeg jo si, når vi er inne på dette med åpenhet og ærlighet, at det er gamle menn som snakker om spill her. Det er jo kvinner her også. Men den kvinnen som har vært her og snakka, hun er ikke gammel. Hun er ung. Hun har vel doktorgrad, da. Hun har en doktorgrad, nylig, skjønte jeg. Gratulerer med det. Men Anette, du regnes absolutt som en av gjengen. Men du er ikke en av de gamle mennene. Du er rett og slett en ung kvinne.
Med doktorgrad, da. Med doktorgrad. Jeg har ikke noe doktorgrad, jeg tror ikke du har noe doktorgrad. Absolutt ikke. Jeg bikka faktisk 40 siden forrige gang vi prata sammen, så jeg begynner å bli ordentlig gammel mann, jeg nå.
Det gjorde du søren meg også. Jeg gratulerte deg vel fem minutter over for sent. Men det var jo i hvert fall bare fem minutter over for sent, da.
Veldig hyggelig. Fordi du minte meg på det. Ja da. Jeg er såpass ydmyk at jeg kan minne vennene mine på at de må huske å gratulere meg med bursdagen.
Jeg syns det er en praksis som flere bør bruke. Jeg syns det er helt i orden, så slipper man å gå rundt med dårlig samvittighet. Jeg har bursdag, si at du er glad i meg, jeg er glad i deg, og så er begge fornøyde.
Ja, enig. Men nå er det nok om det. Men vi har vel én ting til vi skal prøve å kåre i løpet av den episoden.
Hva skal vi prøve å få til? Vi ... Ja, litt senere i episoden så skal vi begynne med noe. Kåringer. Og vi skal faktisk være så vågale at vi kårer det beste spillet fra 1992. Kult. Så får vi se litt hvor det havner. Og hvis det kollapser fullstendig, så har vi heldigvis en ny kåring. Hvor vi skal kåre beste episode av cd SPILL. Det er jo favorittpodcasten vår, jo! Som er jo da favorittpodcasten vår, så det blir vanskelig å lande igjen.
Vi som er så ydmyke, vi tar på oss den der.
Og bare for å ikke kutte moroa for tidlig, så har vi også til slutt en kåring ... Ok, nå må alle holde tunga rett i munnen her. Vi har en kåring av det beste spillet cd SPILL har pratet om i 2022. Så vi skal kåre episode, og vi skal kåre spill.
Hva er det neste? At vi skal kåre beste artikkel på spillhistorie som har skrevet om cd SPILL?
Vi må få inn Joachim Froholt her også, for vi skal kåre den beste artikkelen nå. Det som er gøy med disse kåringene, er at jeg er helt åpen på at jeg har ikke peiling. Mr. Mamen, du har en del peiling, og sammen får vi ca. riktig svar som regel. Men her er vi veldig åpne for krangel i kommentarfeltet. Så det blir en morsom avslutning.
Jepp. Skal vi begynne med en av de mange tilsendte bidragene, før vi ser på hvilket spill som kom ut i 1992? Litt vilkårlig, eller kanskje alfabetisk ... Litt vilkårlig så havna Alex Espeseth, som vi har hatt med som gjest her i Grim Fandango, faktisk i år. Skal vi høre hva han har å si.
¶ C. Alexander Espeseth
Hei. Mitt navn er Alexander Espeseth. Vi skal se tilbake på spill som var fra 1992. Jeg var jo ikke født i 1992. Men spilla fra den tida der, de ble med meg inn i barndommen. Fra 1992 så har jeg et veldig spesielt minne. Det er med ingen ringere enn Putt-Putt Joins the Parade. Som jeg husker at vi var på besøk hos en vennefamilie, hvor alle barna samla seg. <|nocaptions|> Det morsomme med det var at jeg visste ikke at Humongous Entertainment var Ron Gilbert som sto bak, bl.a.
Som jeg senere skulle finne ut har laget favorittspillet mitt, Monkey Island 2. Så jeg bare husker veldig godt at vi dro stoler fra kjøkkenbordet opp til PC-en for å sitte og niste inn på skjermen mens den som satt foran spilte, Du har trykka på alt de kunne tenke seg, og det bare skjedde så mye rart. Og det er ingen logikk i spillene her. Jeg husker også at det var mulig å gjennomføre noen av de minispillene, eller de minigamene, uten å måtte gjennomføre dem.
Sånn som å klippe gresset for å få penger. Var det egentlig bare å gå inn i minigamet og så gå ut igjen, så var det som at du hadde fullført det. Så jeg husker vi spilte det i hjel og fant alle sånne småting her og der. Det er et veldig godt minne fra 92, uansett om det skjedde ikke i 92. Takk.
Så hyggelig å høre et minne om et spill som jeg ikke har spilt, og som jeg tror kanskje jeg fort hadde hoppet over. Og det er vel litt av grunnen til at vi prøver å involvere våre lyttere for å få litt mangfold her.
Og jeg skjønner jo at det traff på den tiden, for det her er jo ... Jeg har aldri spilt det, jeg så det nå, men det er jo en nostalgihit umiddelbart med en helt sånn sykt koselig grafikk, jeg vil si på vei inn i Rayman -generasjonen, grafikkmessig, men fortsatt pikselerte kanter og ... ja. Sterke farger og ... rett og slett. Jeg skjønner at de koste seg med Putt-Putt Joins the Parade, i barndommen.
Bra spill. Ja. Og dette er en av grunnene til at jeg har fått inn litt hjelp også. Vi fikk mange gode minner sist og. Men vi har vært litt strengere med regien. Vi har sagt at vi må ha PC-spill, eller dataspill i hvert fall, og det var noen som holdt på veldig lenge, og det var koselig, men vi har sagt maks to. Så det er grunnen til at det blir litt annerledes tidlig i året enn i fjor.
Så de som hadde håpa at noen andre skulle ta seg av alle Nintendo-spillene i år, det blir nok dårlig med det på denne podcasten fra våre gjester.
Dessverre. Da får de heller komme som gjest og snike til seg et segment hvor de snakker om før vi rekker å skru av mikrofonen.
Det er mulig at vi ikke får tid til å blokkere linja før de har snikt seg ennå ut.
Snakker om Amiga, så begynner vi å lure, og så bæm! Så er vi plutselig over i noen konsoller. Vi må passe på.
Det er mange måter å komme seg på. Jeg tenkte vi skulle gå gjennom noen spill før vi hører neste minne, bare litt vilkårlig her. Jeg sitter med en liste foreløpig av meg, du sitter kanskje med en annen liste. Vi kan jo ta litt annen av gangen. Det første spillet som jeg ser her, som jeg har hørt om, men ikke spilt, Det er et Sierra-spill. Eller det er utgitt av Sierra. Det er utvikla Dynamics. Og det har jeg liksom hørt litt om og har fått litt lyst til å prøve.
For det ser litt koselig ut, og det er litt annerledes enn de klassiske King's Quest-Sierra-spillene. Så ... Nei, jeg har ikke spilt det, men det er et spill som jeg har lyst til å putte på lista over. Så er det en god kandidat å dra inn det. Det hørtes ikke ut som du hadde hørt om det heller, men du har kanskje noe annet spill på toppen av lista di som du vil prate litt om?
Ja, eller jeg har et spill som jeg har lyst til at du skal prate litt om. For jeg sitter og scroller også på en alfabetisk liste over PC-spill sluppet i 1992. Og jeg scroller vel forbi et par talltitler. Og noe småtteri her som jeg ikke kjenner til. Jeg kommer ikke langt, for det er jo på A: Someone In The Dark. Jeg vet ikke om du skal bruke lang tid på det, men du kan i hvert fall fortelle lytterne hva det er for noe.
Ja, det syns jeg også. Det er jo et sånn skrekkspill, på en måte. Det er et sånn polygonbasert tredjespill. For de som husker at vi snakka om Little Big Adventure tidligere i høst, så er det litt av de samme gjengen. Som lagde dette. Og det er en sånn skummel villa med monstre overalt. Det er på en måte en slags forløp til Resident Evil, kan man si. Resident Evil skapte jo sjangeren som heter Survival Horror. Så er det noen som i ettertid sier at: Men dette er egentlig forløperen.
Litt sånn som Wolfenstein kanskje var forløperen til Doom osv. Det jeg kan si om det spillet, var at den versjonen som dukket opp hjemme hos meg, var den franske versjonen. Oi. Det var jeg ikke klar over faktisk. Jeg husker du hadde det, men at den var på fransk. Jeg var jo vant til å på den tiden å få litt hjelp av faren min til å lese tekster. Men selv han sleit litt med den franske. Han kunne vel en og annen glose mer enn meg.
Men det var litt vanskelig å skjønne historikken her, så det ble vel mest opplevelsen. Men jeg føler vel kanskje at det er mest et opplevelsesspill i utgangspunktet. Jeg klarte aldri å fullføre det her. Fordi det at ikke action skulle løse alt, det var ... Jeg skjønte det ikke. Jeg tror det kom en pirat som jeg bare prøvde å slåss med og skyte og alt mulig. Det var umulig. Så har jeg skjønt etterpå at løsningen er å hjembeseile og stenge den inne.
Eller altså det er noe helt annet enn action. Men det kunne ikke falt meg inn. At det ikke var mulig å beseire en fiende. Det og fransken var en av grunnene til Aldri har fullført det til dags dato.
Det er for ungdommen i lyttebasen vår, da. På dette tidspunktet her så var jo det eneste reelle alternativet for oversetting var jo å ha en norsk-fransk ordbok, fysisk ordbok, tilgjengelig. Sånn at jeg skjønner jo at far Mamen ikke ... Det var ikke for han å bare gå på Google, translate eller lignende. Så ja... Det hadde nok gått lettere i dag. Ja da. Men jeg hadde lært mer.
Ja. Jeg titter litt nedover lista her, og så kommer jeg til ... Jeg kan jo at jeg hopper over noen i forhold til deg, men da kommer du tilbake. Jeg lander på Commander Keen 4: Secret of the Oracle, Den drømmende superhelten som het Blaze, Billy Blaze, men som kaller seg Commander Keen, som er kanskje det mest kjente plattformspillet som var lagd kun til PC. I hvert fall på den tida. En av de pionerene innen PC-plattformspill, kan jeg si.
Definitivt. Og jeg vil jo si de lagde et godt produkt og. De fikk det til å være et bra plattformspill med et innsnitt av open world.
Hvis vi strekker oss litt? Ja da. Det er sånn over ... Hva heter det? Over verdenskart. Som du kjenner fra litt konsoller og sånn vi ikke skal nevne navn på. Ja. Vi har jo en episode om vi prater, går i dybden. Men ja, jeg vil si de klarte å lage en god maskot. Selv om det er ikke noe jeg savner i dag. Det må jeg jo innrømme.
Jeg nevner fort før vi går videre i bokstav her, for vi er sånn røffe. Jeg ser jo også at de er kanskje ikke originale, for det ligger et tall ved siden her. Men jeg ser at i 1992 ble det sluppet Battle Chess 4000. Og det er vel ... Skal vi se, jeg kan nok klikke meg inn og se her, da. Det er nok kanskje ikke ... Ut ifra screenshotsene her, så er dette en oppfølger, ser det ut som. Som er mer fancy og utbrodert. Men jeg hadde bare lyst til å nevne Battle.
For det har jeg en eller annen grunn mange gode minner fra. Fordi det var det spillet som var på et tidspunkt. Jeg kunne ikke sjakk, men jeg kunne klikke på ting. Og da skjedde det brutale henrettelser og forskjellige voldshendelser på sjakkbrettet.
Jeg husker liksom ikke helt titten på dem. Jeg har også spilt sjakkspill hvor brikkene slåss mot hverandre. Mens folk som var ikke til sundesjakk, syntes det kanskje var mer irriterende.
Jeg var aldri plaga av at jeg ikke skjønte, jeg visste ikke om jeg tapte eller vant eller ... Det var bare gøy, det. Ja, jeg ser her at originale Battle Chess ble sluppet i 1988. I hvert fall på Amiga.
Vi tar bare forbehold på en gang at vi kommer sikkert til å bomme litt på de årene her. For det er mye re-releaser og sånne ting som gjør at det kan komme opp på et år Ikke det egentlig var riktig, så det får vi bare ta forbehold først som sist. Apropos sjakk, så så jeg også at det sto her Chessmaster 3000. Det så litt kjent ut når jeg ser de bildene. Mulig jeg har spilt det og, men sjakk er sjakk, liksom, så det er litt vanskelig å si, altså.
Men, men. Så har jeg bare lyst til å nevne at det er et spill her som heter Bible Builder. Hvis noen har hørt eller kjenner til Bible Builder, så ... Så vil vi gjerne høre om det.
Gjerne. Jeg tror vi skal høre på et nytt minne.
¶ Eirik Gjerløw
Da har det kommet til Eirik Gjerløw, som har vært gjest ganske mange ganger. Fire, kanskje. Og vil gjerne dele med oss hva han syns var beste spill fra 1992.
Eirik GjerløwJa, spill fra 1992, det er jo bare ett spill som det kan være snakk om. Dessverre, hvis du søker opp det spillet her i dag, hvis du søker opp Fate of Atlantis på Google, så dukker det opp en eller annen slags Assassin's Creed expansion, som ikke i det hele tatt fortjener å havne over Indiana Jones og Fate of Atlantis. Som kom ut i 1992, som er, også tør jeg påstå, det beste point and click adventure-spillet. Det har i hvert fall formet meg som gamer på en måte ingen andre spill har gjort.
Fantastisk historie, spennende karakterer, bra voice acting, kjempebra musikk selvfølgelig. Og bare en spenning og sånn multiple pass med hvor du ... Altså om du skal reise med Sophia Hapgood eller ikke. Dette spillet lærte meg engelsk i stor grad. Jeg hadde ikke kunnet fra sånn You Fat Tub of Lard, hvis det ikke var for Indiana Jones. Og det å si Excuse me når man starter en samtale, det var også en viktig del av det her. Jeg husker fortsatt den sitrende gleden av å våkne.
Klokka sju lørdag morgen å løpe inn på datarommet for å kjøre opp PC-en og kunne snakke med dørvakta Biff, for så å banke ham ned i bakken med å trykke på null. For så å finne ut at jeg ikke klarte å starte spillet. Men for et spill.
Nå er jeg så glad. Tusen takk, Eirik Gjerløw, du har gitt meg den beste julegaven jeg kunne fått. Jeg hadde jo ... Jeg så jo det til min store glede da jeg scrolla listene her over Released i 92. Der kom jo søren meg Fate of Atlantis, altså Indiana Jones, Fate of Atlantis. Så det skulle jeg jo ta opp. Men tusen takk for at du snakket om det spillet, som også har formet, jeg vil si min gaming-oppvekst, min engelskkunnskap. Og det ... Det er jo på lista. Det er på lista vår.
Jeg gleder meg til å snakke om det spillet med passup muliggjort.
Det var jo på den første lista da vi starta denne podcasten og noterte ned brainstorma. Grunnen til at det ikke har kommet ennå, er rett og slett fordi det spillet er så stort og verdifullt for meg, og åpenbart for den som kommer til å bli gjest. I den episoden. At jeg liksom ikke har tørt helt. Jeg har liksom skjøvet på det og skjøvet på det og skjøvet på det, fordi, ja, for meg er det så stort spill, da. Så nei, takk for en veldig fin ulegave, Eirik.
Da kan vi egentlig bare droppe de andre for min del, altså, og gå til kåringer. Og da veit du ikke hvilket spill jeg skal kåre, så ...
Vi får se om det kommer noen gode contesters etter hvert, da, for ja, det er noe med at vi har faktisk ikke dekket som jeg trodde. Jeg var litt redd for at alle de har så gode minner at vi bare brenner dem om alle de på første året, men det er litt bra at vi har klart å posisjonere det litt ut, så det tror jeg vi skal fortsette med. Så blir det mange LucasArts-spill vi fortsatt kan prate om i de neste årene.
Jeg bryter litt med alfabetisk rekkefølge her, for jeg har en ... Altså dette også er jo et sjanger, ikke brytende, men etablerende. Plattform ... altså, dette er datamaskin, og datamaskin er dette. Det er rett og slett Minesweeper. Å ja, det er jo ... Det fant jeg, angis, som utgitt i 1992, på da Windows 3X-systemet.
Ja, jeg har ikke sjekka Windows-lista, men det er sant, det er legendarisk spill, altså.
Det er jo ... Man kan jo ikke kalle det annet enn et storspill, faktisk.
Et ekstremt kjent spill?
Ja, stille i seg selv er ikke stort, men det er stort i utbredelse og kjennskap.
Absolutt. Det er ikke et in the game. Nei, det er ikke det. Det er lett å lære og alt. Det er gode skrifter på en suksess.
Ja, det er et generasjonsspill. Det definerer en generasjon. Ja, at det har sklidd litt ut og tatt for seg de kommende også, kanskje.
Ja, og ikke minst besteforeldregenerasjonen, omtrent. Jeg tror jeg har foreldre som kunne vært minst like godt som meg i det spillet der.
Ja, det er jo et thinking man's game", så med tålmodighet gikk det kanskje ikke overraskende. Jeg fikk det aldri til, men jeg har nå ditt og klikka litt på det før jeg fikk installert de andre spillene.
Gøy med bombe, du. Prøvde å finne bomba. Bomba var gøy, det var det. Yes. Jeg titter litt nedover her, lista jeg også. Så kommer jeg til Gunship 2000. Da hoppa jeg også litt ut av order her. Men det er jo altså et helikoptersimulator. Og det begynte tydeligvis allerede i 92 å skulle kalle ting 2000, for det var jo fremtiden. Det var det man gleda seg til. Jeg ser når jeg går inn på at det står release 91, men det var sikkert ... Ja, da er det mulig en re-release, men det spiller ikke noen rolle.
Det er et helikoptersimulator-spill som jeg husker jeg spilte mye. Tror aldri jeg fikk det til, men det er ikke så viktig. Det var gøy å føle at man flydde litt rundt. Ja, det ser jo tøft ut. Absolutt. Og det var en del kule sånne briefing... Altså sånne player-endra scener. Spillet er jo selvfølgelig i en slags form for 3D, men det var en del briefingscener som jeg ønsker var kule animert. Så har du spilt det, forresten? Jeg har dessverre ikke det.
Det ser absolutt ut som et spill jeg ville forelska meg i. Siden det er sluppet ut i 91-92, så sikkert ikke kjempeintrikat å få til. Men med slags ... Ja, det er 3D-omgivelser. Det er det. Og med da en Sprite cockpit med stilige tall og dial, så ... Jeg hadde likt det veldig godt hvis jeg hadde kommet over det.
På dette tidspunktet hadde jo Microsoft Flight Simulator allerede oppe i 7 eller noe sånt, for de hadde jo holdt det gående lenge, så de hadde kanskje vært pionerene i sånn 3D-rending av landskap, men dette var jo et ordentlig spill.
Da skjønner du. Har jeg funnet et spill her? Som, ja, vi mener her, ble sluppet til DOS i 1992. Og det kan jo hende at vi har en fyr som har lagt inn en melding til oss også, som kanskje liker det spillet her, jeg veit ikke, men Moonstone. A Hard Day's Night ble altså sluppet til DOS i 1992. Og det er jo et spill jeg aldri har hørt om, aldri spilt, og det gjelder vel kanskje deg og, Mamen?
Ja, det har vi snakka om, jeg visste ikke at det fantes engang. Men det fins stadig mer treff når jeg googler på det, så han har gjort en god jobb der.
Så vi kan jo høre, da, fra ... Han heter Torbjørn.
Ja. Det var jo faktisk sånn at det kom til Amiga i 1991, og da valgte han å ikke ta det frem. Så nå har han grått i et år, så jeg vet ikke om han tør å prøve igjen i år eller har valgt noe helt annet.
Torbjørn, dette er en DOS-podcast, så neste gang, da. Så tenk DOS. Tenk oss. OK, skal vi hjelpe han? Det gjør vi.
¶ Torbjørn Preus Schou
Hallo, dette er Torbjørn, som kjernekarene i cd SPILL gjerne liker å kalle Mr. Moonstone. Glemt er fjorårets fadese. 1992 var et svært godt spillår for PC og Amiga. Flere vil nok nevne helt velfortjent. Fate of Atlantis eller Dune 2. Sjøl har jeg også gode minner rundt flashback og ... Jeg kunne til og med nevnt Cryos KGB/Conspiracy. Men jeg vil heller trekke frem et annet Cryo-spill, som cd SPILL allerede har tatt for seg, nemlig Dune, også kjent som Dune 1.
Dette ble allerede utgitt 1.1. det året, ifølge IMDb. Det var et kjempespennende adventure-spill. Man løste mysterier, rekrutterte Fremen-klaner, utvant Spice, forhandla med smuglere, og mot slutten slåss man både taktisk mot Harkonnen Invasion og terraformet Arrakis. Ispedd dette kom spørsmål om lojalitet og forræderi og en nydelig liten klype romantikk. Alt var stemningsfullt belagt med et mystisk og fengende soundtrack. Som faktisk også ble utgitt på plater som Dune: Spice Opera.
Vi, spøkefullt, sa i kompisgjengen i 1992-1993 at det fantes to Dune-spill. Ett bra og ett dårlig. På Dune 1 var det beste for min del. Ja, se der, ja. Der fikk han ... Jeg hørte jo litt smerten i stemmen der, at han følte han
ikke kunne snakke om Dune. Siden det kommer til Amiga i 1991. Men vi anerkjenner det. Vi anerkjenner det. Han nevnte jo et spill som jeg for så vidt hadde klikka meg inn på her, på lista, som du er ganske glad i. Hvis jeg ikke tar feil. Dune.
Ja, den hadde jeg faktisk her foran meg. Både Dune og Dune 2 kom jo det året. De som husker, har allerede fortalt de begge disse episodene. Det var jo altså at sjefen for Virgin hadde bestilt begge deler. Jeg hadde først gått til Cryo og så hadde en glemt å kansellere det, på en måte. Eller jobba litt videre med det i Secret mens Westwood lagde sin versjon. Og så plutselig endte de opp med to som ble utgitt med bare noen måneders mellomrom.
Men ja, jeg er enig med Torbjørn. Det sa jeg vel også, at Dune 1 er som en perle som faktisk funker i dag. Skikkelig kult. Litt sånn blanding av taktisk eventyrspill ... En veldig merkelig sjangerblanding som bare var ... Og fantastisk musikk som er skikkelig, skikkelig kult. Og Dune 2 er jo også den milepælen i RTS-sjangeren som ikke har holdt seg så bra. Men musikken er jo Frank Klepacki, han leverte allerede da, han.
Og det er noen legendariske scener der. Det er bare litt vanskelig å spille det, men fy søren. Det er viktig spill, begge deler, så jeg må si det. Så ja, takk for at du minnet oss på de, Torbjørn. Jeg tror ikke vi skal snakke noe mer om Moonstone enn det du har gjort, for der kommer vi ikke til kort.
Der må vi ha de rette folka. Ja, det må vi nok. Jeg er sånn halvveis ualfabetisk foreløpig, cirka. Men jeg bare kom over, jeg så er ... Et spill jeg tror jeg har spilt som heter Grand Prix Unlimited. Og jeg må legge trykk på jeg tror jeg har spilt det. Jeg bare syns jeg dro kjensel på hva skal jeg si, grafikken. Og jeg lurer på om jeg spilte ... Altså dette er jo åpenbart et Formel 1-spill, bilsimulator. Hvor du ser et til å være 1992 decent 3D-miljø. Så har du en sprighta cockpit.
Jeg tror jeg spilte det her hos Werner. Så en shout-out til Werner, også i denne episoden. Og så kan det hende Werner husker det spillet, og husker at han spilte det. Og kanskje han kan si at det ikke var Grand Prix Unlimited, det var et av de andre formuleringsspillene fra den tiden. Men jeg har i hvert fall lyst til å nevne et bilspill der, da. Ja, du er sikker på at du går Grand Place Auto? Det er noe med ... hva heter det? Ikke Aspect Ratio, men du ser det for et annet synspunkt.
Nei, bare tuller med deg. Det spilte jeg også hos Werner, men det må vi ikke snakke om, for da får en skjenn av foreldrene sine.
Ja, det var hemmelig. Hemmelig. Ja, skjønner. Ok. Da har jeg kommet over et spill som hele tiden heter The Island of Doctor Brain. Det høres ut som et spill som jeg hadde spilt med glede. Ja, det er en såkalt educational game. Det er faktisk oppfølgeren til et spill som heter The Castle of Doctor Brain, som kom året før, som jeg ikke vet om jeg har spilt.
Men som er litt sånn løse parabler og matteoppgaver og tenkeoppgaver og puslespill og veldig variert på en sånn morsom innpakning som vi gjorde. At jeg vel runda det et par ganger. Men ja ... Det var ikke alle oppgavene jeg skjønte, men på den tiden var det jo bare å trykke til fake it til you make it-type ting, så jeg kom meg gjennom dem. Tror det var vanskelighetsgrader og, så hvis jeg spilte på easy, så var det ikke så mange muligheter til å bryte seg ut.
Ja, det slår meg som et spill jeg selv titter litt på der. Et spill som jeg garantert hadde spilt hvis jeg hadde hatt det, fordi man spilte de spillene man hadde. En by med sterke farger, bevegelse, lys, at ting reagerte når du trykka. Så om du fikk til oppgavene eller løste gåtene, det var sekundært, for det var bare gøy å sitte og trykke. Tror kanskje ikke jeg hadde plukka det opp i dag, det tror jeg ikke.
Nei, jeg har det ikke høyest på lista over de vi skal snakke om, men hvis man har noen gjester som brenner for det, så skal jeg gi det en sjanse og finne ut av hva jeg syns om det, altså. Det skal jeg. Har du et nytt spill på lista før vi hører på enda flere minner?
Ja. Det har jeg i høyeste grad, for jeg traff jo på en favoritt til her nå.
Det var det jeg sa, hvis du går gjennom det, så finner du noen Contesters her.
Det er oppfølgeren til en av mine absolutte favorittspill. Jeg husker faktisk ikke å ha spilt dette så mye. Det er rett og slett klassikeren Home Alone 2. Og om de har sluppet like mange versjoner til like mange plattformer som Home Alone 1, det vet jeg ikke, men den riktige versjonen til den riktige plattformen fant jeg i hvert fall her. Ble sluppet til DOS i 1992, som er jo da et sidescroller -spill hvor du har tid på deg til å løpe rundt.
Dette blir jo da i New York, eller i huset i New York, da, siden det er fra film nummer to. Sette opp feller og gjøre klar huset sånn at tiden går ut, så kommer jo kjeltringene. Og hvis du har satt ut fellene riktig, går de i nok feller, og så gir de på en måte opp. Og da vinner du spillet, da. Og det er jo samme gameplay som i eneren, som jeg har spilt en hel del av, og som er et av de få spillene jeg har runda flere ganger, også i oppveksten. Så litt passion der. Toeren kom i 1992, ser jeg.
Det er kult. Jeg har vel ikke spilt toeren, jeg heller. Men ... Sa du at du hadde spilt toeren?
Jeg er faktisk litt usikker på om jeg har spilt toeren. Den ser jo helt lik ut som eneren, og er nok eneren, bare reskinna.
Jeg tror jeg var borti det første gangen vi prata om eneren, så jeg tror kanskje det er der jeg stammer fra. Såpass kan jeg avsløre fra min innstilling til Lameen og så videre.
Jeg er skuffa, men det er greit. Vi tar det, vi kan ta det opp senere. Jeg sier jeg er ikke langsint, men jeg husker veldig godt.
Det er en fin måte å si det på. Skal vi se. Da har jeg veldig lyst til å høre hva Joachim Froholt fra Spillhistorie har å si.
¶ Joachim Froholt
Spillene fra 1995 var en vanvittig gullalder for spill, så å trekke frem ett spill fra 1992 er nesten umulig. Først tenkte jeg å velge Ultima Underworld, som ikke bare er et av tiendens beste og viktigste rollespill, men også forfar til spill som Deus Ex og System Shock. Og faktisk er veldig gøy den der i dag. Så slo det meg at Star Control 2 også kom i 1992. Og det er faktisk et spill som lett kan toppe min liste over tiendens beste spill. Så da ble det det.
Star Control 2 er litt for stort til å få beskrevet ordentlig på to minutter. Så det må jeg bare gi opp. Men kort sagt så finner det sted i en fjern fremtid der menneskeheten og deres allierte har tapt en stor krig. Og i årevis har det vært slaver under noen insektaktige romvesener som kalles Ur-Quan. Men så var det en koloni som Ur-Quan aldri fant. Og der har menneskene utforska ruiner etter en oldtidssivilisasjon.
Og funnet et fungerende krigsskip som har et teknologisk nivå som er over det meste annet i universet. Du er kapteinen på dette romskipet. Og nå må du skape en ny allianse for å prøve å bekjempe Ur-Quan. Spillet er et åpent verdensspill som foregår i et gigantisk univers. Og det er hele tida i endring. Samtidig så har det sterke eventyrspillelementer, med mysterier som du må løse. Og et fokus på å snakke med representantene fra andre raser for å få informasjon.
Og det å pusle sammen mysterier i dette spillet er en helt fantastisk spillopplevelse som alle bør få med seg.
Longplayen er sant, på Star Control 2. Den er på tre timer og et kvarter. Og det er part one of three. Så dette er et omfattende spill.
Jeg ble intrigued av at Joachim solgte det godt inn. Jeg ble veldig nysgjerrig på det. Det er mulig det havner på lista. Hvis Joachim vil være gjest, så kan det være at han er en naturlig del av det. For det virka litt spennende, faktisk.
Og så må jeg si jeg hadde noen minutter av Home Alone 2 bare gående i bakgrunnen her, så jeg hørte på ... Jeg tar tilbake alt jeg har sagt, ikke alt. Home Alone 1 er fortsatt den beste spillen jeg har spilt. Jeg ser jo det at Home Alone 2 er ... Det er ikke tid og feller på samme måte. Det er jakt hele tiden. Så du har kjeltringene etter deg hele tiden. Og så må du liksom hoppe og dukke og gripe tak i ting underveis. Og du har så og så mange bananskall i lomma som du plukker opp og ...
Litt mer stressende, generisk plattformspillting. Så jeg anbefaler det. Home Alone 2, iallfall Home Alone 1, hvis man skal spille en av disse.
Jepp. Da hopper jeg rett inn i Jill of the Jungle, som vi også har pratet om, som var vel kanskje i fjor. Det er jo også et plattformspill som kom fra Epic MegaGames. Gode, gamle Megagames. Ja, det var veldig gøy på den tida, det. Jeg syns jo jeg, i hvert fall. Selv om det hadde noen rariteter. Men det å kunne forvandle seg til dyr og sånn, Det var vel kanskje styrken til Jill of the Jungle via C. Grensesprengende gameteknologi der.
Ja, absolutt. Morsommere enn Mario ble bare stor og liten, men her ble det andre dyr.
Når vi er på J, så må jeg bare egentlig spørre lytterne. For her er det et spill som kalles JRR Tolkens The Lord of the Rings Volume 2: The Two Towers. Som ble sluppet i 92 til DOS. Og blir beskrevet som an abandoned, fancy, top down DOS RPG. Om det ser dritfett ut, det vet jeg ikke. Og jeg hadde jo ikke noe forhold til Ringenes herre så tidlig. Jeg er en av de casual svina som våkna i ... var det 1999 eller 2000? Ja, 2001 tror jeg det var. Ja, når Fellowship of the Ring kom på kino.
Men hvis det er noen som har vært borti det her ... Så hadde det vært veldig gøy å høre om ... Altså, det står abandoned. Fins det i det hele tatt? Og hvis noen har spilt det, er det litt gøy? Men det står jo som released ved Interplay utvikler og publiser og ... ja. Så JRL Torkens The Lord of The Rings Volume 2 The Two Towers. Hvis noen har prøvd det, så vil jeg høre om det.
Ja, det er sikkert noen tidlige Ringenes Herre-spill som har blitt utgitt, vil jeg tro. Hun gjorde det til allemannseie og, så ...
Det var jo en grunn til at filmene slo an. Ja, det var gode filmer, men det var jo fordi folk likte The Law.
Ja, og når vi først har snakket om filmer, de filmene har jo holdt seg i motsetning til f.eks. Hobbiten, som kom ti år etterpå.
Ja, og det som jeg orker ikke å si navnet engang. Det som har kommet det siste året. Men ja, dette er jo gaming pool cash. Vi går videre, og så er vi glade.
Jeg går tilbake til Sierra og nevner King's Quest ... VI, det blir seks. Og med sånn morsomt ordspill som du gjerne hadde: Here today, som i Arving i dag, Gone tomorrow, så ... Som ... Ja, det er shame on me. Jeg har ikke spilt sekseren. Jeg spilte de tre første, tror jeg, og så falt jeg av. Så sikkert alle andre mener jeg spilte tre. Men det er jo en klassisk serie, da. Det kom til sex allerede i 1992. Tenk på det, da! Så jeg vet at det er mange som har gode minner om serien.
Og jeg kan jo si at jeg syns kanskje King's Quest 2 var en av mine favoritter. For det var mye magi, og du skulle blande dine egne miksturer og spells og alt mulig rart. Så får jeg bare beklage at jeg ikke kan øse på med varme følelser for denne utgaven, men det er jeg helt sikker på at andre, bare at de har nevnt det, gjør at de i hvert fall blir litt varm og med gaminghjertet sitt.
Jeg har scrolla meg ned til S, og der ligger jo da Secret Agent som vi har snakka om. Eller Secret Agent Man, som jeg mener det heter, og da blir for kort Sam. Ja! Det er en av mine favorittplattformspill. Kan være fordi det var det eneste jeg hadde en periode, i 1992. Det er jo også et innslag av open world, hvor du går mellom brettene i en slags overworld, som i Command Keen f.eks. Og så er det vel ... Vi konkluderte vel med at det er ikke et plattformspill i så måte.
Puzzlespill i plattformformatet, hvor du da må finne keycards og nøkler og låse opp noe i ene enden av brettet for så å gå tilbake i det som da ble åpnet på andre siden av brettet og ... Vi var ikke enig der heller, men jeg syns det er blitt veldig gøy. Og de har jo en sånn remaster av release som gjør det spillbart en dag i dag. Så jeg mener det er fortsatt kult. Det er notert, for å si det sånn.
Nei, de trenger ikke å være enige om alt. Det er faktisk kjedelig hvis de skal være enige om absolutt alt. Så det er greit. Nå har jeg lyst til å høre hva Terje Høiback,
¶ Terje Høiback
vår ridder i spillehistorie.nos kommentarfelt, har å si til oss.
Terje HøibackHei, Mamen og Sigve. Takk for sist, og god jul. En favoritt fra 1992. Det er ikke så lett, for der er det litt å velge mellom. Ting som er godt kjent for DOS-brukere også, så er det fortsatt veldig mye å velge mellom. Men jeg jukser bitte litt, og så plukker jeg ut de to flipperspillene Pinball Dreams og Pinball Fantasies, for begge to kom ut i 1992 på Amiga, og de hører på en måte litt sammen.
Så jeg spilte de begge to veldig mye i veldig mange år, i jakten på enda høyere high score og klare å fullføre modusene, få tak i den dømmeradde jackpoten. For det er vel riktig å påstå, tror jeg, at Pinball Dreams var første gangen et flipperspill ble gjort veldig bra som videospill. Det eksisterte selvfølgelig tidligere forsøk, men eh … Pinball Dreams var jo det første spillet fra Digital Illusions, som vi kjenner som Dice i dag, må vel nesten nevnes.
Det er en veldig realistisk flippersimulator, i hvert fall for den tiden, med en ganske imponerende fysikkmotor som inkluderte ballspinn, blant annet. Ingen urealistiske elementer, bare ting du fant i en ektemaskin. Sjøl at alle de forskjellige bryterne ballen må rulle over for å aktivere ting, var synlige der. Så hadde du fantastisk grafikk og lyd, og uovertruffen spillbarhet så langt, i hvert fall for flipperspill på datamaskin.
Oppfølgeren Pinball Fantasys kom jo samme året og bare gjorde alt større og bedre. Egentlig ... To spill som holdt bare et skyhøyt nivå. Så ja, helt klare favoritter for meg i 1392.
Kult. Jeg kjenner ikke de to spillene, men jeg tviler vel på at det finnes en datagamer i verden som ikke er kjent med pinball. Eller en ikke-gamer heller, for den saks skyld. Jeg måtte jo sjekke rekkefølgen her, for disse kom i 1992. Og det som da heter 3D Pinball Space Cadet. Det er det beste som har hatt som er kjent med Windows.
Det var bundla med Windows 95, var det ikke det?
Ja, for det står her på Wikipedia at det kom i 1995, og det rimer jo greit med 95. Utgitt av Maxis, faktisk. Av alle. Så ja, da er vi jo ... vi er pinballfans alle sammen.
Jeg tror at jeg ... Det første pinballspillet jeg spilte, var det som Epic MegaGames ga ut: Epic Pinball. Jeg tror det var det, men jeg syns det var litt kult, men så ble det litt ensformig. Kanskje det ikke var godt nok. Men absolutt, jeg skjønner jo ... Det er jo en veldig enkel ting å lage et spill av. Jeg ser at det er en litt mestringsfølelse her med at du må både time og nudge.
Jeg er ikke noen stor spiller av pinball i virkeligheten, men det hender jeg ser folk spiller det, og det er dritrått på de som kan det. Å se hvordan de bare nailer de greiene der.
Det er dritfett, men sjæl, jeg har ikke sjanse, har ikke øyehånd og reaksjonsevne til å spille pinball. Men det er derfor det er veldig gøy å se på folk som er gode på det. Maxis slapp jo det, og det bringer meg jo elegant videre til et spill jeg kommer over. På listen her, som jeg egentlig tok med bare fordi jeg vil vite hva det er for noe. Og det er rett og slett Simlife, som da ble sluppet til både DOSMAC og Windows 3-versjoner i 1992. For det har jeg hørt om.
Og så tror jeg kanskje du veit bitte litt om det, Mamen?
Dessverre. Det er en av de som jeg har gått glipp av. Jeg kjenner jo til lista over Sim-spill. Jeg kunne nok plukka ut hvis det hadde vært et eget spill, men det er det der.
Da tenker jeg at vi kan jo slenge ut den, for vi har jo hatt SimAnt som episode. Så hvis folk er gira, da, så bruker jeg gjerne en episode på å utforske: Ja, hva er Simlife, da? Og er det ... Har det holdt seg, rett og slett?
Det er sant. Ingen spill er for smale for cd SPILL, det har du vel lært innenfor nå. Gå til spillet som jeg trodde skulle være lykke på jord, når jeg så at en jeg tror faktisk var Benedicte i klassen, hadde et spill som het Mario. Det het mer spesifikt Mario is missing. Jeg bare: Endelig skal jeg som PC-spiller få et Mario-spill! Det blir så kult, jeg gleder meg! Og så viser det jo dette seg at ja, for det første er jo Mario borte, så må du spille med Luigi.
Men det i seg selv er ikke så ille da, det kunne vært bare litt kult. Og mye dårligere enn dette tidligere educational game, for du skal gå rundt på forskjellige lokasjoner i verden gjennom sånne rør,
selvfølgelig, og så skal du lære om f.eks. Nairobi eller London eller hva som helst, og du må lese masse tekst om sverdigheter og greier, og så får du quiz for å klare det, så må du quize deg gjennom og klare å si hvor mange besøkende som er på Colosseum, eller hvor høyt Eiffeltårnet er, eller sånne ting. Det var så stor skuffelse når jeg liksom, fra den gleden å nå skal jeg få spille Mario, til å måtte svare på quiz i generiske gater i London, det krasja hardt, da.
For å si det sånn. Forventninger og ... Da spiller vi heller backpacker, gjør vi ikke det? Jo, absolutt. Det har jeg medlyst til da. Så ja, det er også en av mine skuffelser gjennom tidene.
Jeg er usikker på om det er Deaden jeg spilte, men det er jo et spill som heter ... Apropos missing, som heter Where in the World Is Carmen San Diego. Som jeg vet vi har på lista. Vi har ikke toucha innom det ennå. Det er også, som jeg husker det, en slags mish-vers av litt nærlig Mario is Missing og Backpacker. Hvor du da skal lete etter Carmen San Diego. Med hjelp av clues og ja, kunnskap om verden og kulturer og ja, i det hele tatt.
Ikke ... Det er kanskje derfor jeg ikke husker så veldig mye fra det. Jeg spilte det ikke så veldig mye. Men jeg mener å huske en sånn stack med CD-er. Altså disse CD-coverne som hadde flere CD-er i coveret. For det var jo tydeligvis et spill jeg hadde lagt litt trøkk i, sikkert med FMV og musikk og full pakke. Usikker på om det er denne reaksjonen jeg ser på, som blir shoppet i 92 til bare til DOS.
Ja, har vi en tvil, men det var vel litt ... Det begynte jo et sted, i hvert fall. Nå har jeg lyst til å høre på hva en helt ny person fra 90
¶ Yngve Vindal Eriksen
-tallspodden spurte om ville mimre litt om oss. Det er alltid hyggelig med noen nye stemmer, og se hva de har å si.
Og jeg har valgt selveste forfaderen til alle førsteperson-skytespill: Wolfenstein 3D. Wolfenstein 3D hørte jeg rykter om fra en kamerat lenge før jeg selv fikk muligheten til å spille det. Han var helt ekstase om hvor realistisk dette spillet var, fienden blødde og ble liggende på bakken etter at det ble skutt, istedenfor å bare forsvinne i løse luften. Du kunne gå fra likene, og når du kom tilbake, så lå de der fortsatt med blod overalt! Livet til protagonisten var helt nytt.
Wolfenstein ble raskt selve symbolet på voldelige dataspill, og noe som de voksne advarte mot. En advarsel jeg bydde meg veldig lite om da jeg selv fikk blodet i spillet, og fikk muligheten til å snike meg rundt og skyte nazister og nazihunder. Jeg husker spillet som veldig suggererende, og noe jeg kunne spille i timevis. Da jeg her om dagen fyrte opp DOSBOK for å spille Wolfenstein her om ... ... ble jeg raskt suggerert inn i denne verden, og fikk hjerte i halsen med en gang det dukket opp.
En skummel nazist. Dette var inntil jeg raskt innså at nazistene var like, og beveget seg helt likt. Alle veggene var like, og pynten på veggene var veldig lik. Så det hele ble ganske repetitivt. Jeg antar det er grenser for hvor mye grafikk du kan få inn på 8 MB. I Tyskland og Østerrike er nazisymboler ikke lovlig, og Wolfenstein 3. ble derfor her sensurert. Da spillet ble lansert for Nintendo, tok de derfor ingen sjanser.
Nazisymbolet ble fjernet, blodet ble erstattet med svette, og hundene erstattet med store rotter. Så kan man jo forestille seg at det gikk på bekostning av realismen. Men det er betryggende å vite at woke ikke er noen ny oppfinnelse, og hun levde i beste velgående også på 90-tallet.
Deilig gjensyn med, som man sier, der det hele begynte. Og realisme. Det var jo helt realistisk. Ja, det var det, og tusen takk.
Det er alltid hyggelig når noen på strak arm tar imot sånne forespørsler. Så det var veldig hyggelig. Jeg hadde helt glemt at Wolfenstein også kom i 92, for det har ikke kommet så langt ned på lista mi ennå. Men ja, det er vel en bauta, akkurat som Dune 2. Så ble sjangeren fornya, og det ble bedre etter hvert. Men det er definitivt en viktig milepæl i spillhistorien. Mine første nazister i Wolfenstein 3D er omtrent på 92, så ... Ja. Kult. Ja, hva mer er det vi har på lista da, Sigve?
Jeg har ikke helt skråla meg klar til henne ennå. Men da har du en på tunga.
Ja, jeg har funnet en ... Det ser ikke helt ut som det er riktig spill, ellers er det en annen variant. Men jeg har i hvert fall funnet noe som heter Winter Supersports 1992.
Nok et sånt, nesten noe annet spill.
Ja, og det er sånn ... Det ligner, for det er jo ... De har jo skøyting, og de har skøyteløp, og de har ... Jeg lurer på om det her er ikke helt riktig, for det jeg leter etter da, eller tenkte på, er jo om det het ... Altså, dette har vi vært usikre på før, om det het Winter Games, eller om det ...
Det heter sånn Winter The Challenge, eller The Challenge Games. Det var en sånn rar ting som begge har falskt minne om at det het Winter Games. Ikke sant. Jeg skjønner hva du tenker på.
Det spiller vi ikke ... Ja, der fant jeg det på Wikipedia. Skal vi se releasen her, da. Ja, det er altså The Games Winter Challenge. Ja, det var nesten alt annet vi var innom. Det ble sluppet ut i DOS i 91, og kom til Genesis-plattformen i 92. Så sånn halvveis i natt. Det har jeg spilt en hel del og vært frustrert over, at når det går skøyteløp, så trekkes du stadig ut mot høyre, ut mot høyre, ut mot høyre, og til slutt kommer du ikke av flekken.
Det har jeg ennå den dag i dag. Ikke løst hvordan jeg får til det. Men en dårlig kopi av The Games Winter Challenge, som heter Winter Supersports 1992, ble sluppet i 1992. Kanskje det er lettere å gå på skøyter i det spillet. Jeg vet ikke.
Det kan hende. Jeg har sett at det er i hvert fall en del Ultima-spill som kom i 1992. I hvert fall Ultima 7 ... Det tar litt tid å konvertere snarere romertall til vanlige tall. The Blackgate, det er vel ... Jeg vet det er mange som har veldig gode minner om Ultima. Fordi jeg blander dem så sykt. Jeg har ikke spilt så mye akkurat sjueren. Jeg tror det var sekseren jeg spilte mye av. Men jeg lurer på om sjueren er en
av de der jeg virkelig burde spille. For det er noen som hele tiden drar fram at det er en av de beste Ultima-spillene. Så det kan hende at jeg får gleden av å fordype meg i ... Kanskje neste år. Men serien generelt er jo helt legendarisk, hvordan Richard Garriott lærte seg å programmere. Han drev og utgi spill, basically. Brukte sin egen inspirasjon fra kjelleren, hvor han hadde nesten som katakomber. Hadde sånn mace i kjelleren. Lagde Dungeon Dragons-fest for vennene sine.
Kombinerte dette med programmering, og det ble Britannia og greier. Av Atache som reiser dit. Yes, nå har jeg babla nok om et spill jeg egentlig ikke kan.
¶ Spæll
Våre gode, gode venner i Spæll som skal fortelle hva de minner om fra 92.
Hva er din favoritt? Nå fikk vi streng beskjed om at vi kun skulle ta med PC-spill, jeg valgte å ta med begge deler. Enkelt for meg når det kommer til konsoller, de er jo selvfølgelig solgt av Link to the Past, og på PC er det jo selvfølgelig Wolfenstein 3D, som min far introduserte meg for. Og en liten funfact: Jeg husker en av kodene faderen der lærte meg for å få mer liv, som var lim. Nice! Jeg ønsker å fremme et spill som faktisk er blitt delvis slakta i denne podcasten,
handler om ei dame som er ute i en jungel. Jeg snakker selvfølgelig om Jill of the Jungle, lagd av Epic Games back in the day. Fine plattformer, kanskje ikke hold tidens tann, men gode minner? Oh yeah!
Morsomt med litt kontrovers der. Rasta ut en liten brannfakkel, og at vi har nevnt det nå når vi har gått gjennom lista.
Ja, de gutta der, de veit du aldri hvor du har.
Jeg må jo, vi snakka litt om det når vi forberedte oss her, jeg har gått og båret på. Og inn i denne episoden båret på en ubehagelig hemmelighet. Fordi det skjedde noe i 1992 som jeg må nevne. Og det er jo at da kom Super Nintendo til det europeiske markedet. Og ikke bare kom Super Nintendo, da kom også Zelda: A Link to the Past. Og selv om jeg ikke hadde Super Nintendo, så er Zelda: A Link to the Past en av de spillene som ...
Beveger meg sterkest den dag i dag, emosjonelt, når jeg hører musikken og ser bildene, og spesielt musikken fra denne fegrotten med vann på gulvet. Et sånt harpespill som ... Når jeg hørte det på en sånn live symfonikonsert med forskjellig spillmusikk ... På harpe, dro i gang den, da choka jeg, liksom. Så vi er jo anti konsoll, men siden det var det han trakk fram, så sier jeg bare takk, det var veldig ålreit å få et lite gjensyn. For det er et av mine sterkeste spill- og konsollminner, faktisk.
Du verden. Jeg begynner egentlig å gå ganske tom for spillet jeg har kommet over på 92-lista mi. For Windows 3 kom i 1992, nemlig. Eller 31, i hvert fall. Og der fulgte du med tre spill. Minesweeper har vært innom allerede. Og så står det at det også var Hearts og Solitaire, altså kabal, da. Så her har du mange flere minner. For det er såkar bestefarsgenerasjon som har spilt.
Men det må nevnes, så det ble slutt på 1992, ja. For det er også vel et spill man har spilt noen ganger. Absolutt. Det spilles vel den dag i dag
rundt omkring på forskjellige offentlige kontorer. Jeg er jo sånn kommunalt ansatt nå, jeg har ikke sett så veldig ofte. Men det kan hende at direktørene når de ikke ser på, sitter og legger litt kabal på møterommene.
Jeg titta jo på den lista som du har foran deg, den MobyGames-lista, som var atskillig mer utfyllende enn den lista jeg kom over. Og kanskje like greit, så vi trenger ikke å nevne hele, alt som kom i 1992. Men jeg blir nødt til å nevne et spill som fanga blikket mitt der. For der står det F-117A Nighthawk Stealth Fighter 2.0, vil jeg merke. Og jeg, under episoden vi hadde om dette ... Eller har vi hatt den? Det går litt i surrene, men det er i hvert fall på lista.
Der er det noen usikkerheter i ... Jeg har i hvert fall meget gode minner. Jeg ser på screenshotsene her. Det er dette spillet jeg har spilt. F-117A Nighthawk Stealth Fighter. Det er et spill jeg har særdeles gode minner fra. Det står der released i 1991. Dette blir bare rot, det. Da vet jeg i hvert fall at det spillet her skal vi snakke om, og jeg har masse gode minner fra det. Og det kan hende det blir en shoutout til Larseren i denne episoden.
Ja. Nei, da ... Det er viktig å gi han shoutouts. Yes. Jeg lurer på om vi skal kjøre i gang med den aller siste tilsendte klippet. Hvis ikke du har noe mer på tampen?
Jeg kan jo nevne X. Da er det vel ikke så mange bokstaver igjen. For der kommer jeg over Xmas, eller Christmas Lemmings, som ble sluppet inn til to. Og jeg har jo spilt Lemmings en hel del. Usikker på om jeg har spilt Christmas Lemmings, jeg vet ikke om du har spilt det?
Det kan hende at jeg blander det med Holiday Lemmings, som er et helt annet spill. Men jeg har spilt noe Lemmings med nisseluer, ja. En gang. Det har jeg sterke minner om.
Ja. Det står her at: Also known as Holiday Lemmings. Såpass, ja. For de som kjenner Lemmings, så er det det. Med noen andre brett, tror jeg. Og så er selvfølgelig alt snø og is og julelys og nissedrakt på Lemmings, da.
Ja, det er riktig. Da har vi vel nesten kommet gjennom. Vi har ett minne igjen. Det er fra vår gode venn i Rad Crew, Jostein Hakestad.
¶ Jostein Hakestad
Skal vi høre hva han har å si.
Ja, hallo, det er Jostein fra Rad Crew-podcasten her. Jeg ble bedt om å plukke et favorittspill fra 1992, og det må jo da bli Indiana Jones and the Fate of Atlantis. Fate of Atlantis, tror jeg. Det er jo litt apropos også at vi venter på en ny Indiana Jones-film. Fate of Atlantis er på mange måter den tapte Indiana Jones-filmen. Det har en historie som fint kunne blitt gjort om til en film. Det har alle de tingene du forventer fra et Indiana Jones-eventyr.
Det har naziskurker. Det har elementer av det overnaturlige. Det har humor og reaction. Og det er bemerkelsesverdig hvor godt Indiana Jones-formelen passer inn i pek-og-klikk-eventyrsjangeren. Det viste de jo allerede med Last Crusade-spillet, som kom noen år før Fate of Atlantis. Men jeg føler at i Fate of Atlantis så fant de virkelig formen. Og det er synd vi ikke fikk flere Indiana Jones-pek-og-klikk-eventyr, egentlig.
Og alle forsøkene som LucasArts har gjort etter dette på å lage Indiana Jones-spill, var veldig feilslått, syns jeg. Det endte opp med å bli halvdårlige Tomb Raider-kopier. Men Fate of Atlantis er et fantastisk spill. Kongenye rollefigurer de introduserte. Sophia Hapgood, bl.a. En virkelig spennende historie fra begynnelsen. Og med en spektakulær finale, selvfølgelig, sånn som Indiana Jones skal ha. Så det var min. Og da sier jeg bare god jul.
Takk, takk, Jostein. Det begynner å tegne seg et bilde her av hva som kan stå sterkt i kåringene.
Det er en trend her. Ja. Det hadde satt ord på akkurat sånn. I en veldig bra format med pek og klikk. Så all honnør til LucasArts, som var såpass kreativ der. Da har vi tatt for oss de spillene vi kom på og la merke til da vi så gjennom lista fra 92. Dere har sikkert gått glipp av mange spill. Men da får du slenge noen kommentarer om deres favoritter. Så har vi lovt å kåre det beste spillet. Skal vi gjøre det før eller etter?
Kan ikke vi høre hva folk har å si, så kan vi se litt. Kanskje noen har noen ideer?
Ja, kanskje vi får litt inspirasjon. Får tenke i siste liten.
¶ Lytternes kommentarer
Vi kan jo begynne på Facebook, mens Facebook fortsatt fins. Der har vi bare hørt om noen har noen tanker, egentlig, om spill fra 1999. Og hva de likte. Og her har vi fått inn én kommentar. Per Aksel Lovsøy, han sier: De jeg spilte mye, var Aces of the Pacific, Dune 2, B17 og ikke minst Championship Manager. Husker Stunt Island også, som veldig kult. Spillet har i hvert fall data, så det er greit.
Jeg er også litt mer sammen om managerspill enn spillefotballspill, så jeg kan se den. Ellers var det jo litt nytt der også. Aces of the Pacific kan jeg huske å ha hørt om en gang, dessverre. Det var noen spill der jeg har lyst til å sjekke ut hva det er, i hvert fall. Det er så bra. Vi har ikke rukket ut alt gjennom vår barndom, dessverre. Heldigvis noen trofaste venner som kan hjelpe oss litt med å belære om våre manglende hull i kunnskapen fra 90-tallet.
For det kom inn et par fine kommentarer etter at vi hadde spilt inn episoden som jeg syns fortjener plass. Så da begynner jeg på Kjetil Hartvigsen, som skriver: Bestevise i hodet og spill, det er Cannon Fodder. Og når det kommer til 1992, så skriver han: for et år. Da var jeg ni år og omtrent fersk eier av en sak som slutter på 500. Ja, lurer på hva det kan være. Tror ikke du begynner på A i hvert fall. Beste spill blir en delt førsteplass for Desert Strike og Flashback.
Skjønt at det er spillet jeg aldri har spilt i alle dager. Indiana Jones and The Fate of Atlantis. Det var kanskje Dune 2. Dette mystiske spillet på PC jeg kunne se de største guttene i bygden spilte på PC. Ja, det var mye bra nostalgi der. Du var faktisk et par spill vi ikke har hatt innom også. Takk for det. Neste er Rune Trollnes Skog. Han skriver: Beste spiller fra 1992 er helt klart Indiana Jones and The Fate of Atlantis med Quest for Glory 3, Wages of War, på en god andreplass.
Andre som er til nevne? Legend of Kyrandia, Ultima 7, Wolfenstein 3D og VGA-remakene av Quest for Glory 1 og Police Quest 1. Jeg var såpass ung da at jeg husker ikke hva jeg spilte det året. Men et av de første spillene jeg kan huske, er Word Rescue. Så det er mulig jeg spilte det da det kom i 92. Var gøy til å være et lærespill, men havner nok ikke på noen toppliste. Man pleier ikke å bli prega av sånne lærespill, det er vel lei tendens. Men man kan jo ha det gøy med det likevel.
Uansett, takk for gode minner fra begge to. Og så tilbake til Sigve som skal gyve løs på Twitter.
Vi går videre til Twitter, hvor du også spør hva man tenker om årets beste episode og beste spill. Og da har vi Martin Gjesdal, som ... Jeg kommenterer Indie4, kom i 1992. Fantastisk spill. Ikke sant. Det er fireren i rekka, ja.
Ja, fordi 1-2-3-filmene, Crusade, også ble kalt Indie4. Eller om det ikke var det fjerde spillet, så var det den fjerde historien om Indian Jones.
Fantastisk spill, som man sier. Men størst av dem alle må jo være Wolfenstein 3D. Et sjangerdefinerende spill som også løftet shareware-konseptet til Apogee til neste nivå.
Det er sant, det var viktig. Det er kanskje det viktigste Apogee klarte å finne formelen på shareware-greiene, som skulle bli en stor suksess.
Ja, at de da slapp levels, var det det ...?
Ja, det var jo at de ga bort ca. en tredjedel av spillet gratis, så folk kunne bli hekta og finne ut om man ville ha hele. Det gjorde at de ble veldig utbredt, det er sikkert derfor vi snakker om mye av disse gamle spillene. Om vi ikke hadde råd til hele spillet, så hadde vi i hvert fall spilt shareware-versjonen.
Og så har han en liten kommentar på sin egen kommentar. Han sier Siv som beste spill og episode, faktisk. Det er vel Siv1-episoden vår, da.
Ja, vi har bare tatt for den, så det er nok det. Ja, det er i hvert fall en god kandidat, før jeg har bestemt meg for hva jeg går for.
Og der melder ... Kisbjørn Thrivskaur melder seg på der. Han sier: Jeg er kanskje litt forutinntatt. Men den spillfaglige tyngden som figurerte under episoden av Civilization var formidabel. Og den sto Joachim Froholt for! Ja da, så han er ryddig der. Ja, de var det sammen, du. Ja ja. Mener det også er beste spill fra i år. Jf. mitt innslag fra fjorårets juleinnslag. Så ... Når er det Moonstone på G? Vi får se, vi får se. Og så har vi en at vgit... som melder seg på her. Litt sånn Anon.
Beste Amiga-podcasten noensinne? Ja, det ... Sånn har det blitt. Jeg vet ikke om du sier noe om oss eller om Amiga-podcastene som er der ute. Og det kan hende at Vigtim heter ... Bo Ståle, fordi han mener at den beste episoden av vår podcast er den med Bo Ståle. Best 2023. Han er litt i forkant her. Jeg vet ikke om dette skjedde sent på kvelden. Og så kommenterer han bare med flashback. Er det et spill vi ...
Det er et spill vi skal dekke, men jeg kan avsløre at dette er en god venn av meg på jobben. Anders som har helt uten å bli spurt påtatt seg managerrolle for oss. Han har booka gjester og spill og det meste. Så her er det ikke noe å legge seg ned for, her har vi planene.
Da gleder jeg meg til vi skal ha Bo Ståle som gjest og snakke om flashback i 2023.
Det blir veldig gøy. Det er nå på blokka offisielt, så det er også en måte å gjøre det på. Da er vi ferdig med sosiale medier som lever enn så lenge. Er vi bare på Facebook og Twitter med Elon Musk som har kjøpt Twitter, så får vi se hvordan det lever, og med gamlehjem på Facebook, så får vi se åssen det er. Har du noen tips til hvor vi skal starte? Skal vi gå på Instagram eller Onlyfans eller ...
Ja, altså Onlyfans virker jo ikke som de går noe sted, med det første. Der kan vi tjene noen kroner og. Men jeg har ikke ... Ikke så mye å vise til. Nei, det var det, da.
Patreon, Discord ... Hvis noen vil ha noen nye medier som dere tror at vi passer til, så kan vi gi noen tips, da. Enn så lenge er vi så gamle travere at vi holder oss på Twitter og Facebook, i hvert fall. Ja, enn så lenge.
¶ Vi kårer beste spill fra 1992
Vi har lovet å kåre det beste spillet, Game of the Year. Ikke i år, men i 1992. Så glemte jeg å ta notater underveis, men jeg har vel egentlig seila meg opp en favoritt. Og jeg har inntrykk av at du har seila opp en favoritt. Og hvis vi skal ta pallen ut fra hva folk har sagt, så vil jeg tro at Wolfenstein 3D er på den pallen. Indiana Jones 4, eller And The Fate of Atlantis, er definitivt på den pallen.
Så jeg veit ikke om vi har en tredje kandidat som vi kan dra på den pallen, som er verdt å være der. Altså Civilization 1 ... Ja, men den kom i 1990, tror jeg.
Da blir det vanskelig. Det blir kanskje billig å finne Wilting Civilization, som ble sluppet ut i 1992.
Det er åpenbart at det ikke er den som vinner. Nei ... Det står jo mellom de to, vil jeg si. Fra 1992. Ja. Skal vi ... Hva vil du si er Wolfensteins sterkeste kort?
Wolfenstein er helt sinnssykt realistisk. Og altså visuelt banebrytende. Ja, sjangerskapende. Og rett og slett dritfett. Og det er jo ... Det har jo en verdi når det kommer til dataspill.
Og ikke minst lett å lære, og du trenger ikke å tenke så mye. Du skal bare handle, liksom. For et som du fremstiller deg selv som, så må jo det være midt i blinken for deg.
Helt perfekt. Jeg trenger ikke å betale for noe engang. Aldri lenger enn de første sjelene. Nei, det er akkurat det. Mer enn nok.
Hvis vi går til LucasArts, som er jo en virkelig god ... Altså, det varmer jo hjerterota til alle våre gamere. Og Indiana Jones er jo et av disse spillene. Hva vil du si er styrkene til Indianer Jones?
Det er jo også visuelt veldig sterkt, faktisk. Det er en helt fantastisk grafikk. Det du ser på. Arten. Og med tanke på tross alt de hardware-begrensningene, at de greide å fylle et så stort spill med så mye fascinerende art og visuals. Du kan velge flere måter å løse spillet på. Du kan gå IQ, du kan gå violent brawler. Og musikken, igjen, innenfor de trange rammene av teknologien tilgjengelig, helt fantastisk musikk.
Ja. Og det er jo John Williams musikk i spillet som selvfølgelig er et stort, stort pluss.
Ikke sant? Og her kommer kanskje det sterkeste kortet fra meg, holdt jeg på å si. Det er jo at det er en law som er skikkelig interessant og spennende. Jeg syns det er genuint spennende. Og jeg har hatt late morgener nå hvor jeg har sett Let's Plays på YouTube. Bare fordi det er gøy å se handlingen skje.
Med sånne mystiske perler av ... Hva heter det? Orichalcum, eller noe sånt noe?
Ja, det burde jeg ha fremst i hodet. Orichalcum.
Nesten. Ja. Og det er jo gøy å se hvor de funker. Det er mye bra der. Men ja ... Hva vil du si er aller beste spillet i 1992?
Dette er en nostalgipodcast. Mer enn det er en gamingpodcast. Og jeg ... Det spillet her har forma meg og mine referanser og lært meg engelsk og gitt meg ... Timer, timer, timer med behagelig gamingtid. Så for meg så blir Game of the Year 1992 Indiana Jones' Fate of Atlantis.
Skål! For jeg er helt enig, for det er rett og slett ... Ja, Wolfenstein 3D er veldig honorable mention, og det er viktige spill, men nei. Jeg også har veldig varme følelser for ... Det er litt mer historie, kan du si. Indiana Jones and The Fate of Atlantis enn Wolfenstein. Så om det er litt tregere gameplay, det må jeg vel si, så syns jeg allikevel at velfortjent vinner til Indiana Jones and The Fate of Atlantis.
Og man kan jo legge til der: Hvilket av de to spillene ville du plukket opp på spill i dag?
Ja, det er nok Indie 4, definitivt. Ikke sant. Så ...
Ja. Jeg syns det er en verdig vinner. Har konkurranse, verdig vinner.
Men begge disse spillene er nok noe vi før eller siden kommer til å ha en full episode om, for det fortjener de definitivt. Definitivt.
¶ Kårer beste episoder av cd SPILL
Da skal vi gå til sånn selvforherligelse og klappe oss selv på magen. Hvor flinke vi har vært i år med mange episoder. Jeg husker ikke i farten hvor mange det ble. Men jeg har akkurat funnet ut at vi har bikka mer enn tre. Et døgn med podcast-tid, altså ikke i år, men til sammen, på de snart tre årene. Så vi har hatt på en stund, og vi har lyttere som har lytta på alle episodene, som er helt crazy, syns jeg, men det er kjempehyggelig, selvfølgelig.
Og før vi kårer disse beste episodene, så tenkte jeg å sjekke hvilke episoder som lytterne har lytta mest til i året som har gått. Vi kan jo begynne med ... Vi kan ta topp tre, da. På tredjeplass har vi Warcraft, som vi prata om før sommeren, med Audun Rodem. På andreplass hadde vi to gjester. Da hadde vi Håkon Puntervold og Aleksikon som pratet om Worms. Og det mest populære spillet vi har hatt i år, har blitt nevnt allerede,
det er Sid Meier's Civilization. Vi hadde både Thrualt og Moonstone på. Og det er mye gjester. Vi har hatt mye gjester i år. Jeg så faktisk året før vi starta, vi har hatt gjester i hver episode i høst siden Blues Brothers, vi spilte inn på sensommeren. Så det har gått i ett, og det er kjempehyggelig. Og det er tydelig at det blir populære episoder av det. Kanskje fordi vi ikke snakker om så obskuende spill, riktignok, men også fordi vi har veldig gode gjester, vil jeg påstå.
Men da får vi prøve å finne ut av, da. Hvilket spill og hvilken episode er vi mest for? Som jeg er fornøyd med på egen hånd. Jeg vet ikke om du har noen kandidater, Sigve?
Ja, jeg sitter og titter litt på spillene vi har snakket om i år. Og så merker jeg at det er, som en erfaren podcaster-vert med mange episoder under beltet, så går det søren meg litt i hverandre. Selve episodene ... Og så er det liksom ... Jeg har det veldig gøy egentlig i alle episodene. Og det er liksom ... Vi har så sykt mye bra gjester hele tiden. Med masse god stemning. Så jeg tenker at ... Skal vi se her. Så jeg tenker at jeg skal være litt kontrær. Og gå litt utenfor topp tre ...
Hva skal vi si, hva tallene sier, da. Ja, det er lov, det. Absolutt. Også fordi jeg har lyst til å gi en liten ... Beære litt en gjest, rett og slett. Være litt sånn ... Vi har mye bra gjester. Så jeg vil gjøre en kombo, fordi det kuleste spillet og den kuleste episoden er egentlig de samme. Og det er episoden om spillet Theme Park. Det er jo et dritgøy spill som jeg spilte masse før vi spilte inn episoden.
Jeg spilte det litt etterpå og etter hvert så fant jeg ut av det her med rollercoaster-cool og alt dette greiene her. Så det var jo veldig kult spill, og det gjorde det til en kul episode. Men det som også bidrar veldig sterkt til at det ble en gøy episode, det var jo at min gode venn med radiostemmen og kunnskapen Eirik Gjerløw var gjest i episoden.
For han hadde jo tvika disse parameterne og visste akkurat hva man skulle trykke på for å tjene mest.
Så å få prate med Eirik Gjerløw om felles minner fra et spill som er kjempegøy, som han har mye mer peiling på enn det jeg har, det syns jeg var en skikkelig ålreit episode. Så det ble ikke noe pall og noen seleksjon, det ble bare bam! Det er den jeg mener det er. Av masse gøye episoder ... Den er en av de med gode minner. Mest minner fra.
Ja. Ja, da er det min tur. Jeg sprer, siden jeg har mulighet til å gi to awards, å velge å spre det på to, så får jeg snakka om to ting. Men som den som bruker tid i post og mekker ting, så får jeg litt kanskje kunstvridning på det her. Og den episoden jeg syns er best, og mest stolt av, det er den som var den forrige, nevnlig The 7th Guest. God stemning, god musikk, mye creepy lydeffekter og sånn.
Og ikke minst at jeg valgte å klippe inn noen intervjuer som jeg gjorde for nesten ti år siden, for krydderepisoden. Om folk likte det, vet jeg ikke, men jeg var i hvert fall veldig fornøyd med den. Så jeg trekker fram det som den neste episoden. Og håper folk hører på den hvis de har gått glipp av den, for jeg håper at den faller i smak for andre enn meg selv også. Når det gjelder spill, så er det fryktelig vanskelig. For vi har vært innom veldig mye kule og viktige spill.
Og de har blitt nevnt mange allerede. Og det er ikke sånn at jeg ... Hvis jeg skal fort nevne noen, så er det kanskje Blade Runner. Det spillet har jeg blitt litt overraska over, for jeg har ikke spilt det før. Og Tyrian var også et av de du anbefalte som jeg ble hekta på. Men ja, spillet som til syvende og sist vinner ... Mitt hjerte av de de har spilt i år, det er Grim Fandango. Det er et ordentlig godspill, og det hadde holdt seg bra. Han er en mester, og det er ... Nei, det må vinne.
Årets spill, som cd SPILL har snakka om i år.
Verdig. Verdig.
Da har vi endelig klart å komme oss gjennom årets podcastsesong, for å kalle det det. Vi tar juleferie. Som jeg håper vi kan si er vel fortjent, for nå har vi stått på i lang tid. Så jeg håper at alle våre lyttere får en god jul, og tusen hjertelig til alle som sendte inn sine bidrag, både i form av lydklipp og kommentarer. Og så tar vi en ferie, og så vet vi ikke helt når vi er tilbake, men vi er tilbake.
Vi har jo fått en manager, så det er ikke noen tvil om at vi kommer tilbake på nyåret en gang.
Vi kommer tilbake med åpne valg. Det er dette manageren som styrer.
Ålreit, god jul. God jul.