Dr. Drago’s Madcap Chase

I dag skal vi jo, for de som hørte forrige episode, vet at det er et bitte lite, tynt spill vi skal ha i dag. Ja, det er smalt. Det er så smalt at ... Vi sleit vel begge med å finne noe særlig informasjon om det på Good. Google. Så det er ganske smalt. Så infoen, den får dere her. Kun i ... ikke tekstform, bare på podcastform. Hørte den her først.

Før vi begynner med det her, tenkte jeg vi skulle ta et sånt spørsmål innimellom, som vi har, og der har du et spill du har kommet tilbake igjen med gang på gang, som du har hatt glede av etter å ha tatt pauser, om og om igjen? Ja, altså, jeg har et spill som ... Det er dessverre ikke kjempegammelt, så ikke helt tematisk riktig. Men jeg har et spill som jeg bare faller tilbake på gang på gang på gang, når jeg bare, jeg vet ikke, skal sone ut, slappe av, kose meg.

Og jeg ser også at på Steam, så antall timer spilt taler et tydelig språk om at dette er et spill jeg faller tilbake til hele tiden. Og det er ... Det kan være at noen av lytterne syns dette er litt kontroversielt, men det er rett og slett Civilization 5. Det er min "idol clicker", min "slappe av", lav vanskelighetsgrad, ta over verden, tek-dekket, bare kose seg. Så det er Civil 5, gang på gang på gang, kommer tilbake det spillet, altså. Faktisk.

Er det sånn at du faktisk fullfører hver gang, eller starter du på nytt hver gang? Det er jo ... Det bryter jo litt med min brand, om det kan kalles å runde. Men ... Men jeg vinner jo selvfølgelig på "domination victory" hver eneste gang. I min verden finnes det ikke noe annet enn "domination victory" i Civilization. Alt annet er veldig kjedelig. Så jeg har hatt mange "victory screens" i Civilization 5 med domination. Så for ikke å miste brandet mitt helt, da, så spiller jeg selvfølgelig ikke på

de vanskeligste skranene. Jeg spiller det for å hvile litt og slappe av. Jeg merker at problemet mitt er at jeg pleier å gå for hardt ut og ha for mange sivilisasjoner og for stort kart. At jeg blir lei før jeg blir ferdig. Så blir det bare sånn pes at jeg ... Jeg har fullført noen spill med det, men jeg har dessverre også noen som bare ikke kan gidde mer, for det tar så lang tid. Du må ha lav vanskelighetsgrad, og jeg tror du kaller det "quick game" når du lager "scurmishen".

Så kan du bare sitte og kose deg av tek-dekket. Og hvis du vil, bli ferdig fort. Jeg har et sånt spill jeg også. Helt annen tids alder. Du kan jo diskutere om det er det samme spillet jeg har spilt, men det er Transport Tycoon jeg har gått tilbake til. Jeg har faktisk spilt originalen, og så spilte jeg de luxe-utgaven, som kanskje er den som fleste har et forhold til. Ja, for det er den open source-varianten som har ...? Remax som de ga ut dagen etter ... nei, året etter, med litt forbedra type.

Ja, stemmer! Stemmer. Den er OG, det er sant, det. Og så har open sourcen bygd videre på den. Stemmer. Stemmer. Så etter det ble jeg hekta på TDD patch, som var noen fans som hadde klart å tvike maks. Og så kom, som du sier, Open TDD. Stemmer. En skapning som har noen ekstra funksjoner og nye flyplasser og mye ... Liksom, det er en forbedring på veldig mange måter.

Og det spillet, det tar ofte noen år mellom hver gang jeg innommer det, men jeg blir så sugd inn med hver gang jeg starter det, så det er den uka eller måneden kjørt. Ja, man skal jo få det kullet og de passasjerene og den olja fra den ene siden av kartet til den andre. Da er det barn og skole. Og da får de bare vente, mens infrastrukturen bygges. Så det skjønner jeg veldig godt. Nei, det er så mye mer enn jeg skjønte første gang jeg spilte det på 90-tallet. Så det koser jeg meg med.

Men det får vi nesten komme tilbake til, for det er krevende egen episode. Ja, det syns jeg. Men det er et spill jeg har spilt veldig mange ganger, så det kan jeg litt om. Vi kommer først til denne episoden. I denne episoden så skal vi til 1995. Det stemmer. Det stemmer. Hva skjedde da, Sigve? Jeg gjør som jeg pleier. Jeg tar det fra ille til bra. Så motvillig nevner jeg at i 1995 ble PlayStation sluppet i markedet.

Ja, altså, hvor? Det vet jeg ikke, og det vil jeg egentlig ikke vite heller, for dette er en plattform som jeg ikke ønsker å fordype meg i. Men Sony går i hvert fall inn i markedet med PlayStation i 1995. Så det var en vond start sånn sett. Men det blir bedre, for vi kan jo bevege oss inn i PC-verdenen, hvor vi trives. Og i hvert fall ifølge Wikipedia så slipper Microsoft Windows 95 i august 1995. Og det ... det er jo ikke udelt positivt. Vi har jo alle slåss med Windows 95 en del.

Men det var nå i hvert fall et steg videre inn i at man kunne starte spill bitte, bitte litt lettere enn tidligere. Det skjedde i 1995. Og kronen på verket i 1995, som er relevant for et spill vi skal snakke om senere, det gleder jeg meg veldig til, det var at Command and Conquer ble sluppet til DOS i 1995. Det er godt å høre. Det er kronen på verket. Det er 1995 oppsummert. Da jeg ble en ubrukelig pro-gamer ... Det markerte starten på veldig mye bra.

Så det er 1995 i en liten sånn oppsummert, da. ... snakke om i dag, heter det Dr. Bragos Madcap Chase. Kan du si det sånn fem ganger fort etter hverandre, Sigurd? Nei, det tror jeg ikke. Det tror jeg ikke jeg får til. Det er altså helt ... Tittelen er jo utrolig spesiell, og som du sier, si det ti ganger etter hverandre. Og spillet er jo ikke akkurat verdenskjent, vil jeg si. Men det er det i hvert fall det vi skal dykke litt ned i, da.

De har jo ... De har jo ... Det er jo en tysk tittel, det er et tysk spill, faktisk. Så de har jo selvfølgelig en tysk tittel på den allerede ... De totalt forrykte rallyene! Den skal snakke om "De total' ferykte rallye", som oversettes til "Rolige lugne Dr. Dragos Madcap Chase". Men det er litt vanskelig. Den ruller jo ikke akkurat av tungen. Men et spill som har Dr. Drago i navnet ... Jeg vet ikke med deg, nå blir i hvert fall jeg nysgjerrig. Hva er dette for noe?

Nei, det var vel det som ... Det var en catchy tittel, da. Så det var viktig, viktig. Spillselskapet som har utvikla det og utgitt det, er derimot litt kjent, for det heter Bluebite Software. Og det er vel mest kjent for Settlers-serien. Som jeg aldri har spilt. Jeg har prøvd en gang hos deg, tror jeg. Men jeg har aldri spilt det ordentlig. Jeg har veldig mye gode minner fra Settlers 2.

Og jeg har jo toucha litt innom Settlers 2 i senere tid, for å sjekke hva som var så ålreit da jeg fikk det, da. Og det er vel ikke noen overraskelse at jeg har noe å utsette på KTLife. Man skal spille det. Nei, men på den tiden der så spilte du det du ... Det som havna på PC-en, av forskjellige grunner. Jeg mener du husker at broderen fikk Settlers 2 i julegave av noe slekt. Da var jo det ett av kanskje to spill vi hadde på PC-en. Så jeg har klokka en del timer i Settlers 2.

Men true to my brand har jeg aldri runda det. Fra Settlers 2 ... Jeg kjente jo liksom, når jeg researcha litt og Bluebite dukka opp, så fikk jeg en liten sånn ... Oi, nå ble jeg litt varm inni meg av å se Bluebite. Hvorfor det? Hva har Bluebite gjort? Og så Connected Dots. Så var det jo fordi de var de som slapp Settlers 2. Dessverre til alle som hadde håpa at vi skulle fortsette å snakke om Settlers 1 og 2 og 3 i dag, så får vi skuffe dem. Men de som fortsatt bytter på, skal få lære noe nytt.

Jeg tenker at det er veldig få som har spilt Dr. Dragos Madcap Chase. Settler 2 og Settlers-serien kan du høre om hvor som helst, tenker jeg. Dr. Dragos Madcap Chase, eventuelt "De total-frykterælje"! Får du finnstikkende informasjon om, så da må du gå om til oss. Kanskje på noen tyske podcaster, så finner du kanskje innpå. Det er en avansert form for monopol. Det er et brettspill hvor du skal komme fra A til B, kjøpe eiendommer, tjene penger, unngå å tape og bli en sånn eiendomsmogul.

Det er et konkurranseaspekt der hvor du får et slags oppdrag om å komme deg til en europeisk by, og så bør du være først til den byen, hvis jeg ikke husker feil. Det er riktig. Hvis vi skal gå litt gjennom hvordan det funker, så begynner det med en veldig morsom programledertype som forteller hvor vi skal. Trekker i et hjul for å randomisere hvilken hovedstad vi skal i denne gangen. Og så kommer det at "The next is Oslo, the capital of Norway". Off you go!

Og så er det som monopol, nesten. Eller som et brettspill, så skal du ... Som går mellom én og seks, så prinsippet er ganske likt. Så flytter du deg bort på et brett med forskjellige felt. De ulike feltene kan være: Det er blå felter som gjør at du får en liten sum penger. Det er røde felter som gjør at du taper litt penger, gjerne litt mer enn det du vinner for blå. Du har grå felter som er som byer, hvor du kan kjøpe eiendommer og sånn. Der får du renter på ting du kjøper.

Det tar litt tid, men utverst som du spiller en stund, så blir det faktisk en god inntektskilde. Det er ikke sånn som i Monopol at hvis motstanderne kommer dit, så taper de penger. Derimot så kan man kjøpe forskjellige. Jeg kan kjøpe en pub et sted, så kan du kjøpe en bistro i samme by. Det er ikke noe i veien for det. Og så har du i god brettspillstil sånn sjansekort, som blant for få hvis du går på gule felter. Som at du får flere terningkast, eller flere roulettes. Slåtts, slåttsmaskins.

Og det kan være en del sabotasjeting. Og det er en ganske god variasjon av kort som kan være til hjelp. Hva skal du med disse pengene, egentlig? Som sagt, så kommer du til en vilkårlig hovedstad. Og da får du, jeg tror det er 100 000 du får for å nå i starten. Og så har du litt inflasjon etter hvert, så vil du få litt mer. Det du skal bruke, er å kjøpe opp innholdet i byene, akkurat som Monopol, sånn at du genererer mer penger, og da får du en dominans, ikke sant.

Og når spillet er ferdig, etter at du velger vel antall destinasjoner før du starter spillet, du kan velge alt mellom 200 og 300 eller noe sånt. Det kan være noen som har byttet for mye, for du får ikke endra det underveis. Men sannsynligvis, hvis du har spilt litt, så er det ikke det som avgjør, da. Ofte så er det helt andre hvor mye penger og interest som du får underveis, som avgjør hvem som faktisk sitter igjen med mest ...

Så du kan liksom ... Du kan velge litt om du vil ha en short game eller en long game. Med at du skal ha til én by, og da er det en short game. Nesten litt sånn førstemann. Eller så kan du ha ti byer, og så får du det. Det er en skikkelig long game hvor du må ... Kjøpe eiendommer og skaffe deg penger og skaffe deg disse kortene osv. Det viser seg at jeg hadde første demo av dette, som tror jeg bare varte i to år. Begrensningene i spillet var det, men det ble litt kjedelig.

Du fikk liksom ikke spilt ordentlig før det var over. Fikk liksom god taste på hva det innebar. Jeg veit ikke hva som var ideelt, men du burde ta i litt. Du burde i hvert fall ha 50, hvis du skal ha det litt gøy. Og det jeg fant ut først sist gang jeg spilte, som er 15 år siden, eller noe sånt ... Det var at hvis du spiller lenge nok, for da tok jeg sånn crazy at jeg prøvde 100-100, da åpner Øst-Europa, for i starten er det bare hovedsteder i Vest-Europa.

Da får du kunnet veies litt mer del av spillet som blir unlocked. Dette er helt ny informasjon for meg. Dette var et spill jeg spilte hos deg. Jeg hadde det ikke selv. Jeg husker veldig godt at jeg spilte hos deg. Selv om det er et ganske enkelt og greit brettspill, så husker jeg at det var veldig gøy å spille det. For det er fin stemning, og grafikken er litt sånn morsom. Ja, du har denne ene eller andre banditten istedenfor terning.

Du har disse kortene ... Så det er en viss kompleksitet i spillet. Og jeg husker jo da at vi raca rundt i Europa for å komme til disse byene og tjene penger. Men jeg var today years old da jeg lærte at du kunne faktisk åpne flere kontinenter. Det var jeg ikke klar over. Jeg lurte litt på hvorfor det er stengte bommer her og der. Jeg tenkte ikke over at det var noe mer bak tid. Men hvis du spiller lenge nok, så åpner det seg mer.

Det er jo sånn at på hver eneste destinasjon får man tvert mer penger. Men da kommer også Dr. Drago inn. Og hvem er Dr. Drago, lurer kanskje noen på. Jeg trodde jo at Dr. Drago var han programlederen. I mitt enkle sinn så tenkte jeg at det var han, fordi han er jo ganske ... Han ser det jo mye til. Og jeg må jo bare få lov å nevne at de har jo catcha en slikk programleder ganske bra der i programlederen. For det håret er ... Det er altså i grenseland gull og gult.

Og det er så slikka bak. Det er rød blazer, det er hvit skjorte, det er slips. Det er en ganske sånn frampå holdning fra programlederen. Ja, han er alltid positiv. Hver runde er liksom en måned, altså hvert år. Hvert årsskifte. Så får du en oppsummering av hvor mye penger man har totalt. Da har han alltid den bemerkningen at "Oh, look at this. This was so terrible". Eller sånn: "Oh, not bad at all. A textbook example". For han er ganske engasjert, det husker jeg. Meget engasjert.

Så, ja ... Han krudrer nå i det spillet litt på sin egen sjarmerende måte.

Men han dukker opp allerede etter å gjøre "Førstedestinasjon". Den som kommer sist, den som ligger lengst unna målet når man vinner første gang, eller kommer fram til første destinasjon, den får dr. Dragan gå i hælene. Og han er ikke veldig behagelig å ha bak seg, for han gjør alltid noe galt. Det stemmer. Nå husker jeg det. Stemmer det. Når, selvfølgelig, du kom foran meg fordi du skjønte spillet.

Så var det en sånn skikkelig ekkel type med flosshatt og lang bart som hang på de bakerste og plagde og plagde og plagde. Det stemmer, det. Det er Dr. Drago. God damn, ass. Drittsekk. Ja. Og han begynner på en sykkel. Da er han ganske harmløs. Da tar han litt penger fra deg og gjør litt småtteri. Det er litt sånn vilkårlig, da. Så bytter han opp til en bil. Hvis han er virkelig ond, så sitter han i en Zeppelin og følger etter.

Sånn spill mekanisk funker det likt ved at han tailer der, men det er verre å ha Zeppelin-Drago bak seg enn sykkel-Drago. Da er det et litt mer taktisk aspekt. Da er det ikke lenger bare førstemann til destinasjonen. Da er det ofte lurt ... Eller en av fordelene med ... Hvis du ikke vant, så kan det tenkes at du er nærmere neste destinasjon. Hvor programlederen lanserer. Men du kan jo være lengst unna. Det kommer litt an på hvor i Europa man er.

Men ofte så er det så ille å ha det bak seg at det lønner seg å kanskje ikke gå mot mål, men å gå mot nærmeste motspiller. For hvis du passerer en motspiller, så blir Drago igjen der. Og det er bare når turen din er over, og du har den bak deg, at du faktisk får denne straffen. Så da er det ofte ... Være litt taktisk og ... Vil heller havne på en rør ute enn å ha han bak det. Ja, ja. Så det er ikke helt ludo. Det er ikke helt "chance". Det er faktisk litt taktikk og planlegging også.

Ja. Det gir det et nytt aspekt. Og han kan også stjele alle kortene du har. Eller ett og ett, da. Og et av kortene er selvfølgelig "Get Rid of Rago". Så det kan være greit å holde på det hvis du har mulighet. Get out of jail card i det spillet der. Ellers er det noen bunn og grunn Desmond. Jeg husker jeg lærte meg litt hovedsteder fordi folk alltid sier at ... Madrid, the capital of Spain. Ja, den kunne jeg kanskje, men Jugoslavia eksisterer jo ikke lenger engang.

Jeg husker jeg lærte meg litt hovedsteder. Det ser jeg jo at det er jo faktisk et veldig fornuftig spill. Fordi ja, du konkurrerer, og det er penger, og Dr. Drago henger... Men kartet i seg selv er jo ganske "true". Du beveger deg faktisk rundt i Europa. Eller østblokken, for sånne pro-players som deg, som har unlocka det. Og så er det jo fortløpende, liksom. Tower of Pisa ... Nei, ikke Frihetsstatuen. Eller kanskje du kan unlocke det.

Det er faktisk riktig at du har mulighet til å ... Det er en omvei, da. En liten spot helt i enden av kartet. Da får du en gameratert Drago bak hvis du skal dra dit, men det var en fun fact at du kunne reise over det fra å ha nådd den tiden. Så det er jo egentlig ikke et begrep jeg har så veldig sansen for, men jeg kan jo sette pris på det likevel, når det var et spill jeg likte.

Det er en educational experience, hvor du faktisk lærer om ting, altså Eiffeltårnet, Tower of Pisa, forskjellige ting, når du reiser rundt i Europa. Ja, du hadde faktisk egne infodotter, så du kunne gå og se noen bilder av om det var Eiffeltårnet eller hva det var. Altså lese bitte litt tekst, da. Men det var ikke noe som jeg gadd å bruke veldig lang tid på. Men du kunne lære. Det er noe jeg har plukket opp nå.

På litt Let's Place og sånn. Jeg tror ikke jeg fulgte så mye med på europeisk demografi da jeg prøvde å komme foran deg for mange år siden. Men det er klart at når du får liksom vite at selv om du ikke er et lærer ... Altså du lærer jo ting litt ubevisst for du skal til Malta, liksom "hvor er Malta?". Jo, OK, der i Middelhavet, der. Men når du har spilt nok ganger, så lærer du taktene sikkert uten at det er poenget med spillet i seg selv.

Så det er en bra fremgangsmåte hvis du først skal lære noe av et spill. At du gjør det litt diskré sånn. Nei, altså, det slo meg jo bare ... Det slo meg jo. Når jeg reiste litt tilbake til 90-tallet og så for meg ... For når du forklarte hvem Dr. Dago er, så smalt det jo. Da huska jeg jo umiddelbart hvem Dr. Dago er, med den barten og den flosshatten. Og jeg vet ikke om det er kopi, eller at de har stjålet eller latt inspirere. Men det var jo noe annet som var in på 90-tallet blant oss kids.

Og det var jo Card to Network. Og The Wacky Races, for de som husker det, med den muttly, hunden som lo hele tiden. Som fniste. Og poenget her er, han hadde en sjef, en eier, kan du si, i The Wacky Races, fra Hanna Barbera. Dick Dastardly, publikum der ute. Jeg er sikker på flere vet hvem det er. Dick Dastardly. Ond, kjip fyr i Wacky Races. Som lagde kvalm for alle de andre snille i The Wacky Races. Han har, surprise, surprise, en ekstremt lang sortbart.

Han har en kjempe, kjempe sånn racinghatt. Og er basically Dr. Drago, men i Hanna Barbera-versjonen, da. Han er jo på tropen der, vil jeg si, med ond, kjip fyr i et race som aldri, aldri slutter, da. Racet går hele tiden, og han lager kvalm for alle de andre. Jeg husker, når du først nevner det, så kommer jeg tilbake, at det er en Simpsons-episode som var rundt denne tiden òg. Med en sånn derre ... Det er vel en restauranteier som sier sånn: "Yes! Yes!" Nå mener jeg det så omtrent sånn ut.

Stemmer det. Apropos onde karakterer og antagonister ... Hvem er det som eier Blue Bite nå? Nei, det var faktisk ikke Electronic Carts. Tro det eller ei. Ikke falt i klørne på Electronic Carts. Ja, så bra. De slapp unna klørne til Electronic Carts. Da går det jo bra. UbiSoft. Oh my God, jeg hater UbiSoft. De er kjøpt opp. Og lagt ned, som det ville blitt verdt.

Så kan man selvfølgelig argumentere for at kanskje ikke Dr. Dragos Mercap Chase var den sterkeste franskisen det var potensial å bygge videre. Men det er mye lettere mye morsommere å bare gi dårlig cred til Ubi. Stengte ned. Kjempegøy brettspill som var veldig lærerikt for barna på 90-tallet. Og jeg skal ikke være superbastant der, men jeg mener at Settlers-franskisen, som var virkelig en staple, virkelig en sterk franchise på 90-tallet ...

Ikke like sterk nå lenger. Ikke like dominerende nå lenger. Det kan være. Kontroversielt. Jeg er åpen for å høre fra lytterne hvis folk er uenig. Jeg har prøvd. Har toucha innom Settlers i moderne tid. Nei ... Ikke for meg. Litt trist. Litt trist. Jeg tenkte liksom ... Hvis man skal spille det i dag, går det an? Kortsvaret? Nei. For dette kom ikke til Windows 95, for dette kom muligens før august 95. Og så går det til Windows 3. Og, ja ... Jeg vet ikke hvor vi skal begynne.

Jeg tror kanskje dette er det eneste Windows 3-spillet som vi kommer til å dekke på denne podcasten. Jeg så ... Der er jeg litt sånn ... Hva skal jeg si? Jeg tillater meg å være litt sånn todelt, fordi jeg har ikke greid å oppdrive en versjon som jeg kan spille nå. Men sånn jeg husker spillet, så er det jo veldig sånn basic og enkelt og trivelig. Men jo at det på en måte ... Altså brettspill var kult på 90-tallet. Brettspill er kult. Altså brettspillet funker. Det er tidløst.

Så jeg vil jo påstå, uten å ha noen egen erfaring på det, at jo, det er verdt å kanskje prøve ut. Men internett sier at ... Det kan du bare glemme, da. Du finnes ikke på gogg. Det er, hvis du finner det på diverse ... Diverse sider, uten at jeg skal si noen navn. Så er det liksom sånn at "nei, du kan ikke bare kjøre det i DOS-boks". "Du må kjøre Windows 3.0 i DOS-boks, og så starte spillet i Windows 3.0 i DOS-boks". Så det er ganske komplisert, da.

Jeg skulle gjerne antatt at det bør man sjekke ut, for jeg tror jeg kunne hatt det gøy hvis jeg skulle spilt igjen, men det er for mye pes. At jeg må installere Windows 3 i Windows-boks. Hvor skal man finne det? De har ikke Windows 3.0 på Gogg, det siste jeg har sjekka. Hvis du har en gammel PC som har ... Grunnen til at det ikke går i dag, er at Windows 3-spill var 16-bit. Fra vi var 95 og utover, så var de 32-bit. Det var ikke noe problem da, for de var bakoverkompatible.

Men nå har alle 64-bit, og da har de droppa 16. Så hvis du har en gammel XB-PC med 32-bit, så får du spilt det der. Men jeg vet ikke hvor mange 32-bit-operativsystemer det fins lenger. Rundt Vindow 7 begynte det å bli mer vanlig med 64. Jeg vil være litt radikal. Jeg vil slenge ut en utfordring. Hvis det er noen der ute som får det opp å gå på dagens PC, så tror jeg at Dr. Rygors Madcap Chase kan være et gøy partyspill.

Du kan spille flere sammen. Det er et brettspill, men litt mer avansert enn papp og terninger. Så hvis noen får det opp å gå, så tror jeg at det kan være et bra partyspill. Fortell oss om det er det. Ja, absolutt, det syns jeg. Det som er greit å vite også, er at jeg prøvde å finne ut om det er noen fans. Det snakka vi om i stad, er det noen open drago? Det burde det være. Men jeg fant noen bloggposter om noen som hadde eksperimentert litt og prøvd litt.

Likte å kjøre på iPaden sin, men det var verken kildekode eller noe jeg kunne laste ned noe sted. Den som kom nærmest, det var en som hadde implementert det i ... Reverse Engineera implementerte det i nettleseren. Det var spillbart, men det var uferdig. Da hadde han droppa all økonomien i spillet, for det syns jeg ikke han var så gøy å fokusere på. Så jeg bare: OK, men da har du bare førstemann til en stasjon, og da er det ikke noe gøy lenger. Rikdommen som er Dr. Dragos Microft Chase.

Så godt arbeid for all del, men hvis ikke du får hele pakka, så er det ikke verdt det lenger. Altså det er ikke noen remakes? Det er ikke noen som har plukka det opp? Rett før vi skulle spille inn her, så fant jeg en YouTube-video. En sånn hidden som ikke er public, men jeg fant den via en lenke et sted. Som var en tysk spirituell oppfølger. Men hun sa det skulle slippes på Steam i løp. I løpet av året, som var i 2017 eller noe sånt, men jeg klarte ikke å finne det på Steam, så ja ...

Jeg tør ikke å hoppe så veldig mye på det. Det het da Rally eller noe. Så dessverre, det er nok tapt i tiden. Og siden det fins så utrolig få 3:1-spill, at jeg tror ikke man får noen Dos Box eller Windows 3-boks. Jeg tror ikke noe gidder effort, for du har Dragos Mac FC, som har vært å spille. Hva var det du hadde, "Mindsweeper"? Men det fins jo på moderne kino. Det er vel en ganske marginal fanbase her. Som ... Det er meg og deg. Og det er vel det, tror jeg. Så det fins.

Jeg vil bare si, veldig kult hvis noen har giddet å høre episoden og blitt litt klokere på hva Dr. Dragos Madcap Chase er for noe. Så nå har vi prøvd å besvare det. Vi begynner å nærme oss slutten. Vi bør nevne et par ting her. Vi var gjester, begge to, faktisk, i en konkurrerende podcast, hvis vi kan kalle det det, som heter Spæll. Nordnorsk podcast. Der snakka vi om ditt favorittspill, som vi allerede har nevnt i dag. Si hva det er, Sigve. "Come on the cocker".

Alle mine formative år! Come on the cooker! Og det var så gøy å snakke om, for nå kommer det en remaster. Så vi tenker rett og slett at neste episode ... Kanskje vi skulle snakka om det samme der også. Ja, jeg mangler ord. Jeg greier ikke å sitte i ro. Men det er én ting som gjør at jeg greier å roe meg bitte litt ned, og det er at remasteren av COC ... Er lansert, sluppet av EA ... Men ... Jeg gleder meg. Jeg kommer ikke til å preordere, men jeg vet hva jeg skal spille.

Om en liten stund, for å si det sånn. Og jeg vet hva jeg skal snakke om neste episode. Ja. Når folk hører denne episoden, har sikkert de fleste allerede spilt noen timer på det. Så da skal vi prøve å si både fortelle om hvordan Kwana Konku var på 1995, som vi også nevnte litt på Spæll. Så det gleder vi oss veldig til. Vi snakka for øvrig litt om Red Alert også, på den Spide-episoden, som vi tror ikke vi tar i neste Best Episode. Ja, for det er en helt annen boks of fun. Det er ikke plass.

Jeg må snakke om Commander Conquer først, og så må jeg snakke om Commander Conquer-Red Alert 2 etterpå. En annen gang. God plan. Håper dere sjekker ut. Facebook-sider våre og Twitter-kontoen vår. Dere finner dem hvis dere vil. Kan til og med sende en ei bitte lita e-mail til cdspill@pm.no hvis noen vil ta kontakt på den måten. Det har mulighet til å bli førstemann, for det er fortsatt ingen som er giddy. Men både Twitter og Facebook har vi fått noen hyggelige tilbakemeldinger på.

Det var det for nå. Stay tuned for Command and Conquer. Adios. Ha det bra.