Paperboy med Håkon Puntervold

jul, godt nyttår, god påske, himmelfart og sommerferie. Og velkommen tilbake til din favorittpodcast, endelig, etter en altfor lang jule- og vinterferie. Og er verdens mest ubrukelige pro gamer. Og her snakker vi om gamle spill på gamle datamaskiner da spill var på høyden. Heldigvis så gjør jeg ikke dette alene.

Jeg har med min gode venn og kunnskapsrike kompanjong helt fra barndommen. Håkon Puntervold, eller som jeg kaller han, Punti. Er du tilbake etter ferie, Punti? Ja, du, det har vært en lang ferie og stress, og for jul er stress. Det er stort sett det det er. Det er det. Når man blir voksen, så er det liksom mest stress og minst moro, egentlig. Ja. Det er ikke noen spill under juletreet, det er bare du skal sikre deg mat. Hva skjedde med det, egentlig? Jeg vil ha boks, boksspill under treet.

Big box. Det er helt riktig. Ganske spesifikt. Nei, men i dag så er det ikke, kjære lyttere, bare året to. God stemme dere skal høre på. Vi har med oss en gjest som får gleden av å være årets første gjest. Velkommen skal du være, Mr. Mamen. Jeg trodde dere hadde kvittet meg så lett pga. at jeg er litt glad i juleferie. Vi liker å tøyse og tulle ... Jeg styrer årene, vet du. Nå havnet vi og lurte dem. Nei da. Men hvis det var usikkerhet rundt det,

Jeg og Sigve, som fortsatt er i cd SPILL. Og vi har gleden av å ha med Håkon Puntervold i dag, som skal glide oss og få oss i gang igjen. For vi har jo vært litt treige og hatt litt lang juleferie nå. Vi skal innrømme det. Jeg tror kanskje det er den lengste juleferien vi noensinne har hatt, siden vi starta. Men det trengs jo, mener jeg. Sånn jul er jo ikke ... For å ta den litt seriøse biten, så er jo faktisk podcast litt jobb.

Og så skal du inn i noe i juletida. Hva er jul? Det er i hvert fall jobb. Altså hallo, det er jo ikke noe annet enn styr, styr, styr. Nei, jeg er helt enig, jeg tenker vi unner oss ... Vi har unna oss litt julefri, og da mener jeg ikke fri i jula, det mener jeg fri etter jula. Det har vi unna oss. Så nå kan vi begynne på jobb igjen. Ja. Det er jo vel fortjent. Takk, takk. Det som er litt morsomt, er jo at jeg,

de som hørte sist episode, så hadde jeg jo akkurat hatt bursdag. Og siden mellom da så har jeg feiret bursdagen min også, for det var jeg litt treig med. Og som de som lytter på vet, så blir vi omtalt som den beste Amiga-podcasten ever for to som aldri har spilt Amiga, som er litt funny. Men jaggu tror du ikke at en venn av meg, som også lytter på den podcasten, Bo Ståle diska opp i 40-årsgave med en Amiga til meg på denne 40-årsdagen min, eller festen min?

Ja, altså det må jeg si. Jeg var jo i den bursdagen, og for det første var det veldig gøy og veldig koselig. Jeg må jo si, da jeg så den gaven, den Amigaen, så innså jeg etter hvert hvor mye arbeid Bo Ståle har lagt i egentlig en liten joke. Fordi han har altså sourca en original Amiga, jeg vet ikke, eBay eller ... Det er ikke noe du bare går på Elkjøp og kjøper. Ikke bare har han gjort det, så har han tatt ut innmaten og satt i en sånn Raspberry Pi-lignende.

At han faktisk kan bruke Amigaen med moderne utstyr. Og han har skaffa en original joystick også, som kan brukes med originalkontakten i den Amigaen. Altså, for en innsats! Tidenes prank og tidenes gave. Det melder jeg. Og det er bare å følge med nå, hvordan vi gradvis kommer til å bli sånn ordentlige Amiga-podcaster. Hvordan grafikken og lyden bare blir bedre og bedre i denne podcasten. Jeg har spilt det seinest i dag, bare så det er sagt, så det er i gang.

Kan jeg spørre, er det noen favoritter? Jeg så for øvrig bilder av den også. Jeg er jo ikke sånn Amiga-mann, jeg er jo mest Nintendo den tida der. Men også PC, DOS og den saks. Men Amiga, der har jeg liksom ... Jeg elsker grafikken, jeg elsker lyden i både den og Commodore 64 for øvrig. Men er det noe favorittspill som popper frem der? Jeg har ikke akkurat fått tid til å gå gjennom alle de to tusen spillene. Som er bundla i denne her. Jeg har jo ikke gått gjennom det ennå.

Jeg mener å huske at en av mine absolutte favorittspill ever, Street Rod, at det var mye mer sexy på Amiga, bl.a. Og av en eller annen grunn kommer jeg til å tenke på North and South, at det også så mye bedre ut på Amiga. Men til å være noen som aldri har spilt Amiga, så nei, vi har landa på at vi anbefaler Amiga 500. Det er i hvert fall plattformen vi anbefaler i denne podcasten, som ikke er en Amiga-podcast. Stemmer. Det var vel det som var favoritten, har jeg skjønt.

Så ja. Nei, men dette er utrolig kult. Veldig kul gave. Så jeg fikk jo litt tilbakemeldinger da jeg la den ut på både Twitter og Facebook. Og jeg skal ikke lese opp alle, for det er mye som bare syns dette var veldig passende. Da blir det vel Moonstone snart. Blir det nå på Amiga, eller ... Vi kan ta det på bakrommet, kanskje, hvordan vi løser det. Ketil Espenes sier bare at det er den vakreste maskinen som noensinne er designet.

Og på Twitter skriver også Joachim at det er så mange spillanbefalinger, og CD-kommandoen fungerer på Amiga også, forresten, så dere kan fint kjøre Amigaspillpodcasten uten å endre navn. På alle mulige måter. Det er litt kult. I tillegg, fra sidelinja ... Først vil jeg bare plugge litt. At de som ser cover-art på episoder ...

Jeg vet ikke at ikke alle klienter gjør det, men på f.eks. Spotify kan du se det. Der har min søster Anette, som har vært med her, tegna ganske mye nye cover-arts på en del episoder, som er bare å beundre. Disse fine bildene som hun har tegna, og noen har malt også, tror jeg. Så vil jeg bare si at det var noen av våre lyttere som spurte om vi skulle ikke ha ... Vi er snart nærme oss treårsjubileumet. Kanskje vi skulle hatt et meetup på ...

Da må du bli på Tilt i Oslo. Det har vi ikke spikra noen dato eller noe sånt, men det tenker vi at vi skal prøve å få til i løpet av mars, for det hadde vært veldig koselig. Bra forslag. Så kan vi ... Det hadde vært veldig gøy å være med, faktisk. Steike. Du er ny medlem du her nå, Håkon? Jeg kommer gledelig opp i tur, jeg. Alle som hører på denne podcasten, hold av mars. Det gjelder jo undertegnede også, det skal jeg notere meg.

For da skal vi gjøre en liten greie og finne på litt spennende ting. Kanskje vi kan snakke med noen folk som kan snakke med noen folk. Så mars, folkens, det er bare å notere seg. Så kommer vi tilbake med details. En annen ting, sånn side note her: Vi har lekt litt med tanken om vi skal begynne på ... Bruke Patreon for å dekke litt av utgiftene vi har med server-hosting og sånne ting. Vi har ikke liksom landa på det, men ... Ja.

Vi kommer ikke til å låse ned podcasten i en premiepodcast hvis folk er redde for det, men det kan hende at det kommer en mulighet til å støtte oss litt finansielt der. Og det jobbes med noe merch. Vi er jo fortsatt tre år gamle. Ennå ikke noe merch, men det ... Vi skal prøve å fikse noe i løpet av 2023, i hvert fall. Men vi får se.

All right, skal vi hoppe inn i dagens spill, som passende nok kom både på DOS og Amiga? Det må vi gjøre. Jeg kliner jo til. Jeg starter det nye året med et spill jeg er ganske sikker på at jeg tror jeg har spilt. Det er godt utgangspunkt. Du fikk litt diss på denne festen min at du har jo ikke spilt i spillene vi snakker om? Nei, det er helt riktig. Jeg snakker veldig mye. Jeg liker mange spill, var det vel jeg landa på. Men jeg har ikke spilt så mange spill, som er fryktelig gøy.

Det jeg ikke har, er å ha runda spill. Men for unnskyld, så har jeg spilt en god del av de spillene vi har snakka om. Men det syns jeg skal være litt viktig å få frem, man må ikke runde alle spill. Takk. Det var faktisk Jon Cato Lorentzen som sa det. Han sa det ganske nøye i LOL-bua og sa at det handler ikke om det å runde spillet, det er det at du får opplevelsen av å spille spillet først og fremst. Takk, Jon Cato! Etter å ha hørt det, var det sånn: Hei, der!

Nå er det mange spill jeg bare kan legge fram. Så kan jeg ta det med ro. For det er jo et jag om man skal spille absolutt alt. Det er så mye bra man har lyst til å gå gjennom. Og når det kommer fra ledelsen, så er det jo sant også, så da tenker jeg at den tar vi. Vi går for den. Men hvilket spill var det du foreslo at vi skulle ha i dag, Sigve, som du åpenbart ikke kanskje har spilt? Nei, altså, vi tenkte jo at vi starter nyåret litt rolig, både fordi lytterne er slitne etter en lang juleferie,

og fordi vi er litt slitne etter en lang juleferie. Så litt soft, ikke noe med dyp og lang lår og masse sånn. Så jeg tenkte: Har ikke jeg sett en gang et eller annet sted et spill som heter Paperboy? Så det kjører vi på med i dag. Og jeg har sett det bli spilt. Så skal jeg slutte å snakke om at jeg har sett og ikke sett. Har noen spilt det? Ja, OK. Vi tar først de faktaene her med at det kom i 1984, så det er et ganske gammelt spill. Det var lagd for Arkadehallene i første omgang.

Og så ble det porta til nesten alt som fantes på den tiden. Så ja, jeg tror at jeg spilte det på Commodore 64, faktisk, hos min barndomsvenn Amir i klassen. Du spilte hos Amir! Hadde han Commodore 64? Shout out til Amir! Det er rått. Han er en god venn jeg ikke har hørt fra på veldig, veldig mange år. Der kom de i 86, i hvert fall. Vi må jo nevne at det kom til DOS i 98. Da var det Mindscape som publiserte det. Atari hadde lagd den versjonen, og det var portet av Magpie, Computer Developments.

Helt til det, så det var jo også litt av et navn. Det kom jo også til Game Boy, Game Boy Color, Genesis, NES, Sega... Det har kommet mer nylig til Xbox. Sette ZX Spectrum kom det til. Atari, Apple ... Det har kommet til Amstrad, Amiga selvfølgelig. Det har kommet til veldig mange plattformer. BBC Micro. Jeg vet ikke hva det er engang, men OK, få høre, Håkon. BBC Micro går jo inn på samme linje som Amstrad og ZX Spectrum den saks. Veldig populære maskiner i England i sin tid.

Jeg har aldri sett noen her. Var ikke BBC Micro en av plattformene som Frogger eller Hopper eller den hadde en klone på BBC Micro? Det er jeg ganske sikker på. Garantert, garantert. Som var i det britiske markedet. Ikke sant. Jeg har faktisk spilt et spill her på BBC Micro ... Jeg må jo bare si ... testa ... Det er ikke lenge før innspilling, da. Det er ikke ti av ti, men noe er det. Det er noe, ja. Men det er jo ... Det er noe. Ja. Men er det noen som har spilt på original Arkade-versjon?

Du er jo sånn arkademann, Håkon, som har arkade i nærheten og greier. Har du det der? Nei, faktisk ikke. Vi har, på den arkadehallen, spilt et Championship Sprint. Det er jo samme kategori ... eller samme system som spillet kommer ut på. Det kommer ut på det som heter Atari System 2 til arkademaskiner. Da har du spill sånn som Championship Sprint, som vi har der oppe. Atari bygde kabinettet helt likt, egentlig.

Så hvis du heller får tak i et styre og et nytt kretskort, så har du basically spillet. Da trenger du bare et konverteringskit for å swappe rundt. Så hvis noen vet om en Championship Sprint som er i nærheten, du får den til noen tusen lapper, så kan du kjøpe et konverteringskit for det, istedenfor å gå inn på nettet og bruke 30 000-40 000 for et helt originalt et.

Ja, for der var du inne på noe vesentlig, fordi du sa styre. Vi har ikke sagt hva det går ut på, men det handler jo om å sykle. Og da sykler du, og i den originale Arkadehallen ... Eller arkademaskin, så hadde du faktisk et sånn sykkelstyre som var det, istedenfor joystick, liksom. Altså, det styrte med. Du kan jo modifisere for all del. Ta Kilimanjaroen din, gode, gamle Kilimanjaro-sykkelen. Tar du av det sykkelstyret, og så hva kjører på? Stålstyre fra Kilimanjaroen. Bare styret veier 25 kg.

Eller Apache-sykkelen, altså. Nice. Med sånn derre tassel på ... Ja. Du har tydeligvis ikke spilt et spill her. Kan ikke du bare fortelle litt om hva det egentlig er, eller hva det går ut på? Ja, altså, det ligger jo i navnet. Du er jo en newspaperboy, som skal ... Sånn som det er i USA, så sykler de nedover gatene. Du kaster disse avisene over på døra. Her har vi måttet gå dør til dør og spørre om folk vil kjøpe VG eller Dagbladet. Så er det det at du starter å spille, og så får du egentlig ...

Du får bilde av en gate. Så kommer det opp hvite hus og røde hus. Hvit hus, det er folk som abonnerer på avisa. Rødt hus er de som ikke abonnerer. Så skal du kaste avis mens du sykler opp på gaten inn i de husene som abonnerer. Så treffer du døra, så får du vel noe 100 poeng. Og så treffer du postkassa, så får du 200 poeng. Hakket bedre opp for å treffe postkassa. Så ... Når du da er ferdig med runda, så vil de da si opp sitt abonnement.

Veldig sånn ... Ja, fikk ikke avis én dag, OK, vi sier opp. Ja, det var trasig. Trasige folk.

Ja. Kort runde, altså, på denne gata her. Ja, så ... Nei, altså er det jo en drøss av objekter som er rundt forbi på den veien opp, alt. En fyr som står på skateboard, en hund som kommer etter det, en som ligger på rygg og spreller over beina. Han må vi snakke om, bl.a. Fordi han ... Jeg har en teori. Jeg tror ... Det passer ikke med timeframen her, for jeg har en feeling at dette er sånn 50-tallet eller noe. Fordi alle bilene ser veldig gamle ut av en eller annen grunn.

Breakdanser. Det er min teori. Kan jeg gi deg et ... Skal jeg gi deg en fasit? Gjerne. Du er millionær. Du har vunnet. Vil du bli millionær? Breakdanser, det er faktisk det den heter. For jeg har funnet den der enemy-listen, eller object-listen. Du har biker, breakdanser, burgler, gokart-kid, getto-blaster, drunk ... Det er nok bare på orkademaskinen også, drunk. Med en mann som er alkoholiker. Men med getto-blaster ... Fordi jeg spilte litt nå på researchen,

og getto-blaster, hvem av dem er det? Hvordan er det han oppfører seg? Nei, det er bare en getto-blaster. Som bare står på bakken? Riktig. For jeg lurte nemlig på ... For jeg har skrevet i notatene mine her, så har jeg skrevet mann med ring. Altså ikke ring på fingeren, men det bare kommer en fyr løpende. Det ser ut som en ring, altså sirkulært. Er det The Burgler? Å, der spør du godt. Og hvilken port er det du har spilt det på?

Å, det her er fra ... Det er NES-porten som er egentlig de fordelene. Å, det er jo det egentlig jeg har spilt mest oss, som jeg husker ... Er ikke det en fyr som egentlig bare thriller dekk, eller noe? Det kan det også være. For det er utrolig mye dekk Ja, det er ... Gale Mattis. OK, men greit, jeg kan gjøre litt research på han med den ringen. For han er ikke den eneste som dukker opp. Så har vi jo ... Jo, vent da, jeg blander.

Jeg skal gjøre research på han med ringen, fordi jeg har et nytt notat her. Jeg kaller den bare for knivdesperadoen. Det må jo være The Burglar. Det ... Vel, her. Gjorde du det på NES? Ja. Jeg ble angrepet med kniv. Å dæven. Jeg fant en liste, skjønner du, men det er jo til arkadespillet. Hvis jeg går for arkadespillet, da får du liksom det som er all in ... Der er de gjerne hakket opp i forhånd til en ... Alkoholiserte folk, sånne ting. Her får du absolutt alt.

Ja, der ... Altså, det er jo grafikken her ... Det høres ikke supersannsynlig ut at de hadde blitt tillatt av Nintendo å ha sånn knivdesperado i dette spillet. Det er mulig du har misforstått piklene. Det skal sies at da Atari kom ut med arkadespillet, så var det han drunkman som gikk rundt der. Så hadde de egentlig planlagt å legge inn at Paperboy skulle si: Hi, Dad. Nei, det blir skilt. Så det ... ja. En annen ting du kan gjøre, er å kaste aviser inn gjennom vinduene.

Etter det jeg skjønner, så er det poeng å gjøre det på de som ikke-subscriber. Altså de ikke-abonnentene. Bør du vandalisere og ta igjen for. At de ikke får betale for det. For da får du visst plusspoeng. Ja, for får du minuspoeng hvis du knuser vinduene til abonnenter? Ja. Nettopp. Ja, for det er litt ... Det er en del jeg har slitt med, det spillet, å forstå hvordan det systemet fungerer. Hvis du knuser vinden, mister abonnenter ... Jeg vet bare at hvis du forklarer ... Det er vel nesten alle,

eller så er det at du faktisk må ha alle. Så er det mulig at folk blir fascinert. Så nå skal de også subscribe, da. Så blir det flere og flere. Det er jo high-score-basert, så det er jo det som gjør at du får en høyere score. Riktig. Nå får jeg bare beklage til lytterne her at jeg gikk helt i modus før jeg måtte finne ... Men jeg la i hvert fall han med ringen igjen i innspillingschatten. Han? Han gutten med ringen, ja? Jeg vet ikke. Nei. Men det er en fyr i hvite ...

Bukser, rød genser ... Han er like hvit i ansiktet som på buksene. Og så går han med en ring, som å beholde rett ut, og så gå rett frem. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Hadde jeg sett han, hadde jeg blitt litt forstyrra og litt redd. Han vil jeg gå vekk ifra. Absolutt. Og det er jo The Grim Reaper dukker opp. Mannen med åen er jo der. Og apropos The Grim Reaper: Ser jeg riktig, står det gravstøtter i enkelte av hagene. Og kan noen fortelle meg hvorfor folk har ...

Eller er det skuddet verdt en kirke? Jeg skjønner ikke. Det spillet makes no sense. Og så skjønner du at den gata der er jo besatt, og det ene og det andre. Den heter Elm Street, gjør den ikke det? Ja, altså ... Det skjer liksom alt der. Det er veiarbeid, det er Grim Reaper, det er folk som slåss, det er plutselig kids på gokart og bikere og en hund som løper etter deg, altså. Som jeg syns ser ut som en katt, men det er en annen diskusjon. Ja, faktisk. Jeg trodde det var en katt.

Den kan bjeffe, greit, da er det en hund. Kan være en besatt katt? Det ville ikke overraska meg. Det er tydeligvis noe på gang i denne gata her, altså. Nei, det her er mye rart og utrolig irriterende med de fjernstyrte bilene som kjører i veien for deg, og gressklipperen som bare går automatisk ut i veien. Det er nå ja. Gressklipperen og, ja. Ja, ikke sant? Uten fører. Ikke sant? Spøkelses. Her er det et lore-lag som vi har gått glipp av, tror jeg.

Det er rett og slett en sånn drømmemarerittverden. Nå tar jeg jo faktisk hendene mine for panna. Jeg er sikker på at lytterne hører allerede og klør seg og river seg i håret. Vi har ikke snakka om den gamle dama. Hun kommer jo og løper og setter deg i en turbofart. Hun er kanskje det jeg tror er knivdesperadoen. Grafikken er jo Karl Verdens, så det er mulig hun holder noe annet i hånda. Men det er jo ... Hun holder en stokk. Det er ... Der har vi det. Det er kniven.

En åttebits-stokk. Da ble det en kniv når jeg ble livredd og gikk rett i svart sone. Men det skal sies, da, at du er unnskyldt fordi at Mindscape, som publiserte det, spiller til NES, de er ikke kjent for å ha den Capcom eller Konami eller vanlige Nintendo-kvaliteten på spillerne sine. Så Mindscape er ganske boo på NES. Altså ... Du er unnskyldt. Takk. Men ja, gamle dame. Hun løper jo etter det.

Mer stokk. Ja. Mest stokk. Vi som gikk og bølleringte hos folk da vi var små, vi gikk aldri til de gamle, for de løp jo ikke etter oss. Men her, hun sprinter jo etter deg. Ja, hun er sprek. Nesten ren, litt overnaturlig. Nå har jeg en Let's Play fra NES her på siden, og der er det en tornado også. Det er en liten tornado. Ja, jeg har sett det på screenshot. Nå så jeg gamle dama. Det er riktig, det er ikke en knivdesperado, det er verre. Fy søren, altså.

Ok, skal vi snakke om hvor lett dette spillet er å spille? Skal vi snakke om vanskelighetsgraden? Ja, vi kan jo gå litt videre inn på det, for det er jo som sier at du kjører én runde, som er på mandag, og så når du er ferdig med den runden, så får du noe bonus-stage på slutten, valgfri sådan for ekstrapoeng. Og så begynner tirsdag, og da har du fått enten flere eller færre subscribers, Og så er vel spillet på en måte ferdig hvis du klarer en hel uke.

Hvis du kommer ut søndag, så har du på en måte vunnet, da, men det er det vel ingen som har fått til, tror jeg. Nei, det tror jeg ikke fins. Nå kan jeg ikke huske at jeg har klart, nei. For du har jo bare begrensa antall liv og, for hvis du kjører på alle stingene de har snakket om, eller i ... Det er jo sånne der vannet renner ned i asfalten, og asfaltkanter, og det er mye rart du kan krasje.

Det er også irriterende, syns jeg, at du kan være oppe på sykkelstien, men hvis du kjører ned veikanten, så kommer du ikke opp igjen. Da må du vente, og da er det enten der vannet renner ned, som kloakkrør, det krasjer du i, eller så kommer det biler nedover i full fart. Er det derfor jeg ikke ... For jeg sykla på asfalten, altså på bilveien, og tenkte: Oi, her var det ikke mye plass og ikke mye spillerom. Men ... Så det er bare visse punkter hvor du kan kjøre venstre,

altså inn på fortauet, liksom? Du kan ikke gjøre det når som helst? Nei. Når en går ned, liksom. OK ... BBC Micro-versjonen så ga ikke noen ting av dette mening. Alt var i turkise farger, og så er jeg bare krasja i veikanter og alt. Så jeg kom ikke til bonusbanen engang. Jeg møtte ikke ei gammel dame. Ingenting. Nei. Ikke knivdesperado, ingenting. Jo, han møter jeg kanskje, for jeg har møtt en mann, eller en person, men jeg vet ikke. Så er det jo et perspektiv her.

Hele fundamentet i spillet er jo at du skal unngå ting, egentlig, og treffe ting med avisene. Og det har de ikke gjort lett, da. For hva skal man kalle perspektivet? Er det en slags isometrisk ovenifra litt til høyre? Ja. Ja, det er jo sånn ... Hva heter det? Jo, det er jo isometrisk. Altså at du ser ... Det er skrått, og så går du liksom skrått opp mot høyre. Ja, riktig. Og lykke til med å treffe noe som helst. Ja, det er jo et skytespill. Har du tenkt på det, Sigurd?

Det er en gunner, altså det ... For det som er litt morsomt, er jo at det er jo viss fysikk... Ikke det her. For det første kan du bestemme hastigheten. Jeg satte den jo aldri høyere enn den starthastigheten, for det var vanskelig nok som det var. Men jo lenger unna, hvis du f.eks. er ute på asfalten, så er det vanskeligere å sikte. Fordi avisa har en fart oppover, og du skyter den bortover til siden. Så det er en veldig sånn learning curve her, altså, å klare å treffe de postkassene.

Ja, altså, det er jo som i virkeligheten. Du må legge en forsprang når du skyter. Dette spillet her fra 1984, det er helt sinnssykt. Ja, det er helt sinnssykt. Mitt tips til folk er jo det at når du da kommer opp til et hus som du skal ha en postkasse på, bare trykk ned knappen eller brems fullt opp, og så går du helt inntil en postkasse. Hvis ikke det er en bikkje der, eller en knivdesperado. Ja, og det er jo også en ting, du kan ... Du har jo ikke evig med aviser.

Du plukker opp det langs veien. Det er sånn avisbunker. Ikke de til å kaste på type knivdesperado eller gamle dama og hund og sånne ting. For så stopper de. Så kan du heller kaste det på de der, og så stopper de opp om du er videre. Så det er krevende.

Det er ... Den avisen kan bygges ut så mangt. Ja. Jeg syns vi skal snakke litt om de forskjellene på disse versjonene. For som sagt så var jo PC-versjonen kom i 1988, og da skulle man jo tro At dette var en stor oppgradering med tanke på fire års utvikling av grafikk og musikk og alt mulig rart, men ... But no! Det er kanskje en av de dårligere versjonene. Du kan velge mellom CGA og EGA, altså 4 eller 16 farger. Og jeg tror ikke den bruker alle 16 fargene engang.

For det er veldig fargefattig. Og det er så lite viewport i forhold til andre ... Du ser så lite, og det gjør det mye vanskeligere. Det er ikke lett fra før av. Det blir ikke lettere, i hvert fall. Det kan jeg skrive under på. Nei, jeg testa jo denne BBC Micro-versjonen rett etter at jeg hadde testa den DOS-versjonen. Og jeg skal faktisk si at det var bedre på BBC Micro fordi du har større viewport. Selv om det er mye dårligere farger, så er det sånn ...

Jeg velger heller bedre kontroll overfor den bitte lille viewporten. Hakkete grafikk, you name it. Så jeg tror det var en veldig lazy port. Bare slippa for ting og ... Dårligere oppløsning og dårligere farger og alt mulig rart. Det er litt rart, egentlig. Fire år etterpå er det så mye dårligere. Men folk visste kanskje ikke bedre. Man tok jo liksom det man fikk. Jeg har jo sett litt på ... Arkadeversjonen har jo en sånn sinnssyk flyt. Var i hvert fall på 80-tallet med arkademaskiner.

De var jo ekstreme for den flytende grafikken og animasjonsmønster og sånne ting. Så jeg syns Amiga-versjonen ligger høyt oppe blant de bedre som jeg har sett. Jeg har ikke spilt det, men jeg har sett det på YouTube, så jeg skjønner åssen det funker. Det ser veldig, veldig bra ut. Som denne Amiga-podcasten som det er så ... Sterkt anbefalt å sjekke ut den, da. Vi stiller oss bak det, selvfølgelig. Ja, selvfølgelig. Nå titter jeg på noen arkade-bilder fra MobyGames,

og jeg ser at den er bedre enn Amigas. Den er faktisk utrolig crisp. Jeg vet ikke helt hvor ... Jeg vet ikke om det fantes flere versjoner av det arkade-kabinettet eller sånn. Men de bildene her er i hvert fall veldig høy oppløsning og veldig ... mye detaljer. På bildet, så ... De av dere som husker Marble Madness til arkade ... Hvis folk har sett videoer eller spilt det før, er det ganske lik grafikk som det. Det er ikke svære sprites, det er mer strekbasert nesten.

Du får en mye tynnere sprite på figurene. Det ser nesten litt ut som et indiespill fra 2022. Altså sånn ... Minimalistisk. Man har laget et gammelt spill, for det er så crisp og tynne linjer. Ikke sånne tjukke piksler. Overraskende bra. Enig. Ja. Nei, så den ... Men Amiga er sånn ganske pen, den også. Selv om den har et annet visuelt uttrykk. Litt lavere oppløsning, tror jeg, men ganske crisp. Du får bare fyre opp megaen din etterpå, da, Mr. Mamen, og så sjekke ut.

Det er mer spillbart der enn på DOS, det må jeg bare si med en gang. Jeg har vel nevnt dette én gang før, men det er et prosjekt som heter amigalive.com, som du kan laste ned en Amiga-emulator til PC-en din, med masse bundla spill. Både multiplayer og singleplayer. Hvis folk skal prøve gamle spill på Amiga, sier jeg som ikke har peil, men begynner å få peil, så prøv å laste ned amigalive.com, og lek dere litt med det det er å by på.

Jeg tror konseptet går ut på at det skal være lett å spille i multiplayer. At du og jeg kan finne et multiplayerspill til Amiga og spille over internett. Det er det det er lagd, og så har de bundla litt singleplayerspill etter hvert for å få full ... Har de Moonstone, kan man spille det i multiplayer, eller? Jeg kan sjekke det etter. Om det er multiplayerspill vet jeg ikke, men de har sikkert det. Ellers er det ikke noe godt spill. Da er det bare å rubbe det inn i fjeset til Torbjørn.

Musikk har jeg et punkt der. Ja, DOS-versjonen er jo ikke kjent fra mye musikk på 80-tallet, men har dere noen minner om denne musikken?

Sånn går det hele tida, nesten. Og så er det en litt annen melodi. Den husker jeg helt siden jeg var liten. Det er Pete NESpunk, som er en YouTuber, har jo brukt den som intro på noe greier. Så den låta har alltid ligget der på et eller annet på YouTube og sånne ting som bare har poppa opp, men som melodi ... Jeg skal si veldig gjentagende og ikke en høydare. Nei, for jeg greier liksom ikke helt å lande ... Fremmer den bare følelsen av nostalgi?

Er det derfor jeg syns det er litt ålreit, eller er det bare en, kall det, fengende melodi, eller ... Det føltes kjent og kjært når jeg hørte den, uten at jeg, som sagt, egentlig tror jeg har spilt det spillet så mye. Men jeg hiver meg på den at jeg tror jeg hadde blitt sliten av å høre på den hvis jeg skulle spilt spillet mye og fått en høy score. Det tror jeg hadde blitt meget. Nei, altså, jeg tror det er litt som ... Ta Pac-Man-låta.

Han er på en måte like enkel, like gjenkjennelig, men så er det bare at han går i repeat hele tida. Som gjør at det er litt mer lyder selvfølgelig enn Pac-Man, som gjør at det er litt mer akseptabelt å høre på, men ... ja, det er heavy. Den er ... hva skal vi si, musikken er passende. Det kan vi vel si. Men ikke noe mer enn det. Nei. Så det ... ja. Ja. Hadde du noen ekstra fun facts eller noe du vet om, Håkon?

Har du hørt noen rykter om at du kanskje kan noe om dette? Ja, jeg fant frem en ting på Commodore-spillet, men så ... Apropos din søsters tegninger, som du nevnte tidligere, hun har jo faktisk lagt til den fun-effekten her. Hver gang du starter spillet her ... Commodore-versjonen har aller først en tittelskjerm som bare er bilde av en gutt som kaster en avis, og så kommer du inn på selve hovedmenyen.

Gutt, som er på bildet. Og så er det en avis hvor det står litt sånn: The Daily Sun. Og så står det: Men resten så står det faktisk skrevet bla, bla, bla, bla, bla. Så det er bla, bla, bla over hele avisa. Så innholdsrik og fin avis. Det er vel det ... Det er jo lore, holdt jeg på å si. Storyen er det som står i avisen. I Paperboy så har det seg sånn at bla, bla, bla, bla ... Er det sånn det henger sammen, ja? Jeg trodde det var bla, bla, bla, bla.

Jeg sier jo drit i sånne spill som Mass Effect og sånn. Paperboy-lore. Men de som har hørt mer enn fem minutter, vet jo at det er en lore etter min smak. For jeg vil bare spille dataspill, jeg. Så det her er iallfall perfekt for meg. Mer av det til nye spill. Til å være avisgutt så får du mye spalteplass i avisene i løpet av det spillet her. Ja, for det er litt sånn: Paperboy saves the days, The Boy ... Hva er det for noe? Earns money, eller et eller annet. Det står mest om den her gutten, da.

Altså, det herre samfunnet er så spesielt, som skjer i den gata, og mystiske ting og gamle damer og ...

Kan du ikke gi en liten oppsummering av den treningsbanen som man kommer til hvis du fullfører gata? Jeg skulle akkurat til å spørre om ... Skal vi egentlig prate om den bonusbanen? Ja, den må nevnes, for det er jo bare galskap, det spillet her. Ja, for der er musikken igjen veldig gjentagende. Men jeg kan faktisk minne litt om Marble Madness, musikken, for de av dere som husker den. Det er egentlig bare en stuntbane med masse blinker. Så det er egentlig restene av det du har i en avis.

Du må kaste de på blinker for å få bygga opp score. Og så kommer du opp på enden der, og der sitter det folk på en tribune. Og sånn her: We love you, Paperboy, og sånne ting med skilt. Altså, jeg bare ... Hvor var dette da jeg gikk og solgte Dagbladet? Det spillet her er helt sinnssykt. Ja. Kan dere spille Paperboy, så kan dere skjønne åssen det skal gjøres? Du har gjort jobben. Det er helt vilt, altså. Ja, sånn heroes-velkomst fikk ikke vi da vi var avisgutter. På ingen måte.

Nei, så det er jo det, altså ... Det er vanskeligere enn å styre der. For det er jo den isometriske stilen, og så skal du treffe hopp, men når du treffer det hoppet ... Så er det sånn, hvis du svinger det du føler egentlig er naturlig, at du skal svinge opp på det hoppet, så svinger du jo enda lenger ut i grøfta. Så er det sånn ... Ja, det er vanskelig. Nei, jeg prøvde det som sagt litt i forkant av episoden her, og jeg tenker jo liksom ...

Hvem hadde råd til å få til det spillet her? For det er sånn, du bare dør konstant de første ... Det første kvarteret du spiller det. Nå er ikke akkurat jeg kjent for å være en sinnssykt flink dataspiller, men jeg vil tro at de som er litt flinkere også dør ganske hyppig. I hvert fall den første tida. Det er et dyrt spill. Ja. Koster mynter å komme langt til der. Absolutt. Jeg liker ofte å gå inn på systemmenyen så ... Coin value free play. Bare trykk inn om det er credits som spiller i dag.

Ja. Du fikk faktisk en oppfølger også, jeg vet ikke om dere har hørt om det,

eller sjekka det ut: Paperboy 2. Litt usikker på om det var Atari som lagde det, men det var ... Jeg kan jo prøve å se om jeg finner ut det i farta, live. Jeg har spilt et på NES, tror jeg det. Og da er det vel isometrisk at han ... At du kjører rundt en gate, på en måte. Så ... Jeg tror han svinger rundt. Eller noe etter hvert i banen. Du kommer til noen kirker, og der er det en dragefigur, og så spytter flamme eller noe, så det er enda verre grate.

Det er i 1991 det kom med oppfølgeren. Det er lagd av Tengen. Jeg har ikke hørt om det er med, men ... Tengen lagde mange NES-spill, sånn tredjepartsspill faktisk, til NES og til Sega og den slags. Ja, det er riktig. Det er mye, mye mer absurde ting som skjer der. Det er på begge sider av veien du skal levere aviser, høyre og venstre side. Jeg fant ikke knappen for å skyte ut til høyre, så jeg klarte ikke det. Det spilles veldig godt. Jeg klarte bare å skyte i venstre.

Nei, jeg prøvde det. Men der er det"haunted houses", og det er så mye absurde ting i det. Ja, veldig, veldig mye mer absurd. Nå spoiler vi jo mye av Paperboy 2 her, men vi har kanskje landa på at vi ikke kjører en egen episode om Paperboy 2. Jeg tror vi tar det under ett, ja. Vi tar det nå. Men det er som du sier, at det er ulike løyper, ja. At det ikke går rett opp. Så jeg har det, men jeg har ikke testa det. Annet enn å sette det i og spille kjapt og så OK, nå det funka.

Da er det greit å ha det på hylla. Men ja, det ... Jeg vet ikke, kanskje litt mer inngripende også, for det var ofte at du kjøpte et spill basert på coveret. For jeg må bare nevne det at porten som kom til NES og til Game Boy, da var det en sånn Paperboy 2. En isgutt som har fullpakka rygg og magesekk og alt, med masse aviser. Og han kan gjøre et hopp når han sykler bortover. Men NES-versjonen, så er det en gutt med grått hår. Han har fire fingre.

Så er det enda en sånn greie som bare er sånn: Det nabolaget er ikke ... Det er ikke normalt. Nei. Det er ting her som vi ikke vet. Ja. Så ... Jeg vet ikke hvor. Hvorfor det er grå hår og fire fingre? Men noe er det i hvert fall. Så jeg tror kanskje Paperboy 2 kan sende det litt mer inn på kupperet. Altså, jeg ser et fotografi av Paperboy 2 som ser ut som han har åtte fingre eller noe sånt. Altså ... Det er litt dårlig oppløst, men ser ut som han har en hel haug med fingre.

Så jeg vet ikke hva som har skjedd på det fotografiet der. Så det er et ordentlig fotografi og. Han har faktisk sjukt mange fingre. Jeg gir opp det spillet, jeg er helt ute av kontroll. Jeg skjønner ingenting. Hvis du kjøper det spillet her, så blir du haunted. Ja, bare pass på. Sånn Ringu The Ring Curse på der. Spill lettere her: Seven Days. Oi! Det er jo Seven Days-spillet også. Det er jo ... Å, shit. Sigve, takk for siste episode. Nå må vi rappe.

Beklager til alle lytterne at nå har dere sju dager igjen, få spre det videre eller dø. Kanskje hvis vi leser opp litt kommentarer, så får vi spredd forbannelsen.

Jeg vet ikke. Vi gjør det. Vi sprer litt forbannelse her. Jeg hører hva andre sier. Som er forbannet fra før: Facebook. Hvor vi har en liten post på at vi skal snakke om dette forbannede spillet. Der er det noen som melder seg på i kommentarfeltet, faktisk. Vidar Syrtveit. Husker så morsomt på Commodore, faktisk ... Commodore 64, men jævlig vanskelig. Gikk et par joysticker i ren frustrasjon. Ja, Vidar, det har jeg respekt for.

Arild sier: mange, mange, mange, mange, mange, mange timer brukt foran Commodore 64, som jeg har begynt å kalle det, på dette. Men kom jeg noen gang lenger enn onsdag? Nei da. Jeg syns det er imponerende at du kom til onsdag, jeg, Jørgen. Jeg kom ikke til mandag morgen engang, så det er bra. Litt sånn mikse signaler her, Olav, men jeg vet ikke ... Har du prøvd på Game Boy, Punti? Nei, jo, jeg hadde det på Game Boy, men jeg vet ikke hvor det er.

Ja, jeg tror jeg har det fortsatt, men nei, det er ikke noe høyere. Ikke der heller, sånn. Og til slutt, nei, skal vi se her: Oi. En OG her. Tror ikke jeg kom lenger enn til det første dreneringsgitteret. Der har vi begrepet og det derre hinderet, dreneringsgitteret. Der går det på trynet. Han kom ikke lenger enn dit på de ti kronene det kosta, men Commodore 64-kassetten med Paperboy har blitt spolt mye frem og tilbake.

Det hadde vært kult med en kåring av beste versjon etter PC-versjonen, sier han. Ja ... Vi er vel inne på det, nesten. Altså, det blir jo Amiga-biasen, da. Vi har jo blitt de originaleste. Ja, Amiga og Atari. Men jeg skal si Sega Master System-versjonen. Den syns jeg faktisk er veldig bra. Og den fungerer fint sånn kontrollmessig. Selv om kontrollen til Master System er relativt drit. Men du kan jo bruke en ... Zipstick og sånne ting. Jeg skal mene de fungerer på ...

De har samme kontrollport, så jeg skal mene de fungerer viktig. Du trenger bare én knapp uansett, så ... Men jeg er veldig spent på det Erlend Fiddan sier om arkademaskinen på danskebåten. Han er en god kjenning av meg. Han bor like utafor byen her. Så det er potensialt at den har vært på danskebåten i Kristiansand. Nice. Ja, jeg er spent. Jeg skal gjøre det. Avkreve hvorfor han ikke kom lenger enn dreneringsgitteret. Remi van Gehn sier: OK, det er ikke bare-bare at du gjør det.

Ja. Vi arvet en gammel Commodore 64 på tidlig 90-tallet, og jeg, i en alder av seks år, slo fort rekorden i huset. OK? Storebror på 15 var ikke fornøyd og prøvde gang på gang, men klarte aldri å slå rekorden. Det er ... Han går ut hardt og høyt, Remi her. Fordi vi vet jo alle, og lytterne og nå, at det spillet er grisevanskelig. Men du må nesten være seks år og for å spotte det der. Ja. Jeg utfordrer Remi. Jeg vil se noen screenshots. Men det er kult. Du knuste broderen. Det er bra.

Rune i Trondheim skrev: spilte du mye på 486-en, men da var det allerede flere år gammelt. Jeg tror aldri jeg klarte å komme helt igjennom. Det har jeg respekt for. Forståelig. Og Magnus Rønningsbakk Langstrand, som er en storebror til en god venn av meg ... Shout-out! Veldig hyggelig å se deg her inne. Magnus, han sier fantastiske minner om dette mesterverket. Det var et av de første spillene vi fikk til Sega. Ja, se her. Og vi spilte det nesten i hjel.

Husker særlig de teite bikkjene som løper i veien. Og at jeg syns det var veldig rart at hovedoppslaget i avisa var om avisgutten. Ja, det spiller det av og til fortsatt. Og tenk at det horoppslaget bare var bla, bla, bla, bla, bla, bla. Nei, men det er jo bare i tråd med det vi er inne på her. At dette er noe mystisk, det er noe overnaturlig. Det skjer noe, altså ... Det er en kode, bla, bla, bla, bla. Vi jordiske skjønner det ikke. Ja, fy søren, for et spill, altså.

Så gøy med litt engasjement der, altså. Mye engasjement på Facebook. Jeg skal si at Olav Øyan prater en del med han inne på Discorden til podcasten som jeg driver og spiller, er veldig god venn i miljøet der. Så jeg skal prøve å gå inn for en liten konkurranse mot han, så skal vi konkurrere litt i det. Kanskje Game Boy-versjonen eller et eller annet. Veldig bra. Nei, så kult. Jeg har lyst til å spørre det som vi alltid spørrer, om det har holdt seg,

og om man bør teste i dag, og kanskje eventuelt hvilken versjon man i så fall skulle prøve. Sigve, du som ikke vet om du har prøvd det før i dag, kan du ...? Jeg gjør det enkelt i dag. Nei, det er ikke noe vits. Det fins masse annet nostalgikos du kan ha det gøy med, ikke det her. Det mener jeg. Men siden du var så rask, ser du appellen til det? Eller sånn det var for 30 år siden? Kunne du blitt hekta på det for 30 år siden, tror du? Ja, jeg tror det, fordi du ...

Det er jo, la oss kalle det et slags avansert ... Skytespill. Du må planlegge med forsprang, og du kan skyte flere aviser etter hverandre. Det er jo litt kult at du kan knuse vinduer. Det er ikke bare ett sted du kan treffe med avisen, det er flere steder. Og du kan kaste aviser på gamle damer som prøver å slå deg i hodet med stokk. Og det er veldig mystisk. Og så er det jo vanskelig, du kjenner på mestring når du får det til.

Nå høres det ut som jeg anbefaler det, at det har holdt seg. Lurte du meg nå? Nå lurte jeg en felle. Det ble en tja nå, kanskje. Ble det en tja? OK, greit, en tja fra meg. Ja. Det var morsommere før, da, kan vi si. Eller det var også en tja. Men jeg skal jo si at ... Var det egentlig noen som var sykt glade hvis dette her lå under juletreet? Nei. Det er derfor jeg tror jeg bare har sett det, ikke spilt, for det var bare sånn. Mora til en eller annen kjøpte det, ja.

Og så greit, så spiller vi noe annet. Ja, for jeg har ett konkret minne fra NES-spiller. Det var at min bror hadde fått låne av en kamerat. Og at det var gøy at ... Oi, Paperboy! Og det var den kvelden. Det er ikke en Super Mario-måned hvor jeg legger opp en hel måned med daglige minner og alt. For nysgjerrighetens skyld: Hvis du er nysgjerrig på hvordan klassikeren Paperboy fungerer, går kanskje litt på lik linje som Pac-Man.

Det er ikke gøy i mange timer. Det er gøy å teste én gang, og det er det. Og så er det sinnssykt vanskelig å mestre. Så det er en del av formingen her. Eller en tja og en yeah. Ja, tja-tja. Tja-tja-tja-tja, kanskje. Hva sier du, Mr. Mamen? Nei, hos meg blir det bla, bla, bla. Shit, han snakker språket! Han snakker språket! No! Som jeg jo skal fremsnakke, den er ikke mye testa, så jeg kan ikke anbefale den annet enn for å se hvor dårlig den er type stemning.

Jeg anbefaler å styre unna. Ja, rett og slett. Ta det rattet, og så styrer du litt unna den. Jeg er blitt 40, vet du. Det stemmer, og du har barn. Da er det lov. Jeg prøvde jo litt mer inn, 30 minutter, kanskje 20 minutter, og jeg så hvor raskt jeg ble flinkere. Det var gøy med mestringsfølelsen å se at jeg klarte å treffe disse postkassene. Som jeg bomma på konstant de første ti minuttene. Så jeg skjønner appellen i det. Hvis du spiller en litt bra Amiga-versjon, så er det litt morsommere.

Så nei, det blir litt sånn ... Det er tydeligvis et viktig spill, så det er gøy å være kjent med det. Men jeg kan ikke gi noe ... Kan ikke gi noen ordentlig approval her, dessverre. Jeg heller. Det blir bla, bla, bla fra meg. Det blir tja, tja, tja og bla, bla, bla. Jeg skal gi en stor kjærlighet til han Alex, eller Alexander, kollegaen min. For han spurte meg jo faktisk om dette her med om ... Og Tivi skulle snakke om Paperboy i spill. Og så sa jeg at Paperboy er kanskje ikke ...

Jeg går nok ikke inn forbi de spillene vi pleier å prate om ... Vent nå, cd SPILL, de har hatt noen sånne Arkanoid og sånne ting. Så småspill, da. Så jeg tenkte sånn ... Da må jeg jo høre ... Og så, da du skrev at nå var det noe Paperboy, så er jeg bare ... I mean, jeg er klar med en gang. Så takk, Alex, eller Alexander, eller Alex, for at du fikk meg til å prøve ut spillet her igjen. Det har vært delvis glede.

Jeg må også takke han for at han har redda i land denne episoden med å ha deg på laget her, så ... Vi skylder han mye, han Alex. Tusen takk, Alex. Men gidder vi engang om det fins noe tilsvarende i dag? Eller fins det noe tilsvarende i dag?

Sjangeren å være avisbud, det fins jo ikke lenger. Nei, ikke sant? Det er et dødt konsept på så mange måter. Jeg vet ikke om folk skjønner hva det betyr engang. Hver avis skjønner vel nesten ikke hva det var nå engang. Jeg kan jo nevne, jeg kom over en iOS-versjon, om man skal kalle det det, som visstnok ble gitt ut i rundt 2010, tror jeg, og som jeg tror døde ... Det er retro, det og. Ja, retro det og. Paperboy Special Delivery.

Ja, det er det samme egentlig, bare at det er sånn iOS 3D, og så er det ræva. Jeg vet ikke om ... Er det spill relevant hvis det er Nintendo 64, Punti? For det kommer jo til Nintendo 64 også. Det ser i hvert fall ikke ut. Nei, det er helt grusomt, det. Det vet jeg. Det er helt grusomt. Det er 3D-grafikk og ... Ja. Det er ikke ... Det er ikke litt innafor, spør du meg. Vi kan vel si det sånn som du er inne på, Mamen, at sjangeren, spillet og fenomenet Paperboy, alt er dødt i 2023.

Men selvfølgelig, vi har jo en del luringer i lytterbasen. Så hvis noen finner noe, noe som ligner, eller ja, et eller annet, det har vært veldig gøy. Så det hører vi gjerne om. Er det noe som er likt? Og da kom det opp en liste, men da sto det liksom Need for Speed Underground. Og så var det Borderlands 3. Nei. Det er noe galt med den lista. Det er sikkert sånn side hvor du kan legge inn kredittkortinformasjonen din og sånn også. Det hørtes sikkert sånn ut.

En film som er ganske lik, det er Ringu. Fordi at det er Cursed.

Før vi trekker inn årene. Legger inn årene. Så har jeg lyst til å ha tipset mitt, hvis jeg kan få lov til det. Et nyttårstips? Jeg har et lite nyttårstips. Og det som er litt deilig med mine tips, er at de er mine, så jeg kan tipse om hva jeg vil. Helt riktig. Jeg har lyst å ... For jeg er utrolig glad i å lage mat, så er jeg utrolig glad i å game. Og det har kommet et spill i early access på Steam som heter Tastemaker. Og det er sånn early, early, early, early access.

Men det er en koselig liten perle, hvor du bygger restaurant og må sette opp kokkestasjoner og handle inn mat. Og egentlig grunnen til at jeg tipser om det, er fordi jeg bare håper at flere kjøper det. Sånn at utvikleren får litt kroner i posten. Og utvikla det videre. For det er en liten, koselig perle der, altså. Er det arvtakeren til Pizza Tycoon? Jeg skulle nevne Pizza Tycoon nå. Det er ikke like mye faktisk laging av pizza sånn som i Pizza Tycoon.

Hvis du legger på feil ost, så får du ... Ja, ikke sant? Og alt går galt. Det er litt mer at du bygger restaurant og kunder og priser og sånne ting. Det er mitt tips i første episode i 2023. Det sier Pizza Tycoon møter The Sims. Det går i beskrivelsen. Minus den mafiabusinessen som er Pizza Tycoon. Det er ganske ryddig her. Han hadde faktisk kasinoautomater som en del av spillet en periode, men det ble bare sånn money cheesing. Og egentlig ikke i tråd med ... Han har kutta det ut, faktisk.

Her er det helt rent og helt hvit økonomi. Kos. Kult. Først vil jeg bare nevne at dere må følge oss på Facebook og Twitter. Det er jo ikke så lett å anbefale lenger, for Facebook er jo blitt alt man kan for å gjøre Twitter minst mulig levebart. Så jeg veit ikke om vi skal prøve å finne noe nytt, men inntil videre er jo der vi er. Kanskje vi dukker opp på Patreon så vi snakker om å finne på noe annet på kommende tips. Hvis det er noen steder vi bør være.

Ja ... Vi heter cd SPILL. Dere finner oss der. Neste gang så tar vi også et veldig lite spill som jeg har funnet i arkivskuffen.

Men jeg selger det hardt inn for at dere skal følge med. Jeg kaller det for GTA fra 80-tallet. Det heter Chicago 90, eller Chicago 90, hvor du er enten politi eller røver og skal prøve å enten stikke av eller fange gangsteren. Så det skal vi snakke om neste episode. Så håper jeg dere ... Blir intrigued og får med dere den også. Så får vi si tusen hjertelig takk for at Håkon Puntervold har reddet episoden med sin kunnskap, og Aleksander.

Ja, jeg håper du falt i smak. Jeg håper ikke at vi gjorde at folk hadde lyst til å spille Paperboy nå, for det kan man la ligge. Men om det var gøy å høre på, så håper jeg at det er. For vi var jo veldig negative på slutten. Det var vi. Det skapte en slags stemning, en undring. Det blir spennende å høre fra lytterne om de har testa ut dette skumle skrekkspillet. Ja, og om de ser knivdesperadoer eller gamle damer, er også litt spennende. Det er en sånn Freud-test, det der.

Absolutt. Nei, altså, tusen takk for å være med igjen. Det var jo Jazz Jackrabbit-episoden som var sist. Nei, det var det ikke. Worms, og så var det Jazz Jackrabbit før det. Det er den tredje episoden min. Alle gode ting er tre. Det er jo veldig kos. Veldig hyggelig å ha deg tilbake. Jeg må snike inn at jeg kommer fra en spillpodcast som heter Spæll. Litt i samme gate, bare vi er litt mer på konsoll-lengde. Så det er sånn: Her har dere PC og Amiga og Commodore og sånn.

Så er det vi er mest på ... Hei, hei, hei! Så vi er egentlig fiender. Kun Amiga. Det vet du veldig godt. En god blanding, men det er noenlunde samme greia. Hvor vi bare prater om ett spill i fokus, og det er kos. Samme formel, andre plattformer. Ja. Og så er det spill. S-P-Æ-L-L. Det er mye lettere, vet du. Det er mange lyttere som hører på oss, som også hører på cd SPILL. Vi utfyller hverandre, vi, vet du. Ja, det gjør vi.

Det er bra vi har overlapp i lyttere, men ikke i spill, for da går det an å komplementere hverandre, så det er god jobb der. Absolutt. All right, men tusen takk både til ... Ja, jeg er jo bare gjest, tydeligvis, så til dere to verter at jeg fikk være med i dag. Veldig hyggelig å ha deg med. Veldig hyggelig at du kunne være med på så kort varsel. Ikke sant? Ha det bra. Ha det bra. Ha det fint.