¶ Aleksikon (Aleks Gisvold)
Hallo, hallo. Aleksikon her. Jeg har dratt frem mitt leksikon og åpnet det på spillåret 1991. 1991 var et fantastisk spillår hvor det ble gitt ut klassikere til de fleste konsollene som eksisterte på det tidspunktet. Og siden jeg tradisjonelt sett var en konsollgamer, så må jeg få ... Å få lov til å trekke fram to spill som ikke ble gitt ut på PC, til Sega, Genesis, Sonic ... Altså Gargo Fast, fantastisk spill. Sonic the Hedgehog. Det tror jeg var det første spillet jeg kan huske
å ha spilt også. Magisk spill. På Nintendo, Super Mario Bros. 3. Kanskje det beste Mario-spillet noensinne. Det er barndommen oppsummert. Det er å kunne spille Super Mario hos naboen. Det var helt konge. Men beste PC-spill, det må jo selvfølgelig være ... Lemmings. Lemmings er den dag i dag gøy. Det er gøy å vri hodet sitt rundt. Hvordan få disse rare skapningene til å overleve.
Så hvis du ikke har spilt Lemmings, eller har lyst til å være litt nostalgisk overfor Lemmings, gå tilbake og hør på cd SPILL-episoden om Lemmings, og så laste ned Lemmings etterpå. Det er gøy. Det er mye rar humor i å få disse skapningene til å overleve, og du får virkelig utfordret hodet ditt. Og sist, men ikke minst, bare en liten, liten sjaptatt til En link til fortiden, som også er et fantastisk spill. Men ikke noe av det er helt topp. God jul, folkens, og godt nytt år.
Velkommen til podcasten med gamle menn som snakker om gamle spill på gamle datamaskiner.
¶ Velkommen til cd SPILL
Jeg heter Sigve og er desidert verdens aller dårligste pro gamer. Jeg kan veldig lite om spill. Mye gode spilleopplevelser fra 80- og 90-tallet inni hjertet mitt. Heldigvis er jeg alene i denne podcasten. Jeg har med meg min gode barndomsvenn Mr. Mamen.
Hei, hei, hei. Det er veldig hyggelig å være tilbake igjen nå, rett før jul. Håper du vi kan varme litt i vinterkulda med litt nostalgi fra 90-tallet. Ja, vi har allerede hørt Alex Gisvold, som var med i forrige episode, og har vært med tidligere også. Da snakket vi om Rayman. Det var veldig mye gode minner der, må jeg si. Og jeg må også si at vi kommer til å høre litt sånn drypp utover i løpet av episoden her om hva andre tidligere gjester og personligheter har som sine favorittspill fra 1991.
Og så må jeg jo få lov å si først tusen takk til Alex, som spilte den kule Soundbite. Og så må jeg måtte avklare en mulig forvirring her for hvor hun er. Dette er ikke en konsollpodcast. Dette er en strictly PC, og gjerne DOS, men vi kan strekke oss til Windows. Men når det er sagt ... Super Mario 3 og Link to the Past ... Det er altså ... Hvis jeg skal gli over og være litt for rædersk og like noe på konsoll, så er jo kanskje de to spillene jeg virkelig elsker på konsoll,
Så det er greit, Alex. Og så kliner du til med Lemmings som ditt favorittspill fra 1991. Da er jeg veldig happy at vi ba deg om en Soundbite.
Ja. Det var kjempeflott. Jeg ville også si at vi skal i løpet av episoden oppsummere den beste episoden av cd SPILL. Litt sånn selvforherligelse her, kanskje. Men da, for de som kanskje ikke har hørt noe, kan vi plukke ut våre favoritter. Og ikke minst skal vi også oppsummere spillåret.
Så for de som har fulgt oss lenge, så blir det en litt annen episode. Slapp helt av, vi skal snakke om spill fra DOS-æraen. Men vi skal ha litt mer ...
Det er ikke spillåret 2021 vi skal oppsummere, hadde jeg sagt.
Dere kan bare roe helt ned. Det kalde, kalde 2021, det bare stepper vi glatt over. Og så skrur vi klokka tilbake til 1991, hvor da nostalgivarmen er ganske umiddelbar. Vi skal kose oss med litt forskjellig spill fra det året. Det kan hende at i hvert fall jeg ikke greier å følge reglene helt, og kanskje toucher noen andre. Men i dag blir det mer nostalgi og kanskje mindre tørre fakta om spill enn vanlig.
Jeg tenker vi begynner der vi pleier å begynne, med å se litt tilbake på forrige episode. Det har vel kommet inn noen oppdateringer fra sosiale medier, hvis jeg ikke tar helt feil?
¶ Kommentarer fra Rayman
Vi har jo vår gode venn som drifter spillehistorie.no, Joachim Froholt. Jeg er veldig glad for at jeg kan få lov å nevne han i hver episode. Ja, en liten maskott. Han skriver en liten artikkel om spillet og episoden. Så han har skrevet en liten artikkel om at vi snakker om ... Minner om nydelige Rayman. Så gå inn på spillehistorie.no og sjekk ut hva han sier, og lytt til episoden vår. Og der er det jo faktisk et kommentarfelt også under disse artiklene.
Og jeg ser her at Lars har vært inne og kommentert: Kjipt de aldri laget Rayman 2 i 2D, men 3D-spillene er også gøy. Rayman 1 er mest ikonisk, så liker den best. Nå skal vi ikke bruke tid på å snakke om det vi snakker om i Rayman. Men vi er vel egentlig enige. Rayman 1 er best.
Ja, det var fryktelig godt, det første. Så hadde nok gjort seg til todelsfilm. Ja, absolutt. Jeg hopper litt inn på Twitter. For det var en litt interessant diskusjon som dukka opp der. Sindre Stabel Kulø, som skriver: Kunne man ikke rett og slett skremme enkelte fiender med en grimase? Husker det som et fargerikt og artig spill. Og jeg vet ikke om du husker det, Alex har prøvd å svare, men har du noen formening om det var mulig, Sigve?
Nei, altså, umiddelbart så husker jeg ikke det, men samtidig så ble jeg også sittende og klø meg veldig i hodet nå. Akkurat som det var noe med en grimase. Så jeg vet ikke om vi kan sende den til lytterne. For det kan jo også være at jeg ikke har kommet langt nok i spillet til å unlocke den superbaren, kanskje.
Alex Gisvold svarer for øvrig: Og Sindre svarer igjen: Enig. La oss høre, da. All right. Nå tenker jeg vi skal hoppe ... ta tidsmaskinen, jeg. Vi må oppsummere spillåret 1991. Det var jo liksom ... Det passer jo best med 2021. Vi kunne tatt 1981, men det var da IBM-PC-en ble lansert. Så jeg skal ikke påstå at det ikke kom noen spill, men jeg tror ikke det er store ... Det hadde ikke blitt lange episoden i hvert fall.
Nei, jeg har jo titta litt og gjort litt research, for det er jo alt er jo én ... En stor barneskolensaus på 90-tallet. Om det var 1991, om det var 1995, husker ikke helt presist, så jeg gjorde litt research og så hva som faktisk kom ut i 1991. Og jeg tror det ville blitt en tynn suppe hvis vi skulle gått tilbake til 81, ja. For det er jo en del som slippes i 91, men det er åpenbart at det er en eksponentiell økning fra tidlig 90-tallet og utover.
Ja. Men da syns jeg vi skal ta ... Vi har tatt kontakt med våre venner i spill. Veldig hyggelig vennskapspodcast som driver med litt av det samme som oss, og høre hva de tenker om spillåret 1990.
¶ Spæll
Enjoy.
Hei, hei, hei. Mitt navn er Håkon Puntervold og kommer fra spillpodcasten Spell. Jeg er her sammen med min partner in crime, Adrian. Si hallo. Hallais, sier du. Ja, du sier hallais. Du sier jo ikke hallo. Det er sånn det er. Du, vi fikk en melding av Mr. Mamen om å trekke frem spillminneformer. Jeg har et problem der. Når vi entra 1991, da var jeg 14 dager gammel, så jeg har ingen minner. Har du noen minner? Jeg var jo akkurat bikka seks, så det gikk stort sett i konsoll på den tida.
Men vi kan jo prøve å finne fram noen spill der. Ja. Jeg må bare sjekke raskt her. Det kom ut i 1993 her i Europa. Vi må gå for europarelease, ikke sant? Ja, det er jeg enig med deg i. Men The Legend of Zelda har link til Pass som mitt favorittspill. Nei, 1992. Ja, faen, det stemmer, det. Det kom ut 23.11.1992, det husker jeg faktisk. Men litt fra sidelinja her: Super Ghouls 'n Ghosts. Ikke det heller? Nei, 1992. OK, da, men Super Castlevania IV ... Nei, 1992! Hallo! OK. En Final Fantasy IV, da?
Nei, det var til og med ti år senere enn 1992. Det var i 2002 på en samlepakke på Playstation 1. OK, så ingen ute og søker om Nines som står 1991 på å stemme? Men jeg kom jo på noe cd SPILL, de snakker kun om dataspill, og da skyter jeg litt for ofte med Wolfenstein 3D. Nei, nei, nei. 1992 ... Jeg kommer til å ... OK, jeg tar fem spill. Fem konsollspill som er kjente. Eller to litt ifra hofta, som nå, altså. Vi tar en fra NES: Chip 'n Dale Rescue Rangers og DuckTales.
Som er to fantastiske spill som ble produsert av Capcom i samarbeid med Disney. Og så har du på den portable konsollen til Nintendo Game Boy. Der kom Castlevania The Adventure. Det er ikke helt som Super Castlevania IV, som du nevnte, men til å være på Game Boy, veldig bra. Så kan vi trekke oss bortover til bowlinghall. Der har du jo som arkadeskyteren til Konami ... Der har du Sunset Riders, som også kom ut på Super Nintendo i senere tid.
Veldig, veldig bra. Men også da det legendariske Street Fighter 2. Så det er alternativene vi har? Vi setter det som alternativene. Jeg tar bare hånda opp med en gang og sier Street Fighter 2, for at jeg tør å anse meg sjøl som Norges største Street Fighter-samler. Jeg vil ha best minner ifra i forhold til alle du nevnte. Jeg er ikke så glad i faktespill som deg, Håkon, så det blir mitt GOTY 1991. Ja, da er mitt Street Fighter 2 mitt Goti 1991.
Da er jeg veldig spent på hva minner eller spill eller hva nå enn Mr. Mamen og Sigve skal prate om nå.
Men for en applaus. For en herlig klipp de har spilt inn til oss. Det må vi applaudere. Helt fantastisk. Det er herlig å høre de folka der sin reaksjon. Det er derfor vi liker denne podcasten så innmari godt. Men ja, de har merket at de legger lista høyt, fordi de har kommet ut i Europa i 1991 og sånn. Jeg bare sier det med en gang. De som faktasjekker oss, kommer til å finne feil i den episoden. Noen spill vi tror kom ut i 1991? Har du noen på lista?
Vi må jo nesten det. Jeg gjorde sånn som jeg pleier, sånn Blatmanns research. Så jeg har funnet en side som hadde en liste med DOS-spill released i 1991. DOS eller Windows released i 1991. Så Punti, du får enten skru av podcasten eller bare stålsette deg, for her kan det nok hende.
¶ Sid Meier's Civilization
At det sleiver litt i hvor treffsikkert det er. Men første spillet jeg fant på den lista, er jo en av mine ... Jeg har jo et par sånne, om ikke White Whales, men sånne hjertesorger. Sånne store, vakre, flotte spill som liksom glapp for meg da jeg var liten kid. Og det første spillet jeg fant, som ble sluppet i 1991, det var Civilization.
Wow. Hva er det du sier nå? Har du ikke spilt Civilization?
Jeg har spilt Civilization i senere tid. Men jeg har rett og slett ikke vært så heldig å få lov å vokse opp med Civilization. Jeg har jo snakket om dette i Colonization, når vi snakket om Colonization. For det var det spillet som havna hos meg. Men Civilization har jeg rett og slett gått glipp av som nostalgiminne.
Nei, da merker jeg blir ... Dette var ikke noen lystig start på podcasten. OK, men da har vi noe å glede oss til. Til neste år f.eks. må vi ta for oss en klassiker som det. Den står definitivt høyt oppe på lista.
Men du har ... Var du så heldig at du ...?
Ja, vet du hva, Civilization igjen spilte jeg ... Det er vanskelig å måle tid i gamle dager, men det føltes som det er det spillet jeg i Seriennas Field brukte mest tid på, selv om det kan være at man har satt oppe mange ... I antall dager så føltes det veldig for mange, men i timer så er det ikke sikkert at det har nådd de nyere utgjørelsene.
Men altså, betyr det ... Da blir jeg jo nysgjerrig her, fordi ... Som nevnt, og de som kjenner oss ... Grunnen til at vi har denne podcasten, er jo fordi vi gama sammen på barneskolen. Og jeg lærte jo masse spill av deg, og du lærte noen av meg.
Jeg lurer på om vi må skru tidsmaskinen tilbake. At i 1991, da var ikke vi venner ennå, rett og slett.
Det er sant, det er sant. Jeg var jo faktisk i 1991 ... Da gikk jeg i første klasse. Ja, det gjorde jeg.
Andre, tenker jeg. Ja, det kommer an på når på året.
Men ja, første på vei til andre klasse. Så det er jo faktisk ... Vi har jo en stolthet. At vi er veldig gamle. Men i 1991 var jeg faktisk ikke veldig, veldig gammel. Det var jo faktisk i startgropa av min gamerkarriere. Så det kan jo være derfor, ja. At det var et spill som var nesten eldre enn meg. Så det glapp litt.
Nei, fordi jeg husker at jeg fikk det av min fetter Espen, som jeg har møtt før. Han hadde med seg ... Jeg tror kanskje at han bodde i Vestfold, og der hadde de føstferie. Eller vinterferie eller noe annet på et annet tidspunkt enn vi i Østfold. Så da husker jeg han var hos meg en uke, og jeg var på skolen og venta for å komme hjem til han, og han møtte meg og så henne gjennom vinduet, og det var så stas. Da husker jeg han satt og gama med det her til langt på natt, og det var ...
Jeg husker nesten sånn tilfeldig map-genereringa på akkurat det gamet som vi spilte sammen. Så det ... Nei, det er gode minner. Jeg merker at dette trenger vi en hel episode om, for vi må videre.
Jeg vil tilfette Espen, på vei ut av Civilization, før vi går på neste. Syns jeg. Hva er neste, Sigurd? Neste spill ... Der vet jeg at jeg har skutt fra hofta, for å sitere Speilgutta. For Commander Keen ble jo sluppet i en slags sånn maskingeværild over ...
¶ Commander Keen
Jeg lurer på ... Jeg tror egentlig Commander Keen kanskje kom i 90. Og så kom det noe oppfølger i 91, og så kom det oppfølger i 92. Deler av fenomenet Commander Keen ble sluppet i 1991.
Stemmer. Jeg har ikke fakta å sjekke, men vi tar litt til orde for det. Ja, det har vi en episode om, så det er egentlig bare å lytte på den.
Gå inn og lytt på den. Det er jo en tidlig og veldig god entry i plattformer. Plattformspill til PC. Jeg påstår hver gang vi snakker om plattformspill til PC, at det ikke finnes noen gode. Nå har vi jo etter hvert snakka om en del gode plattformspill til PC.
Jeg tror vi kan si to viktige ting om Commander Keen. Det ene er at det er lagd av de som senere skulle lage Doom, altså id Software. Og det andre er at det var en slags ground zero for plattformspill på PC. Det fantes noe før med Dave, som gjorde en ordentlig jobb og fikk utviklinga videre på en del områder.
Definitivt. Og jeg tenker jo at om det er seks eller sju, eller hva det var, at følgere bygde over samme lest der på noen få år, sier vel sitt om at det ble en suksess. Vi må ta ett plattformspill til før vi hører fra en av våre gode venner som har sendt inn ting. Og det er jo mitt favorittplattformspill, i den grad det kan kalles plattformspill. Det er jo Home Alone.
¶ Home Alone
Home Alone ble sluppet i 1991. Det har vi også. Det er en episode på, og det er jo delte meninger om Home Alone. Det er også delte utviklere og konsollspill og ... ja. Så der fins det mye rart. Men jeg har i hvert fall spilt den jeg skal kalle DOS-versjonen, som ble sluppet i 1991. Og den syns jeg er helt konge. Så sjekket jeg episoden, og jeg tror faktisk jeg mente at det er spillbått en dag i dag, for de som er interessert.
Drittspill. Men det får vi gå tilbake og høre hvis ... Det såret bærer jeg med meg den dag i dag. Greit. Ok, skal vi høre litt mer? Vi har fått flere meldinger på øret. Skal vi høre hva Gøran Solbakken, som har vært med oss i Police Quest bl.a.,
¶ Gøran Solbakken
skal høre hva han har å si?
Gode, gamle dager igjen. Og nå skal vi jo snakke litt om 1991. Jeg er en gammel mann, så jeg måtte jo jukse litt og se hva som egentlig skjedde i 1991. Men da kom jeg på litt sånn småting. Og i 1991 var det ganske problemfritt liv for en elleve år gammel Gøran Solbakken. Det var stort sett skole, det var stort sett venner og det var stort sett fotball. Veldig mye fotball. Så hadde jeg som ellevåring begynt å få interessen for gaming, selvfølgelig.
Og i 1991 så var jeg såpass heldig at jeg fikk en Sega Megadrive. Den nye, flotte konsollen, og med den så fikk jeg også Sonic the Hedgehog, dette første, og tror kanskje også vi kan si at det var det beste Sonic-spillet som har vært. Han har stort sett falt i både kvalitet og renommé siden 91. Men det var kult. Jeg husker man satt i teamet oppe og teamet ned og prøvde å løse disse og få til disse brettene fortest mulig. Få samla alle ekstralivet og alle mynter, alle disse ringene og alt mulig.
Det var kult. Jeg brukte mye tid der. Man hadde jo ikke 900 spill i en backlog som 11-åring, så da var det stort sett det jeg spilte. I tillegg til det må jeg også nevne at jeg hadde en kompis som hadde en Amiga. Jeg hadde ikke Amiga, jeg hadde Amstrad av alle ting. Men han hadde Amiga, og han hadde også en nabokompis som på magisk vis greide å få tak i alle spill til Amigaen. Så da kom vi i 91, så kom lemmings ut.
Og det ... Vi brukte mange, mange timer, og vi sneik oss til å sitte oppe langt utpå natta på overnattinger og snakke strategier og løsninger for å få til alle disse brettene med de små lemmingsene som skulle grave seg vei. Fra brett til brett. Det var deilig. Det var deilige tider. Så jeg tror Lemmings og Sega Megadrive med Sonic står nok igjen som de sterkeste minnene fra 1991 for min del.
Det er jo veldig hyggelig, Gjørann, at du gir meg en sånn fin Segway inn i det neste spillet jeg hadde lyst til å nevne, som ble sluppet i 1991.
¶ Lemmings
Sonic til Hedgehog på konsoll. Nei, det er jo selvfølgelig Lemmings. Jeg har spilt så mange timer Lemmings over så mange år uten at det liksom verken kom veldig langt eller ble veldig smartere, tror jeg. Men den musikken og den grafikken og den litt sånn dystre, men ikke farlig skumle stemninga, den er jo faktisk en av dem. En av mine både sterkeste og mest langvarige spilleminner fra 90-tallet.
Ja, vi har jo mimra lenge om det, og jeg er enig i at det var noen puzzle games som var sterke.
Jeg hadde ikke tålmodigheten, og har det vel ikke fortsatt, på puzzle games. Det var kanskje fordi at man hadde de spillene man hadde, og ikke noen flere. Det var ikke en backlog på 900 spill. Så det ble nå at jeg spilte Lemmings, da. Men nei, med disse små karene som flyr rundt og er søte og graver og hopper og hakker og ... Nei. Et godt minne der, Jøran. Jeg er helt med deg på det.
Det var jo en forløper til RTS-sjangeren også, faktisk. Indirekte kontroll var veldig unikt og kanskje litt risky å prøve seg på. Men det har jo vist seg at det ble en stor suksess.
¶ Jones in the Fast Lane
Et av mine favorittspill, uavhengig av år og sjanger, og nostalgi eller ikke-nostalgi ... Og det ... Ja, igjen, Punti, jeg håper at dette ble sluppet i 1991, men det var det som sto på Internett. Jones In The Fast Lane ble ifølge Internett sluppet i 1991. Og ... ja. Der kan jeg holde på en stund, da. Jeg husker da vi spilte inn episoden. Det er et veldig lite og enkelt spill. Men jeg tror jeg prata en del, for å si det sånn.
Det er et brettspill på PC hvor du er en fyr som flyr rundt på brettet og skal ta utdanning, få deg jobb, få deg bedre jobb, få mer penger, kjøpe ting til leiligheten din, og så vinner du hvis du bare får nok poeng på leilighet, penger, utdanning. Høres jo helt forferdelig kjedelig ut, men det spillet, Jones In The Fast Lane, sjekket episoden. Og jeg er trygg på at jeg sa, og jeg er trygg på nå, at det er speedboard den dag i dag, for det spilte helt sjukt mye rundt researchen.
Ja, det trygga jo nettopp han til å kjøre en liten speedrun på det også, så ... Nettopp. Jones In The Fast Lane er et eksempel på spill jeg er veldig glad vi lagde en episode om, så jeg ble introdusert for det når jeg ikke var de gamle der. Så ja, jeg støttes. Jeg følte at det var mye i 92 og mye i 1990, men jaggu så har vi allerede klart å grave fram en god del.
Ja, altså jeg også er jo tilfreds og litt imponert. Det var jo faktisk ... Det skjedde jo en del i 1991. Igjen kan jo Punter komme inn her med knøttsmå briller og fyllepenn og dokumentbunke og slå beina under hele det konseptet, men vi velger å tro at de ble sluppet i 1991, disse spillene, og vi har jo ... Ja, snakka om så å si alle av dem i forskjellige episoder.
Ja. OK, hva er det mer av? Er du ferdig med 1910 nå?
Nei da. Nei da, det er mer. Vi kan ta oss en liten tur opp i luften
¶ F-117A / F-19 Stealth Fighter
før vi går og hører litt på neste gjest, holdt jeg på å si. Og her er jeg jo fortsatt i tvil en dag i dag om jeg spilte F-117. Det er rett og slett en flysimulator, hvis du kan ... Det er jo å strekke begrepet, kanskje, å kalle et flyspill fra 1991 en flysimulator. Men det er i hvert fall det det er, hvor du flyr et sånt stelt-fly fra USA og skal bombe forskjellige mål og gjøre oppdrag. Det er ikke noe jeg anbefaler å spille i dag, men fy søren, jeg hadde klubb.
Larsen hadde joystick, som visstnok var modellert etter en ekte F-16-joystick. Vi hadde oppdragsperm hvor vi skrev ned hva vi hadde gjort. Så det ... Om det var F-19 eller F-117-er. Noe sto på boksen, og noe sto på spillet. Det var iallfall helt sjukt fett.
Til og med bokscopy er jeg litt imponert.
Det var sjelden vare, så jeg er også nysgjerrig på hvor den kom fra.
Som var litt eldre, i hvert fall. Men OK, kult. Det er uansett et spill med varig oppfølger, så det går samme gaten. Vi tar én til før vi hører på på det nyeste.
Vi kan ta én til, for det blir litt kortere.
¶ Street Rod 2
For det er ikke Street Road vi skal snakke om, for det ble sluppet litt før. Men Street Road 2 ble sluppet i 1991. Og det er oppfølgeren til verdens beste bilspill, som jeg også spilte timevis rundt research. Da vi skulle spille inn episoden. Som er et bilspill hvor du har en hotrod i disse trimmede bilene fra 40-, 50-, 60-tallet i USA. Som du kan bytte motor, bytte hjul og trimme og fikse og ordne. Og så kjører du races og vinner penger og vinner biler og ... ja.
Og vinner til slutt prinsessa av halve kongeriket. Sjukt fett den dag i dag, og det står for.
¶ Ketil Espenes
Dere kjenner meg kanskje fra podcasten Retro Crew, som det har vært litt stille fra i det siste. Men vi starter opp med nye episoder fra i januar. Det kommer ti nye, ferske retro-crew-episoder. Jeg har og vært med på setet spill. Det har vært utrolig kjekt. Og så var det utrolig hyggelig å bli bedt om å oppsummere litt av mine minner fra spillåret 1991. Spillåret 1991 var et fantastisk år.
Det var et år hvor Street Fighter 2, World Warrior, dominerte blant det spillet som fikk mest priser og solgte mest innenfor Arkadesjangeren. Det kom nye spill som Lemmings til Amiga, The Secret of Monkey Island 2 til Amiga, PC og andre plattformer. Nintendo fikk inn Legend of Zelda, A Link to the Past. Og det var og året der Super Mario World og F-Zero kom til Super Nintendo.
Men godeste Ketil Espenes var en gutt på den tiden som var ikke klar over alle disse tingene som skjedde, at Sonny Hedgehog gjorde sitt inntog. For det var det året han fikk en Atari XE Game System til jul. Datamaskinen Slash Console er utgitt av Atari Corporation, styrt av Jack Tramiel. Det var en maskin som kom ut sent i 1987, og var en tredjenasjonskonsolle i åttebit-æraen. Maskinen ble faktisk satt ut av produksjon ett år etter at jeg fikk den.
Men jeg hadde utrolig mye glede av denne maskinen, som hadde en CPU fra Moss Technology, en 6502. Inne i Commodore 64, Nintendo og andre konsoller. Veldig populær chip. Den hadde 64 kg på et minne, og kunne ha et display på 384 ganger 240. Og en color-palett med 256 farger. Det som var så kult med denne konsollen, var jo at Atari hadde gjort en undersøkelse blant mange av de store datamaskin- og leketøysforhandlerne. De ønska seg et nytt produkt innenfor konsoll.
Datamaskin, hva kunne det vært gjort? Da ville de ha en crossover. Og det var nettopp det som kom. De pakket om det som tar en ganske god kåre, jo altså å gjenbruke egentlig litt gammel hardware. Så pakket de den om og satte en 65xe inn i et nytt skall i form av Xvideo Game System. Som da var både en fullfledget datamaskin med basic som OS og full pakking. Og en konsoll som kunne ta cartridger fra hele åtte bits-æraen til Atari. Og det var jo helt fantastisk.
Det som jeg da fikk muligheten til, var å bli introdusert til hele biblioteket av de klassiske Atari og Arkade-spillene. Og det er på denne plattformen, det er den åtte bit-plattformen, det virkelig får presentert seg i sin beste form. Vi har spill som følger med, som var pack-in games. Det var Missile Command. Den er innebygd på maskinen. Du hadde Bug Hunt, der du får brukt den medfølgende XG1-lyspistolen. Altså Nes Zapper, gå og legg deg. XG1 Lightgun til Atari XEGS er så mye råere.
I tillegg så et annet spill som fulgte med, det var Flight Simulator 2. Det var det første spillet da jeg kunne spille flight simulator. Men og i en World War War-mode. Utrolig bra spill, selv om det var én frame i sekundet. Det brøt nesten ikke an på den tida. Jeg fikk tak i flere andre spill, som Blue Max. Den beste versjonen av Donkey Kong finner du til denne plattformen. En helt true Arcade-port med alle de samme nivåene som på Arkade-maskinen.
Ikke minst Mario Bros., som ble reprogrammert ifra bånna. For XE-plattformen. Du hadde spilt som River Raid, Fight Night fra Accolade ... Dette er boksespillet. Og ikke minst bale sammen med Ballblazer. Og Karateka, som da var Jordan Mechner. Det første rotoscoping-prosjektet for åttebit-plattformen, før han gikk videre og utvikla Prince of Persia. Det har gitt meg utrolig mange minner. Jeg har den fortsatt i dag. Og den fungerer like bra som den gjorde i 1991.
Og var mitt inntog til konsoll- og arkadespillingsverdenen. Og jeg har utrolig mange gode minner fra denne maskinen. Så selv om det var andre maskiner, konsoller på markedet der, som var langt mer teknisk avanserte, da brydde ikke jeg meg om det. Jeg var lykkelig uvitende, for jeg hadde Atarien med. Og hadde utrolig mye glede av den.
Det er to ting ... Altså, det er veldig mye her. En fantastisk soundbite fra Ketil der. Dette er jo Vår Postcasts hjerte. Snakke om hardware og gamle beige konsoller og PC-er som ting ble spilt på. Det er to ting jeg må ta tak i. Jeg tar det første først, og det er jo ... Vel andre gangen, eller kanskje tredje, at Zelda, A Link to the Past, blir nevnt her. Det er ... Jeg hadde ikke SNES, men på en eller annen måte hos en kompis ...
¶ The Legend of Zelda: A Link to the Past
Eller jeg vet ikke, så har jeg altså så sinnssykt varme og gode minner fra A Link to the Past. Musikken, stemninga, grafikken. Så det er vel kanskje det eneste konsollspillet jeg har funnet fram bare for noen år siden, og kjøpt meg. En SNES, Barcan off-brand, SNES USB-kontroller, for å spille ... Kommer jo her lenger i A Link to the Past enn jeg gjorde hos kompisen min på 90-tallet. Så vi er ikke en konsollpodcast, men fy søren, A Link to the Past, ok da, det er greit.
Det kan nevnes. Og jeg som merker at det er litt sånn trist at jeg ikke har hatt ... Det er ikke så mange ganger jeg angrer på valget av aldri å ha hatt noen konsoll, men akkurat at jeg ikke har fått spilt noen av disse Zelda-spillene, som jeg vet blir ... Som kommer på topplister etter topplister, veldig mange av de flere releasene. Det er litt sårt, skal jeg innrømme det.
Det har jeg respekt for. Den musikken som er inne hos den feen når du ... Jeg husker ikke hva du gjør der inne, men du går inn i en hule med noe vann, og så er det en fe som svever, den musikken, det soundtracket, den dag i dag må jeg choke tilbake tårer. For det er så nostalgi. Og de ... If you know, you know. Og så, for å ikke bli altfor sentimental her, la oss gå på noen harde hardware facts. Det var bare morsomt å snakke om den konsollen og brakte meg litt inn på ...
Jeg kom over en reklame i et PC World fra USA som Google sier er fra 1991. Og det tror jeg kan stemme, for å bare sette ting litt i perspektiv her. Her er det en dritstilig reklame hvor Dell Computer Corporation skryter hemningsløst av sin nye bærbare PC. Den blir for det første levert i stilig jetblack color, så ikke den beige som vi alle vokste opp med. En 386-prosessor som går på hele 25 megahertz. Skjermen, som er color LCD. Den har 640 ganger 480 pixler oppløsning.
Ganske imponerende ... Nesten too much. Fire megabyte ram, som er expandable opp til 12 megabyte ram. 64 kilobyte cache memory. Den har også en 3,5-tommers Floppy, så ikke Floppy-Floppy, men vanlig Floppy. Det er 85-tasters keyboard. Og det er også en liten snik i her. Den må du kanskje kjøpe ved siden av. For det står en 80 megabyte harddrive also available.
Ja, ikke sant. Excess-styr.
Og for den framtidsmaskinen her så må du ut med ikke intet mindre enn 3999 dollar. Akkurat. Og i internett ... Sier at 3999 dollar i 1991 er den dag i dag 8120 dollar. Så nå husker ikke jeg akkurat omregning eller hva dollaren har vært, men ca. 70 000 kroner har jeg kanskje, med frakt om. Så for 70 000 kroner så kan du få deg en ganske stilig bærbar med tre timers batteritid og en 640-480 fargeskjerm.
Du har den en silt boks. Tror du den har vært mer eller mindre enn det i dag, da?
Det er et godt poeng. Den tror jeg er ... Den har økt mer enn inflasjonen har økt, definitivt, hvis du har den i en boks.
All right. Herlig med litt hardware også. Det er noe vi kanskje ikke er så gode på, fordi vi ikke har så mye kunnskap, eller jeg har tydeligvis ikke kunnskap, men du fiska fram nå, du. Og Ketil leverte godt, deg.
Ketil vant, definitivt. Og jeg prøvde forbilsk å følge etter. Men da vet du hva du må ha for å få deg en bærer.
¶ Martian Memorandum / Tex Murphy-serien
Ja. Yes! Yes!
Som kom noen år tidligere. Martian Memorandum hadde jo lydkortstøtte, så det var jo ikke så imponerende på de tingene som instruments imponerte på. Men jeg også spilte det først i kanskje 1909, så jeg har ikke så mye å si om det akkurat nå. Men hvis folk vil ha en episode om det, så skal jeg gjøre research og fortelle hva det handler om.
Ja, for det må jo sies at Tex Murphy-serien er vel en av de spillseriene som står.
Ja, definitivt. Den har vart i flere tiår, eller faktisk 80-90 ... Ja, den har vært i fire tiår med litt opphold innimellom, så det må jeg si at det varmer hjertet fortsatt.
Vi kan gå til et kneppe enklere spill enn Tex Murphy-serien. Den er jo kompleks, så du må notere, og du må være detektiv. Her må du bruke huet veldig. Supaplex.
¶ Supaplex
Ja.
Inside the computer. Vi har en episode om det og, så det er bare å lytte. Så hvis vi hører mer om frustrasjonen og ikke minst den deilige musikken ... For den ene soundtracken der var egentlig behagelig. Fram til man blir lei av den, da.
Ja, det er sant. Det er også et spill ... 1991, det kan stemme. For det er litt vanskelig å se kronologien i hvilke spill jeg har blitt eksponert for først. Men jeg har et minne om at Supaplex var et spill som bare var der hele tiden. Det har vi liksom alltid hatt. Så det kan stemme at det kom i 1991, og så spilte vi det da hele tiden.
¶ The Games: Winter Challenge
Så går ferden over til en litt mer simulation. Jeg ble usikker på dette på internett her, fordi jeg husker dette spillet som Winter Games. Og så lurer jeg på: Kan det være at det er blitt lansert under forskjellige navn? Fordi der jeg fant det, så heter det The Games. Winter Challenge. Og det kan jo selvfølgelig være en amerikansk versus en europeisk lansering. Men The Games Winter Challenge er i hvert fall et spill fra 1991 som jeg får sterke nostalgiske utslag på når jeg ser bildene.
Det er jo rett og slett vinter-OL. Du kjører slalåm, du kjører super-G, skiskyting, langrenn, skøyteløp ... Ja. Alt mulig rart. Og det er medaljer, og det er forskjellige nasjoner, og det er medaljeseremoni, og det er ... Det er rett og slett et OL-spill. Som også er ... ikke noe jeg anbefaler en dag ... Jeg tror ikke vi har hatt en episode om det, men det er definitivt på lista. Fordi jeg har spilt forferdelig mye. Og det er jo et buttonmasherspill uten sidestykke.
Du kan tenke deg hvordan du skal simulere og gå på langrenn. Du må trykke høyre, venstre, høyre, venstre. Space. Alt ettersom hva du skal gjøre. Og jeg ... Ja, vi kan gå i dybden når vi tar det i en episode, men jeg slenger det ut som en sånn nå ... Kan noen der ute som har spilt Winter Games eller The Games Winter Edition, fortelle meg hvordan man greier å fullføre skøytebanen uten å bli sugd av skøytebanen?
For det er ... Ja, det er ... Er det skøyter ...? Skøyter husker jeg ikke.
Det er bobsled også, men du har rett og slett langrennsskøytegåing. Hvor det også er noe buttonmashing, om det er space eller piltast høyre-venstre, husker jeg ikke. Og jeg tror det er meningen at de skal simulere at du blir sliten, kanskje. Så etter noen runder så blir du trukket mer og mer ut til siden. Og det skjønte jeg aldri hvordan jeg skulle motvirke. Det er sikkert noe jeg hadde skjønt nå. Som voksen ved å bare se på en stamina-bar eller et eller annet.
Men det var et uoverkommelig hinder, den fordømte skøytebanen.
Det er helt morsomt når du sier det, for jeg var også helt sikker på inntil nå at det het Winter Games. Helt sikker, liksom. Så det at det plutselig nå har en ny tittel, holdt jeg til å si ... Nei, det var rart. For jeg har lurt litt på hva det heter. Hvorfor finner jeg det ikke igjen? For jeg finner et sånt Epics-spill som er litt eldre.
Ja, jeg ser bare ... På internett så er det Winter Challenge. MS DOS som dukker opp. Men jeg husker det absolutt som Winter Games.
Er dette sånn der ... Hva heter sånn Mandela Effect der? Sånn mass ... Alle er forvirra. Husker du det samme, så husker man feil.
Sånn at hukommelsen er ikke konstant. Eller, ja ... Ting kan endres tilbake i tiden.
Den samme feile tingen.
Absolutt. Alle treff på Google sier Winter Challenge.
Ja. Nei, det her var rart. Det er bevis på time travel. Vi husker originalt timeline. Dette er alter timeline. All right. Skal vi høre på en ny gjest? Vi har fått ... Ja, du kan jo introdusere din kamerat her.
¶ Eirik Gjerløw
Dette her ... Jeg har ikke hørt det, så jeg gleder meg litt. Min gode barndomsvenn Eirik Gjerløw, som jeg har ... Selv om vi bodde et stykke fra hverandre, så var familiene våre venner. Og mye dataspilling. Veldig mye dataspilling. Og han er verdens fineste fyr, også den dag i dag. Så det har vært veldig koselig at ... Han har vært med i podcasten vår og snakka om spill og spillminner som jeg og han faktisk deler. Så det er veldig koselig.
Så Eirik Gjerløw har sendt oss en liten soundbite, og la oss høre hva han har å si til oss.
Jeg er veldig klar over at det spillet mange feilaktige kaller det beste Monkey Island-spillet, kom ut i 1991. Nemlig Space Quest 4: Roger Wilco and the Time Rippers, hvor vår helt Roger Wilco blir sendt inn i framtiden. Og da altså til et annet Space Quest-spill i en postapokalyptisk verden. Hvor han må gå rundt i ruinene av en by og unngå en sånn mutant, som er utrolig skummel.
Og klarer du å komme forbi den første delen der, så er spillet en slags reise i tid, hvor du skaffer deg en slags tidsmaskin, og hopper da fra Space Quest-spill til Space Quest-spill, hvor bl.a. et av dem dreier seg om at du blir torturert av noen bikinikledde, amasonaktige kvinner, og deretter må dra på shopping med dem. Så det spillet her har jo alt. Det er også ikke sånt ... Hva skal vi si? Snilt eventyrspill, sånn som LucasArts- spillene er.
Der er du umulig å gå deg vill. Du vet at du kommer deg til målet. Mens her så står det ting på spill. Så ikke du er smart nok, så kan det hende at du drar fra et sted som du aldri kan komme tilbake igjen til, og har forlagt et eller annet. Da er du stuck i en annen tidsepoke uten å vite om grunnen til at du ikke kommer deg videre er fordi det er noe du ikke ser, eller fordi det er noe du rett og slett mangler som du ikke har.
Så Sierras eventyrspill var jo på en måte"dark souls" for eventyrspillene, føler jeg. Og Space Quest 4, det var gøy.
Dette er jo Eirik Gjerløw som jeg kjenner han. Fordi han ... Jeg er jo verdens verste pro-gamer, men han er faktisk ganske god pro-gamer. Ikke på FPS og EITS nødvendigvis, men nettopp på point and click, på law, på kompliserte, ja, intrikate spill. Der har han både interesse og utholdenhet til å komme seg gjennom. Men Space Quest, vi er i Sierra ... Du har litt kjennskap til Sierra.
Ja, Sierra har jeg spilt en del spill av. Vi har nevnt Police Quest og King's Quest og sånn. Men Space Quest er et trist kapittel som jeg aldri har vært borti. Og jeg kjenner til renommeet her at det er sci-fi og mye humor og mye ... Jeg har bare det han forklarte der. Det er et fantastisk konsept å reise i tidstraveler mellom Space Quest-spill. Men sørgelig nok har det gått. Det har fått meg hus forbi. Jeg har aldri landet på min maskin. Så der er det litt sort hull i datakunnskapen.
Prøver å skryte på meg at jeg er en kunnskapsrik type, men det slår ruller når du blir konfrontert på den måten der.
Da har vi jo kanskje fått et tips fra Eirik om hva som bør sjekkes ut til en framtidig episode. Kanskje vi har en gjest til den episoden også.
Da har jeg ikke hatt firerne, kanskje, det beste spillet som jeg skal prøve den serien. Så ja, veldig kult. Jeg tenkte jeg ville hoppe inn i et annet spill jeg fant nå i farta: The Blues Brothers. Sterke miner. Ja. Samler LP-plater på gata og diverse.
¶ The Blues Brothers
Det er jo et ganske kort plattformspill, men ganske vanskelig, til tross for at det er fem verdener eller fem bretter. Det tok litt tid å komme gjennom, selv om jeg lærte meg triksen etter hvert.
Og så var jo det her for meg kanskje litt som dune. En kjempestor verden. The Blues Brothers var jo dritpopulær film. Men jeg hadde jo aldri sett filmen. Og med dune kjente jeg ikke dune-verdenen heller. Men kjente til spillet. Så min introduksjon til The Blues Brothers var jo faktisk det spillet.
Det var sikkert det samme rettikkelet på meg og, at jeg først spilte spillet. Men jeg ble jo ganske fan av filmen da jeg så denne og, så jeg liker begge deler. Jeg føler ikke at de har så mye felles, da.
Nei, de gjorde så godt de kunne eller noe, for å lage et spill av en flåsete humoractionfilm.
Ja, jeg vil nesten si mindre connected til filmen enn det Home Alone-fill er. Men det er kanskje like greit å ikke prøve å gå i samme sporet. Det er jo ganske særfilm å lage spill av, strengt tatt. Yes. Jeg har nevnt fort Flames of Freedom. Jeg har så vidt nevnt det tidligere, at det var et spill jeg kunne ønske fikk en oppfølger, moderne eller remake.
¶ Flames of Freedom (Midwinter 2)
Det er et sånn strategi-action ... Du spiller James Bond-aktig eller en sånn agent som skal gå ned og gjøre oppdrag på en øy, i sånn 3D-grafikk. Som 3D-grafikk var i 1991, vil jeg merke. Men det som er så kult, er at du kan gå inn i alt mulig kjøretøy. Du kan gå inn i gips. Og alle har sjøl i heat-seeking rockets, sånn uansett hva du går. Du kan gå inn i luftballonger, du kan gå inn i fly, du kan gå inn i ubåter. Det er helt amazing hvor mye rart du kan fly og styre i det spillet der.
Det var ikke sånn kjempelett, men det var veldig gøy og veldig open world-aktig.
Jeg kjente ikke navnet, men når du beskriver Flames of Freedom, så er det sånn akkurat som jeg husker vagt at det var et spill du hadde, og faren din spilte litt også, som virka så sjukt sånn ... Open world og complex, og du kunne gjøre hva som helst og ... Men jeg kom aldri helt i inngrep, fikk ikke liksom spilt det. Men det er altså Flames of Freedom. Open World, spilt fra 1991.
Ja. Det er veldig kult. Veldig ... Det er sikkert ikke så mange som har hørt om det. Men det var oppfølgeren til Midwinter, for det het Midwinter 2, så jeg på Internett. Eller på Opening Credits, så kanskje noen har hørt om det. Jeg har ett spill til som jeg bare nevner i farta, som jeg ikke har spilt så veldig mye selv. Det heter Hugo's House of Horrors. Det var sånn Sierra-type stil, eventyrspill, som fikk veldig
¶ Hugo's House of Horrors
mye oppmerksomhet. Det var lagd av én person, og det var litt absurd. Og jeg så at speedrun-rekorden på den var sånn 1 1/2 minutt eller noe sånt. Det var selvfølgelig glitring, men selv med 100 % var det sånn 3 minutter. Så jeg merka jeg fikk lyst til å prøve det, se hvor mange timer det tar.
Er det point and click, eller hva? Nei, det var text parser-ting.
Så det er mellom guess the verb-utfordringene her. Blant annet i starten så er det en pumpkin ... Hva heter det på norsk? Gresskar, ja. Ja, gresskar, ja. Da er det vel en spoiler, en nøkkel inni den eller noe sånt, da. Men da var det folk som ikke kunne engelsk og sånt. Men så ... Jeg har hørt om bandet som heter Smashing Pumpkins, og de sier: "'Smash Pumpkins'", og da bare: "'Bingo!'"
En liten spoiler der, da. Ja, en liten spoiler. Så beklager det.
Ett til før vi hører på nestemann her. SimAnt må jeg trekke frem. Det er i Sim-serien. Du spiller en svarte maur, lager ei maurtue. Skal invadere først hagen og så etter hvert huset til å drive ditt i vanvidd.
¶ SimAnt
Og gå til krig med de røde maurene, som også er der. Det er egentlig et litt morsomt spill. Eller jeg syns det var morsomt da, iallfall. Men det var faktisk et litt underdog morsomt maxispill.
For det er et SimSim-spill jeg har vært litt nysgjerrig på. For det ... Hadde du det? Du hadde det, du?
Ja, jeg har en formening om at jeg faktisk hadde det i bokst-copy. Så i så fall kjøpte jeg det nok litt etter 91. Men jeg er i hvert fall sikker på at jeg har spilt det mye.
Vagt en 286 med en svær lavoppløselig skjerm og noen ants, noen maur. Så jeg tror jeg har sett det, men det var vel kanskje det at SimCity og SimTower fenga litt mer, så havna SimAnt litt ned på lista, kanskje.
Ja, det jeg merker med SimAnt, i motsetning til veldig mange andre Sim-spill, er at det går an å runde det og klare det. Så det var litt deilig. Det husker jeg ikke runda flere ganger, mens det er jo komplett umulig med SimCity. Jepp. Da skal vi høre hva vår gode venn Torbjørn Preus Schou kaller det. Er det Mr. Moonstone av en eller annen uforståelig grunn? Da er det spennende å finne ut om Mr. Moonstone kan presentere Moonstone,
¶ Torbjørn Preus Schou
eller om det ikke går, da.
Hallo, dette her er Torbjørn, Mr. Moonstone, som jeg også blir kjent som i cd SPILLet. Jeg vil snakke litt om 1991, da jeg hadde kun en Amiga 500. Og spiller på og ikke ennå hadde greid å få tak i nok penger til å kjøpe en PC. Men Amiga 500 hadde jo masse gøye spill. Et av dem var jo oppfølgeren til The Secret of Monkey Island. LeChuck's Revenge, eller Monkey Island 2 som det også kalles. Det kan man godt kalle et av de absolutt beste spillene.
Kanskje det beste på mange måter, iallfall som eventyrspill. Men det er ikke det jeg skal trekke fram som det beste spillet fra 1991. Det er heller ikke spillet som tross Monkey Island 2, har nok den beste musikken fra hele 91, og ikke langt unna fra hele 90-tallet. Og det er jo da ... Turrican II, The Final Fight, som jeg gikk igjennom og koste meg skikkelig med et gammelt, godt plattformspill med helt sinnssykt bra musikk. Men heller ikke det er det beste spillet fra 1990.
Hvis jeg sier at jeg til nå har brukt 1300-1400 timer på ett spill, og forgjengerne har jeg brukt over 1100 timer på ... Tre foregående der igjen har jeg også brukt gjennom 90-tallet og 2000-tallet. Sikkert hundrevis av timer. Så må jeg nok si at det mest epokehjørende spillet som kom ut i 1991, var Sid Meier's Civilization. Det er ingenting som er så bra som det gode, gamle spillet. Og iallfall ikke Civ 6, som jeg har allerede kommet til nå. Mine 1400 timer. Fortsatt spilte de i dag.
I tillegg kommer det i 2021 ut et spill som heter Human Kind, som vi godt med sikkerhet nesten kan si ikke hadde kunnet kommet ut hadde det ikke vært for at Civilization 1 kom ut i 1991. Jeg husker vi hadde mulighet til å spille Djengis Khan, og vi kunne spille Stalin. Det var ingen som brydde seg om hvilken forferdelig figur fra historien. Man kunne velge å spille da. Da var det bare å kjøre på og ta den som passa best til den sivilisasjonen man hadde.
Alle husker vel godt Stack of Doom, som plutselig dukka opp på sida av byen din og knuste hele håpet ditt for en flott framtid for verden. Nei, mitt valg må åpenbart falle på Sid Meyers Civilization, det beste. Spillet fra 1991. Takk for meg.
Er du enig med Mr. Moonstone, Mr. Mamen?
Ja, jeg syns definitivt at Civilization kommer langt, langt opp på lista over gode spill. Men vi har vært innom det allerede, så vi får kanskje roe litt ned med å gjenta oss selv. Jeg har ett spill til jeg som jeg har på lista mi her. Another World. Det er ... Det er kanskje en av de virkelig gode her. Kanskje en av topp tre, eller noe sånt.
¶ Another World
Det er jo et actionbasert eventyrspill, kan man kanskje si. Blanding av plattform og action og bitte litt eventyr. Du havner gjennom en sånn serneksplosjon i en fremmed verden. Another world. Med helt lekker grafikk, fordi det var så lure å gå for. Polygon-grafikk istedenfor bitmap eller pixel-teksturer.
Ja, for det så jeg på en sånn The Best Games From The 90s. Og så kom det Another World up, og bare i alle dager! Er det fra 1991, eller er det et indie-spill som ble sluppet på Steam i år, liksom? Sjukt pen grafikk.
Ja, det er spill jeg må love deg her og nå, og det skal vi ta for oss i podcasten. For det er et herlig spill. Og det er mye å si om det. Så mye at jeg tror jeg bare sier at alle som har spilt det, dere vet hva jeg snakker om. Dere andre kan glede dere til vi får hive løs på den klassikeren.
Ut ifra det lille jeg har sett på YouTube, så gleder jeg meg til den episoden. Har du noe mer? Jeg har det. For jeg glemte jo ... Jeg glapp litt på lista mi her. Et spill som er trendsettende, om ikke sjangerskapende, men i hvert fall trendsettende. Og det er jo rett og slett Gode Gamler.
¶ Duke Nukem 1 & 2
Duke Nukem, som gikk fra å være et litt sånn sci-fi og kult og humoristisk plattformspill, rett og slett ... Nok et plattformspill på PC, som har faktisk great success. Som ble sluppet i 91, til å gå inn i tredje verden og nå senere og prøve å uppe doom, da. Alt skulle være mer grotesk og mer grisete og mer ... Egentlig ganske fett spill, det og. Det er vel åpenbart at det tapte konkurransen med Doom og Quake og alt som dukka opp.
Det kan man diskutere, for det var definitivt en sidespor på ... Ikke blindspor, men de prøvde på noe annet. Så jeg vil si at det var ikke noe tap sånn, egentlig. Det var ikke en annen retning.
Det ble ikke noe pallplassering på dem i FPS-racet.
Nei, de døde kanskje litt hen. Det ble kanskje ikke så mye.
Men Duke Nukem i 1991 er jo dødskult og rett og slett koselig og et gøy actionplattformspill.
Ja, for du har også spilt det som kom før Duke 3D, de to første Duke Nukem-spillene. Jeg har jo spilt dem, jeg og, men jeg har ikke veldig mye mindre om dem. Jeg vet ikke om jeg spilte før eller til jeg spilte 3D en gang, jeg. Funka det også, som mange andre plasser som spilte hyggeligvis har gjort?
Det funka, rett og slett. Det gjorde det. Ikke verst.
Du, jeg tenkte vi skal en liten tur innom hva lytterne på Facebook og Twitter har sagt. Skal vi ta en titt?
Vi har en Twitter post hvor vi sier vi skal oppsummere spillåret.
¶ Lytternes kommentarer (Twitter + Facebook)
2021 ... Nei, nei, nei. Det vakre året 1991. Der har det vært litt bevegelse. Maximus Boblus melder på Twitter at 1991 var jo et helt eksepsjonelt godt år. Civ 1, som fortsatt er beste spill i serien. Så her kommer Civ 1 tilbake. Gunship 2000. Jeg tar mange simulatorer det året. Wing Commander 2, beste i serien. Space Quest 4, også en remake av 1. Så her er jo Eirik Gjerløw og Maximus Boblus enige. Så 1991 er faktisk et sterkt år for PC-gamere.
Tydeligvis. Videre så skriver Neverfjord F0 på Super Nintendo, som vi bare glatt spoler over. Men han sier at det kom ut i november 1990. Det er rett og slett feil, Neverfjord. Og 1990. Men han spilte det i 1991, da. Derfor var det greit. Men en kan ikke glemme Monkey Island 2 og Lotus 2 på Amiga. Hjerte-emoji. I tillegg hadde vi PC hjemme, og et spill som 4D Sports Boxing gikk varmt på den.
Ja, det er veldig spilt. Ja. Ikke verst.
Så kommer rett og slett Maximus Boblus tilbake og sier kort og greit: Aldri hørt om spillet, men tryggheten i uttalelsen gjør at jeg kanskje må titte på det: Berlin Wall The Game. Ja. Høres ut som et politisk satirespill, men vi får se. Og til slutt så kommenterer Daskfjord veldig, veldig enkelt og greit:
Monkey Island 2-utropstegn. Ja. Kort og greit, siden det var så dumt.
Så beveger vi oss over til Facebook på cd SPILL, hvor vi også stiller det samme spørsmålet. Og der sier Erik Ryhytten: Nei, det går greit, det. Det er ikke helt konsoll. Litt konsoll, men ok. Men spilte spill fra 1991 i ett. Her er et etterkant i DOS. Et utvalg av de jeg husker best og spilte mest. Her er det en liten oppramsing. Her treffer vi mye av det vi har toucha innom. Lemmings, Civilization, Street Fighter 2, Lotus Turbo Challenge 2, 4D Sports Boxing, James Pond 2 ...
Oi! Der kom jeg på et spill jeg hadde glemt. Det får vi ta senere. Er det pingvinen? I noen fly og ... Det er nok en plattforme. Ja, det er kanskje fisk. Det er i hvert fall nok en plattformer som jeg husker faktisk, når jeg nå blir minnet på den. Micro Machines, Moonstone ... Der kom Moonstone. Det finnes flere. Erik Ryhytten har Moonstone som en av sine favorittspill fra 1991. PP Hammer, Road Rash, som er et fascinerende, voldelig motorsykkelspill. Scorch Earth og Supercars 2.
Ja, jeg utfordrer ham til å finne ett favoritt, som skal plassere noe helt på toppen. Da svarte han mot ant: Civilization.
Civilization går stadig igjen, og det er jo med god grunn. Videre så får vi mer nostalgi fra Rune Trollnes Skog. Han var fire år i 1991, så spilte nok ingen av disse spillene når de kom, men har hatt mye moro med det i senere tid. Civilization og mitt hjertebarn, holdt jeg på å si: Jones In The Fast Lane. Lemmings, Micro Machines, Monkey Island 2, Populous 2 og Police Quest 3. Så han ble litt venn med deg på slutten der, Mr. Mamen.
Ja ... Det var jo litt koselig, da. Populous 2 er jo faktisk ganske nice.
Så utfordrer jo også han på at han må velge en favoritt, og da lander han jo på ... Han syns det er vanskelig, men tror det må bli Monkey Island 2. Og det er vel heller ikke et veldig kontrært valg. Det er veldig godt spilt. Det er trygt. Ja. Asbjørn Bakke er sistemann ut, med en liten oppramsing. Nok en gang finner vi mange klassikere som går igjen. Han sier: Godt spillår, vil jeg påstå. Her er mine favoritter: 4D Sports Boxing. Civilization. Å, det er godt å se. Jones In The Fast Lane.
The Last Ninja 3, Lemmings og Monkey Island 2. Moonstone, her har vi en til. Wow. Og Supercars 2. Og så sier han her ... Jeg vet ikke om han prøver å være vågal. ... vil faktisk tro de fleste har holdt seg godt utenom Civ 1. Det tror jeg er en vågal påstand. Det er en brannfakkel inn i juleferien, altså.
Ja, det virker vi. Jeg har ikke spilt på mange år, men magefølelsen min sier det har holdt seg bra. Men vi får se, vi får se.
Så det var litt god nostalgi fra våre venner som er inne og kommenterer på Facebook.
Jeg oppfordra også han til å plukke seg ut et spill. I tillegg til at jeg ble overraska over at flere enn Torbjørn Preus Schou har hørt om Moonstone, og at det faktisk er et ekte spill. Men da sier han tricky: Det må bli Monkey Island 2. Måtte valgt, Siv, for at oppfølgerne skulle bli lagd, så hadde jeg gjort det. Så det er en slags ... Hva det heter? Dobbel helgardering?
Ja, helgardering. Han safer'n litt der.
Jeg syns litt synd på Torbjørn Preus Schou, at han har misforstått året eller noe. Eller kanskje disse har misforstått? Jeg har ikke gjort faktasjekking.
Ja, for jeg har da gjort noen search, og jeg ville sett Moonstone, da ville jeg plukka opp det.
Det er litt interessant. Vi tok en bitte liten faktasjekking her. Det viser seg at i 1991 kom du på Amiga, men vår venn Preus Schou velger å være lojale mot podcasten, og har sett at til DOS kom det i 1992. Derfor har ikke han nevnt det. Så det er greit, han sparer seg til neste år.
Han gjør det. Det skulle vel bare mangle at Mr. Moonstone vet akkurat hvilket år Moonstone ble sluppet til DOS.
Vi er plutselig to nye kandidater til den tittelen der, så det er greit. Vi lar det passere. Vi gjør det. Nå tok jeg også kontakt med Nerdelandslaget, populær podcast, hvor Andreas Hedemann har svart. Jeg glemte jo en viktig ting, som jeg for så vidt gjorde litt med spill også ... Jeg kjenner jo ikke han her, men jeg glemte jo at det fins jo hippe folk som kan mye om spill, som er litt yngre enn oss. Så jeg tenker at ... Folk som er kule og like gamle som oss. Men det hender jeg bommer.
¶ Andreas Hedemann (Nerdelandslaget)
Så der fikk jeg jo raskt svar at vi var ... Var det 1 og 3 år eller 0 og 3 år eller noe sånt? Men han tok utfordringen på strak arm, så la oss høre hva Hedemann har å si.
Men det betyr jo ikke at jeg ikke har vokst opp med masse av disse spillene som kom det året likevel, og jeg har spilt veldig mange av dem. Selv om jeg kanskje ikke begynte å spille dem før i sånn type 1998, men det sier jo kanskje litt også, da, om hvor mye lenger spill holdt seg før. Det kom jo ikke så mange spill, og de var jo dyre i forhold til hva man hadde råd til på den tiden, så man spilte jo gjerne ett spill lenger av gangen. Men f.eks. A Link to the Past har jeg jo spilt i hjel.
I Zelda-spill fra 1991, et av mine favoritter gjennom tidene. Holdt seg til de grader, jeg er helt 100 % for at hvis du plukker det opp i dag, så kommer du til å ha en nydelig opplevelse. Ligger på Nintendo Switch i online-stolen der. Ligger også vel på SNES Mini. Nydelig, nydelig elitespill. Jeg spilte også masse Lemmings som kom i 1991. Det har jeg mange timer i, det. Og etter hvert som Lemmings også utvida seg til å kunne ha sånn sånn ...
Baner som du kunne lage selv, så brukte jeg helt sykt mange timer i det. Men Lemmings er et av mine absolutt favorittspill. Jeg var nok litt for dum, eller ung, som det heter, til å klare å runde det noen gang. Men jeg spilte det like mye hver gang. Og enorm mestringsfølelse å klare brettene og bruke ressursene godt nok, sånn at alle Lemmingsene kom seg i mål. Så har du jo Monkey Island 2 der, da. Litt Chucks Revenge. Nydelig, nydelig spill. For ikke å glemme Sonic the Hedgehog. Tenk på det.
Sonic the Hedgehog, 1991. Wow. Det var jo det spillet som starta hele Sonic the Hedgehog -æraen, rett og slett. Skulle være en konkurrent i Mario, ble det også. Holdt liv i Sega i årevis. Duke Nukem kom oss i 1991. Mitt forhold til Duke Nukem var først da det het Duke Nukem 3D. Fikk en gratisversjon, en juleversjon, på en sånn CD med jeg tror det var K Computer for alle, hvor ... Hvor Duke Nukem 3D kom med. Men det første Duke Nukem, 1991 ...
Og så er det jo spill som Wonderboy in Monster World og sånn, da, som er et av Stian Blipp, min med-cohost i Nerdelandslaget. Et av hans favorittspill, spilt ekstremt mye. Det har også quackshot, kom i 1991. Sebastian Brynestad, en av mine andre cohost i Nerdelandslaget, spilt utrolig mye. Og så er det, oi, oi, oi, nå begynner det å ramses opp her: Home Alone-spillet. Jeg har sett noen YouTube-versjoner av det. Men for ikke å snakke om Teenage Mutant Ninja Turtles: Turtles In Time.
Wow! Det er nødt til å fortsatt være et av de beste beat'em-up-spillene som er laget. Og musikken er jo helt vill. Jeg har den på LP, altså vinyl, og den elsker jeg. Setter på rett som det er. Helt nydelig, nydelig musikk. 1991 ... Veldig, veldig bra år. Håper dere koser dere med denne episoden av cd SPILL. Fortsett med det, så snakkes vi snart igjen. Ha det bra. Der ble jeg minnet på et konsollspill til, som jeg har ...
Jaså? Ikke hadde selv, ikke hadde hjemme. Men det var nok ikke Turtles In Time. Jeg husker det som Turtles 2 på Nes.
¶ TMNT II / Turtles in Time
Det var The Holy Grail. Det var det feteste av det fete. Dette var jo i epoken hvor man så ... På Turtles hele tiden. Det var det alle drev med, det var Turtles. Så det var en sorg. Det var et spill som var sjukt fett. Men jeg hadde det ikke, og måtte spille hos kompiser nå og da. Så det var: OK, vi tillater litt mer konsoll, da. Det er greit, da, for turtles er et sjukt fett.
Jepp. Tusen takk til Nerdelandslaget og Andreas Hedemann for den nydelige tilbakemimringen der. Og ikke minst alle andre som har bidratt også i episoden. Jeg lovte innledningsvis at vi skulle kåre den beste episoden fra 2021. Så la oss raskt trekke fram noen favoritter vi har hatt, da. Eller kaller det den favoritten. Ja, hva syns du, Sigve, har vært den beste episoden i år?
¶ Sigve kårer beste episode av cd SPILL 2021
Hvis noen som hører på dette for første gang skal gå tilbake og velge én episode fra 2021,
hvilken syns du de skal gå for da? Nei, altså, jeg har tenkt på litt. Forskjellige episoder. Dette er forferdelig subjektivt, men det er det som er morsomt med det. Det kan jeg velge og vrake selv. Det er én episode og ett spill som står igjen som bare den beste opplevelsen. Og en god episode, for da blir jo jeg gira. Det forteller masse spennende ting om spillet. Da blir det en god episode for de som lytter. Det er jo rett og slett Jones In The Fast Lane, som har vært nevnt her.
Tilbakeblikk-episoden. Jeg spilte det gjennom sikkert 50 ganger i research-perioden, holdt jeg på å si. Og som jeg nevnte tidligere i episoden, det er et forferdelig enkelt spill. Veldig shallow. Så jeg tenkte: Oi, dette blir kanskje en kort episode. Det ble det ikke. Jeg hadde så overtenning, og jeg koste meg så sjukt. Og jeg fortsatte å spille Jones In The Fast Lane etter at vi hadde spilt inn episoden.
Jeg lasta vel til og med ned en slags moderne remake som finnes på Steam, som jeg også kjøpte og spilte etter episoden. Som før vi egentlig var ganske kjipe og ræva av. Men Jones In The Fast Lane, for et spill, får noen minner og en utrolig gøy episode å spille inn.
Ja. Edvard, jeg må gå for et som jeg ble veldig tent på, og som jeg fikk gode tilbakemeldinger på, og om du ikke skal spille, så ... Så kan du i hvert fall høre episoden som vi prater om det. Og det er, du har kanskje gjetta nå, Mean Streets.
¶ Mamen kårer beste episode av cd SPILL 2021
Det er altså første Tex Murphy-spillet som vi så vidt var inne på. Der følte jeg at jeg virkelig dykka ned i materien og både fortalte hvorfor det var stilig, og hva som gjorde det så bra. Og ikke minst er det hvordan man får en PC-speaker til å høres bra ut, som egentlig høres ut som en umulighet og et paradoks. Og ikke minst hva denne merkelige saken med tilsynelatende selvmord ble løst av mesterdetektiven, litt plumsete, Tex Murphy.
Jeg støtter den episoden som en av årets beste. Jeg må selvfølgelig velge min som årets beste. Men for lytterne der ute, hvis du ikke har hørt den, stikk og sjekk ut Tex Murphy Mean Streets-episoden. For der er det litt som meg med Johnson og Fastlane. Lidenskap og nostalgi og ... Du slutter jo ikke med Mean Streets. Du tar jo linjene videre også. Så helt enig. Det er en supersuperbra episode.
Veldig bra. Da skal jeg også plugge at vi har fått det ærfulle oppdraget av å kåre årets retrospill. Men vi gjør det ikke på denne podcasten, vi gjør det på podcasten Spell. Den kommer nok ut sånn omtrent samtidig med den her, mistenker jeg.
¶ Takk for i år!
Men hør gjerne på den også, så går de sikkert i dybden på hva som er aktuelt i 2021. Og så med litt innslag fra oss innimellom. Men nå nærmer det seg jul, og klokka blir inne og blir mye, og gradestokken er langt nede. Så jeg tror nesten vi bare må si ho, ho, ho. God jul.
Ja, noe sånt noe. God jul, godt spill, og ha det bra.
