Lode Runner med Roar Granevang (#115) - podcast episode cover

Lode Runner med Roar Granevang (#115)

May 26, 20251 hr 18 minSeason 11Ep. 115
--:--
--:--
Listen in podcast apps:
Metacast
Spotify
Youtube
RSS

Summary

Dykk ned i den klassiske plattformeren Lode Runner fra 1983 med gjest Roar Granevang. Episoden utforsker spillets opprinnelse, unike spillmekanikker som graving og fiende-AI, samt Roars og Sigves personlige minner fra ulike plattformer som Commodore 64 og Macintosh. De diskuterer tekniske spesifikasjoner, den humoristiske lore fra manualen, skaperen Douglas E. Smith, og en mengde ulike versjoner, spin-offs og fan-remakes som har kommet gjennom årene. Til slutt vurderer de om spillet har holdt seg og om det finnes moderne paralleller.

Episode description

Det klassiske plattformspillet Lode Runner har gått sin seiersgang over de fleste spillplattformer. Grab gull, grav ned fiender, og klatre i så mange stiger du får til. Roar Granevang er tilbake for å hjelpe oss igjennom denne klassikeren.

Ny fan-remake av Lode Runner Online: The Mad Monks' Revenge, finner du her: https://mmr.quarkrobot.com

Les mer om episoden hos spillhistorie.

Støtt oss gjerne på Patreon. Følg oss gjerne på Bluesky, Twitter, Facebook, og Podchaser.

 

(00:00) Intro (00:33) Velkommen til cd SPILL (03:49) Kommentarer fra forrige episode (05:30) Dagens spill: Lode Runner (07:57) Hva betyr Lode Runner? (09:35) Hva går spillet ut på? (16:07) Hvor spilte vi det? (23:51) Tech Specs (28:23) Lore fra manualen (34:03) Douglas E. Smith (35:35) Litt om de ulike versjonene (39:18) VIC-20 (40:16) NES-versjon (41:16) Arkadeversjoner (44:30) Lode Runner 2 (47:26) Veldig mange ports og oppfølgere (47:57) Lode Runner's Rescue (49:44) Flere versjoner (53:56) Lode Runner: The Legend Returns (59:05) Musikken (01:02:07) Får man kjøpt Lode Runner? (01:03:14) Kommentarer fra sosiale medier (01:08:20) Har det holdt seg? (01:12:13) Finnes det noe tilsvarende idag? (01:15:24) Neste episode (01:16:24) Et tips fra Roar

Chapters, images & show notes powered by vizzy.fm.

Transcript

I dag skal du få se hvordan morgendagen så ut i går, i et grensesprengende plattformspill som parkerte sine jevnaldrende konkurrenter. Vi skal til Loaderunner. Du hører på CD Spill. Da er det bare å putte klinkekulene i lomma og pakke ned poggen, for nå er det lov å game. Vi skal ned i kjelleren og fyre opp CT-beige, CT-skjermen, og høre diskett. Stasjonen sitter og knasser.

Velkommen tilbake til din favorittpodcast med dine favorittpensjonister, gamle menn, som snakker om gamle spill på gamle datorskinner. CD-spill er Mimre-podcasten som er din favorittpodcast, åpenbart. Jeg heter Sigve, og er verdens mest brukelige pro-gamer, som dere vet. Men heldigvis har jeg masse gode minner fra dataspillets gullalder. Og jeg er ikke her alene, for det er vel blitt veldig rotete og usammenhengende. Mammen, er du med meg denne gangen også?

Gjettom er jeg med. Jeg er så immerlig med. Takk for lov. Hjelpes. Det er bare bra. Det sklir litt ut med veien mellom. I dag måtte vi trøkke til, for vi skal snakke om et storspill. Så vi tok med oss, vi plukket fra øverste hylle. Roar Granvang, velkommen tilbake. Skal du være? Hipp, hipp, hurra! Takk, takk, takk. Back by extremely popular demand. Helt riktig. Jeg synes det var gøy i forrige gang. Gang flere, gang flere, gang flere.

Jeg synes det er hyggelig at du har vært tilbake. Jeg vet ikke hva mammen sier på bakgrunnen. Ja, midt på tre. Helt ok. Helt ok. Du måtte jo betale mye mindre penger for å være med den gangen her enn forrige gang, så det er tydelig at jeg gjorde noe riktig. Det viste seg å fungere, og da går fien ned. Jeg har gjort research, som jeg ... Alt de gjør. Men jeg må dobbeltsjekke den. Det er ikke helt feil at herre Roar Ganvang har vært med på episodene våre Jagged Alliance, Raptor og Zaxxon.

Fordi jeg har lytterne våre med god ukommelse. Ja, det stemmer det. Sakson er ikke så lenge så en gang. Det er jo bare tilhørt. Det er et flyspill som gjør deg suicidal. Det er forsovet Raptor også. Jeg vet ikke om det er noen som går igjen. Roar, veldig hyggelig å ha deg tilbake. Det er alltid god stemning. Du husker ting, sånne minner, og så husker du ting om spillene. Det er jo mer enn jeg kan skruta. Så dette tror jeg blir bra. Enig.

Jo, det er dømt til å bli veldig bra. Når du har spill som er før 85, da er det alltid massiv kvalitet. Det er det man i sports og fotball kaller for bankers. Jeg gleder meg allerede nå til det siste spørsmålet, som er, finnes det noe modern i dag? For da pleier du å komme noe som er fra 84, så jeg er spent på hvilken moderne spill fra 84 du skal trekke frem i dag. Jeg har en banger. Jeg gleder meg. Hva er det vi skal snakke om i dag?

Ja, det skal jeg si. Jeg bare nevner fort at hvis noen lurer på hvorfor vi ikke snakker om kommentarer fra sist, som var Quest for Glory, så er det rett og slett fordi vi stockpiler noen episoder her, og har ikke sluppet den enda. Og så vet jeg hvor relevant det er å alltid titte tilbake.

Det er litt morsomt hvis vi blir corrected, selvfølgelig, hvis vi har sagt noe feil. Men for en lytter kan det være litt forvirrende, kanskje. Hva synes du egentlig, Roar? Jeg synes det er forvirrende. Det er gøy å høre om forrige episode, når du endelig skal høre på et nytt spill, og gleder deg til lenge til at vi snakker om.

Nå som det er, bare kjent folk som kommenterer, og jeg har blitt veldig glad i disse menneskene, så synes jeg det er helt ordentlig, men det å høre hva ukjente mennesker mener, det er det kjenteste i hele verden. Spot on. Da plukker vi fra øverste hyllet der. også, tenker jeg. Nei, så er det ikke alle toppfans, så det er bare ikke kjent folk. Så er vi selvliktige da, hvis det er noen som korrigerer.

Hvis det er noe som korrigerer, så er det folk vi ikke kjenner, så da er det ikke å lese opp de. Så enkelt er det. Vi skal ikke ha noen nylyttere nå, da har vi nådd det vi trenger. Nå er det en kritisk masse nå. Det holder nå. Den Patreonen din har tatt helt av. Jeg ser at du har kjøpt en ny Tesla nå, noe som alle selger sin. Ja, det er koinsidentlig veldig billig, samtidig som Patreonen har tatt helt av. Så vi gjorde det, Firmabil. Ja, hver vår. Vi tok en flyvevariant som Back to the Future.

passer jo veldig, veldig bra, for i de Tesla-ene så kan de jo spille disse gamle spillene. De har jo innbygget med emulatorer. Det kan du se. Jeg gleder meg til å sette meg i Teslaen min. Ok, da får vi snakke om, da får vi starte på dagens tema som er Load Runner. Vi kom i 1983 til originalt, til blant annet PC Booter.

Det ble utviklet en kar som heter DogSmith og fikk Broderbund på laget for å utgi det. Det står jo også at de har utviklet noen av sånne uten at jeg ikke vet. Det er vel kanskje de sier Portal da. Det kom også på Apple II, Atari 5 og Commodore 64, sånn originalt i 1983, sammen med VQ-et. Og ja, det var det. Kjempevik-20. Velkjentevik-20. Jeg kom også i 1983. Det var året det. Da var det at ting dro seg til. Det begynte å bli ordning i sakene.

Da tenker jeg det passer å ta den der elefanten i rommet når vi nå skal snakke om loadrunner, for da har det vel kanskje vært en loadrunner. involvert i da, om ikke ja, unnfangelsen eller ja, rundt omkring da Sigve kommer til veien Så, ok, så det du prøver å pitche her er at loadrunner generelt gaming på 80-tallet, da var du en så rå fyr, hvis du gamea og spilte Roadrunner, at du fikk nyte luksusen av å ligge med en kvinne. Vet du hva vi sier da til det, jeg mener?

Det kan jeg like. Det føler jeg har blitt nedarvet i meg også. Rett og slett, jeg surfer på bølgen av opphavets... ekstremt rå gamestil. Jeg surfer på den. Men vi fortsetter i banen med, ja vi kan jo stave da, så det er load, l-o-d-e. Ikke så mye last inn. Men det er noe som... Det er jo noen ordspillmuligheter inni der da, apropos å komme og ligge.

Men dette er en barnevendelig podcast, så vi lar den ligge. Kan det mulig ha vært noe roer jeg har tenkt på? Det tviler jeg på. Nei, jeg jobbet jo tidligere på en spermbank, og da var jo jeg, eller det loadrunner, der, for folk var ferdige, så løper jo jeg og skulle ha dette inn i frysen. – Ok, vi må videre. – Ja, vi må løpe. Men hva betyr egentlig Lodbrunner i den sammenhengen? Er det noen som vil prøve gjette?

kan analysere det. Jeg aner ikke hva load betyr når det skrives på den måten. Det er jo ikke et våpen, så det er jo ikke ammunition eller noe som helst sånn, så det er jo ... Da er det vel ikke Sigve sitt vokabular. Nei, nei. Det er jo rett og slett bare for eksempel en gullklopp. Det er det. En ore deposit.

Jeg fikk chat GFT til å forklare det for meg, siden jeg ikke er smart nok til å vite det selv, og den skriver sånn, ordet load i loadrunner kommer opprinnelig fra gruvedrift og betyr en åre eller en forekomst av metall, for eksempel gull eller sølv, i fell eller i jord. Det brukes vanligvis i sammenhengen. modderload, som betyr stor hovedvård. Der satt den, der var den, og der hadde du hørt den. Der er vi tilbake i spermebanken. Det er faderload. Det er jo ikke modderload med L-O-A-D.

Det er moduload med L-O-D-E. Fy søren. Dette her lærer man ting. Dette er edutainment. infotainment. Hvis man kjører en sånn Google Versus med Model Load og Model Load, se hva som er mest brukt. Lasteoversettelsen har tatt over. Eller om man får opp et bilde av Roar Grandvagn. Vi sjekker. Ja, loadrunner, men hva er det for noe? Hva er det for noe?

Jeg kan jo, jeg bare leser resten her altså, i spillet Lodron er betydning mest symbolisk, det handler om å samle skatter eller gull, så navnet spiller på ideen om at du jakter verdifulle loads, altså rikdom eller gullårer. Det passer godt med spillets premiss, hvor man løper rundt og samler skatter mens man... gå fiender. Og det var jo en måte å beskrive spillet på. Jeg vil vel kanskje si at det er, i dag ville det kalles en puzzle-platformer.

plattformspill på hvor du skal løse litt gått for å komme videre. Men målet på alle brettene, eller brettbasert, er å komme til exit-pointet. Og for å gjøre det, så må du samle alle guldklumpene, som gjør at da dukker denne eksiten opp, ofte en stig eller noe ekstra. Og så er det i...

Plattformspill var før du kunne hoppe, det var ikke funnet opp enda, eller det var ikke viktig. Det var da det forskjellige sjangeren ble ofte kalt for stigespill, for det var gjerne sånn det var at man måtte klatre til plattformen over og under og sånn. Og så er det jo greit å vite at man i tillegg til å slenge seg rundt mellom i stiger og litt sånn opp og ned på plattformer, så er det jo ofte finder som er...

vakter, eller noen gang blir kalt for munker i noen oppfølgerne, men som prøver å ta deg, gå mot deg i en sånn halvdom AI. Nei, nei, nei, det er helt feil. Det er ikke en halvdom AI. Det er, jeg går rett på, og hvis jeg har støtt på noe, så stopper jeg. Det er en heldom ai da. En heldom ai, men dette her er en del av hele ideen med spillet. Det er faktisk sant, de har greid å ta det inn som en del av pusselet. Absolutt.

Og en siste viktig aspekt til å spille er jo det du kan gjøre. Antallet løper og klatter stiger er jo at du har et slags våpen eller verktøy som gjør at du kan grave hull. Ikke rett under den, men på enten til høyre eller venstre side for deg, hvis det ikke er noe i veien der, den er veldig viktig. Det er det, det kan jeg skrive under på. Det brukes i to ...

To formål. En er for å komme gjennom, eller komme under, eller komme inn i et skjult område, og det andre er for at disse finene kan falle opp i. Og det er det eneste... Tidspunktet er lov til å være i kontakt med finder er hvis de ligger ned i en sånn grav, og da kan du løpe over dem.

Disse hullene er ikke permanente, så de tett skjer en etter hvert. Og hvis du er så heldig og klarer å tegne det så disse findene forsvinner, så bare respawner dem. Men kanskje hvis du har flaks på et litt bedre sted på kartet. Og så må du passe på å ikke være nedi deg selv. Absolutt, det lukker seg uansett, men det er jo en del pøsseldesign til hvert at du kanskje må grave lange graver slik at du kan fortsette, nede der kan fortsette å grave, du vil alltid få et kortere, altså hvis du har et...

Et tull på tre, så vil du maksklare to, fordi du trenger plass for siden av. Hvis du planlegger ting, så kan du komme ned til områder, og du må gjerne dø litt for å lære deg de mekanikene. Men det er jo et spill hvor brettet er likt hver eneste gang, og fintene oppfører seg likt hver eneste gang. Så det er et veldig pøsselspill, mer enn det er et aksjonspill.

Kan du save, mulig jeg drømte Gunner, kan du save, for da tenker jeg umiddelbart, og jeg får til, opp til bredt 10 får jeg til, og så må jeg jobbe litt, men da må jeg jobbe meg opp til bredt 10 hver en. eneste gang jeg skal spille Bloodrunner? Eller var spillet så gøy i 1983 at det gjorde ikke noe? Jeg er litt usikker om du kan save i originalen.

Det er litt sånn som Lemmings, er ikke det det samme? Ja, du spiller brennene og brennene. Jo, men der får du koder. Ja, det stemmer. Så når du sitter med penne papir, så kan du skrive ned de. så kommer det der videre. Vi kan la den henge litt, kanskje Roar har noe kommende der senere. Nei, jeg skulle ønske at jeg hadde fakta der, men jeg tror ikke det, altså. Jeg mener, den der PC-buter-mekanikken, den er jo kanskje sånn at...

du skriver til en PST-buter-disk, så ødegger du alt. Det er et godt poeng. Det er nok overhengende sannsynlig at det ikke Ikke går an å save når det er en PC-booter. Det er ikke noe skrivemulighet her. Det er kun lese. Det stemmer nok. Det var ganske mange, var det 150 brett? Jeg leste at det var originalen da. Det er nødvendigvis noen vet det. Ja, det stemmer det, og pluss at det fulgte med en leveleditor. Ja.

Et av de første spillene med en level editor, det kom i 1983, altså, og har kunnet lage den egne brett. Det slår jo litt bein under min teori om at det kun var read-only, da, på den spulteren, men kanskje... Å, det er et veldig godt poeng. Så dette må undersøkes nærmere. Og så før jeg faller av stolen her, for jeg må rette på deg også, for du sier at du bare kan gå opp på disse fiendene når du har ...

puttet dem i et hull. Men det stemmer ikke det. Hvis du hopper fra en høyde og lander opp på dem, så går det fint, ja. Ja, så kan alltid stoppe dem, da. Bare at lettest måten nok står på dem er å putte dem ned i tull. Ja, stemmer. Derfor er det en brett hvor du liksom må ha mange fallende finder, og så må du gå over dem mens de faller. Ja. Ok, litt sånn fallende hinder, men du trenger de for å ikke forsvinne helt med det. Stemmer. Det er advanced, altså.

Ja, det var nytt for meg, men det er bra at jeg har noen korrigatører med på laget. Amen. Kan det hende jeg bare finner på disse tingene? Du har jo ikke noen måte å finne ut av dette på. Nei, nei, nei. Jeg har gjort research, men jeg har ikke spilt det brettet hvor du trenger masse finder for å komme deg over til en annen. annen del av brettet. Det har jeg ikke. Nei, jeg har vel egentlig bare sett det på en video akkurat det der. Ja, ja, ja.

Ja. Nei, det er jo et spill som er veldig kjent. Fri du kom til et... mange, mange tittalsplattformer, og det kommer jo fortsatt ut. Det er litt sånn, det er ikke akkurat sånn Tetris fame, men det er av de virkelig klassikerne som har kommet fryktelig mange ganger, det er det her. Og det har kommet nye versjoner og oppfølger og sånn også, selvfølgelig, men...

Senest er det en 2022-versjon som står på min liste her, så den kommer til Atari av alle grunn, av alle ting, 2022. Men det ligger jo på App Store og alt mulig, så du får spilt det hvis du vil. Men nå har jeg pratet lenge, og nå har jo allerede Roar korrigert meg en gang, men hvordan spilte du det her først, Roar? Hvis du skulle hatt ett gjett, hva ville du da gjettet? Hvilken plattform?

Fordi du er ikke sånn Amiga-mann, er du det? Nei, ikke det helt tatt. Nei, det er bra. Da er det den andre da. Da har jeg lært meg å kode i Basic back in the day, så en av de første tingene jeg lagde var en sånn ... relativt enkel animasjon med noen sprites som fløy rundt omkring, og da sto det Amiga, available, money is going away. Men det er vel hovedsakelig missudelse på de som hadde Amiga, som er grunnlaget for dette.

Men det var 64, eller Sig Trill? Ja, det er riktig. Det var den andre. Det var jo ikke PC, selvfølgelig. Nei. For det snakker vi ikke om i den podcasten. Nei, sluttet med det. Det har vi kuttet. Det var jo ikke noen som... spilt på PC, så det dropper vi. Men betyr det at du spilte det på kassett? Nei, jeg hadde den som het 128D. av Commodore-maskinen, og der det var med diskrettesasjon på sånn fem og... Men jeg hadde jo kassettspiller også.

Ja, ok. Og denne her kjøpte jeg jo brukt med sikkert 10 milliarder piratkoperte spill på unmarkerte kassetter. Ja, for der lurer jeg på om jeg ser en disketsstasjon på høyre side. Ja, stemmer. Commodore 128 der. Den ser jo veldig ut som en sånn standard PC fra 90-tallet. Der har vi den. Beige og fin. Nydelig. Vakker. Men man kunne ikke lage det på Commodore 64-versjonen i hvert fall. Ikke sant? Det ville vært for meg. Yes.

Ja, det er nesten brandfakker, men jeg følte faktisk på en Macintosh. De brukte Macintosh og ikke bare Mac. La meg bare en gang til. What? Men ok, du spilte på en Macintosh? En Macintosh, og de som ikke har vært borte det, så var det en skjerm som hadde en integrert diskretasjon, og det koblet vel til tastatur og mus. mus på den tiden. Det var litt revolusjonerende med mus, for det kom jo tidlig i 80-tall. Men de hadde en mustast, og det var sort-hvitt. Det var kun to farger på de Macintoshene.

Og hver gang jeg hører i dag at kollegaer av meg sier at de skal få seg en Mac, så tror jeg at det er innbillende. Fortsatt er det sånn black and white en muskast. Hvorfor vil du det? Det er bare en knapp på muset. Det er svart litt. Kjedelig, men det skal de ha da. Er det den Macintoshen som sto hos Werner?

Ja, det var min farfars. Jeg tror ikke det var den samme, men det var nok samme type. Altså det samme, men så lik ut. Jeg innrømmer at jeg kan ikke helt forskjellen på, jeg er ikke så inn i Mac Carver, men om det var ... 512K eller SE eller Plus eller Classic. De så så liket av det der, men det var jo den kompakt Mac-serien.

Jeg husker at jeg ble eksponert for en Macintosh ned hos Werner. Shoutout til Werner. Shoutout. Vi spilte jo mange spill hos han på PC primært, men jeg husker at det på et tidspunkt var en Macintosh hos han. Svart-hvit. Så, Werner, hvis du er pålogget, så gi oss en liten heads-up der i kommentarfeltet på hvordan Macintoshen kom fra.

For det skal jo sies at for en PC-gamer som ikke hadde vært borte i Amiga og sånne djevelskap som det, så hadde den faktisk noen redeeming qualities, denne Mac'en. Og det ene var at den hadde ... bedre, altså nå snakker vi i forhold til PC-speaker, den hadde jo bedre lyd, det hadde jo alt annet enn alt som hadde det så drøtt. Det skulle ikke så mye til. Nei.

Den hadde ikke så mye farger, men opplesningen var en god del høyere enn EGA og sånn som den konkurrerte med, og kanskje VGA også. Så det var noen bra ting med det. Det var noen spennende aspekter med det, selv. Men som kom fra peisere. Det funker jo veldig greit med sånne type spill, enkle spill. Ja, for det er jo et spill som ikke bærer noe særlig, det er ikke noe negativt at det har fire farger maks på DOS og på Apple II.

Ja, om det er én farge fungerer det helt utmerket. Ja, jeg tenker det samme. Det er vel et ganske lavterskelspill, sånn sett. Krever ikke all verdens for å være seg selv. Og så er det jo et spill hvor man ikke har noen fordeler at man har hardware sprites, for det er jo bare, jeg vet ikke hva det heter, man bare endrer characters i tegnsettet for å animere. Ja, det er sant. Har du spilt egentlig Sigve? Nei, altså jeg

Jeg føler at jeg vet om spillet, for loadrunner er sånn det man har hørt om og spilt. Og så er jeg usikker på om jeg har spilt det. Jeg var jo ikke forferdelig gammel da det kom ut. Så det kan jo tenkes at jeg kanskje har sett det en gang. Og så lurte jeg på, er det ikke en film? Nei, det er ikke Logans Run. Det er Love Runner. Åh, det er knallfilm da. For det er jo en skikkelig høydare for de som er interessert i høykvalitets sci-fi. Så Logans Run.

som til og med blir omtalt i Friends, som er en av de mest romantiske filmene på kino. Så her har du opp til flere populærkulturelle referenser i podcasten. Nei, jeg har nok ikke spilt det, og det angrer jeg litt på, fordi av alle disse gamle møkkaspillene vi driver og tester og snakker om, dette er jo litt fengende.

Det er en litt sånn enkel forståelig spillmekanikk, og så må du bare henge litt med i svinga. Jeg rett og slett liker det litt. Og så må jeg si at dette er 1983, og det å ha A... muligheten til å skyte bort deler av plattformen. Det er ganske revolusjonerende, for det er ikke hvilken som helst av disse plattformsspillene du kan det. Ja, Bomberman, men du kan ikke skyte bort noen plattform i Mario eller Commander Key.

så det er ganske fett og B eller nummer to eller B2 du kan få fiendene til å dette det ned i det hullet, og så kan du gå opp og finne det. Og det er også litt advanced. Så to litt sånn high-tech funksjonaliteter i gameplayet i et CGA-spill. fra 1983. Så jeg liker dette spillet litt. Hadde du likt det bedre om det hadde kommet med en teabagging-funksjon i det du går over disse folkene? Jeg mistenker at da hadde jeg rota det til. Nei, jeg skulle ikke teabagge nå!

Så jeg er egentlig bare glad for at det er straightforward. Ja, fokusere på gameplay. Ja, rett og slett. Men da kan vi jo ta det først som sist. Hadde du egentlig PC-en som kunne kjøre dette mesteverket her, som var så pengende, eller var det det du sto på? Nei, det kanskje var det da. Det var der det skal skje. Dette kom jo ut på ... 175 millioner forskjellige plattformer opp gjennom sin karriere. Vi tar for oss det vi mener er Ground Zero, eller Zero Day. Det kom på PC-booter.

i 1983, det vil si at du måtte ha en prosessor, enten en 8088 eller en 8086. Er det det vi pleier å kalle 186? Sånn oss gutta imellom. Og ikke bare det, du måtte ha hele 128 kilobyte med ram. Seiko! Og jeg lurer på da, i 1983, så lurer jeg på om man i det hele tatt hadde et forhold til hvor mye ram man hadde.

Jeg bare lurer på om på det tidspunktet bare var sånn, nei, jeg kjøpte en PC, den kostet 30 000, og så bare er det masse elektronikk inni den, og av den elektronikken så er det 128 kB ram. Jeg tror ikke det var liksom sånn ... Nei, du, jeg går ned på Akersmikke, og så kjøper jeg en brikke med nye 128 kg. Sånn at jeg får... 256 kb ram til sammen. Det tror jeg ikke det var. Men jeg spør, kanskje Remi Johansen kan komme noe innspill på det.

Jeg husker at på Europris så var det ved kassa der så pleide det å være noen sånne 188 kilobytes RAM-brikker. Ja, ikke sant? Så du kunne ta med deg på impuls når du var litt sulten. Den ble jo da, booteren her, ble jo sluppet på en ekte floppy, en 25-toms floppy disk. Nice. Og videomodes er jo da CGA. Dette er OG. Skikkelig OG. Er det firefarger? Jo, det er firefarger.

Og av en eller annen grunn, cyan og magenta. Jeg har lært meg så fargene av. En sentral del av de fire fargene. La meg ette, svart, hvitt, cyan og magenta er vel kanskje de... De fire fargene man har å spille på. Her er det jo også det originale lydkortet, PC-speaker. og jeg tok meg en liten titt på en Let's Play på YouTube, og det var en tidligvis intens opplevelse. Det er PC-speaker på sitt absolutt mest steinalder grunnleggende. Dette styres selvfølgelig med keyboard.

Det er rom for en joystick her, en tripper i en PS2, var det PS2 det het? Nei, vent da, det var mus og tastatur, det var helt den porten. På denne tiden så Jeg vet ikke om du hadde noen sånn gameport Som pleide å være på lydkort etter hvert Men så var det sikkert en serielport Ja, ikke sant, rett og slett En sånn skikkelig Og det er dessverre bare en spiller. Dette er ikke et multiplayer-spill. Nei, så hvis du har 128 kilobyte ramp på det knallgrønne,

hovedkortet, som basically bare er hele PC-en, så er det hopp at du kan spille dette. Kult! Men det er ikke så lett, for jeg har lastet ned den... en eller annen fil som, jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle montere den i Dustbox for å starte en sånn PC-buter. greie, så helt trivielt er det ikke i dag. – Nei, ikke sant. Hadde du det minste vært et vanlig spill som installeres, men det er en bootdisk. Hvordan kjører du en bootdisk i DOSBox?

Ja, den går ut til lytterne. Hvis jeg skulle svarte på det, måtte jeg google det, eller spør chat GPT. Det er sikkert en god løsning, men det er greit. Da er det mye morsommere, for det er for dummere å spørre chat GPT. Det er mye morsommere. og lærerikt å spørre fansen, for da må man bruke hjernen, og man får venner. Så vi spør lytterne. Som igjen får lov til å kommentere, fordi de har blitt venner. Ikke sant?

og bruke hjernen sin på å kommentere. Så det er vinn-vinn. Jeg er litt sånn nysgjerrig på om det er historien her. Det er mye lore i det spillet her, vil jeg tro. Det er det. og den bare sånn umiddelbart den tar jeg, for det er jo som kjent Veldig opptatt av lore. Du ble fortalt under din dåp, eller sånn, tenker jeg. Ja, da ble det lest opp et langt historiestykke. Et stev. Et stev.

Jeg liker jo lore. Det jeg ikke liker, det er å bruke 999 kroner på et spill fra Ubisoft, som i stedet for å la meg ... virkelig, virkelig kos meg med god spillmekanikk til 999 kroner. Skyttrækk! å skyve lår ned i halsen på meg. For hvert eneste sekund når jeg prøver, jeg skal bare, nei, jeg skal bare, nei. Det er det jeg ikke liker. De har løst det på en veldig god måte i lårdrønner. Det er ikke noe lår.

i spillet, men de har lagt ved en spillmanual, sånn i tilfellet man lurer på hvordan man spiller spillet. Der er det, vi får vi til å kanskje linke til dette eller noe sånt, men det er ganske fett cover-bilde. som virkelig lyver om dette spillet, for det bildet er dritfett. Det er mye stiger, og det er en pistol, det er en gunner, og han har også en slags ... koffert slash veske, som det tyter gullskatter ut av, som tilfeldigvis har en liten logo på seg, som ser veldig ut som Brødderbund-logoen.

Og en helt fantastisk, altså det antrekket da, apropos Logan's Run, det er sci-fi fra 80-tallet liksom. Det er høye støvler uten snøring. Det er en sånn futuristisk genser med dyp, dyp V-utringning. Det er et brett belge. Det er litt sånn sci-fi fra 70- og 80-tallet. Veldig, veldig kult bilde. Playing the game. Her blir scenen satt. You are a galactic commando. Deep in enemy territory.

Power-hungry leaders of the repressive bungling empire. Whoops, der mistet vi den seriøse tonen med en gang. Det greide ikke å holde seg. Leaders of the repressive. De er repressive da. Hvis du skal ha noe til fil, så er de power hungry. leaders or repressive. Det er jo sånn sett god eksposisjon her. De klemmer inn alt i en setting. Det er jo rett etter Star Wars og sånn, så det er klart at det må jo være litt sånn Empire, en slemme ånde Empire man slås mot. Absolutt.

Absolutt. Så hvis man lurer på om The Bungling, det må jo være et ordspill, et eller annet. Men hvis man lurer på om The Bungling Empire, hvem er det? Så er de power hungry, leaders og repressive. They have stolen a fortune in gold from the people by means of excessive fast food taxes. Oh, geez. Okay. Okay. Humoren er også fra 1983. From the people. Hvem nå det er, jeg vet ikke. The people i hvert fall. Your task, spørsmålstegn, to infiltrate each of 150.

Der fikk vi bekreftet den. Different treasury rooms evade the deadly bungling guards and recover every chest of bungling booty. Det er lore jeg kan like. Fem linjer. Både chest og booty i samme setning. Ikke sant? Det hjelper veldig på motivasjonen for å gå the people's errand her. Så den loreen her har han skrevet, Doug Smith, han skrev den sikkert på dorm roomet sitt.

som absolutt alle PC-spillutviklere skrev det på dorm roomet sitt før han slutta på studiet og begynte med et eller annet datating og tjente penger. Så du er en galaktisk kommando, dypt inne i fiendens territorie, og der skal du slåss mot Bungling Guards 150 ganger. Ja, det er morsomt å gå inn i 150 treasuries og ta med deg alle skatter der, og så sier du at du er good guyen, og de er bad guyen. Ja, ja, ja. For det er så vidt jeg husker.

Så er det ikke sånn at du leverer tilbake disse pengene til noen? Nei, nei. De vesker med Brøderbund-logo da. Nei, sånn sett er det. Han er kanskje hakket bak Robin Hood der, for der har vi vel noen sekvenser hvor han faktisk gir fra seg det han stiler. Ja, han gjør i hvert fall et spill for galleri, om ikke annet. Men han her... Ja, man kan jo begynne å lure. Disse stakkerne da, som blir lurt nedi sånne hull i bakken, og blir klemt ihjel, og skrikende hylene, er det, er, are we the bad guys?

Ja, det er vel verdt å stille spørsmålet. Ja, for det er ganske tynn suppe her. Tynt, tynt. Det er det. Jeg ble litt nysgjerrig når du spurte om han, Doug Smith, så jeg anfaller egentlig alle å gå inn på Wikipedia-siden. Jeg heter deg Douglas E. Smith, eller I. Smith. Først er det Hilaris bilde, han døde for øvrig. i 2014 dessverre. Men han står at han også har vært på spill som Lemmings Final Fantasy 7.

Secret of Mana, og vært med på Chrono Trigger for Localization, og executive producer for Secret of Evermore. Så han hadde litt karriere. Etter loadrunner. Men jeg har en fint skjegg og midtskill og sånn. Sånn som en jubile kars i 1985 i hvert fall. Det kan jeg tenke meg. Vi har jo etablert at gamere på 80-tallet, de vassa jo i kvinnelig oppmerksomhet. Absolutt. Ingen tvil.

Det er ingen bedre med en eller annen person du er på date med som forteller om masse ting du ikke forstår. Noe av i det hele tatt. Bli med hjem og se på bønglingen min. – Ja, han ser helt sinnssyk ut faktisk, tror jeg vi må få linka til det bildet. Han der da, han må dukke unna den kvinnelige oppmerksomheten. Det er helt sikkert. Må grave seg ned. Ja, han får grave seg ned. Det er helt riktig.

Nei, men nå vil jeg høre litt av deg, Roar. Du spilte på Commodore 64. Er det noen spesielle ting? Vi må egentlig snakke om de forskjellige versjonene. Du kan jo begynne der du startet, kanskje, eller du kan begynne akkurat hvor du vil. Jeg vil høre deg litt. Jeg har jo veldig varme minner fra det spillet her. Jeg spilte det ganske mye, og det var veldig vanskelig, men det var jo alle spill på den tiden.

og de aller fleste spillene var jo liksom arkadeports, og dermed så er det naturlig at det er vanskelig, men det her er jo ikke det. Dette kommer jo først til ... til forskjellige mikrodatamaskiner. Sånn at, ja, og prøvde de igjen nå, og den Commodore 64-versjonen var ganske vanskelig, altså. Du har jo i hvert fall sammenlignet da med DOS.

versjonen. For en av utfordringene med Commodore 64-versjonen er jo at den Commodore 64-joysticken har jo bare en knapp. Så for å grave hull, så må du trykke og så ta til en side, mens da ... I DOS-versjonen har du to knapper, så du kan bestemme hvilken side du skal grave på. Pluss at jeg synes fiendene beveget seg mye fortere i Commodore 64-versjonen i forhold til deg selv.

sammenlignet med DOS-versjonen, men jeg synes fiendene gikk veldig, veldig sakte. Men det her kan ha vært en sånn sykling i DOS-boks. greie da. Ja, jeg skulle til å si det kan vel være noen klokkehastigheter. Kan være det, men jeg synes DOS-versjonen var ganske enkel i forhold til Commodore 64-versjonen. Men du spiller kanskje DOS-versjon på noe med mer enn 128 kB, så det kan at du overspekker litt. Ja, i utgangspunktet var det sånn, men så sykler man ned, og så blir det.

passelig greit også. Og så har man jo den utfordringen man har med gamle DOS-ting, at man kan jo ikke trykke for mange knapper innesomtidig på dette tastaturen. Og det løser jo dette spillet utmerket med at hvis du tar i en retning, så ... fortsetter denne personen å gå i den retningen, til du trykker på en annen knapp. Eller den krasjer. Sånn var det ikke i de andre versjonene, i hvert fall ikke i Commodore 64-versjonen. Men det betyr at du må passe på litt også.

Ja, du må stoppe. Passe på litt, og så er det jo fra den tiden hvor datamaskiner ikke nødvendigvis hadde ... hadde den opp, ned, venstre, høyre, at man brukte numpadden. Så man graver per default med 7 og 9. Så er det da 4, 6, 8, 2 for å gå. Men det funker jo kjempefint, da har du en hånd leder. Det er ikke det verste det ... Ja, da har du en hånd å klappe med. Det er ikke det verste ...

Jeg har vært borti mye, sånn, ja, jeg må prøve det spill igjen. Jeg husker det var veldig gøy i barndommen, liksom. Også er det sånn... E og T og space og kontroll, det er bare sånn, hva er dette for noe? Det er jo helt sinnssykt. Er det med villig at det har spredt det utover? Den logikken med numpadden er jo genial. Det er ikke flere som gjør det sånn. Jo, men det var jo sånn. På den tiden her så var jo de aller fleste spillene, spilte du med en downpad hvis det var sånn forskjellige veier.

opp ned, venstre dyre. Jeg husker noen spill. Jeg husker ikke hvilke, men jeg husker det frustrerte meg. Hvorfor må jeg trykke på kontroll og space? I tillegg til piltastene, kan jeg ikke bare få samlet det. For eksempel på, I don't know, numpadden. Det hadde vært helt genialt.

Men du kan ikke hoppe her da, det kan du ikke. Så det er ikke et perfekt spill. Det er ikke et perfekt spill. Nei, og så prøvde jeg Atari 2800-versjonen, og så prøvde jeg VIC-20-versjonen, og det er jo helt spillbart på disse møkka-plattformene også. Ok, ok, ok. Hva er VQ-et? Siden du uttrykker så prøvde det. Ja, nei, det er jo da... Altså, det var ikke en fysisk VQ, altså. Ja, skuffa, skuffa. Ja, sorry. Det er fortsatt en økaplattform. Det er viktig.

Det er jo en datamaskin som ser 100% like ut som den Breadbox Commodore 64, men det var den versjonen som kom hakket før da. Det er sånn som mamma sier, vi har Commodore 64 hjemme vi, og så har vi en VQ. For det mammaen din mente var at det er jo samme CPU. Det er det mamma mener.

20. Nå bare så jeg på et bilde her på Wikipedia. Så det er en Commodore, men ja, den kjipe Commodore. Ja, det er riktig. Som da ikke hadde hardware sprites, som var noe man ikke trengte dette spillet egentlig i det hele tatt. Nei, riktig. Nei, og så ble det jo påtatt i alt mulig rart, og en eller annen populær japansk konsol som vi vanligvis ikke nevner, som vi heller ikke kommer til å nevne. Så da nevner jeg heller Famicom, som vi aldri har nevnt her i det hele tatt.

Nei, det er sant. Den er jo faktisk japansk. Yes. Det er japansk snes. Ja, nese. Men vi sier jo ikke det her. Nei, det er banelyst. Akkurat som FN Tans. Det tar vi opp. Det tar vi opp. Og den porten til nesen hadde jo store flotte flotte sprites og veldig flott fargefilografikk, men der scrollet spillet når du spilte det, sånn at du går til høyre, og plutselig er det en person der som tar deg. Så det var jo egentlig et litt dårlig valg, spør du meg, men ...

Kanskje lettere å selge inn. Ja, liksom mer avansert. Men så egentlig bare nei takk. Ja, ikke sant? Mens da på arkade da, så var det jo, det kom jo en utgave i, ja nå var det 85-86. som hadde disse store, flotte spleitene, men hele brettet var på jernskjerm. Da er det helt greit. Det er utmerkede kontroller, og det er til og med sånn at hvis en av disse slemme vaktene har plukket opp en gullskatt, som de kan gjøre, så er det en indikator. Jeg tror den blinker.

eller noe sånt, på at her er det en person du må fange for å ta skatten den holder i. Ja, stemmer det. Fordi de også kan flukke opp de guldskattene, så du må sørge for å få noe å reclame, som du får tatt fra det onde imperiet. Det er veldig mange av de tidligere versjonene hvor du ikke ser det. Hvis du har plukket alle skattene, så dukker ikke stigen ut av spillet opp. Det er det en av de andre som holder en skatt. Da må du få det ned i det dørlige gulvet.

Eller hoppe på det fra en stigende over de. Ja, det er riktig. Gjelder dette i OG-versjonen, i PC-boot-versjonen? Ja, der var det ingen indikator som jeg kunne se at de hadde plukket opp. Nei, så med de plukkerne opp, så da må du bare følge med.

Eller bare trappe alle, og se om du dukker opp en gullklopp over huet på dem. Man kan jo tenke at spillet er såpass vanskelig, at hvis du ikke følger med på det, så kanskje ikke det er et så stort problem likevel. Nei, det kan tenkes. Jeg noterer meg det. Ja, og så kom det jo da, til sammen kom det jo fem arkadeversjoner. Den første kom jo i Europa og i USA og Japan og sånn, og andre kom vel også i andre steder enn bare Japan etter hvert.

så slapp de det bare i Japan. Det var bare Japan som var det. Alle versjonene var helt like, men med nye brett. Ja, ok. Men så, i nummer fire, da kunne man ha to spillere samtidig. Så det var en litt sånn dyrending. Ja, Coop. Nice. Multiplayer, ja. Coop multiplayer, det er sånn jeg liker.

Ja, og det er jo veldig fint, for da blir det jo lettere, bortsett fra hvis man spiller for eksempel med en eller annen elendig pro-gamer da, for hvis en av personene blir tatt, så brett det over, så må du begynne på nytt. Det er ikke to liv, nei. Du får ikke hjelp, du blir egentlig enda vanskeligere, for du har en fri agent som du ikke har kontroll på, som kan gå og dabbe. Det er riktig. Så det er egentlig vanskelig da Intriguing Og så da den siste utgaven Utgave 5

som kom i 2002 eller et eller annet, lenge, lenge etter. Det var en sånn dual-screen-utgave, hvor man hadde mer en sånn versus-versjon. Du kunne spille deg vanlig mode hvis du bare var en, men så kunne du liksom challenge accepted, og så kunne man ha en versus-mode hvor det var om å gjøre å ta liv av de andre, enten å fange de eller slippe et eller annet i hodet på de. Så PVP? PVP, ja. Litt nyutvikling har det vært i dette spillet, men ellers har det vært mer eller mindre det samme hele veien.

Og så nevnte vel du, Mr. Maman, at du hadde spilt den andre Lorde Runner 2, den som ikke var Lorde Runner 2 på arkade. Ja, altså det er jo morsomt, så det har vært innom allerede mange versjoner som bare identifiserer seg som Lordrunner 1 med nye leveler. Men de har jo, ja, jeg husker ikke alle de titlene, men det var ... En versjon som kom i 1998, tror jeg, som heter Lordrunner 2.

Og den spilte jeg, og den var en isometrisk 3D, og du kunne da gå i fire dimensjoner. Og den er faktisk, det er også, tror jeg, en level editor. Den var faktisk ganske stilig, kledde. Det var en naturlig utvikling. Det var ikke sånn ekkelt 3D-grafikk, det var isometrisk 3D, eller aksiometrisk 3D kanskje, som vi lærte om forrige gang. Ja, viktig. Viktig forskjell. Nei, men den var ganske både pen grafikk og ganske kul videreføring. Jeg vet ikke hvor lett det er å få spilt sånne Windows 90...

98-spill, eller 95-spill i dag. Det pleier å være en sånn sort hull med det vanskelig å vurdere. Kan jeg, når man er heldig at noen har laget noen sånne pakker som har kommet til enten PC-er til konsoler eller noe sånt. Det er ganske sannsynlig at det finnes muligheter. Hvis du har den originale seden, så kan du ha en original hardware også. Jeg vet ikke.

Jeg måtte jo titte på YouTube. Jeg ble litt sånn fanget, jeg. Det er jo faktisk skikkelig pent. Det er spennende for øyet å titte på. Jeg greide å lage en spennende grafikk og verden. Ja, kult. Og det mener jeg at de har forskjellige temaer, forskjellige verdener som har forskjellige... elementer ved seg, og tilesett ved seg, så det er ganske stilt. Det var altså da loadrunner, for det var flere loadrunner 2, men dette er loadrunner 2 fra 1998. Ja, det er viktig.

Ja, det er lånet noe to med vanlig romersk. Nei, hva heter det vanlige talene våre? Arabisk total. Numerisk, ja. Isometrisk total. For du må ikke blande oss med Lordrunner Romertal 2, for den kommer til MSX i 1985. Men det var også bare samme spill med Nybrett. Ja, ok, så det var egentlig igjen med Nybrett.

Ja, det var et spørsmål. Jeg tror det var det, altså. Når det kom i 1985, så er det helt likt. Men ja, det var sikkert ikke de samme rettene. Men det ser helt likt ut som samme stil. Men jeg tror ikke det er noe som faktisk heter... Loader under 2. Det er sikkert det finnes noen andre talsystemer som jeg ikke kan enn de to. Men det er, som du sier, fryktelig mye. Jeg bare leser her fra MobiGames. Her er det et geni.

spill i denne serien. Det er sikkert enda mer også. Og det er sånn som Lodrunner The Bungeling Strikes Back. Ja, de fikk nok. De fikk rett og slett nok. Den kom i 1984. Championship Lordrunner, også kom i 1984. Lordrunner Golden Labyrinth, kom i 1985. Det er også Arcado Unstream, så det er kanskje noe av de har vært innom allerede, jeg vet ikke. Lordrunners Rescue kom til Commodore 64 i 85. Og den synes jeg vi skal nevne litt mer, for det er et helt annet spill.

Ok, ja, men da må du stoppe meg en veis her, ja. Fortell, hva i all verden er det for noe? Nei, for der igjen har du dette isometriske, saxonometriske viewet, og der spiller du faktisk en dame. Oi, oi. Ja, ser man det. Og man skal, som navnet sier, redde denne galaktiske personen som har blitt fanget. Så man går rundt og... og plukker opp... Hva er det man plukker opp på? Du plukker opp forskjellige ting på en isometrisk setting.

for å redde herre Lodroner som er i midten av bredt. Jeg tror at det er helt umulig å beskrive det her. Ja, faktisk. Jeg er inne og titte på noen der personen. Jeg vet at Surnest... Jeg tror man må spille det for å skjønne hvor... Ja, det er noen greier, og du går rundt, og det er en kar. Du har tre liv, tror jeg. Ja.

Jeg vet ikke helt. Ja, nei, det er Lord Runners Rescue. Det må man nesten bare sjekke ut på YouTube for å skjønne. Det har ingenting å gjøre med vår Lord Runner, vil jeg si. Nei, ikke det helt tatt. Det var jo bare en måte å melke den merkevaren på. du kan ikke skyte i bakken, du kan ikke, nei, det er bare en helt annen spill. Og en kvinnelig hovedkarakter da, som ikke spiller på sex.

Nei, det er sant. Det er utfordrende å få sex inn på så få piksler. Hun er blond, det er hun. Hun er blond, det er sant. Det er noe som heter Lordrunner. Kuku Karano Dasutsu. Jeg uttalte sikkert ikke riktig, men det kan jeg kanskje tippe på at det ikke kom ut overalt, sånn som her. Så, vet du, har vi å ta det på det beste. Det kom to spill som heter Super Loadrunner i 1987.

Enig var faktisk til Nes. Ikke til Snes, var det verdt. Og MSX og Unstream. Det er jo bare samme spillet, flere brett. Ja, nok en gang. Men det er super, da. Men altså... Spillet er jo, det skal du sørne meg ha, de har jo funnet en gameplay loop som er fengende, som er gøy. Det er jo bare kline til med nye brett til kundene til slutt går lei.

Det har vi jo ikke, for her sitter jo vi og prater om dette spillet. Så nei, don't change the winning team, som du pleier å si, Roar. Det er å kjøre på videre. Jeg synes det er så gøy å bare lese disse titlene på de spillene her, sånn som Huzoban Lordrunner var det neste som kom ut til... i 1989 til PC-98. Jeg anner ikke hva PC-98 er. Nei, kanskje noen japanske greier. Ja, du tipper det.

Åh, her ute. I Gay Boy fikk i 1989 Hyper Lordrunner. Der, ja. Måtte være noe Hyper. Det er selvfølgelig sort-hvitt, for det var jo den. Seks. Men så hadde jo disse arkadeversjonene også morsomme navn, annet enn bare Lodrunner og et eller annet nummer. Ja. Den andre heter Lodrunner The Bungling Strikes Back. Ja, det er vakkert. Loadrunner, det er Golden Labyrinth Det er jo Søte navnet etter hvert så blir det bare japansk Og der skal jeg ikke prøve meg lenger Nei, nei

Du har Lordrunner Lost Labyrinth, som kom til TurboGrafx-16. Det er et fattelig navn, TurboGrafx-16. Selvfølgelig. Igjen, jeg har hørt det der før, jeg aner ikke hva det er for noe. Nei, den hadde vel en annen navn her Som jeg ikke husker å ha vært Den fikk også Battle Lordrunner i 1993. Kan det være noen multiplayer-aktige... Det hørtes veldig ut sånn, altså. Så, oi, her. Lordrunner Twin. Justy to live...

Liberty. No. Die. Volken. Det var jo verden. Det er fantastisk. Det ser ut som et helt annet spill igjen. Det ser ut som et komplett annet spill. Nei, jeg anbefaler faktisk å bare gå på den lista og bare YouTube litt av de titlene, for noen ganger så er det bare som Roar har vært innpå her, det er akkurat samme spill, bare det er flere leveler, men hvis du

går inn på Battle Lordrunner, så bare hei, sant, dette er jo... Her er det fet musikk og fet grafikk og... Ja, nei, det er bare gøy å bare randomly sjekke ut litt sånn forskjellige varianter av det. Disse loadrunnerspillene Så er det liksom samme konseptet Fordi konseptet i seg selv er så utrolig bra Det har vi jo blitt enige om Med unntak av Resk Load Runners Rescue. Der er det ikke noe loads, det er ikke noe gull. Det er en blond kvinne. Det var et feilskjær.

Det gikk tilbake til. Til å sanke gull. Nei, altså er det jo noen av de litt nyere versjonene så er det sånn at du kan tette i en hull du har laget. Oi, fylle igjen. Ja, fylle igjen, ja. Da kan du drepe folk på den måten, eller at du... Mekanikker da, hvor du må lage hull og tett igjen for å komme videre. Ja, det er spennende. Og så tror jeg du har noen versjon med noen bomber og sånn også, for liksom spicy ting opp.

Nei, det liker vi ikke. Nei, ikke sant. Vi holder oss til PC-booter eller andre. Synes det, altså. Men en av oss som vi må innom, det er Lord of the Legend Returns, som man kan jo anta at er en oppfølger, men det heter ikke to. Det kommer 1994 til både DOS og Windows 16-bit, hva er verden av Windows? 16-bit, og så er det 3-0 og sånn. Nei, jeg vet ikke.

og Mac og Playstation faktisk, og Sega Saturn og all ting. Men det er jo en versjon som du har gjort meg oppmerksom på nylig roer, og hvorfor det? Jo, det er jo, som er med noen av disse gamle spillene, så er det en eller annen som ... ivrer etter å oppleve jakt i det. Han opplevde back in the day, men her skal det ikke emuleres. Her skal det kjøres native. Koste hva det koste vil. Det er noen som har laget ...

The Mad Monks Revenge, som er liksom en pikselperfekt kopi av Lodrunner The Legend Returns. som er native til Windows, Mac eller Linux, som man laster ned og pakker ut og starter en eksefilla i Windows. Det var egentlig fornøyelig. Jeg satt og spilte den halvtime før vi startet nå i dag.

Spilte du selv det, for det dukket opp i chatten her et eller annet sted, og så tenkte jeg må jo sjekke ut det da. Og det er jo sjelden vare, vil jeg tørre påstå. Lastet ned, virusfritt, installert, startet med en gang. No problem. Helt sånn supersmooth. Rett inn, trykket på null på nødmpadden, tok selvmord. Trykket på null, tok selvmord. Skjønte ikke, trykket på null en gang til, tok selvmord.

Så fant du ut at det går ikke an å hoppe, og så fant du ut at 7 og 9 er denne pistolen. En slags flammepistol i denne versjonen, som da gjør at du kan ta bort deler av bakken. Og så fant du til at hvis du står nede i hullet, så dør du. Det er selvmord der også. Hvorfor tar jeg selvmord når jeg trykker på null, Roar? Det er hvis du setter deg fast eller ser at brettet ikke kan løses. Så det er faktisk en selvmordsknapp. Riktig.

Ja, fordi det er fort gjort å grave seg inn i et hull som er fra før, men du kommer ikke ut av det, for det er ikke plass, så da må du ha en selvmordsknapp. Og hvis du har venner? så er dette spillet man kan spille sammen med andre. Det står at man kan spille opp til fire stykker. De har jo bare tatt... Sånn hot sitting, er det ikke det? Det er ikke sånn at du kan spille dem simultaneously. Nå spør jeg høytte. Ja, det står på This project is a fan-made cross-platform clone of

Loadrunner Online. Vet du hva? Jeg tror jeg faktisk har gått et takk videre. Etter denne Mad Monster Revenge har igjen blitt klonet til noe som hvor man kan spille online multiplayer. Ja, ok. Men her er jeg litt på tinnis. Ja, men det er så mye mange titler, så det er ikke så rart at man går litt surreal i de tingene der. Men det er i hvert fall, jeg vil si at det er vel et av de spillene som er...

ganske lik originalen, bare med oppdatert grafikk. Altså en litt sånn kallende Harry Mast-versjon. Det er mulig at det er nybrett, men det er veldig... Jeg føler det er true spirit av originalen som de har oppdatert. Det vil jeg si. Det er ikke noen nye spillmekanikker. går at det samme, bare at grafikken er jo ekstremt moderne. Jeg merker meg at til og med, du går jo på disse plattformene, og så kan du skyte hull i plattformene.

dette gjennom og ned, det gjør ikke fienden. De bare detter ned de hullene i plattformen, og så går de ikke videre derfra. Så om de henger etter fingrene på kanten her, eller om det bare er ... Det var game-mekanikken. Det har du i hvert fall fortsatt med og ivaretatt. Så det i dette fancy new-motens-spillet med tip-top-grafikk, så lager du hullet i plattformen, så blir finnen hengende i det hullet.

Hvis du timer det dårlig, så henger fienden her litt, og så klatrer han, jeg tror det er en han, opp igjen, og går etter deg. Hvis du timer det bra, så lukker hullet seg før fienden. klatrer opp, og da dør de, eller respawner. De dør og respawner. Men det som er uheldig med det er at da kan det hende de respawner på en måte som gjør at spillet ikke blir løsbart.

Ja, for det hender at du må interagere med finden Det er ikke bare å plukke opp guld alltid Ja, det er mye timing Og alle brettene starter jo Hver gang du starter et brett på nytt, så er det helt likt. Alle finder starter på samme sted, sånn at man kan være avhengig av å ikke drepe finder. Her må man tenke sånn. Det kan jeg ikke bare gunne rett på her. Jeg mener, husk at noen brett har sånn der, det du må gjøre her er at du må fange tre.

finner etter hverandre, sånn at du kan løpe over. For det er en eller annen grunn som, jeg husker ikke, altså de lager en bro eller et eller annet, jeg husker ikke, jeg bare mener at det var en løsning på noen reds back in day. Nei, men det er bra. Vi pleier ofte å snakke om musikk i de spillene her. Er det egentlig noen musikk i det hele tatt i det originale? Er det noe trudelutt? Det er det. Det skal man ikke glemme. Det er virkelig det mest rudimentære PC-speaker. Det er 1983.

Så det er en intens opplevelse, den lille lyden som er. Men hvis du er så heldig å komme deg gjennom brettet, så får du en, hvis jeg ikke husker litt feil, en... Så det er musikk i spillet, og jeg skal ikke høre noe annet. Var det det også i gamle DOS-versjonen? Ja, altså den jeg fant, den påbruk seg å være en DOS-versjon. Nå skal jeg ta og dobbeltsjekke den her. Skal vi se. Nei, men hvis det er mellom brett og sånn, så taper man jo ikke på å bruke litt sykler på å spille noen clips.

Det var jo hovedutfordringen med, jeg tror det var enten Atari-versjonen eller VIK-20-versjonen, at Når fiender falt, så kom det en sånn fallelid som gjorde at du gikk litt saktere, fordi CPU måtte bruke. Det er gøy, for det er sånn, you have to be in there, liksom. At du kjenner. Hvis det er lyd samtidig som bevegelse i spillet, da går det sakte. Det er 80s kids. Det er en liten knitterlyd når du skyter i bakken, og så er det en liten ...

Når du faller. Og så skal vi se, hvis vi greier dette brettet her, så er det en... Dette er bra podcast. Ja, men det var så du lovte. Når jeg spilte med Xbox-kontrolleren, den nyeste versjonen, så dirrer den også hver gang du driller hull. Så det er ordentlig taktisk. Så du spiller med Xbox-kontroll. Er det når du ikke bruker Tank Dick 2000? Det er det.

For de som lurer, så har jo i praksis en fullt installert tanks hjemme hos seg i sånne kontroller. Tanks-kontroller. Folk har flysimulatorer eller bilratt. Roar, han har en tanks-kontroller. Stemmer det, eller ikke det? Ja, det stemmer det. Den er bygd som en tanks, det er derfor den er en tanks-kontroller. Nettopp. Men du spiller Raptor med den? Jeg spiller Raptor med den, og jeg spilte jo også arkadeversjonene av Love Runner med den her. Det kan du se.

Det er noen som lurer på om man får kjøpt dette i dag. Vi er jo inne om at det finnes noen versjoner på App Store i hvert fall. Jeg bare søker på Steam. Det er noen som heter Lordrunner Legacy. Jeg kom aldri så langt i den lista mi fra 2017. Ser ut til å være litt av det samme type spille. Ja, det er veldig fancy. Det er en vokselgrafikk, så det er litt fancy.

Er det noen som er guddig å sjekke an det og gå an å få kjøpt? Ja, Xbox har noen som heter Lordrunner 10M. Treadmark. Jeg vet ikke hva versjon det er. Xbox 360 står det på coveren. Det så litt eldre ut. Nintendo Switch har Lordrunner Legacy, men jeg klarer ikke å finne noe GOG-versjon av noen av de litt eldre, men som du allerede har nødt, du får en gratis recreation.

Legger vi den her var. Skal det på Windows. Ja, eller Mac eller Linux. Ja, ikke sant? Sånn sort og hvitt Mac, håper jeg. Selvfølgelig. Macintosh. Ok. Ja, men er det noe på Facebook? Det er det ute. Dette storspillet her, er det flere som... Det har kommet to kommentarer, hvor den ene kom rett før vi startet, for en timme siden nå. Og på Blue Sky og... Jeg kan begynne på, mens du finner fra Facebook, så kan jeg begynne på X, som er vår gode venn.

Erlen Fiddan, som skriver. Fiddesent, det er kult. Han skriver bare, Jumpman Junior for the win. Om det var fordi han syntes du så ut sånn, eller om han mener at det er Jumpman-spill, I don't know. Men jeg kan skjønne greia. Ok, og da har du sikkert fått logget deg på Facebook. Ja, på Facebook, vet du. Det henger jo der, jeg. Det gjør du. Vi sier jo at vi skal snakke om dette spillet.

Der er Remi Jakobsen tilbake, kommenterer kort og greit, endelig DOS-spill igjen. Jeg vet ikke hvorfor han er forbanna, har vi snakket om et Windows-spill nylig? Jeg synes jeg er dårlig gjort, Remi, om jeg hadde ta en alvorsprat, så jeg skal ha Quest for Glory fra 89, der jeg jagger meg et ... Ja, jeg tror ikke du får fyrt om det i Windows 98, eller sånt. For det hadde vi Legend of Kurandi og Hand of Fate.

Det var også DOS-spill som den var på hele slutten av det, og så var vi kanskje innom noen Tomb Raider før det da, men så har vi jo sagt sånn, så da hadde vi jo ro her, så nå får du ro deg litt ned her. Jeg er på DOS. gjennomsnittsalderen, eller ikke alderen, men utkommelsesdato. Ja, og hvis det... Jeg sa det var familievennlig. Sitter han og leker med denne tankstikken greia. Påvirket av mine tenåringsdøttere med norskvensk.

Gjennomsnittsutgivelsesår Ja Og hvis det er under 95 Da er det oss Det er Har ikke vi en i kanalen, har ikke vi en Patreon som gjør sånne ting som plutselig har samlet noe info? Jo, stemmer det. Martin har sånn nødde Google. Ja, stemmer det. Ikke sant? Så vi snakker høyt om det, og så ser vi om kanskje Martin plukker opp den. Hva er gjennomsnittsutgivelsesåret for spillene vi snakker om så langt i vår podcastkarriere? Og da er det DOS-versjonene vi mener om.

Ja, selvfølgelig. Ellers får vi Remir Jakobsen på døra. Kjetil Hartviksen, også toppfan, sier dette spillet er like gammelt som meg. Jeg har vage minner av å ha sett spillet hos den eneste i nabolaget som hadde Commodore 64. Vi andre hadde Amiga 500 før vi fikk PC. Jeg tror spillet var på en svær kassett. eller disk som kunne bøyes, men her er minnene vage. Det tror jeg du var helt rett i Kjetil Hartviksen. Det var på en 5,25 inch floppy disk.

Kassett som kan bøyes, det har ikke jeg opplevd enda. Enda, sier jeg. Vi kommenterer jo det, at Kjetil, det høres riktig ut, og Remy Jakobsen melder seg raskt på. Kjetil, 525-diskett floppy, offisiell mini-diskett, da opprinnelig IBM-diskett var... 8 inches. Så da lærte vi det, at det er størrelsen, jeg har ikke noe å si. Så det var Facebook.

Ja, så bra. Det var det. Jeg hadde egentlig forventet det å komme mer, for jeg trodde det var et veldig kjent spill. Men kanskje det var for gammelt for folk. Jeg har hatt et smalere spill før, så det har vært flere kommentarer på hvertfall. Det kan jo tenkes at det dukker opp litt når vi skal ha et tilbakeblikk. På et senere tidspunkt.

Vi gir ikke opp. Vi gir ikke opp. Vi hører mer. Jeg mistenker at du har blitt shadowband her på Facebook, for jeg fikk ikke det opp i min feed, at du hadde lagt ut en ny... En nytt innlegg på Facebook. Vi snakker om å spille med pistol, så blir det shadowbaner med en gang. Det er så typisk også. Altså er det klart at når vi har sluttet med dossspill, tydeligvis, så gir det jo ikke noen å se på så lenge i sted. Stadette vi nede, forsvinner vi ut av algoritmen.

Så lik og del. Ja, da får vi se om det kommer noen kommentarer når vi skal spille inn i neste episode, så vi kan ta på tampen av ettert. Men, da var du jo inne på det, Sigve. Finns det noe tilsvarende i dag, er det jo vi lurer på. Eller begynner vi kanskje med, har det holdt seg først? Hva skal vi ta først? Vi pleier å ha det holdt seg.

Stemmer det, stemmer det. La oss etablere det. Har dette spillet holdt seg? Nå føler jeg at man kan være fleksibel med å velge regasjoner her, eller kan du svare på det akkurat som du vil. Hva mener du, Roar? Jeg mener ja, ja. Stor jodd og stor a. Kansk til å møte utropstegn.

I alle dager Dette her er som Tetris og Donkey Kong At det er et sånt gameplay som er helt fantastisk Og holder seg Om det er gøy fortsatt, det er et annet spørsmål Men det holder seg Nei, men det er ikke spørsmålet, så det er helt i orden Jeg lurer på om jeg vil gå på noen smeller på KT Live-ting i originalen når jeg hører at du ... At du må snu, du må stoppe selv. Du kan ikke bare holde inne og slippe. Det ser jeg for meg kan være et frustrasjonselement for meg. Men når det er sagt...

gameplayet og gameplay-lupen her. Jeg er faktisk litt enig i hubrisen som presenteres av Granvang her, Tetris og lignende. Spillet og spillmekanikken Er helt enkelt Og det funker og det er gøy Jeg våger meg på en Jeg tar en ja Med liten a Det tror jeg gjør Stor, stor jodd. Ja, riktig. Er det jodd eller je? Ja, det var det. Stor jodd, liten a.

med sånn smilefest, sånn ikke emoji, men blant på antes. Bra. Ikke sånn asksmilefest som hadde på 80-tallet. Nei, nei, nei, nei. Helt, helt tidlig 90, ja. Ja, ok. Ok, mammen. Hvilket smilefjes går du for? Nei, jeg går for et veldig happy ASCII-tegn, jeg. Nei, jeg er enig mer rådere enn dette har holdt seg. Og du går for Wingdings? Nei, nei, nei, nei, jeg snakker ASCII. Ok, greit, greit. Nei, altså det er jo som du var inne på her, at det er veldig bra gameplay, sånn som for eksempel Tetris.

nok. Lære deg hva som er om. Det er gode puzzles, og liksom du må mestre de tingene her. Kult med leveleditor, og kanskje er originalen litt litt sånn vrien, fordi det er gammelt og syklus for alt mulig rart, men Men ta noen av de der nye versjonene som ser helt like ut, sånn som denne versjonen, som ikke helt husker hva heter det i førta, men som er rådere anbefalt i sted, siden han selv ikke helt husker hva den var basert på, men det var noe Mad Monk's Revenge og Return.

Yes, vi lenker det. Nei, men det er kjempegøy. Jeg vil si, det er en sånn puzzle game, det er universell. Det er ikke noe... Det er irriterende fordi du kanskje ikke er god, eller ikke skjønner hvordan du løser en brett, men det er fair. Jeg tror man kan spille det en stund. før man setter seg fast, fordi man ikke skjønner hva man skal gjøre. For etter å ha spilt et kvarterstid, så var jeg ordentlig in the zone. Begynte å kunne følge med på hvor finene var, og fange de.

komme meg rundt. Ja, jeg er enig. Det som gjør det vanskelig er som regel, ikke at du ikke skjønner det, men det er som regel at du ikke klarer å unnslippe dere munkene eller de fiendene. Noen ganger at du... Er de fine, egentlig? Ja, tenk litt på det. Empire. Hvem er det som jager hvem her? Da har alle sagt ja på sin egen måte og lengde og alt mulig. Da får vi finne ut om det finnes noe tilsvarende i dag. Er det noen som vet om det er noe tilsvarende spill?

Og Roar har vel etter fra 1984 som han mener er moderne. Jeg henger meg veldig opp i det der at de fiendene oppfører seg alltid likt, at de går mot deg uansett. Det å finne andre spiller som har den mekanikken. Selv fra nyere tid, det er ikke så mye av det. Det er ofte en eller annen tilfeldig. Hvis du sammenligner med originale Pac-Man, så er jo de spøkelnes gang litt tilfeldig. Når jeg spiller Pac-Man, så kan ikke jeg ...

Jeg klarer ikke å forutse hvordan spøkløsene vil gå. Men da med mindre. Jeg spiller det Pac-Man-spillet som min far skrev inn fra et datamaskinblad. i, ja, nå kan det ha vært det, 1986 kanskje, på vår Miamotech MTX 500, som var da et petski-basert spill, hvor det var Pac-Man, men spøkelsene fulgte alltid. Etter deg. Direkte etter deg.

Når du flyttet deg, og der igjen, forutsigbarheten man har i loadrunner. Nå bare finner du på ting, ikke sant? Nei, det er sant. Det var jo skrevet sånn en Pac-Man-klone, men hadde denne mekanikken ifra. fra Lodrunner. Så det er min anbefaling da, hvis du klarer å få tak i det bladet basic-programmet til. Hvor mange sider...

Jeg var ikke så himmelig mange sider heller, altså. Nei, nei. Så hadde ikke pappa giddig å skrive din. Nei, nei, nei. Men det er jo ekte kjærlighet, da. Når du håndskriver inn et spill til sønnen din. Ja, det er fint. Eller at det er veldig mangel på spill til dette spillet, for det var jo ingen i Norge som hadde denne konsolen. Det kan også være. Sikkert bilder med et blad enn å kjøpe et spill til. Ikke sant.

Men du har jo sånne spill som for eksempel Gold Sprinter, jeg har jo det fra tidlig 2000-tall det også da, men det er liksom mer en sånn klassisk ladder-type spill, hvor du skal plukke opp gull og ... komme deg unna fiender. Ja. Men igjen, jeg trekker det tilbake igjen. Det er egentlig bare en loadrunner kopi. Ja, ja. Det er veldig vanskelig å definere hva som er en moderne versjon som ikke er en klone av Lodrunner. Hva er det da, liksom? Så, ja. Nei, jeg vet ikke. Spelønke, hva er det for noe?

Jeg spurte ikke chatgrippet det, og så spør jeg lunke. Det er jo gull og graving, så sånn sett så er det jo noen fellestrekk. Nei, jeg skal slutte å spørre Ayer om et tips. Hvis lytterne får med seg at vi har hatt en episode hvis ikke har blitt shadowban fra alle ting, så kan dere jo kommentere og hjelpe oss med det her.

Jep, nei, men da tror jeg vi har kommet til vei senere. Vi har faktisk glemt å finne ut hva vi skal ha som neste spill. Det er sikkert litt skamfullt av oss, men hvis ikke du tar på sparket, så blir det overraskelse. Nei, det blir en overraskelse. Hva som blir neste spill? Jeg synes jo vi skal kunne en eller annen gang i fremtiden Kanskje ta noen sånne hvileskjær Men ta for oss Donkey Kong

DOS-versjonen og de andre versjonene av Donkey Kong. Finnes det DOS-versjonen av Donkey Kong? Ja, jeg søkte akkurat etter det. Med mindre den er laget i nyere tid, så finnes det en DOS-versjon. I alle dager. Ja, da plutselig ble det aktuelt, eller litt mer aktuelt enn det var ellers, hvis det stemmer, men jeg tror det ikke får jeg få se det. Anyways, da!

Tenker jeg vi bare sier tusen takk til Råre, som har reddet inn denne episoden også, sånn som du gjerne gjør. Det vil jeg si, absolutt. Jo, nei, men dette er en fornelse, det som det alltid er. Ja, har du noe? Pløgge, annet enn oss da, selvfølgelig. Bare pløgge oss, du er jo fornøyd. Ja, nei, jeg vil jo... Jeg vil jo plugge noe som, det er ikke CD-spill, men det er noe av samme typen halvbleike feite gamle menn.

hvor da disse lolboa-folka og andre mindre kjente podcaster skal samles på tilt i Oslo på en tiltkast i neste siste uke i mai. 24. mai. Lørdag, 24. mai. Der har jeg tenkt å ta tur. Hvis du har lyst til å hilse på Sigve. Han er meget penere i virkeligheten enn han høres ut. Jeg har et radiotrydne. Så ta en sjans og møt meg på tilkast. Roar er litt mer charmerende. Så hvis det blir for ille, så er også han der.

Det er gøy, fordi når denne episoden kom ut, så var det helga, så da gikk det gulig på det, men det går fint. Genialt! Fy faen, jeg koste meg så fælt. Det var så hyggelig å treffe dere alle sammen. Det var helt forferdelig. Jeg skal aldri tilbake. alright da sier vi takk for noe tenker jeg for dette går jo helt galt På alle plan Ja, enig Takk for nå, dette var gøy Kjempegøy, enig Ha det bra Jeg var så glad for at jeg klarte å starte opp takk.

This transcript was generated by Metacast using AI and may contain inaccuracies. Learn more about transcripts.
For the best experience, listen in Metacast app for iOS or Android
Open in Metacast