¶ Intro
GTA: Need for Speed, Hot Pursuit, Driver. Alle store og velkjente spill. Men visste du at de startet alle sammen hos en fransk indieutvikler i 1989? Vi skal til Chicago 90. Du hører på cd SPILL. Det
¶ Velkommen til cd SPILL
blir fortsatt mørkt relativt tidlig, og det er helt sykt kult, fordi da er det lov å være inne og spille data. Velkommen til Dataspillpodcasten, hvor vi holder oss til de grå og beige maskinene i den grå og beige tidsalderen. Jeg heter Sigve og fikk lov å være barn og spille dataspill i gullalderen. Og jeg har med meg min barndomsvenn og gamer-buddy Mr. Mamen til å snakke om disse spillene. Velkommen, Mr. Mamen.
Mamen is back in the house, osv. Det er alltid gøy å ha opptakskveld. Vi har alltid noe spennende å by våre lyttere på som du kanskje aldri har hørt om.
I dag er jeg også en av de som gleder meg, for dette her ... Ja, jeg gleder meg til dagens spill.
Vi gikk vel hardt ut og solgte dette som ... Eller jeg gikk hardt ut og solgte det som GTA fra 80-tallet. Det er Chicago 90. Vi skal ta en titt på det ganske snart. Men vi hadde Paperboy i forrige episode. Skal vi sjekke om det har kommet noen comments på det i våre ...
¶ Kommentarer fra forrige episode: Paperboy
Paperboy, det som viste seg å være en skrekkperle.
Mer enn et avisspill. Jeg har fått tilbakemeldinger på at denne knivdesperadoen, Høylytt latter på bussen inn til Oslo eller et eller annet. Vi har fått til noe.
Jeg står for det, altså. Jeg ser en knivdesperado. OK. Vi beveger oss inn på Twitter for å se om noen har reagert på vår lille post om Paperboy. Der har vi en kjent skikkelse som har et navn som ruller. Ruller av tungen: Kisebjørn Tripschchou. Takk for sist, Kisebjørn. Han kommenterer først: Å, for meetup kan dere ikke velge 18.3., for da er jeg på vei via Oslo til Japan. Liten snikskryt der for øvrig også. Er så vrient å komme seg til Oslo fra Finnmark ellers.
Det er noen helt sinnssyke distanser her, Kisebjørn. Men ja, vi skal få til en meetup. Vi må få det til i våre travle hverdager også. Ja, det også. Har vidt seg bare å ... Tidspunktet har vi ikke, men det skal skje. Det lover vi. Han var ikke helt ferdig, så han sier videre: For øvrig, uttrykket NES, eller SNES, er noe man bruker i andre podcaster, retro-punti, en liten åtti-punti der. På cd SPILL kalles det Nintendo. Ikke det er en skrivefeil, jeg tror han mener ...
Herre, så lang tid det tok i sin tid før jeg skjønte hva Retrocast snakka om med disse uttrykkene. Det kan hende at jeg har gått på en smell der og kalt det NES og SNES. Men jeg tar kritikk, jeg og.
Nintendo og Super Nintendo, det er lettere å forstå for alle og enhver. Vi snakker jo tross alt ikke så mye om de.
Nei, vi anerkjenner sjelden de. Veldig lite om Paperboy her, men det syns jeg likevel er morsomt at Kisebjørn melder seg på. Så han har et tredje innlegg: Ser jeg er litt overaktiv, men jeg kan selvsagt ikke la det ligge. Moonstone er selvsagt multiplayer, og det er det beste og brutaleste slikt spill for to kids rundt 12-13 år på starten av 90-tallet, som nettopp hadde oppdaga Conan-blader. For vi snakka vel om ... Ja. For vi er jo tydeligvis en Amiga-podcast.
Etter å ha blitt en Amiga-eier, i hvert fall en slags Amiga-eier, så var vi vel innom at da er det vel ikke noen unnskyldning for å unngå dette spillet som Kisebjørn liker. Annet enn Monkey Island.
Så med da en liten gif som hadde blitt 18-årsgenser på 80-tallet, tror jeg, med noe sverd og noen som mister hodet. Rett og slett. Så en liten morsom rant, koselig rant, fra Kisebjørn der på Twitter. Og ikke minst må nevnes, for de som lytter, gå inn og titt også. Fordi bildet i posten, det er tegnet av vår egen kjære Anette. Så det må dere gå inn og titte på. Shoutout til Anette. Vi går over til den andre avdelingen av gammelhjemmet på Facebook, hvor vi har en liten post om Paperboy.
Der sier Erik Gryhytten: spilt ulike versjoner på Atari ST, Amiga 500 og PC. Som liten tass så var det vanskelig å komme gjennom parken, husker jeg. Senere, når jeg klarte det, så var ikke gjenspillbarheten så stor. Derfor ikke stort antall timer som ble nedlagt. Ja, kort og konsist, vi er vel egentlig litt enig i det. Jeg kom aldri til noen park engang, men ...
Nei. Vi ble vel enige om at dette var et vanskelig spill å komme gjennom. Det kunne vi bare glemme. Jeg tror jeg kom til tirsdag da jeg prøvde mange ganger.
Så det var litt engasjement rundt skrekkperlen Paperboy der også.
Jeg nevner også at Spillhistorie, som delte artikkelen vår, der var det en Håkon Repstad. Som delte Arkadekabinett, hvor du ser denne sykkelstyreaktige kontrollen som er der, og litt annen verdensgrafikk. Så den syns jeg var litt stilig.
¶ Hva du har spilt i det siste: Outer Wilds
Ok. Jeg er nysgjerrig, Mr. Mamen. Vi er en retro podcast. Vi snakker om gamle spill, for de er de beste spillene. Da er jo spørsmålet: Har du spilt noen spill fra 80-, 90-tallet i det siste?
Jeg begynner jo å bli gammel her, så jeg får jo mindre og mindre tid til å spille gamle spill annet enn de jeg prater om. Jeg prater om veldig mange på denne her. Det blir kanskje å dra det langt å kalle retrospill, men jeg fikk en bursdagsgave av en venn, i form av et spill som jeg aldri hadde hørt om, et lite indiespill, som heter Outer Wilds. Som kom i 2019, så det begynner jo ... Det er jo eldre enn podcasten i hvert fall. Som er en slags utforskningssimulator i et solsystem.
Ganske spennende konsept hvor du ... En slags blanding mellom kanskje ... Der er Kerbal Space Program, bare mye enklere, for det er dritvanskelig, og kanskje Subnautica, hvor du må utforske masse ukjente terreng. Men ikke sånn veldig skummelt. Men litt barnevennlig, men med en del sinistre elementer. Som ... Ja, jeg tok litt tid å komme inn i det. For det er litt sånn gå-bli-kjent-med-spillet-stemning i starten som alltid er litt kjedelig, men som jeg skjønner at det er greit.
Å være innom i trygge forhold, så skal du prøve spillmekanikkene. Men jeg er ikke ferdig med det. Men det viste seg å være et ganske kult spill. Så det er verdt å gjøre en shout-out til Outer Wilds. Du ga jo en shout-out til et pizza Tycoon-lignende spill i forrige episode, så da får jeg også gi noen shout-out til noe litt smalt som kanskje folk vil like.
Det er morsomt at det viser seg å være litt smalt, fordi jeg har hørt om Outer Wilds, og jeg har vært nysgjerrig på det, og jeg har fått med meg overskrifter. At det har fått helt sinnssyke reviews. Og ... Ja. Men da er det kanskje på tide at jeg faktisk prøver det, da. På sterke anbefalinger fra deg.
Ja, jeg syns definitivt det er noe veldig gøy og mystisk med det her. Uten at jeg er ferdig med det. Men, ja. Så det er å anbefale folk å finne ut om det er noe for seg. Oppdagelsesdrevet spill, så jeg tror ikke det er veldig smart å lese altfor mye om det, for da går det vel fort på noen spoilers. Det er en ganske åpen verden og åpent solsystem, du kan dra akkurat hvor du vil. Og den har en autopilot.
Ikke spill det først og les om det etterpå. Ja, litt sånn. Men ok, da ... Ja, jeg skulle til å gi deg kritikk for at det var ikke et retrospill.
¶ Command & Conquer: Generals Zero Hour
Det er ikke retro etter våre regler, da. Det spiller jeg har kost meg litt med de siste ukene. For jeg har rett og slett hatt en ny ... Jeg har et par-tre ganger i året noen perioder hvor jeg spiller Command and Conquer Generals Zero Hour. Og det er jo ... Er det retro hvis det er 2000-tallet i utgivelse ...
Vi kan jo bruke masse sånne filosofiske tid på å diskutere hva retro er, men det er nå i hvert fall gammelt, og man kan ha noen nostalgiske minner om det.
Nei, jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har brukt på Zero Hour opp gjennom årene. Og nå har jeg en liten periode igjen, hvor jeg selvfølgelig, som den casual gameren jeg er, AI-fiender, Skirmish, på Easy. Og så sitter jeg egentlig bare og koser meg, lenge, med å dominere, kontrollere og styre hele brettet. Så det er det siste retrospillet.
Spiller du det vanilla, eller fins det noe community-mods eller HD-oppgradering? Eller er det vanilla-type stemning på det?
Jeg spiller ufrivillig vanilla, fordi jeg har spilt med mods for mange år siden. Men jeg har et inntrykk av at en mod-community er ... Det halter litt, da. Etter 20 år. Ja. Alt er ikke toppoppdatert. Så jeg prøvde noen mods. Og den ene moden jeg hadde virkelig lyst til å prøve, den lot seg ikke installere. Eller den ble ikke plukket opp av spillet. Den andre, som var dritfet. Veldig sånn bytter ut realistiske enheter og utvider arsenalet og ...
Men den bare skrudde av AI-en. Så jeg satt der med masse kule ting og gleda meg til å teste det ut. Og så var det AI-en bare sto der, gjorde ting. Så jeg hører gjerne fra lytterne. Både erfaringer fra Zero Hour, for de som har spilt og liker det, og hvis noen, har tips til mods som funker til Zero Hour i 2023, så ta imot det med åpne armer.
Ja. Kult. Nei, det håper jeg vi får inn noe på. Men jeg har vel litt tvil på at det renner inn.
Jeg insisterer. Hvis det hjelper. Da satster jeg på det.
Vi gjør det. Da skal vi altså til det kjente spillet Chicago 90,
¶ Dagens spill: Chicago 90 (Microids, 1989)
som jeg selvfølgelig opptatte det som, som er laget av Microids, både utgitt og utviklet. Jeg er litt overraska over at de faktisk fantes så tidlig som på 80-tallet, for de er stifta i mer enn bekjent med etter ... Besken... Men ja, da var det vel lite og indieutviklere og ikke sånne store ... Ting som har levd så lenge, har vi en tendens til å blåse seg veldig opp. Hvis de ikke blir kjøpt opp, så ... Vi har vel snakka om sånne selskaper før på denne podcasten.
Ja, jeg vil ikke rante over de store.
Vi dropper det denne gangen. Men OK, jeg solgte det så vidt inn som GTA fra 80-tallet.
¶ Hva går spillet ut på?
Ja. Hvis vi skal ... Det er et veldig enkelt konsept. Det er et bilspill, for det første, og du har ett mål. Det vil si du har to mål, avhengig av om du velger å spille gangster eller politi. Som gangster skal du stikke av fra byen. Som politi skal du fucke gangsteren. Så du har to muligheter her. Du har jo prøvd det først nå. Jeg har jo prøvd det på 90-tallet. Hva tenker du om dette spillet?
Altså, jeg ... For det første så er jeg ... Jeg vet ikke om jeg skal være fornærmet eller sjokkert eller skuffet. For dette spillet er ... Jeg visste ikke at det fantes engang. Men er det sånn å forstå at du har visst om dette spillet og hatt det på 90-tallet og spilte?
Jeg spilte dette på 286-minja. Uten å si det til meg? Ja, det kan du se. En slem gutt.
Men dette slår meg som et spill jeg kunne blitt hekta på på 90-tallet. For det er som du sier, det er en slags isometrisk view av en by. Og så racer du for å stikke av fra politiet. Eller så kan du være politiet og da ta kjeltringen som prøver å kjøre fra deg, da.
Og det er mer enn som så. For det er jo ikke bare et isometrisk view, det er det som er litt kult. En fredelt view av hvor du er hen?
Nettopp. Ja, altså jeg ... Først så trodde jeg det var bakspeilet, fordi du har jo hovedskjermen som er isometrisk, hvor du ser din bil.
¶ Skjermlayouten (isometric + first person + minimap)
Og nede høyre så har du ... Der ser du biler rett forfra. Så jeg trodde det var bakspeilet. Men det er jo faktisk et knepp kulere. For det er jo rett og slett en first person view fra bilen. Når du ser rett framover og ser ... Kan man kalle det 3D? Nja ... Ikke helt. Det gir et inntrykk av 3D, da. I sin aller enkleste form. At du ser: Ok, nå kommer jeg til et kryss. Nå må jeg ta høyre eller venstre. Eller jeg kan kjøre rett fram. Ja. Og så har du under venstre ...
Eller det må legges til, som er en litt kul detalj. Over first person-viewen så ser du himmelretning. Så det er rett og slett litt advanced, så du ser om du kjører nord, øst, vest. Jeg vet ikke om det er så mye å si, men det er en stilig, immersive greie.
Og det er ikke full 3D ved at du kan styre etter den, du får bare et blikk i hva som er lenger framover enn det du klarer å se på den isometrisk 3D.
Egentlig ganske ubrukelig spillmessig, men det er en stilig effekt. Og jeg tenker jo på 90-tallet, så da hadde det vært ekte 3D, helt sjukt. Og så til venstre for first person view, så har du kart, rett og slett, grid. Oversikt over byen. Det ser jo mer ut som en labyrintoppgave fra bakerst i Donald. Men der har du da veisystemet, og så ser du deg selv som en rød prikk, og så ser du andre trafikanter som forskjellige farger, og politiet som en blå prikk, da. So even more immersion.
Og så kommer vi til hele venstre side av skjermen. Og der tror jeg du bare må ta over og beskrive og forklare og fortelle.
Jeg skal gjøre det.
¶ Statusskjerm og politi-styring
Alle som spiller det her, er første gang å spille som gangsters, for da slipper du å forholde deg til de delene der i noen særlig grad. Det er en statusskjerm over bilene, altså. På plass nummer null så er det gangsterbilen, og de seks neste er politibilene. Og hvis du spiller som gangster, trenger du egentlig ikke å se så mye på dem. Jeg lurer på om det står, hvis de f.eks. har kollidert, så du vet at du er trygg for dem,
og de har farger som du kan se på mine, på hvor de er. Så litt informasjon kan få ut av det. I det store og hele så trenger du ikke å forholde deg så mye til de delene. Derimot, hvis du velger politi, så er det en stor fordel å beherske disse tingene. For du kan ... Ja, du kan at will bytte hvilken politibil du skal kjøre. Og du har som sagt seks å velge mellom. Du kan være lurt å ta noen som er i nærheten av gangsteren. Det kan også være sånn som man ofte gjør, at man krasjer. Jeg prøvde det.
Da kan det være greit å bytte til en som ikke har krasja ennå, så har du liksom et nytt forsøk. Men det virkelig avanserte, det er at du kan gi ordre til de andre politibilene. At du kan si: Gå til dette, denne posisjonen, prøv å forfølge den ... Ja, du har tre ordre du kan gjøre. Det er enten å overta bilen, gå på et sted, eller forfølge denne gangsteren.
Taue bort type ting. Jeg husker ikke helt om det er sånn at du faktisk kan reparere bilen etter å ha krasja, eller om det er mer sånn ute av spill, rydde unna. For det er litt vanskelig å styre.
Ja, for min erfaring er at krasjer du, så da er du stuck. Da bare står du der. Stemmer det. Til politiet da kommer og tar deg. Og så har du tapt som gangster.
Jeg har en formening om at du egentlig skal taue politibilene inn i en garasje eller noe sånt. Ok. Enda mer immersive. Gangsteren. Og det skal jo sies at dette minimappet er mini. Altså det er riktignok at du ser mye mer enn du ser i North -bildet ditt, men det er ganske stor by, så du må scrolle litt eller panorere litt for å få oversikt over hele byen.
Det oppdaga jeg jo også da jeg holdt meg fast for Dare Life og prøvde å styre den bilen her i gatene, var jo at minimappet ... Det er en del av minimappet. Så kjører du, og så viser det seg at: Å ja, det scroller jo. Det er mer. Den byen er svær. Og hvis man da i tillegg skal drive og manipulere disse knappene og trykke ...
¶ Manglende musestøtte
Jeg vet egentlig ikke helt ... Den spillbare versjonen jeg fant online, den greide ikke å bruke booze. Så jeg fikk aldri trykka på noen av knappene. Men jeg tror ikke jeg hadde åtte til, uansett.
Ja, det her er veldig merkelig, fordi PC-versjonen har støtte for tastatur og joystick, men ikke noe musestøtte. Det var kanskje ikke så veldig utbredt i 89, jeg vet ikke, men det betyr at du er nødt til å styre disse kommandoene, som har sånne buttons og sånne tydelige knapper, med alternativ ... Altså du kan styre musebekker med tastaturet, som er noe sånn EDAS eller noe sånt. Så det kan jeg ... Ja, OK, skjønner. Men det er vanskelig nok når du i tillegg skal prøve å ...
Du klarer i hvert fall ikke å gjøre det samtidig som du kjører, tror jeg. Men det fins jo noen shortcuts, og jeg lurer på om det er det jeg brukte back in day. Altså trykke på 5, så velger du politibilden om 5, og så er det en L som betyr leader, så blir du til den, eller så bytter du til den. Du trenger kanskje ikke å forholde deg så veldig mye til de knappene i utgangspunktet.
Det er forvirrende. Og dette er vel kanskje tidspunktet hvor jeg kan si at jeg nå også har testet Amiga-versjonen, siden jeg er en av de som tester Amiga-versjonene på Sting nå.
Du er jo en Amiga-gamer, du. Du har jo Amiga.
Ja. Igjen så må jeg anbefale dette prosjektet som heter Amiga Live, som du bare kan laste ned, og det er preloada med en del både multiplayer- og singleplayer games. Og her fant jeg denne i listen over singleplayer games. Der er det litt annerledes, for der har du musestøtte. Da går det an å trykke på disse tingene, som jo er en fordel, selv om det er nok å multitaske likevel. Men det er definitivt en fordel å ha musestøtte når du skal trykke på knapper.
Ja, for jeg så et eller annet om at hvis du trykker på dette kontrollpanelet, at du trykker på en sånn piltastknapp, og så trykker på piltastene, så kan du scrolle kartet, og da begynner ting å ha en dobbel funksjon her.
Nei, det er vrient, det her. Det er ikke intuitiv styring på det. Det er overambisiøst i forhold til mulighetene man har. Så jo ... Sånn er det.
En ting jeg bare kom på her i gameplayet, som jeg faktisk greide å bruke bitte litt. Jeg fikk det til. Hvis du hamrer inn i veggen eller i motorstøvelen ... Det skjer. Men hvis du hamrer inn på fortauet, eller liksom sidelengs, du svinger inni, da hopper hele bilen. Og hvis du kjører dritfort, så hopper den ganske langt. Jeg fikk faktisk til, når det kom en politibil mot meg, så bare banka bilen inn i veggen på sida, og da bare svevde den over politibilen, og så kjørte jeg videre.
For akkurat det der leste jeg i manualen her, at hvis du kjører raskere enn 80 miles per hour eller et eller annet ... Og kjører på fortauet, da kan du hoppe. Og helt riktig, du kan så hoppe over dine fiender eller dine motstandere. Så det var kult at du faktisk fikk det til i praksis også.
Ja, det er jo veldig lite som er intuitive til det spillet her. Men akkurat det er intuitive, for det gjør jeg jo hele tiden. Kjører feil og banker bilen inn i sideveggene. Men her har de faktisk lagt inn at det, ja, som du sier, over en viss hastighet, da, så er det gunstig.
Ja. Det er jo litt gøy, da, for ja, du må jo lage det litt ... Hvis du skulle ha et bilspill, så trenger du litt morsomme elementer, og det er jo en av de tingene som faktisk er litt morsomme. Absolutt. Men det er jo mye annet som ikke er så gøy. For eksempel, så jo, dette er jo i tidsalderen med piltaster, og du akselererer med oppover.
¶ Styring og rygging
Men når du har satt deg fast og skal rygge, da ... Det er ikke så lett. For jeg vet ikke om du klarte det, eller om du akkurat har skjedd?
Nei. For jeg trodde jo ... Jeg krasja, da er jeg satt ut av spill. Da bare står jeg og venter, så blir jeg tatt av politiet. Men ok, nå er jeg spent, for det er jo ... Hvordan rygger man?
Jo, for hvis du ser, det står en fartsindikator oppi hjørnet, som du kanskje har lagt merke til. Og der står det også en A foran, som betyr accelerate. Når du trykker på R, så bytter du til reverse, og da bytter du gir, på en måte. Og da kan du trykke oppover, og da gå bakover, og så videre. Så må du igjen trykke, om det er R på nytt eller A på nytt, husker jeg ikke, for å bytte tilbake forover igjen, da.
Men du bruker noen ... Det tar noen ekstra sekunder eller minutter å komme seg ut av en floke, for du ender jo med at noen andre sivile biler krasjer inni deg, og det er totalt trafikkork, så det er ingen som kan kjøre bil i det spillet her.
De er verre enn gangsteren i elegant kjøring. De krasjer og holder på. Jeg har jo faktisk gamet mitt stående oppe fortsatt. Fordi jeg selvfølgelig, som sør og bør, hamra inn i frontpolderte med en vegg, og visste jo ikke at jeg kunne trykke på R for å få revers, så da sto jeg der, og så så jeg disse prikkene begynne å nærme seg. Og så kom politibilen da i samme retning som meg og hamra rett inn i hekken min og ble stående.
Og så tenkte jeg liksom: Ja, nå ble jeg pågrepet sånn Need for Speed, hopper, shoot-style. Du krasjer ut kjeltringen, da har du tatt den. Ja, det er sånn man tar den vanligvis. Men nei da, den politibilen, jeg tolker det dit hen at den på en måte ble satt ut av spill ved å krasje i meg, så skjedde ingenting, og så kom det en gul ... Og så kom det en politibil til og krasja i taxien. Og nå, dette er en halvtime-tre kvarter siden, kanskje, og den timeren, eller ...
Det er jo en sånn nedtelling helt nederst venstre som begynner på 5000, tror jeg, som er en slags high score og en timer, kan du si, da, som teller ned. Hvis du som politi fanger kjeltringen kjapt, så er jo den timeren ikke gått så langt, så det blir high schoolen din. Og hvis du som kjeltring greier å stikke av kjapt, så får du ... But anyway, den står fortsatt og går, den timeren, på det gamet mitt.
Ja, og jeg ser jo at jeg kan skifte mellom accelerate og reverse, men den kjedekollisjonen her, den greier jeg ikke å rygge meg ut av.
Men det er veldig komisk hvis du bare står i et hjørne, så kan du egentlig bare se at alle biler bare krasjer inni der, for de er veldig dårlige sjåfører alle sammen der. Så dårlig AI var et problem på 80-tallet også? Åpenbart så var det ikke sånn at det var da golden age på AI var. Nei, det er litt komisk det der, altså. Det er litt sånn Blues Brothers-stemning på de polititeamene.
Ja, det må jeg si. Så jeg får se ... Jeg trodde kanskje at den timeren/high-scoren gikk 10 i sekundet. Og jeg var på 4000 eller noe, men det går veldig sakte. Så jeg får se hvis jeg gidder å la det stå oppe lenge nok. Så skal jeg si ifra på social medias. Men det står nå og går. Se om jeg gidder å eksperimentere videre.
¶ Skyting
Jeg har en ny feature til deg som du kanskje ikke oppdaga. Men vet du at du kan skyte? Ja, det skulle jeg spørre deg om. Jeg vet at man kan skyte, men please tell me how. I hvert fall på min versjon så er det høyere skift som gjør at du skyter rett framover. Du kan hate å restarte gamet hvis du er stuck, men ... Jeg får ikke noe visuell indikasjon, i hvert fall, på at det smeller nå. Ja. Nei, men da skyter den deler i noen svarte piksler rett framover.
Ja, for det så jeg på en Let's Play. Masse sånne svarte piksler som dukka opp på sånn helt rare tidspunkter.
Det er skyting, selvfølgelig. Ja. Du kan liksom få bulke biler med deg, men jeg så liksom ikke at du kunne gjøre så mye annet enn at de ble bulka, at du traff dem. Så det var noen som bare fant ut at dette må vi ha med. Det er jo tross alt et gangsterspill. Det er et gangsterspill, det man må ha. I hvert fall muligheten til å skyte. Nettopp. Ja. En annen ting som er litt merkelig, som slo meg nå,
¶ Ingen lyd på PC-versjonen
var jo hvor utrolig stille det er når du spiller i hvert fall DOS-versjonen, da. For det er jo ikke lyd her.
Nei, det er ... Jeg gikk inn på Let's Play, og så var det ikke lyd. Eller det var ikke musikk. Ja, OK, greit nok. Men så var det ikke lyd heller. Og så tenkte jeg: Ja, OK, kanskje bare en dårlig Let's Play, da. Og så fant jeg denne online-versjonen. Så starta den opp, og det er stille som i graven. Så ... Men så fant jeg en annen Let's Play, så da må vi jo nok en gang krype til korset. Hvis du spiller på Amiga, så får du lydeffekter. Ja. Og et tema også, faktisk, i menyen.
Og det kan jeg jo ... Apropos oss inn i tech-specs på Chicago90.
¶ Tech Specs
For det, som sagt, slo opp i 1989. Og ifølge Moby Games, i hvert fall, så er DOS-versjonen ... Det står bare ikke noe ... Altså, det står ikke noe PC-type. Det står Commercial. Jeg vet ikke om det gir deg noe?
Nei, det er vitsenes mål, da. At det ikke er shareware. Det er jo shareware eller commercial. Ja, det er det, selvfølgelig.
Bare ikke ... Ja, det står ikke noe. Nei. Og det ... Og videomodes her er jo CGA, EGA og VGA. Så den gode gamle trioen fra 80-tallet. Og keyboard selvfølgelig, og joystick. Men her står det faktisk ikke noe om støtte for PC-speaker eller Soundblaster, eller ja, det står ikke noe om lydstøtte. Så det kan rett og slett tenkes. At det er ikke lyd.
Det er weird, altså. Ikke ha noe form for lyd eller lydeffekter eller musikk i et spill fra 89. Uansett hvor fælt av det hørtes, er det rart å ikke prøve.
Ja, det er veldig spesielt. Så nok en gang, da, så er det Amiga-folka. De fikk det beste her også.
Ja. Bortsett fra det, så virker det ganske likt det lille jeg testa det.
Ja, grafikken for en gangs skyld, så er grafikken røff litt den samme. Det var i hvert fall sånn det så ut for meg. Men du får stilig musikk og lyd på miga-versjonen.
Kan jo også nevne at du kom til Atari ST. Amstrad og jeg aner ikke hva det er: Towns MO og Towns TO. Jeg vet ikke helt hva det er for noe, jeg. Men om du besitter en av disse to Towns-modellene, så har du hvert fall mulighet til å spille Chicago 90 der. Muligens med lyd, det vet vi ikke.
Jeg har en liten fun fact jeg og, skjønner du. Oi, få høre. Og det er at jeg har gjort research. Gratulerer. Det er fun facten. Nei, det ene er jo bare en løs teori jeg har, fordi, skal vi se ... Jeg leste på Viken om Mi Croëde, for dette er jo franske folk, og da er det selvfølgelig sånn man uttaler det ... At han Elliot Graciano, han begynte å lage spill til denne Towns MO5. Så det som kan tenkes, er rett og slett at ... For det jeg ser her ... Og laget i Hamstra ...
De har ikke egentlig prioritert, i hvert fall så tidlig, å lage til DOS. Så det kan jo være en slags port. Lazy port fra de opprinnelige suksessrike Towns og Amstradene. Så det kan jo være ...
Det verste er at jeg skjønner det litt, hvis du sitter og har hørt ... La oss innrømme det, en overlegen maskin med overlegen lyd, og så skal du prøve å gjenskape det irriterende motorduret med PC-speaker ... At det er noe lyd der.
Og hvem har en DOS-maskin, liksom? Helt unødvendig, men ok, da. Og en annen ting, litt morsom ting bedre, som jeg oppdaga da jeg gjorde litt research, det var at Mick Rydes har utgitt ... Skal vi se ... Sjekk om det bare er utgitt eller også lagd. Nå står det faktisk ... Skal vi se om jeg finner riktig versjon ... De har utgitt, tror jeg i hvert fall, remaken av en av dine favorittspill, North and South. På en liste av games på Microrydes står det: The Blue Codes North and South i 2020.
Så det var bare litt morsomt at vi har ... Jeg hadde aldri hørt om dette spillselskapet, men jeg har tydeligvis snakka om dem før, viser det seg da.
Det er også en sånn clash av selskaper med det navnet, fordi de både har vært publisher og alt mulig rart. Så du finner sikkert andre lister andre steder med enda flere spill. Det gjorde jeg i Moby Games, har sånn fem selskap med det navnet. Men det det er mest kjent for, som riktignok er på min Hall of Shame-liste, men det er eventyrspillserien som heter Siberia, som folk sier at er noe av det beste som er lagd.
At det er litt sånn som den norske lengste reisen og Siberia, de sidestilles på sånn topp norsk eventyrspill. Men jeg tror det kom i 2002, så jeg har ikke egentlig lov til å spille det for å snakke om det her. Ja, vi må ha det som en spin-off, rett og slett.
¶ Utdrag fra manualen
Jeg har også lyst til å nevne at jeg fant denne manualen på internettveven. Og det var ikke veldig mye interessant her, bortsett fra Loading and Startup, Amiga og Atari, men også for IBM, PC og Compatibles. Punkt én ... Nå må du holde deg fast ... Switch on the computer.
Vent, jeg må finne noe å skrive med. Hva var det første jeg skulle gjøre, sa du? Skru på datamaskinen! Ok, ok. Så noterer jeg det.
Og så ... Så ikke hvordan man gjør det, men neste er: Load the DOS. Nå går du litt fort fram her. Load the DOS. Men det står ikke hvordan jeg loader. Så detaljert står det ikke, så nå har du en start. Ja, ja. Da må jeg finne DOS, da. DOS. Deretter, når du har fått til å loade DOS, så må du insert the Chicago 90 disk in the drive A. Da har du et problem. Det er mitt. Og siste steg for å få det til der er type in CH90 og press return key.
Ok. Return key ... Ok. Da har jeg i hvert fall et sted å starte. Så får vi se om jeg får det til. Jeg er litt usikker på hvor return-key er i forhold til enter-key. Return key. Men manualen er på engelsk? Ja, eller den er ... Det er en ... Jeg har jo en PDF her, da, på mystisk vis, men den er på fire språk. På til sammen ti sider, da. Med to sider på hver, eller tre sider på hver.
Ja. Nei, for jeg bare ... Da jeg lasta ... Eller jeg starta spillet online, så kunne jeg velge mellom ... Da ble jeg opplyst at jeg kunne bruke joystick og klavier. Og så kom det noen instructions. Det var fransk, da. Ja, akkurat. Det var helt fransk, in game, liksom. Men de var jo sånn sett ... De dreit i å oversette til engelsk. Akkurat som de dreit i å legge på lyd i PC-porten.
Men så har de tatt seg det pedagogiske arbeidet å ikke skrive tastene på fransk, men legge inn et slags ikon som return og shift. Som en faktisk tast. Og det kan jeg kjenne igjen. Så da gikk det sånn tålegreit. Men jeg greier ikke å sette bilen i revers.
Det er litt morsomt at det bare er tre steg på den tyske oppskriften på hvordan man skal starte spillet.
Jo, men det er jo ... Start PC. Nei, det var fransk ... Slutt in disk, turn off PC, go back to work.
Det er jo den tyske. Entertaste drücken. Ja, det her var herlig. No fun. Back to work. En annen morsom ting er at de må ha vakt til å skrive manualen på ... Det er sånn engelsk, side 3. Français, side 5. Deutsch, seite 7. Italiano, pagina 9.
Det kan være at det fortsatt var et indie-preg over dette studioet i 1989. Det kan tenkes.
Ja, det kan tenkes at det var ikke en egen manualavdeling som ... Det virker ikke helt sånn. All right. Men jeg tror kanskje vi har snakket fra oss det vi kan om Chicago 90. Jeg har ikke noen mer jeg brenner inne med, og det har ikke kommet noen oppfølgere. Jeg vet ikke om du har noen siste refleksjoner før vi skal finne ut om det holdt seg?
Jeg kan jo stille deg et ja/nei-spørsmål om et tema som vi gjerne tar opp i episodene våre. Er det noe lore?
Nei, som sagt så leste jeg den manualen. Ikke noe lore. Men jeg kan jo finne på en her og nå. At denne gangsteren er litt slem, vanskelig å stikke unna, og politiet er ute etter ham. Det kan vi si.
Kort og konsist, that's it. Og så har han på seg hvit dress. Han ser ut som Michael Jackson, av en eller annen grunn. Kjører rød bil og. Ja, og kjører en rød bil.
Yes, men ok. Det har kommet den nette sum av null kommentarer i sosiale medier av en merkelig grunn. Jeg tror ikke vi har like mye Towns-fans som vi har i Amiga. Men det kan passe opp. Ingenting er for sent.
Men nå har vel vi lagt alle egga våre i FM Towns-kurven. Så vi bør kanskje få på plass det først, før vi går til Towns.
Det kommer jo ikke til FM Towns, så det er jo derfor. Nei, det er sant. Ikke dette spillet. All right. Men ok, så vi får ikke noe hjelp fra lytterne denne gangen. Men skal vi prøve å finne det av, da? Har dette holdt seg? Og jeg velger å spørre deg først.
Jeg bruker like lang tid på det som på loren. Nei, det har ikke holdt seg.
¶ Har det holdt seg?
Skal jeg utdype, eller?
Utdyp. Vi vil gjerne ha avføringen.
Det er clunky controls, og på vår favorittplattform så er det ikke lyd. Engasjerende ... Altså, det er: Ja, du skal stikke av fra politiet i en slags labyrint, og så greier du det eller ikke greier det. Og så kan du også drive og trykke og styre politibilder og holde på, som kanskje er bitte litt gøy hvis du greier å komme deg gjennom det sinnssykt clunky control scheme. Men det er liksom ikke noe sånn: Oi, dette er spennende, jeg har lyst til å prøve mer, selv om det er vanskelig.
Ikke så veldig innholdsrikt. Clunky controls, uten lyd. Det har ikke holdt seg. Det er ikke verdt det.
Nei, vi har hatt eldre spill som har imponert mer, vi må jo bare innrømme det. Og jeg er enig i det. Jeg gleda meg til å spille, for det er sikkert 91 eller 93 siste jeg prøvde det her. Da syntes jeg det var gøy, fordi jeg mestra det, og jeg klarte det. Det gikk an å vinne det. Jeg lærte meg teknikken. Det er riktignok tre vanskelighetsgrader, og det var sikkert vanskelighetsgrad 1 jeg klarte det på. Men i dag, når jeg ser det, og fy søren ...
Det er så vanskelig å styre, og jeg krasjer hele tiden. Og bare å begynne å svinge ... Nei, og revertere rygge er jo oss tiltak. Og det er jo ikke gøy, liksom. Konseptuelt så er det kult å kunne styre en flåte med politibiler. Men dessverre, det har nok ikke ...
Nei, det ser kult ut på papiret. Men det er ikke overførbart til spillet dette spillet, dessverre.
Ja, og du må jo også tenke på at dette er fortsatt ekstremt tidlig. En av de første spillene vi snakka om, var Lemmings, som var et meget tidlig pioner med å gi indirekte kontroll. Det er to år før dette igjen, så kom altså det her. Så det må jo være et av de første spillene hvor man gir ordre som du ikke styrer. Du kan jo styre selv, da, men du kan påvirke folk ved å snakke med dem, liksom, eller beordre dem. Så det er jo et kult konsept, da, at det ikke var helt spikra ennå.
Kan jeg kanskje forstå?
Nei, jeg er absolutt enig, konseptuelt. Veldig kult og fascinerende. Men ja, det lar seg ikke overføre til et fett spill, dessverre. Det gjør det ikke. Og når de kanskje tenkte å prøve igjen, da hadde jo spillverden kommet såpass langt at det var ikke noe nytt og fancy lenger. At du kunne gi indirekte ordre til andre enheter.
Nei, men altså, jeg klarer å se for meg et bilspill hvor dette, altså et moderne bilspill hvor du ser for, hvor konseptet er dette. Det ser jeg for meg at kunne funka i dag, så ... Men i denne formen: Nope. Ja. Vi pleier jo å spørre om det fins noe tilsvarende i dag, men ...
Ja, jeg gjorde sånn, for det åpenbare er jo liksom GTA, hele serien.
¶ Finnes det noe tilsvarende idag?
Så jeg gjorde sånn halvhjerta på å finne noe annet.
Så er det også sånn her Need for speed, most wanted, eller litt sånn type ting.
Så kommer jeg på Driver, som jeg har spilt vel eneren for mange år siden. Men ... ja, altså. Ja, selvfølgelig finnes det tilsvarende. Bilspill med politi og røver, det fins. Det gjør det. Men ikke hvor du kan gi ordre til andre enheter som kan hjelpe deg å blokke inn. Det har jeg ikke sett. Det har jeg ikke kjent med, i hvert fall.
Ok, vi begynner å få nesten rekord i hvor lenge et så lite spill kan engasjere oss. Så jeg tror vi skal gi oss mens leken er god. Vi har jo et viktig segment her som er å fortelle om noe vi har gjort nytt siden sist. Vi pratet om det i forrige episode, vi har tenkt å lansere en Patrion. Og har vi gjort det, Sigve? Det har vi gjort!
¶ Patreon-lansering
Jeg vet ikke hvorfor jeg jubler, egentlig, men dere kan gi oss penger hvis dere vil.
Det delte jeg på sosiale medier som en del av dere fikk med dere. Og jeg har faktisk flere allerede som var så hyggelige og trykka på å gi oss noen månedlige kronasjer, så vi kan få dekt de utgiftene vi har, som er først og fremst toasting av podcasten. Men ja, hvis det blir penger til over, så er det jo ting vi kan bruke det på. Vi kommer ikke til å bli rike.
Vi skal ikke berike oss sånn, men redusere utgifter og kanskje vi trenger en ny mikrofon eller få inn litt av spillene vi betaler for på Gogg eller et eller annet. Så er det veldig hyggelig. Så er det selvfølgelig mest for at dere skal vise at dere er glad i oss, men vi er glad i dere uansett om dere gir en liten slump eller om dere bare lytter på. Og enda viktigere er jo bare å spre nyhetene ikke om Patrion, men om podcasten, for nye lyttere, det vil vi ha. Det setter vi veldig pris på.
¶ Neste episode: DStroy
All right. Neste gang så skal vi i en helt annen sjanger, men kanskje omtrent like lite ... Altså smalt spill, vil jeg kanskje si. Vi holder oss til franske utviklere og skal til bombeman-klonen Destroy. Destroy ... Det høres ikke ut som en bombe?
Det høres ut som et skytespill. Bomper og destroy.
Da får vi gjest av vår tegner og min gode søster Anette, som jeg spilte Side om Side på tastaturet med på 90-tallet. Og jeg er sikker på at hun har mye godsaker å komme med. Så det er ikke noe mindre sært enn Chicago 90, men jeg tror kanskje det er litt gøyere, men vi får se. Da gleder vi oss til det. All right. På gjensyn. Ha det bra. Ha det bra.