¶ Intro
Nå er det viktig å rense musekula godt, for når du er invitert til airhockey-turnering i First Price -kantina, så er det vinn eller forsvinn. Vi skal til Shufflepuck-café. Du hører på, CD, spill. Åh, jeg
¶ Velkommen til cd SPILL
er blitt syk, vent litt, jeg er blitt syk? Da ... jeg er jo blitt syk. Da må jeg være hjemme, og da kan jeg game. Velkommen tilbake til din favorittpodcast om dine favorittspill på ditt favorittdatamaskin fra din favoritt-tiår. Velkommen tilbake til cd SPILL, hvor vi snakker om gamle spill på gamle datamaskiner med gamle venner. Jeg heter Sigve og er som kjent verdens mest brukelige pro-gamer. Så heldigvis har jeg med meg en som tar notater og runder spill, mr. Mamen, min gode venn,
barndomsvenn og medgamer. Ja, jeg er sjuk, så jeg kan game.
Kan du være din unnskyldning, eller? Har du lav lille lapp hjemmefra, eller? Jeg ble sendt hjem fra skolen, jeg ble sendt til rektor, som sa jeg måtte gå hjem. For jeg hadde ikke oppført meg, så da ... Ja, vi får se hva jeg har fått snike meg til. Men i dag så har vi jo ... Siden det er smittefare hos deg og jeg er blitt sendt hjem og sånn, har jeg måttet kalle inn litt ekstra mannskap for tilfelle redundancy og sånn. Så da har vi en helt ny gjest, og jeg elsker å ha ...
Det er alltid hyggelig med en returning guest, men det er enda hyggeligere å ha nye gjester.
Ja, du er spot on her. Du traff helt rett på bollen her. Grunnen til Næfjord er jo at det er der jeg er fra. Det er ikke så mystisk, og det heter Nævrfjord. Men jeg ser jo konteksten når dere sier det. Det kan være litt sånn kult utafor Nævrfjord.
Så det er fjord i Nævrfjord? Ja, det er både fjord og næver.
Det er sant, for det er to vidt forskjellige ting. Det er Næver og Næver. På Næver kan du til nød overleve på. Skikkelig, skikkelig trått, så kan du overleve i noen timer i hvert fall.
McGyvern kan gni sånn olje ut av nebbet. Ikke sant.
Nei, men Lasse, velkommen. Veldig gøy å ha noen nye her. Så vidt jeg har skjønt, så er du skikkelig, skikkelig nerd. Og det gleder jeg meg til å høre mer om. Hvor begynte du med PC-karriere?
Ja, min PC-karriere begynte egentlig i ambisjonene til min far, som egentlig hadde tenkt at han skulle få fjøsdrifta mer automatisert på 80-tallet. Han var teknofrik, han min pappa. Vi fikk jo alltid alt først i fjorden. Det var kanskje ikke det store målet i livet, men det var vi som fikk laserdisken, spilleren og PC-en og videokamera. Han var veldig sånn teknologisk ...
Misunnelig, merker jeg.
Så han bestemte seg for å ha PC i dette huset for å få fjøsdrifta enda bedre. Så han slo på stortromma og kjøpte på en måte det største han kunne få tak i der. I Hammerfest. Og da kom vi hjem med en sånn Acer 910, husker jeg. Og til dem som er ordentlige nerd, så var Acer et merke som tok ... Multitech, het det egentlig. Ble kjøpt opp av Acer, og Acer bare putta på klistremerket på en Multitech. Og det var en 286 han kom hjem med, og det var 20 MB Harddisk.
Det var jo fantastisk i den tida. Og printer, en sånn svær en som laga greier, som spytta ut papiret. Lagde masse bråk? Ja, ja, fantastiske tider. Men jeg tror han ikke laga et eneste regnskap om det, for den ble kun brukt til spill.
Fantastisk.
Så det ble jeg som ble sittende og trykke på, både i frustrasjon og i full glede. Jeg har det som minne av begge delene, den fantastiske 286-en min. Og så har jeg liksom på andre sida at jeg måler den hele tida mot andre maskiner på den tida. Så det var begge delene.
Hvilken katalog hadde du spillene dine i? Hvilken mappe eller katalog hadde du spillene dine i?
Ja, det var nok C-kolon-spill. Men det tyngde megabyte. Du måtte liksom ha to-tre spill om gangen. Fikk du Kings Quest 4 eller 5, var det bare det som var plass til.
Så du ... Vi har jo fått så mye unge gjester i det siste. Men du er jo en av de som faktisk skrev cd SPILL for å komme til spillene.
Har operert så mye i AutoExpat og fikk sist at ... Herlig.
Ja, jeg vet ikke om jeg har det i fingra ennå, men ... Syns det er fascinerende. Jeg husker at jeg gjorde det, men vet ikke om jeg husker hvordan jeg gjør det lenger.
Dir/p, er det ikke det? For å få fireårsjikt. Med at du må trykke for å få neste ... Ja, ja, den er fin! Ofte toppa meg head.
Hver dag kom Fixisten og Utøyspatten til å tilpasse det et spill. Så det var en utrolig fin tid.
Det er også en måte å se det på. Jeg lurer på om det var Commander Conquer. Det er det spillet jeg husker som vi måtte slåss mest med. For det var alltid litt slåssing. Det var ikke bare å starte et spill. Det var altså så mye ... Det var der jeg drev med sånn Lowcate Mem og noe greier. Jeg sluttet på rammetilgangen og ting jeg ikke ... Jeg fikk jo bare kommandoene fortalt, og så funka det, og så var vi happy, da. En fin tid. Ja, det var en fin tid.
Og frustrerende. Ja, men det er sånn man bygger voksne med karakter.
Så den starta jo der, på en måte, og så utvikla den seg hele tida, og den ble jo bygd på den PC-en hele tida for å matche naboen sin, Amiga. Vi endte vel etter hvert å kjøpe sånn VGA-kort, det var det neste. Og så kom det ... Nei, så kom Roland sin LAPC1-lydkort.
Skikkelig ... One of those. Det er ... Dem møter vi ikke ofte, Mamen. Roland-brukerne. Det er stort sett Soundblaster.
Fantastisk lydkort. Det var så god lyd i den. Da kunne nesten bare Amigaen gå og legge seg ved siden av.
Og det sier litt, for vi vet jo dessverre hvordan Amiga hørtes og så ut på den tiden. Det var ikke pent for PC-en, for å si det sånn. Ok, så du virkelig ... Du hadde the shit, du.
Ja da. Men det var takket være min far som var ekstremt ... Det var viktig for han at det stod the top of the shit, selv om jeg bare brukte det i spill.
Jeg må nesten spørre, var du enebarn, eller hadde du noe som krevde det? Hørtes ut sånn ut.
Ja, ja, ja. Så fryktelig bortskjemt.
Da er vi tre privilegerte herrer da. Mamen hadde jo en dataspillinteressert far. Du hadde en tech-tech-far, kan du si. Og interesse og interesse ... Fatter'n er dataingeniør, så da dukka det opp det nyeste PC-utstyret, enten han ville eller ikke. Ja, da har vi vært heldige sånn sett, da, og blitt holdt unna migaen, må jeg bare si.
Ja. Nei, men jeg er kjempeglad for at jeg sitter på PC-sida i den tida. Og migaen kan man oppleve seinere hvis man vil. Så da var det fantastisk tid.
Ja. Men vi har jo ... Jeg visste jo ikke dette før litt nylig, men du er jo også skribent på spillehistorie.no. Hvordan havna du der, og hva ...?
Jeg har hørt på podcasten deres i lang tid og koser meg. Jogger og går turer og kjører bil. Jeg syns det er en utrolig fin tid å sitte og høre på. Jeg storkoser meg med episodene. Og da kom det frem spillehistorie, hvis dere refererer til det. Og så tenkte jeg at jeg måtte gå inn og sjekke det. Og da oppdaga jeg masse gammelt som jeg husker, og syntes det var utrolig artig å se andre lese. Fortelle om internasjonal sokker. Eller gamle spill. Og jeg tenkte: Det her var nydelig!
Så da oppdaga jeg igjen et lite univers som jeg syntes var fint. Og da kontakta jeg bare dem jeg lurer på om det var av interesse om de kunne ... Ja, mulig å dele mine erfaringer med spill fra early days.
Hyggelig at vi gir litt tilbake til Joachim, som vi er så takknemlige for. Men det er veldig fint at det går to veier, altså. At han får noe igjen for det, så veldig bra. Du nevnte at du hører på oss når vi jogger, og det er litt gøy at vi har blitt sånn helsefremmende podcast.
Ja, folk går på ski, og folk jogger, og ikke bare trener, men er utendørs og får sollys på øynene. Det er jo helt paradoksalt med tanke på hva vi prater om nå.
Ja, det er mange former for inspirasjon vi får av det vi driver med.
Jeg kan huske hver en sånn fjellknaus. Du har laga noen bilder. Hvis dere prata om oppbremsinga fra spillåret 1995, f.eks., kan jeg huske at dere prata om det lille om Phantasmagoria i halvt minutt da jeg passerte den steinen der. Det er veldig sånn du legger ...
Det er veldig kult. Vi er med på reisen. Yes! Det er kult.
Jeg hadde det litt sånn tilsvarende da jeg gikk i pappaperm. Sånne trilleturer. Og da er jeg fortsatt med en sving oppi skogen her. Jeg er alltid i forbindelse med The Incredible Machine, for da var det ... Så jeg kjenner jo igjen den. Og det du hører, forbinder du med der du er, osv.
¶ Kommentarer fra forrige episode
Men som vanlig så pleier vi å ta en liten titt i bakspeilet på hva vi lagde om forrige gang. Noen ganger kommer det veldig tett på innspilling og utgivelse, sånn som når du ... Hva hadde dere lagd for to uker siden? Eller for fire uker siden, eller hva det blir? Da var det: Tok dere opp på søndag? Nei, lørdag. Jeg redigerte på søndag, for vi ga den ut mandag. Så det var veldig teit. Nå er vi i motsatt ende av skadaen, for vi ga ut bop-in i dag. Så det har vel ikke kommet noen ...
Jeg har ikke sjekka om det har kommet noen comments på spillehistorie.no, men jeg tror ikke det har kommet så mye kommentarer noen steder. Ennå, så ...
Det er jo et storspill, så jeg forventer at det kommer et ras av kommentarer
når folk har begynt å absordere episoden og fått landa litt. Det er jo et godt poeng. Noen er jo nå og går på ski, så da må de få lov til å gå på ski før de kan kommentere på det.
Jeg vet ikke om du har hørt om storspillet bop-in?
Det var nytt for meg, bop-in. Jeg hadde aldri hørt om det før.
Ja, det er en ... ja, du får høre episoden ... Plattformspill, i hvert fall, det forstår jeg. Det er en fascinerende spilleopplevelse som faktisk, spoiler alert, anbefales. Men ja, du som lytter på, får høre episoden, sikkert du har hørt den.
Den er på neste treningstur. Nice. Veldig bra. Ok, men da får vi kanskje hoppe inn i dagens spill, da.
¶ Dagens spill: Shufflepuck Cafe
Vi har barn som hører på, så det må du gjøre.
Du må shut the fuck up ... Nei. Shufflepuck kafé. Det er en veldig rar tittel. Shufflepuck kafé. Det kom originalt til Macintosh i 1988. Jeg spilte det faktisk der.
¶ Brøderbund
Så kom det i en port til DOS i 1989 og mange andre plattformer. Der ... ja, det står egentlig på coveret ... Eller utviklet av Christopher Gloss, så det er liksom ikke noe selskap som står der, og et par andre på rulleteksten. Og så er det Brother Bund som har publisert det. Så det er et indiespill, virkelig, vil jeg påstå. Så hva går dette ut på? Da kan du kanskje ...
¶ Hva går spillet ut på?
Jeg trodde jo lenge at dette var navnet på et spill. Eller sånn ... dette. Shufflepuck er noe man kan spille, men jeg vet i dag at airhockey er vel kanskje det mer korrekte navnet på dette spillet.
Ja, hvis man sier det, så skjønner folk hva det faktisk er. Men det er et mye bedre navn på et spill fordi du lurer på what the fuck is shufflepuck, og så må du sjekke ut, og så ender du opp med spillet.
Så det er gøy. Så hva går spillet ut på? Jeg har jo sagt egentlig det mest basic. Lasse, er det noe mer enn airhockey å si om dette?
Jeg kan jo kommentere navnet først. Shufflepuck kafé er jo litt artig. For min del, da jeg var ung, så spilte vi masse shufflepuck kafé. Og jeg har alltid trodd at shufflepuck kafé er navnet på han grisen på coveret. Altså shufflepuck het han, trodde jeg. Det kommer fra en liten fjord. Vi hadde aldri noe som shufflepuck eller airhockey. Det nærmeste vi kom, var kyrong og biljard. Shufflepuck var bare et navn på meg.
Så det var egentlig ikke for veldig seint, kanskje for en tiår siden, at jeg tok opp spillet på nytt igjen og skjønte at: Oi, det heter jo shufflepuck! Det er jo airhockey, selvfølgelig! Fyren heter jo ikke shufflepuck. Så navnet ble en liten oppdagelse for meg, og jeg tenker at ok, det handler jo faktisk om airhockey. Det skjønner man jo, men at navnet fikk jeg, da skjønte jeg jo det, da.
Det er morsomt, for jeg hadde litt tilsvarende, bare å skyte ned, fordi jeg trodde jo at det som er airhockey, er helt shufflepuck, fordi han spilte det her. På slutten av 90-tallet så jeg et airhockeybord på en kiosk ... Jeg så 1000 fyrer der i Storbritannia, så var det jo ... Oi, skal vi spille litt shufflepuck? Det er først nylig jeg fant ut at det ikke er det. Så slo jeg opp på Wikipedia at det er noe som heter shuffleboard.
Det er typisk å bli spilt på på cruiseskip, hvor du skyver sånne ... Det virker som en blanding av curling og ringspill eller noe.
Vent litt, er ikke det den der bølgen, hipsterbølgen, som skylte innover landet for ti år siden, på sånne puber og ...? Jo. Shuffleboard. Ja, ja, ja. Det står litt sånn mini-curling med sånn sand... Ikke sant? Der er det så hippe og kule av det at det tok litt tid å komme på at det er på alle utesteder i hele ...
Den er veldig populær i Nord-Norge for et år siden.
Ikke for å si det sant ... Den kom med fargetema!
Så vi kan vente at den kommer til Nærfjord om ti år, så vi får se.
Men dette er altså verken couronne, shuffleboard eller curling. Dette er shufflepuck eller airhockey, som er et litt mindre, lettere navn. Dette er unikt, for dette er spillet, shufflepuck. Man skjønner jo litt hva spillet går ut på, men kan ikke du gi korte trekk? Hva er det som foregår, hva er det vi skal her, Lasse?
Du har jo på en måte snubla deg inn i en galakse og i en bar der det er masse shufflepuck eller airhockeyentusiaster. Det er jo ikke en vennlig Sinagjeng som jeg ser på og spiller, så ... Det er jo fiendene dine. Du skal på en måte ... Du er fanga her i universet, og din måte ut av det er å slå alle motstanderne. Og det er vel én, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni motstandere du må gjennom før du har vunnet og kommet deg ut derfra.
Så det er det det egentlig går ut på. Du skal vinne, og det er førstemann til 15 poeng. Av alle grunner. Jeg vet ikke hvorfor 15 er valgt. Noen ganger føles 15 veldig lenge i det spillet her, men det funker. Så 15 poeng, vinn, og så blir han andre sinte, og så er det spill i går. Så veldig begrensa spill, egentlig. Det er bare 15 forskjellige motstandere, spiller shufflepuck ...
Men så er det mye mer bak det her, når man begynner å se på konfigurasjonsmulighetene etter hvert, og når vi begynner å se på det senere.
Og så får jeg jo litt ... Det var vel kanskje sånn man gjorde i gamle dager, eller er det man fortsatt driver med? Men det er begrensa hvor sinnssykt komplisert og tungt spill man kan lage på 80-tallet. Så det man gjør da, er at man akker inn et forholdsvis enkelt konsept, shufflepuck, med litt law og litt fiender og litt miljø og litt grafikk og litt ... Jeg får veldig kantina-vibes. Når jeg ser på coverbildet med disse motstanderne ... Så det er akkurat som om du pakker på noe law her. Nesten.
Absolutt. Og alle de forskjellige motstanderne du møter, har jo forskjellig vanskelighetsgrad å møte. Noen er jo helt grusomt gode. Noen er nesten helt umulig å slå. Det går ikke an. Jeg tror ikke det er fysisk mulig uten å gjøre noen konfigureringer som du kan gjøre i det spillet her. Og så er det noen som er veldig lette. Så ... Det er et fascinerende spill. Og det er rart, men jeg forstår bare ikke hvorfor dette spillet ble så populært.
Det dukka opp midt imellom kickoff og masse andre spill på denne tida. Og så plutselig satt vi og spilte i shufflepuck-kafé, og det er bare utrolig sterke minner fra det spillet. Vi kunne ikke spille mot hverandre heller, så du satt jo der og spilte mot de her grisene.
Jeg trodde jeg var den eneste som hadde spilt dette spillet for framtida. Så det ble overraska at det er mange som har minner om dette.
Jeg tror det er spesielt i Amiga-miljøet, det er nok der det kom. Den disketten florerte nok rundt i ganske land, at den ble veldig kopiert. Hvis vi fikk de ti første diskettene, så var kanskje shufflepuck-kafé en av de som fulgte med her. Så at jeg hadde den på PC nå, var egentlig bare fordi jeg hadde sett den hos naboen. Det er en liste hos en av PC-kompisene mine som jeg bytta spill med på den tida. Der sto shufflepuck-kafé, og da var jeg snar med å skaffe den til PC-en min også.
¶ Viktig med mus
Spilte du med mus eller tastatur? Mus. Ja, du gjorde det, riktig. Kan du spille med tastatur? Det vet jeg ikke. Jeg testa DOS-box i stad, og da funker piltastene. Dog ikke bra, for du trenger hurtigheten. Men det ... Altså, sikkert ingen overraskelse for trofaste lyttere, det gikk til helvete, jeg skulle prøve det her. Jeg tror jeg fikk ett poeng før jeg tapte, og da vil de si at han fikk 14, da. Etter hverandre, føltes det sånn.
Og det jeg erfarte da, var at ... Altså, du trenger mus, for du må være så forbanna kjapp, da. Spille e-hockey på ekte, liksom. Så jeg prøvde litt piltass, men det var det bare å droppe. Det var ikke kjapt nok. Så å sitte med god, gammeldags kulemus på 80-tallet, det ...
Det lukter det ostepop av, det er nydelig. Det er deilig.
Hva med å huske å rense en kule før du spiller shuffle puck? Det er ikke rom for noe bag, for noe støv inni der, og sånn de derre fett ... Ja, som alle ... Du veit. Du veit. Våre lyttere husker jo det nå.
¶ Ulike motstandere
Jeg møtte Grisen. Betyr det ... Altså, er det random? Eller er det ... For nå tenker jeg: Kanskje jeg ikke er så dårlig? Kanskje jeg bare var uheldig og møtte Grisen.
Å få ett bombeong mot Grisen i sin første kamp, det skal du ta med deg som en prestasjon. Her har du potensialet, for å si det sånn. Du har ikke valgt den enkleste motspilleren.
Nei, for jeg trykka bare på et Google-treff. Og så inn på en emulator, og så møtte jeg en gris. Det er jo ikke mulig å vinne!
Det skal jeg være ærlig, den grisen er håpløs å slå. Så du bør begynne. Men når du ser åpningsbildet, så kan du trykke på hver av de spillerne. Ofte så trykker man på grisen.
Ja, ja, ja, jeg trykka jo bare. Ok, så jeg er sånn sett selvforskyldt. Ok, da skal jeg tilbake og ... Du kan begynne med han med de store.
Han lillingen, skipper, så han slår du lett.
Den er grei, da noterer jeg meg det. Jeg har nesten så lyst til å prøve å spille under den der og.
Jeg lurer på om den starter med den? Eller jeg veit ikke, jeg.
Ja, jeg tror bare trykker next eller noe, eller du tenker også. Men la meg bare, før vi fortsetter, for nå begynner jo folk å bli tørste på
¶ Tech Specs
å prøve han lille med brillene i hvert fall. En maskin som kan kjøre det. Så jeg skal bare ta Texpax på Sheffield Puck Café. Det er faktisk commercial. Business model commercial. Så det er ikke en shareare her. Det ble jo en slags shareare, da, på ... Ja! Mellom kompiser i nabolag. Du må ha en 88 eller 8086, som vi nå vet, takket være Remi, ikke er en 186. Men en 086 ... Jeg husker ... Jeg glemmer det mellom hver gang. Jeg kaller en 186. Var det ikke det vi ble enige om, egentlig?
Det renvinker ikke, men vi kaller det det.
Derfor kaller jeg det 186. Det holder ikke med MSDoS1, du må ha MSDoS20. Du må ha ganske røslig med ramme, du må ha 256 kB med ramme. Dette ble sluppet på 3,5 Floppy, men også på ... En ekte Floppy Floppy, 525. Var det 3,5 Floppy du fikk det på? 55. Det var 525, ja. Ok. Dette er bra, altså. Dette er gamle spill på gamle datamaskiner. Skal ikke si noe om gamle menn, men veldig bra. Video, eller oppløsning her, da. Eller fargemetning, eller hva vi skal kalle det.
Du fikk ikke ... Dette hjelper ikke med noe VGA-kort på. Her er jo CGA og EGIA, og der stopper det. Og ja, siden vi ikke er på Amiga, så må vi ta til takke med PC-speaker. Det har sin sjarm, men ja. Og så kan det spilles på keyboard. Mouse, som vi har vært innom ... Det står at det støtter joystick her og, faktisk.
Joystick er også helt håpløst her. Det går for stramt.
Det kan jeg tenke meg. Så hvis du har ... Hvis du har siste versjon ... Jonados, 2-0, og litt godt med rand på 156 kB, så kan du spille shufflepuck cafe.
Nydelig. Men vi må tilbake til det med kontrollene. Jeg tror det er første gang jeg har spilt
¶ Nydelig kontroller
et spill hvor det er veldig sånn én-til-én mellom input og output, kan jeg vel si. Det er veldig likt å styre musa som å styre en ordentlig airhockey, hva kalles det redskapet du har. Redskap? Våpen? Ja ... Kø? Altså airhockey-kø? Ja, usikker på hva det heter. Det er jo som skatt for mus, og hvis ikke man skjønte det, så er det altså hvor hardt du tar ... Det er direkte overført til sånn du spiller. Så jeg leste på en liste her at du har gitt ut også til Nintendo.
Enten var det en ræva port, ellers syns jeg synd på de som skulle bruke ... Sånn kontroll for å styre med det her.
Ja, det forstår jeg var helt håpløst. Så det hadde kun mus i hjel. Her kan du slide, de viktigste slagene er jo dem du slider, så ... Du får pucken mot deg, så slider den fra venstre mot høyre, og så treffer den deg oppi hjørnet. Der har de gjort en veldig bra programmeringsjobb, akkurat med den måten de klarer å simulere, hvis du slider musa, så får ... Får du pucken til å gå akkurat dit du tenker den ville gjort på ordentlig. Det tror jeg er en del av suksesskriteriet her.
Det føltes veldig reelt, det å ... Bevegelsene på musa og det du forventa denne pucken skulle gjøre, det tror jeg var en av de tingene som gjorde det. Det er utrolig begrensa spill, men fascinasjonen lå der, i spillsekvensen. Det føltes veldig ekte, det som skjedde på skjermen.
Ja, og det må jeg si den dag i dag, da jeg prøvde DOS-boks ... Det oppleves som realistisk fysikk. Det er som Amund sier, det er liksom én-til-én. Når du slider musa, hvis det er lov å si, så får du effekt på pucken. Så ja, det er et enkelt konsept. Men den lille fysikken de trengte, det har de fått til å programmere på en god måte.
Ja, en god mus er lykken i livet, om det går an å si.
Ja, det er den alltid. Vi går videre.
Ja. Jeg måtte jo prøve nå mens du leste Texpax, og da prøvde jeg han derre, jeg kaller han Harry Potter, en liten kar med briller. Og da klarte jeg 5-0, og så la jeg på, holdt jeg på å si nå, så jeg spilte ikke ferdig matchen. Men det var bedre enn de, ja, jeg tror jeg fikk én eller kanskje to, 15 mot han andre. Prøvde forrige gang. Så ... nå skjønner jeg det du sier, at jeg skjønte ikke at du skulle trykke på en motstander.
Jeg trodde det var en startscreen, så bare trykker du et sted, og så blir det tilfeldigvis sånn midt på skjermen på en stor gris. Ja, det blir det. Så klart, ja.
Jeg ligger på 10-1 nå i min favør, og det ene var et selvmål, så ... Du rygger ham bak der. Ja.
Skip der, jeg tror han er på ... Han har så lite krefter i armen, som Hareide, politikeren. Han som blåser og rømmer. Hver gang ballen kommer fra ham, så er det jo så vidt den kommer. Så vidt han klarer å få den over bordet.
Men det er hyggelig for nybegynnere å få en litt rolig start istedenfor det jeg gjorde da han klinte til med shuffle puck sjøl. Han enegg. Enegg, ja. Grisen Enegg.
Det er fascinerende. Så kan du gjøre en del konfigurasjoner her.
¶ Ulike konfigurasjoner
Det er det som gjør det litt morsomt.
Ja, for det kan jeg jo se. Jeg så det var noen options i toppen der. Hvor du bl.a. kunne ha noe i midten. Kunne ha en blokkering i midten for å komme rundt den. Det var litt morsomt.
Så du kan både gjøre det vanskeligere og lettere der. Som du sier, prate om de blokkeringene. Og så kan du også ta din egen, din egen stein, eller det du slår med. Den kan du variere og gjøre kjempebred. Så egentlig er du nesten umulig å slå deg, for den er nesten like bred som banen, så den vil alltid treffe den steinen din, eller blokken din, eller noe sånt. Så hvis du vil slå han enegg, så kjører du bare den så bred som mulig, så kan du se hvordan den ser ut når du slår han.
Det er ikke like artig da, selvfølgelig, men det er mulig. Sånn kan du konfungere.
It's in the game, så da ... Jeg vet ikke om cheesing var funnet opp på 80-tallet, men it's in the game, så da er det lov.
Så det er litt fascinerende. Du har en del opsjoner der i starten. Hvis du bare trykker The Space på tastaturet ditt, så vil det dukke opp der oppe, og så kan du konfigurere ganske mye, imponerende mye. Så de har vel tenkt ut at det kanskje er litt for vanskelig, Jeg vet ikke, men ...
Jeg vil gjerne snakke litt mer om disse motstanderne. De ser jo forskjellige ut, og det er åpenbart noen som er lettere enn andre. Men er det forskjellig strategi for å ta dem, at noen må ta raskt, noen må ta veldig sikksakk, og noen må ...?
Nei, så god ble jeg aldri, husker jeg. Men jeg har inntrykk av at bare han grisen som dere spiller mot ... Å slå hardt mot ham ... Han tar alt, uansett, har jeg inntrykk av. Men hvis du klarer å få dem spredt fra vegg til vegg, så går den inn noen ganger. Så uansett hvor mye jeg føler jeg legger ham helt oppi hjørnene og sånt, så hardt jeg har klart ... Du vet når du treffer fotballen rett, det treffepunktet på foten, og du kjenner at dette går i mål,
så redder keeperen den, og så bare ... Hva som skjedde, tenker du. Sånn føler man med ham. Å, det var et gulltreff! Nei, han var der. Men så kan man legge ham så han spretter mange ganger mellom veggene, og da har den gått inn, i hvert fall for min del, virker det som. Men det er sykt vanskelig etter hvert. Hvis du runder her spillet med den lille blokken din, så tror jeg du må motta en pris for denne. Noe må du få, føler jeg.
¶ God Macintosh-versjon
Jeg spilte faktisk dette på Mac, jeg hadde en farfar som hadde en Mac, og hadde ti spill. På den Mac-en som jeg spilte vel alle ti, og dette var en av disse ti. Så jeg husker jo dette veldig godt. Jeg huska ikke hva det het, så det var nesten flaks at det bare dukka opp igjen på radaren. Men Mac var jo også ganske tidlig, akkurat som Amiga, var ganske tidlig med mus. Det fulgte med, så det var jo brukergrensen sitt som det var ganske opp å nikke med veldig tidlig.
Det var ikke så mye farger riktignok, men lyd var litt bedre enn p-speaker. Du kunne få en ganske rik opplevelse uten farger og, har jeg merka i mange spill. Nå så jeg bare en liten playthrough på nettet, så jeg har ikke noen emulator på det. Men det virka som flytende ... Det var god glid i dette spillet, på Mac i hvert fall, originalversjonen.
Ja, det sies faktisk at ... Jeg har ikke prøvd Mac-versjonen, men den glir best. Jeg likte den så godt at jeg aldri kjøpte Amigas fargerike konversjoner. Så var det likevel spillmessig veldig bra.
Ja. Det er mange av disse spillene som jeg har sett på som kom til black and white Macintosh, som også kom til PC i Egia-æraen. Det er så dårlig oppløsning at de 16 fargene på Egia ikke veier opp for den høyere off-løsninga du har på sorto-hvitt Mac. På Macintosh syns jeg Macintosh virker overlegent. Men verken Macintosh eller PC var direkte lagd for spillemaskiner på den tida, det var jo Amiga, selvsagt. Det er morsomt å se hvordan ulike versjoner utartet seg i den æraen som vi ...
Mange ganger tenker jeg at jeg vet ikke hvor kjent lytterne deres er, men jeg tror de blir kjent med alle disse benevnelsene, CG og EG. CGA-versjonen er varmere enn noen ganger, i hvert fall når de spiller på de rød-grønne fargene. Det gjør Shufflepuck-kafeen og noen av de her også. Da får du en litt mer varmere versjon, mens EGA-versjonen er jævla kald.
Det er det som gjør Amiga-versjonen så mye bedre, at den er så varm i fargene, og så får du selvfølgelig de lydene av en bar i Amiga, som gjør at du tror du sitter i en sånn shit. Der det skåles og det synges og ... Fantastisk atmosfære i Amiga-versjonen. Så at EGA-versjonen her ... Her er et sånt typisk spill der jeg tapte skikkelig mot Amiga-fantastene i nabolaget mitt. Uansett hvor mye jeg oppgraderte PC-en min, så ble den en kald versjon av den Amiga-versjonen.
Men spillet er bra på PC. Spiller akkurat like bra. Og like god flyt. Det du savner bare, er denne varmen. Det er EGA-versjonen for det skal. CG-versjonen ... Nesten så jeg foretrekker den i mange tilfeller. Men den hadde fortjent en VGA-versjon, dette spillet her.
Med tanke på denne kultstatusen her, er det nesten rart at ikke noen bare har lagd det. Ja, faktisk. Men kan jeg ikke høre om du har en liste foran deg?
¶ Gjennomgang av motstanderne
Men kunne du gitt oss en liten smakebit på de ulike motstanderne man treffer på denne koselige kafeen?
¶ Visine Orb
Han lille her ... Det grønne lille romvesenet. Han er også veldig svak i armene. Det går sport i starten der. Du får ikke noe punch i slagene mot dem, men han er litt bedre å parere når det gjelder spill. Så har du Vinni, som er veteran. Han er en old rounders.
¶ Vinnie the Dweeb
Så har du Leksan. Han er som ei øgle, på en måte.
¶ Lexan Smythe-Worthington
Han starter veldig sterkt, akkurat som han blir sliten. De har laga en litt sånn her ... Om han drikker seg full, eller hva skjer? Men noe skjer. Han blir dårligere og dårligere etter hvert. Du kan få deg litt bakgårdsveis i starten, og så plutselig blir han dårligere. Han blir dårligere etter hvert, antakelig for høy promille. Bygge selvtillit og spille med han, da. Så bare sørg for at han får nippe i vinglasset.
¶ The General: Eneg Doowtrop
Og så har vi jo selvfølgelig min favoritt, Enegg, som slår hardt. Han er dedikert og utrolig vanskelig å slå, syns jeg.
Det står at han heter The General også?
Ja, faktisk. Og det er litt artig med det navnet Enegg. Det kom vel av at det var programmereren sitt navn, altså Gene, baklengs. Ja, selvfølgelig. Så derfor det rare navnet Enegg. Ja, så han er jo en luring. Han er det de fleste kjenner til, da. Av en eller annen grunn så trykker vi på han, og så får vi en bakoversveis, og så får du skikkelig juling, og så legger du fra deg spillet og tenker: Så ... Så det er han, og så møter du en som heter Nural, det er et sånt spøkelse,
¶ Nerual Ttoille
som liksom kopierer din spillestil, på en måte. Så han er nesten som et speil av deg sjøl. Litt artig. Så det er noen fikse detaljer i dette spillet. Så har du prinsessa Beijing, som er en skikkelig flott dame,
¶ Princess Bejin
som er jævla god til å jukse, så hun bruker telekinese for å slå den ballen. Hun er jo helt håpløs noen ganger, å spille mot. Og så har du Biff. Han er jo the cham.
¶ Biff Raunch
Han er det siste du møter uansett, så svær biker med ... Jeg tror jeg aldri kom så langt til å møte ham. Han må du trykke på for å spille, men i turnering kommer du aldri for langt. Men prøv å trykke og spille mot ham. Hvis du slår han med den lille blokken din, så skal jeg bære deg på ryggen fra Oslo til Bergen. Det er helt håpløst å slå. Og så har du en robåt i baren, en DC3.
¶ DC3
En slags treningspartner du kan programmere sjøl. Det er et artig ensemble du møter der oppe. Men du kan velge å spille mot dem alle i starten, og så kan du spille turnering.
For hvis du trykker på dem på skjermen, så er det som en treningsmatch. Men hvis du skal vinne spillet, så må du ha en ordentlig turnering alle sammen.
Så det er basic concept der. Men det funker. Det funker kjempegodt.
Ja ... Hva er din favoritt her, da? Eller er det liksom ...
¶ Hvem er favoritten?
Hvordan scorer man favoritt? Er det på utseendet, eller er det på å spille stille?
Det blir jo lett av han grisen uansett. Hvis du klarer å spille, bare du prøver å få 6-7 poeng ut av han, så begynner du å kjenne mestringsfølelsen. Spill mye ... Hvis du spiller mye mot for eksempel han Leksan eller Vinni, så blir du litt bedre. Og til slutt så begynner du å ta poeng fra han generalen sjøl. Og da plutselig så spiller du jevnt med han, og da er det jævlig artig. Men det er et stykke dit før man kommer dit. Du skal gjennom noen timer med frustrasjon.
Men du vasker kula gjevnlig. Ja, med sprit.
Ja, ja, sprit, ja. Så nei da, han er ikke umulig å slå, altså. Og det tror jeg også har med minner å gjøre. For det er nesten så jeg tenker at: Satt vi bare og spilte mot han før i tida? De andre karakterene kan jeg knapt huske at vi spilte noe særlig mot. Det var han der grisen vi spilte mot. Så jeg tror stort sett vi satt rundt ... Når jeg satt hjemme med Spesialstyrten da vi var på besøk og spilte, så var det sånn at du bare trykker på han, og så spiller vi mot han.
Og så var det neste kar sin tur, og så velger han, og så ble det det samme. Så det ble en måte sporty for å slå han der. Det er det jeg kan huske fra 80-tallet.
¶ Musikken
Vi pleier å prate litt om musikken. Jeg trodde først at det ikke var noe musikk her, men det er det jo absolutt. Det er vel kanskje der du hører størst forskjell på versjonene, vil jeg tro. På en PC Speaker og en Amiga og en Mac og sånn. Har du gjort deg kjent med de ulike versjonene? Eller er du ... Du kjenner i hvert fall til PC Speaker.
Ja, nå har jeg jo bare sittet på PC-en og Amigaen, da, så det er klart. Det her er den største forskjellen, da. Uten tvil. Så det er klart at fargene sier seg sjøl. At du får noen flere farger på Amigaen enn EGA-versjonen. Men lyden var jo nesten halve spillet, for de har vært jævla gode på Amigaen å lage atmosfæren. Så du får en ordentlig bar-følelse når du spiller Amiga-versjonen mot PC-versjonen, som egentlig bare er som en speaker. Da vet du hva det blir. Det blir: ja.
For det er en slags themesong her, når du starter å spille?
Ja da. Det er et eller annet der som spiller en slags symfoni. Men hvem som har laga den, det har jeg ikke funnet ut av. Så ... ja. Så er det sånne korte looper, nesten, som går når du spiller. I hvert fall på Amiga-versjonen. Akkurat som de har loopa noen. Sånne blues-melodier, nesten. Så ja. Så har du de klirrende glassene og sånne ting. Men musikk ... Jeg tror ikke ... Det er noe en slags ting med sangen, men jeg har aldri funnet ut hvem som har det.
Det står ikke eksplisitt musikk på Movergames Credits, men det står Lauren Elliot, står med Sound. Så da kan det tenkes at han lager både lydeffektene og musikken.
Det er ikke han Simmer, i hvert fall. Det er nå helt sikkert.
Men en annen interessant detalj er jo at vi sa det var som airrocky, men det virker som du spiller at det er en glassramme foran deg. For når du scorer, så knuses det noe glass. Eller hvis du får en ... Men hva? Det gir jo ikke noe mening. Hvordan får du armene gjennom dette glasset, f.eks.?
Ja, det der er jo et mysterium med det spillet her. Hvordan styrer du egentlig den pucken? Som du sier, det er et glass der, helt klart. Alle driver jo tydeligvis med teleportering her, på et eller annet vis, for å spille det spillet. Så det er vel en av tingene man bare må godta i dette spillet. Men det er en hard detalj.
Ja, det er det. Jeg godtar det, fordi det er jo en sinnssykt impactful og fin detalj. Enten når du får ditt glass knust, så er det ... Surt, og så er det kjempedeilig når du endelig ser knust glass borte hos han en egg. Ja, det er nice. Så ja, en liten ... Så tror jeg ikke det var kanskje det som krevde mest sprites, og prosessor, og det var en enkel liten fiks som gir veldig cool impact.
Ja, og så er det deilig å høre at man knuser glasset, og får en god scorer sound.
Jeg vet ikke om du nevnte det, men det er jo én versjon her som skiller seg kraftig ut. Det er den versjonen som kom ut på den japanske supermaskinen Sharp X 6800.
¶ Sharp X68000
Det kan jeg ingenting om, men få høre!
Ja! Og den versjonen ser jo fryktelig flott ut. Grafisk sett ser den utrolig smooth ut, både i Amiga-versjonen og noe som helst der. Men den igjen, når jeg har sett på YouTube-videoer, blir nesten for pen igjen. Da mister jeg bare følelsen og det skitne uttrykket. Jeg føler at det er for cleant, for rent. Det ser ut som en sånn Porsche ... Det blir for Porsche. Du mister de dirtye greiene som jeg tenker at det her er. Det er en skitten bar vi er i. Sånn er det. Veldig brun.
På YouTube ... Nå gikk det fra å være kantinascenen og en skitten bar til et sånn barnespill, sånn infotainment-barnespill. Tydelige, fine farger og ... Ja, nei, det er faktisk helt rart. Enig. Det var en bommert, rett og slett.
Her foretrekker jeg EGA-versjonen, helt klart foran den her. Voldsomt som pynt. Det ble ikke Shuffle Puck Café, det ble et helt annet spill.
Det ser ut som et sånt gratisspill som du finner på biblioteker rundt omkring. På 80- og 90-tallet. Eller enda bedre, på Mediateket. Jeg vet ikke om det er noe dere hadde i Neverfield, men vi hadde Mediatek, uten at jeg helt forsto forskjellen på et mediatek og et bibliotek. Det var jo bøker begge steder, men det var en pc på Mediateket. På min barneskole, eller vår barneskole, hvor du kunne søke på bøker, tror jeg. Så hvis du søkte på A, så låste maskinen seg, det var stort sett det vi gjorde.
Vi sneik oss inn, så søkte vi på A, og så gikk vi inn. For da knelte hele maskinen. Men nok om Mediateket.
Jeg kan svare på den. I Naufjord hadde vi Teak i 100.
¶ Tiki 100
Det hadde kanskje ... Jeg vet ikke om dere har prata om den i showet, men den fortjener en episode, føler jeg, snart. Teak i 100. Alle har jo spilt Snake på Teak i 100. Den vi vokste opp med på skolene. Norskprodusert datamaskin før det ses, så ... Fantastisk liten snertensak. Jeg vet ikke hvorfor det ble valgt fremfor DOS, men DOS fantes jo, men vi valgte å kjøpe Teak i 100.
Ja, men norsk, vet du. Kortreist og lokalt og ...
Men Snake funka skikkelig bra på den maskinen. Men jeg tror det ikke er sjøfuglfolk.
Det er ... Nå begynner FM å ta den, så begynner vi å få litt skarp konkurranse her. Det er Sharp. Intet mindre enn Sharp X 68 000, selvfølgelig, fra Japan. Og så Teak i 100. Bare en rolig 100, da. Folkedatamaskinen Teak i 100? Ok, det der var gøy.
Den skal jeg lese litt mer om etterpå. Det er mange som sitter med masse minner fra den.
Den må jeg høre med fattern. Han var jo faktisk dataingeniør fra 70-tallet. Så han har jo vært med på å hente 5 megabyte, eller noe sånt, på flyplassen. Med sånn tralle. Du kommer jo med lastebil de fem med en gang, og du må ha gaffeltruck for å få det inn. Så jeg skal høre med han. Han er kjent med tid.
Takkult. Kanskje han hadde vært med og utvikla den for alt du vet.
Ja, altså ... Det er veldig gøy. Det hadde vært kult, jeg noterer meg det.
Så det er de versjonene. Men ja, det er fascinerende spill på masse forskjellige versjoner, der jeg vil si det spriker veldig. Men dessverre, for denne podcasten i del, er det jo Amaiga-versjonen som er best. Ja, det pleier å være sånn. Men det er som sagt, som vi prata før vi gikk på, det fins andre spill på den samme tida som PC-en kan slå hardt i bordet med. Det er sant.
Men jeg bare leser rundt lista her, det har vært gjennom så innmari mange versjoner her.
¶ Flere platformer
Macintosh het det jo på den tida, det er veldig viktig, det var ingen som forkorta det da? DOS, Amiga, ja. Og så er det PC98 her, det er også noen japanske greier, tror jeg. Vi har vel noen som vet, tenker jeg, som kommer til å forklare oss det.
¶ Atari ST
Atari, eller Atari SD, kom du til? Kjenner du til den versjonen?
Den er veldig lik Amiga-versjonen, det er ikke så stor forskjell på dem. Det er litt på lyd og litt på grafikk, men det er veldig liten. Satt du på en Atari SD på den tidas liste, shuffle puck-kafé, så var du ganske fornøyd, tror jeg. Det var et par hakk overfor EGA-versjonen, altså. Så Atari SD-versjonen virker bra. Det var en kar på Fiskeelva i nærheten i fjor som hadde Atari SD. Han het Karl Inge, og han kjørte den. Det var ikke mange spillerne han fikk tak i, men ...
Stakkars Karingi. Han var stuck med en Atari SD. Ja, fy søren. Det ...
Ikke sant. Tastaturet er der, skjermen er der, alt er der, men kan ikke bare putte inn disketten. Nei. Frustrerende. Jeg gjorde et kjapt ... Jeg måtte jo se, ble nysgjerrig på den PC-en.
¶ PC-98
Jeg tror jeg nevnte den for lenge siden, men det er jo selvfølgelig igjen japansk. Ja, jeg nevnte det. Det er en PC 98 000-serie, som ofte blir forkorta til PC 98, eller bare 98. Og det morsomme her er jo, for det er 16 bit og 32 bit, faktisk. Det er NEC som laga det, fra 80-tallet og helt opp til 2003. Det er basert på denne X86-prosessoren, men de bruker en inhouse-arkitektur. Som gjør den incompatible with IBM-klodes.
Ha det bra. Da har du ... Du kan reise til Karl Inge, og så kan du være der sammen med Tarin. Så det er PC-98. Ja.
Nice. Men så kom den ut til Apple 2, og da kom den jo med farger.
Ja. Det står Stork Moby Games, faktisk, så det er interessant. Men det står kanskje på Wikipedia.
Jeg mener jeg fant det på research, og det har jeg fått med meg.
Ja. Det står her på Wikipedia, men står ikke på Moby Games, som jeg leste opp fra. Slett arbeid, det er sikkert ingen som har klart å spore opp nok data til at du kan legge det inn. Det kom for øvrig også til Amstrad CPC.
¶ Amstrad CPC
Jeg har jo hørt denne tittelen, men jeg aner ikke noe om Amstrad CPC.
Amstrad, er ikke det en britisk ...?
Jo, jeg skulle til å si det må ha vært en britisk maskin. De hadde mye ... De britene hadde mye forskjellig.
Ja, de hadde jo sin egen statsproduserte PC, hadde de ikke det? BBC Micro. Den, ja, nettopp. Så de ... Det er staten som stiller opp der, vet du. Ja, jeg juksa litt og sjekka det og, og det er Amstrad. Short for Color Personal Computer. Derav CPC, med hele 8-bit. Så en skikkelig kraftpakke der som ble laga i ...
Ja. Artige tider med masse forskjellige maskiner og systemer,
¶ Mer mangfold før
istedenfor i dag der vi nesten bare sitter på et og annet system igjen. Det er utrolig fascinerende.
Det er et helt sinnssykt mangfold. Ingen får spilt en dritt, men det er masse spennende hardware. Så ja, det er litt sånn savn. Og så er det deilig at jeg slipper å måtte skrive locate mem for å kunne starte Commander Conquer, da. Men nostalgien er borte, det er sant.
Ja. Det er bare et lite sidespor her. Jeg har starta en annen serie på Spillhistorie.no. Jeg holdt på å gå gjennom alle fotballspillene, men masse fotballspill fra 1980 oppover til 1996-1997. Når du tenker hva med forskjellige fotballspill som fantes i forhold til i dag, der det er kun én, så hver britisk fotballspiller hadde jo eget dårlig fotballspill. Så det er helt utrolig hvor mange fotballspill som fantes før i tida. Og den sjarmen der er jo borte. Det er bare én aktør nå, på en måte.
Ja, og så var det vel kanskje litt større ... Du så litt forskjeller på disse versjonene og, i måten du bare putter plusser på én på Årstallet.
Så mangfoldet savner man jo fra denne tida. Helt klart det at du kunne masse forskjellige systemer. En satt på Atari S, en på Amiga, en på Commodore 64, og så hadde jo jeg på PC-en.
Ja ... At jeg husker jo det. Jeg hadde jo PC, åpenbart. Men at jeg kunne gå ned til Øystein. Nede i kjelleren der var det egentlig storebroren hans, men han hadde jo da en Commodore 64, så vi satt og spilte av kassetter. Og spilte da disse søstrene. Giana Sisters. Yes. Jana Sisters. Som jeg allerede da var sånn: Dette er en kopi av Mario. Hallo, er det noen som ... Er det noen jurister her? Nei, men ikke sant. Det ... Ja.
Nå kan jeg starte hvilket spill jeg vil. Få tak i hvor som helst. Alt er vel fryktelig enkelt. Men sjarmen er borte. Jeg kan ikke stikke ned til en kompis som har den Atarien. Med de tre spillene som vi ikke kan spille på PC-en. Så den sjarmen, den er borte. Så gamle er vi blitt. Vi var bedre i gamle dager.
Ja. Det er et fascinerende spill, det her faktisk. Med masse forskjellige plattformer.
Jeg sa det kom til Nintendo også, men jeg ser nå at det kom til Famicom. Eller originalversjonen.
Det nådde ikke Vesten, holdt jeg på å si.
Det hadde også vært jævlig artig å finne ut hvor mange enheter det ble solgt i Norge. Er det noen som noen gang har kjøpt originalversjonen av det spillet i Norge?
Hvordan kom det til Norge, liksom?
Hvem var det som importerte det hit og fikk spredd det utover det ganske land?
Det kom bare som svartedauden. En diskett som gikk i land i Bergen ... Plutselig hadde hele landet ... Ja.
Ja, det er tiders.
Nei, jeg tror det var mye ... Det var jo veldig mye pratkopiering på den tiden. Det gjaldt jo både Dozzle og Amiga, har jeg skjønt, og alt som ikke kan kopieres. Carchagers var veldig vanskelig å kopiere. Der sikra jo de, spesielt Nintendo, seg.
Ja, definitivt. Men det er fin tid, da. Man husker de originalspillene du kjøpte. De husker man veldig godt, de man fikk i kartongen. Om det var Rocket Ranger med et kodehjul, eller om det var Defender of the Crown med hele pakken. De var satt til ekstra pris på, det var de spillene du kjøpte i esken.
Å ja. Nei, jeg husker fortsatt hvor og når og hvordan.
¶ Sigves første spillkjøp
Mitt første, det var Time Commando. Det var det første spillet jeg kjøpte. Da var du jo 15 år omtrent, Sigurd ... Så la oss ikke snakke om hvordan jeg fikk spille før det. Men du og faren din var sentral, uten at det skal gå noe mer i ... Nei, det var på Aker Smikk, på Ski storsenter. Så prøvde jeg det litt først. På Easy, på en PC som da sto i Aker Smikk-lokalet. Selv om jeg visste at ... Jeg vet ikke helt hvorfor jeg visste at jeg skulle ha ...
Jeg hadde endt opp i en demo, dette har vi vel snakka om i episoden om Time Commando ... Så det skulle jeg ha, for det var veldig fett. Ja, det var ... Ja, 15 ... Tja, det var vel mellom barne- og ungdomsskolen et sted, tror jeg. Så helt 15 var jeg ikke. Men ... Men hvor fikk du tak i shuffle puck, Mamen?
Nei, jeg sa som sagt, jeg hadde det aldri i dosasjonen. Jeg hadde bare testa det hos farfar, som hadde ti disketter.
¶ Mamens Macintosh mimring
Det var vel kanskje to-tre spill på enkelte av dem, men det var mye demoer og ... Ja, det var få av spillene som var dybde i. Det var et spill med Dark Castles som jeg syntes var dritkult, som er det jeg har mest minner fra. Og så er det det her og et par til andre. I Norge fantes eksemplarer av ... Jeg vet ikke om de japanske maskinene kom hit. Atari, Amiga, DOS og Mac har vi nå ... Verifiserbart vet vi at det har vært innen dette riket.
Om noen har betalt for dem, vet jeg ikke, men det har iallfall eksistert her.
¶ Dyrt på eBay
Jeg har ikke sjekka eBay om det er et spill som er dyrt å få tak i i originalforma. Det er få, kanskje. Det første spillet jeg har prøvd å få tak i, Sierra Championship Boxing ... Vi hadde til PC-en min. Hvis jeg skal prøve å få tak i det nå, originalt, så er det jo svindyrt. Det koster heroin å kjøpe et sånt spill.
Det er dyrt å være samler.
Ja, fy faen. Så den har jeg skrevet av lista mi.
Ja, du ga opp, rett og slett, for det ble ...
Merkelig nok har jeg sjekka om det er et dyrt spill å skaffe sånn i en boks. Hvis det er mulig, så tror jeg det kommer.
Ja. Men apropos det å kjøpe originale ting, leste dere hvis du går inn på gamer.no,
¶ Amerikanse tollmyndigheter ødela sjeldent spill
den øverste siste saken nå som kom i dag, som man blir litt irritert av å lese ... Det er noen som har prøvd å kjøpe et sjeldent spill som heter Sukiha ... Jeg vet ikke, det er trial edition av Sukihahime, eller noe sånt. Men amerikanske trollmyndigheter har en diskett som de har revet opp for å inspisere. Det var 50 kopier i verden, nå er det 49 eksemplarer igjen. Jeg får vondt av å lese, jeg blir opprørt! Du ser liksom bare bildet ... Det er ikke greit.
Jeg kan opplyse at å kjøpe Shufflepuck kafé på eBay, det er en dyr affære. Den er utrolig vanskelig å få tak i. Jeg ser du kan kjøpe disketten bare, til 600 kroner. Og så er det jo de her Famicom-versjonene som ligger til noen tusen. Og opptil 5000 kroner for en fin versjon.
Jeg ser at Karl Inge må ut med 1500 kroner. Men det er i boks, da. Samtidig. Og så er det noe frakt og, som blir fort 2000 kroner fra Storbritannia. Kanskje jeg må ringe han? Ja, ta en telefon til han etter episoden. Det kan spleise.
Det er tydeligvis veldig få originale versjoner der ute på nettet av Shufflepuck kafé. Vanligvis, hvis du søker etter Monkey Island eller andre spill, så dukker det opp masse du kan kjøpe. Så må du også få tak i, særlig om de er dyre. Men her er det nesten ingenting. Det er ingen PC-versjoner som var ute på iBeinet. Så en sjelden sak. Og det gjør det enda mer spesielt, hvorfor i alle dager kom det? Hvorfor slo det an? Hvorfor spredde det seg så mye?
Over kort tid ... Det varte en sommer, og så var det over for de fleste av oss.
¶ The summer of ShufflePuck
Og så hoppa det over på neste spill. Det var ikke sånn at du satt ut i 1995 og spilte det her.
Nei, du kom tilbake til det gjennom årevis. The summer of shufflepuck, liksom.
Jeg tror det var mer sånn The week of shufflepuck. Alle prata om det, og så var det over.
Som å ha avløst det, ja?
Nei, nei. Så det var et veldig artig gjensyn å gå tilbake til og spille. Så jeg koser meg mange, mange ... flere timer nå med shufflepuck-kafé på forskjellige versjoner på PC. Og prøvd litt forskjellig på Amiga, om det er forskjell på de store Amigaene. For av og til, hvis du kjøper en Amiga 500 og spiller med Amiga 1200, så går det altfor fort på Amiga 1200. Ja, det er klokka forut. Men det her spillet funka perfekt på begge versjonene.
Det gjelder samme på dosen og, hvis du skal spille et spill. Nå må du spille på dosboks, men klokken er ... Vi spiller Operation Wolf, for eksempel, i hurtig.
¶ Operation Wolf
Det er jo en helt håpløs affære. Mål som inner, og klokken er der.
Ja, det er jo vanskelig selv på riktig klokkehastighet. Det er ikke greit hvis det plutselig er ganga med ti, liksom.
Apropos Operation Wolf, så er det håpløst å spille på en Amiga. Man har laga en så dårlig versjon der, så det er så lite ... Musa er altfor lite responsiv, hva det kalles.
Ja, altså, det tar tid å flytte ...
PC-versjonen er mye bedre, Commodore 64-versjonen er mye bedre, så de konverterte til Amiga. Det skulle vært steina. Det er et veldig bra spill, men PC-versjonen ...
Der er du avhengig av en responsiv mus.
Ja, jeg er akkurat som Sjøfuglpuck-kafé, det er ekstremt avhengig av en responsiv mus. Det får du på PC, faktisk. Så det spillet her, Sjøfuglpuck-kafé, musa er jo altfor vega her.
Definitivt. Men nå hadde jo ingen av oss tydeligvis kjøpt dette, men vet du om det kom noen manual ...
¶ Lore
Er det noe law? Er det noe ord for hvorfor de er på baren her og spiller dette?
Det er ingenting annet enn det som står på baksida av boksen. Så hvis man snur boksen på boksida, så står det en historie der du har falt ned på planeten, og du skal spille deg ut av, møter disse knoterne. Når du starter spillet, er det ingenting som tilsier det her. Da er det bare å spille mot noen.
Rett inn i baren, liksom. That's it.
Mens boksarten prøver å formidle en historie, mens historien er borte når du starter spillet. Da er det bare turnament. Det er liksom ikke sånn at du kommer deg i et romskip, og så lander du, og så er du fanga i en bar, i selve spillet.
Det eneste som hinter mot det, er jo selvfølgelig at det er en alien og en litt sammensatt gruppe, men den robotarmen som kommer med kritt og skriver poeng, det er jo sånn ... Ja, ok, jeg skjønner. Sci-fi, sikkert ytre rom eller noe med. Jeg skjønte ikke helt hva det var, den kaffekjelen eller noe, og så ser jeg at det er jo en robotarm som kommer inn, og som med kritt skriver ett poeng på din del av tavla. Og så kommer den, når du bytter motstander eller går videre,
og visker bort krittet. Så det er full, totally immersion i det spillet. Det er tøft. Det skal sies.
Og så hvis jeg kommenterer bak ...
¶ Kult boxart
Boksarten på baksida av den på IBM, tandy-versjonen, så har de gjort seg den fliden å avbilde EG- og CGA-versjonen. Noen ganger fikk du boksarten med Amiga-versjonen, og så fikk du bare EG, og så ble du skuffa, men her ser det ut som det er bilder av EGA-versjonen og en Mac-versjon. Ja, de har deltatt ... Du får se alle versjonene, faktisk. De har faktisk avslørt hvordan det ser ut for alle versjoner.
Ja. Han ser rett og slett ganske utrivelig ut.
Da tror jeg på at det blir råbra.
Ja, ja. Og så står det at Program by Infogrames ...
¶ Infogrames
Infogrames, som er et ganske kjent selskap fra den tida. Fransk selskap, var det vel? Ja. Som laga en del kule spill som Hostage og litt sånn forskjellig. Og Dark og sånn. Jeg vet ikke hva de plutselig ... Det er jo Brødrebønn som har gitt det ut, så det er litt sånn ...
Hvilken versjon er det du ser nå? Jeg ser på IBM Tandy-versjonen.
Ok. Ja, så Tandy 1000, vet du, og en klasse-PC.
Ja. Ikke sant?
Ja, faktisk. Kan det ha vært en ...
Nå snakker vi litt høyt, men kan det ha vært en utgiver i noen markeder? Ja, på Mobgym så står det publishers, og der står det Brødrebønn. Og så står det Rainbow Arts. Brødrebønn Japan. Infogrames og Pony og Respray. Har aldri hørt om Respray. Men det var helt vanlig. I Frankrike har vi denne, i USA har vi denne, og i Skandinavia har vi denne. Så det var vel det.
Ja. Fascinerende spill.
Ja, absolutt. Da har vi jo vært med, men vet du noe om ...
¶ Hvem lagde Shufflepuck cafe?
Du kjenner ut til disse folka bak, hvordan det ble til, liksom? Hvorfor du lagde den?
Nei, egentlig er det ikke så veldig mye igjen. Det lille jeg fant ut nå, etter at ... Spill som vi visste veldig lite om da vi spilte det på 80-tallet. Og i ettertid har vi kanskje ikke så veldig mye mer info enn at det er han ... Det var Kristoffer Gross som var sjefsprogrammerer. Det er han som har laga det, og man kan si at den ... Den schwungen du får ut av denne musa, det ligner airhockeyen. Det er hans genistrek, kan man si, at han klarte å få den til å file.
Det er det jeg føler jeg klarte å finne av sånn info om programmering underveis. Selv om det står to andre til der, så er det han som får tilegna det geniale med det spillet, og hvorfor vi syns det er bra. Så er det hans måte å simulere en airhockey på, som du føler føles ekte ut. Så her har han gjort en veldig god jobb med å kopiere atferdsmønstre fra virkeligheten til PC-en.
Ja, det må jeg si. Kudos til Mr. Gross for å få til gode physics i gamle dager.
Ja. Og så er det design av Gene Portrude, og Gene er jo han som har én egg som navn. Og Lauren Elliot, to designere fra Brotherbone. Har også laga mye andre, som Lode Runner og Prince of Persea ... Where in the world is Carmen San Diego ... Så det er et selskap som har laga utrolig mye bra spill, og som kanskje er mye mer kjent enn Shuffle Puck Café. Men jeg føler at Shuffle Puck Café fortjener å stå ved siden av de noen spillene der.
Det er et fascinerende spill, spesielt den effekten med den klossen du beveger, at den klarer å simulere. Det er bra gjort for den tida. Christopher Cross, man skal få all æra for det.
Lurer på om vi kanskje må ta en titt på ... Jeg la ut en liten post om at vi skulle prate om det her.
¶ Kommentarer fra sosiale medier
Jeg har kommet til én ... Jeg kan ta Bluesky først. Ja, gjør det. Det var egentlig først og fremst Spillhistorie.no som sa: Dette har jeg jo skrevet om, med en link til denne artikkelen som du har skrevet, Lasse. Den linker vi selvfølgelig til i episodebeskrivelsen som kan leses. Der har du gått gjennom det vi har pratet om, litt om forskjellene og litt om dine ulike opplevelser, kanskje. Og så kom det vel én kommentar på Facebook og, Sygve. Der er du så innmari glad i å ...
Jeg trives på Facebook. Det er der jeg lever og ånder. Toppfan André Nordstrand innom en tur og kommenterer: Det så langt fra spennende ut. Sikkert fordi jeg så Amiga-versjonen. PC-versjonen med PC-spiker var sikkert 1000 ganger gøyere. Du kan vel kanskje si at dette spillet må du nesten spille. Fordi det er da du skjønner at: Oi, dette var jo ganske engasjerende. Du må være påskrudd. Ikke begynn med én egg, bare. Gi det en sjanse, André. Gi det en sjanse. Det kan vi si.
Så tipper jeg også at hvis du satt i min verden og egentlig bare spilte PC-spill på 80-tallet, så tror jeg ikke du har vært borti Shufflepuck-kaféen. Hvis du plukka opp, og så måtte du lete etter det på PC. Du måtte gjøre en veldig aktiv innsats, som jeg gjorde med å få tak i det. Men det var nok en sånn Amiga-greie som spredde seg over landet med Shufflepuck-kaféen.
Det er jo ganske bra observasjon at det er jo en slags pong med bedre grafikk. For det er jo sånn som i pong at du må treffe ... Avhengig av hvor du treffer på denne shufflen, så går den i ulike retninger og sånn. Men at du da ser dette igjen med et tredje perspektiv, og at faktisk kraft fra brannmusa overføres til ...
Ja, og så kan du jo smashe. Pong, så går det bare i side. Så en oppgradering fra pong må vi kunne si på mange måter. Eller videreføring. Men ja, bygge videre på, ja, definitivt.
Ti år etter kom den her antakelig en pong. Her er det en utvikling.
Det tok sin tid! Men endelig.
¶ Har det holdt seg?
Eller enda mer: Er det så bra at det fortsatt er bra i dag? Vil dere si at dette har holdt seg? Jeg vil nesten spare Lasse sin, for han har jo mest erfaring med det. Da kan jo du begynne, da, Sigurd. Du har jo hatt din debut i shufflepuck-kafeen.
Det eneste ... Altså, når vi snakker om én-til-én, og liksom er en ørliten forsinkelse ... Det er en ørliten forsinkelse mellom Moose og Shuffle, eller hva vi skal kalle det, som jeg skulle ønske i 2026 ikke var der. Men bortsett fra det, så vil jeg faktisk si at det har holdt seg, for det er gøy. Du sitter og får det til, og du smasher av gårde den pucken og knuser glass. Det er verdt å spille. Men ja, det har holdt seg. Jeg kan bli med på a week av Mushufflepuck også i 2026.
Ja, jeg er spent på om de problemene du illustrerer der, er sånn at du sikkert har spilt i en nettleser.
Emulator, doseboks i nettleser. Ja, jeg har ikke gjort det beste jeg kunne.
Jeg har ikke gjort mitt beste. Men det er klart, det var jo kjent at det ikke var ... Kjempebra overføring mellom disse ... Det var ikke 1000 FPS akkurat heller, så det kan være med det. Men for å besvare sammenlignet, jeg var vel satt med litt med den samme ... Jeg testa også Vitamina Miga-versjonen og doseversjonen. Jeg er jo enig i at selv om jeg ikke gjorde det så bra, så er det engasjerende. Det er sånn du merker at du har lyst til, du smasher, og du smasher både musa og shufflen.
Det er en grunn til at sånne fysiske sånne ... Nintendo har jo vært ekspert på det vide, og sports og sånn, at det engasjerer. For det er gøy å kunne gjøre noe fysisk og se at det skjer på skjermen. Det er jeg også, vil jeg si. Innenfor disse rammene. At du sikkert ikke sitter i ukevis, men kanskje en week of shufflepuck-kafé er det som må til. Jeg syns det er gøy. Ingen tommel opp, jeg også. Da får vi høre hva eksperten her sier, da.
Har det vært den siste uken ... Har du spilt mye shufflepuck for å forberede deg?
Helt enig. Shufflepuck er sånn the week of. Om vi hadde the summer of shufflepuck kafé i 1988, så hadde jeg the weekend of shufflepuck for et par uker siden. Så legger du det bort, og så kan det komme opp igjen om noen år igjen. Det er et spill du tar opp iblant for å utvile. Det er ikke sånn du sitter i ukevis og spiller. Det gjør du ikke. Men det har holdt seg, på en måte. Det som du sier, det er den følelsen av å faktisk spille noe ...
Og ikke minst ... Det er litt artig at du sier Nintendo Wii. For det er jo litt sånn ... Her er en sånn ørlig versjon av Nintendo Wii, på en måte. Det er simulert hånda di og hvordan det gjøres. Og resultatet er ofte forventa. Det skjer på skjermen. Så du blir ganske sliten etter det. Prøver du å spille det her en time, så tror jeg at du ... Høyrehånda må hvile, for å si det sånn, etter den. Om det går an å si. Ja, ja. Du har kryssa en grense for lenge siden.
Det er et spill som du blir ganske sliten av etter hvert, hvis du skal ... I hvert fall hvis du skal satse høyt og prøve å komme til det igjen. Da er det bare å legge inn. Sykemelding på forhånd, tror jeg, for en scenebetennelse og en tennisalbum. Så er du der. Men absolutt, det holdt seg. Grafikken er fin. Og jeg syns både PC-versjonen og Amiga-versjonen er veldig bra. Og spillemessig funker begge to veldig bra i dag. Så har du DOS-boks og tester lesterne og prøver det, det er gøy.
Absolutt. Jeg skjønner jeg så samstemte, spesielt når spillene ... Å ja.
¶ Finnes det noe tilsvarende idag?
Nærmeste. Men har dere noen spillere som minner om dette, eller som får den samme godfølelsen, eller bare handler om airhockey?
Jeg føler liksom at faren er at vi da beveger oss inn i mobilspill-land. Det er kanskje der, hvis vi ser bort fra WeSports og sånn, at man sitter og swiper og holder på på telefonen på et eller annet. Men jeg veit ikke om det er konkret. Finnes det noe tilsvarende dag av det her?
Kantina, som er vel det nærmeste, som er vel en slags inspirert versjon av Shufflepuck kafé som funker på bil. Ja, så det er en slags moderne versjon av Shufflepuck kafé.
Ja, for den sa jeg kom opp når jeg skulle søke opp der, og så glemte jeg å gå inn på den, men ja, det er en slags åndelig oppfølge, kanskje?
Ja, jeg tror du kan spille den på PC og, som jeg forstår. Den ser veldig ut. De har henta inspirasjon derfra. Da bruker du da fingeren til å slide opp og ned, som med mobil eller en slags pad-versjon.
Ja. Så i 2013 ... Det kan jo være ... Det var før mobil ble helt grusomt. Men så kanskje den ikke var så verst. Men jeg skulle egentlig til å si at jeg føler ikke at dette hadde vært noen bra mobilspill. Fordi jeg syns mus er veldig overlegent. Men ja. Jeg undervurderer enkelheten av bare å swipe fingrene dine hit og dit, men du blir ikke så sliten i hvert fall.
Nei, det er sant. Strekke tommelfingeren, det tror jeg ikke vi er interessert i her. Så jeg tror vi holder oss til museversjonen her. Det så ikke ut som det var ... Sjøffelpuck-kantina har hatt en stor suksess, men ... Ja.
Men det er gøy. Ja, da har vi kommet med de anbefalingene vi får til. Jeg vet ikke om du har noe ... Gode tips ... Eller vi kan tenke på det begge to hvis dere har noen tips. Sigve pleier å få et tips på sparket. Så har du noen tips du vil komme med som ikke nødvendigvis er realitert til det vi snakker om i dag? Jeg kan jo komme med et tips mens du hoster ferdig, og det er kanskje å skaffe deg litt hostemedisin?
Ja. Jeg vet ikke om jeg ... Jeg har ikke så lenge igjen ennå. Så jeg må ... Da skal du få slippe. Kanskje jeg skal kjøpe meg shuffle puck. Bruke i boks på eBay, bruke kronene mine når jeg uansett skal i grava. Fin arv. Tror jeg kjøper Atari-versjonen.
Sende julegave til han kan ligge. Ja, jeg skal gjøre det.
Kosta jo bare 2000 kroner eller noe sånt. Det var ikke så ille.
Ja. Tips ... Eller har du noen du vil plugge?
¶ Tips
Du er jo nå blitt en skribent på Asphild i Storidalen.
Vi har jo prata om det siden introduksjonen min i dag, så kan jeg tipse alle om å lese om ... Rocket Rager. Så kan du se på en liten video som er laga i 1987, der vi sitter og spiller på den PC-en jeg prata om, en Acer 910. Der ser du CG-grafikken til Defender of the Crown, som vi spiller på. Det er en bitte liten video inn i artikkelen der, så hvis noen vil se bilde av den PC-en, som jeg vokste opp med, så er det video av den der. Det er et lite tips. Acer 910.
Defender of the Crown, ikke minst, i CGA-versjonen. Fin versjon. Veldig varm og fin. Skal du spille Defender of the Crown? Vel, CGA, ikke EGA.
Jeg liker at vi har fått den, ikke bare en på laget med PC-laget, men en som kjemper for de eldste grafikkmodusene på PC-en! Det er fantastisk.
Så ja, et lite tips. Veldig bra.
¶ Neste episode
Vi kan jo snakke litt om planen fremover, for nå nærmer vi oss ... Påske, og nå har jo jaggu vår gode Aleksikon lovt at de skal lage en ny påskequiz til oss. Eller påskelabrint, eller hva det var vi fikk forrige gang. Så jeg håper den ... Jeg tror han har fått hjelp av noen karer, tipper jeg. Men jeg håper den er klar, for da blir det påskeunderholdningen til disse som går på ski og sånn i påske. Jeg vet ikke hva Aleksikon skal gjøre selv av svaret, men får kose seg med det, han og.
Jeg reiser til Thailand, så da må jo du holde sjappa alene, Sigve. Har du noen plan?
Nei, jeg er veldig usikker på hvordan det skal gå. Nei, jeg støtter meg på solide typer. Forrige gang var det Terje Høibak som stilte opp, som gjorde at episoden ble veldig bra. Jeg fortsetter med å velge sånne bautaer. Så Eirik Gjerløw skal være med, og vi skal. Vi skal snakke om Constructor, som er et spill han har et nært og kjært forhold til. Som jeg tror glapp litt for meg, så det gleder jeg meg veldig til å bli kjent med.
Ja, en god stund etter påskequizen. En liten stund etter påskequizen, da. Som blir gjerne med meg og Constructor.
Kult. Jeg har ikke egentlig noe forhold til Constructor, ærlig. Jeg vet at Gjerløw har prata om det før, så jeg hadde også testa, eller gjorde meg bitte litt kjent med det. Så jeg er veldig glad for å høre ... Jeg gleder meg til å høre den episoden, høre hva det egentlig går ut på, hvordan man spiller dette. Vet ikke om det er noe du kjenner til, Lasse?
Nei, det er også ukjent for meg. Det er det som er litt spennende å høre på noen ganger. Det er noen spill du har missa, og så, når dere prater om det, så må du sjekke det. Det her var jo det. Et frekt lite spill som ambisjon.
Yes, jeg må ha mye å glede deg til. Det vil si at neste gang vi er i en normal episode, så er det jo ikke bare vår, det er jo snart sommer. Jeg vet ikke hvilken dato det blir, men det er søndag mai eller noe sånt. Ja, minst. Nei, men det er bare å glede seg. Så tusen takk, Lasse, for at du, eller Neverfjord, at du tok turen og oppklarte denne språkmisforståelsen som vi har vært på nå i lang, lang tid.
Det er supergøy.
Veldig bra, det. Ok, ha det godt. Ha det bra.