Bonus: Tiltcast 3.0

Hjertelig velkommen. Det er kjempegøy å være tilbake igjen etter en liten pause siden 2.0. Men vi har et netto bedre program enn noensinne. Dette blir den beste dagen. Og selvfølgelig til å åpne TilCast 3.0 har vi en ny podcast i TilCast-familien. cd SPILL er en retrospillpodcast som heter cd SPILL uten underscore. Det var min feil, og bare min feil. Vel imot opening up av TiltCast 2023 av Erik André og Sigve cd SPILL!

Heldigvis så har jeg gode minner fra disse spillene, og jeg har med meg en kompan som kan noe om disse spillene. Er du med, Mommen?

Jeg sitter helt til siden av, så det bør ikke være så vanskelig denne gangen. Men det er faktisk første gang vi er live når vi spiller inn podcast. Vi pleier faktisk å sitte på hvert vårt PC i hver vår kommune og spille inn her.

Så det er litt gøy å For nerds er det jo sånn vi pleier å gjøre det, så dette er litt uvant. Vi er ikke i kjelleren og ikke gardinene for, vi er faktisk på klubb og spiller inn podcast. Så i dag kommer vi til å kjøre litt annet format. Vi kjører litt kavalkade. Av gode minner. For gode minner. Hvem er vi, egentlig?

Ja, jeg går jo under navnet Mr. Mamen på både podcast og enklere ellers. Og vi har jo vært venner siden barneskolen. Så vi har jo lang fartstid.

Notes for lytterne våre. Er det noen som ser hvem det er? Vi er en mimrepodcast. Det var en av våre superfans, Arne Stavnes, som påpekte at dette er ikke en gamingpodcast, dette er en mimrepodcast.

Sjekk i mikrofonen, den der trådmikrofonen. Var det mange som hadde den, eller?

Så vi er på beige datamaskiner med store skjermer.

Ja, det er akkurat det. For å sette hvor vi starta,

One Must Fall er noe så rart som et slåssespill på PC, som jeg burde være inhabil, men det funker. Det er dritfett.

Jeg tror ingen av oss egentlig liker slåssspill. Men One Must Fall, det elsker vi.

Ja, for det kan du spille på tastatur.

I tillegg så er det noen som blander dette med et spill som heter Race of the Robots. Som jeg bare må sette folk på plass. For ja, det var også et PC-spill med roboter som slåss mot hverandre. Men det var ikke Det ser kanskje bra ut, men det funker ikke. Men One Must Fall 2097, det funker.

Som er en casual gamer. Fikk det jo til. Det var faktisk mulig å få til. Ikke de vanskeligste robotene. For dette er jo et spill hvor du sitter oppi hodet på en gigantisk robot og styrer den roboten. Og så kan du jo oppgradere roboten. Og så kan du trene deg selv. Og så Jeg vet ikke om det er tastaturet som gjør at dette fikk jeg litt til. Det var så mye knot med den kontrollen. Det ble aldri en konsollmann av meg.

Takk og lov. Det hadde ikke blitt noe av seg til å spille heller.

Men det ble jo, for de som har spilt spillet, det ble jo Jaguar, som er Det er jo intro-roboten. Det er bass-roboten. Med flying kick, round kick upper og round kick lower. Det var vel den komboen jeg kjørte stort sett hele tiden.

Jeg prøvde å bli flink på alt, men ja. Vi skal ikke bare snakke om Ons Fall. Vi kjører videre til Siden vi er i en Arkade. Så fant jeg et Arkade-spill som vi har pratet om før.

Jeg vet ikke om det er noen i kommentarfeltet som kan rekke opp en hånd at de kjenner igjen den låta her. Jeg snakker jo mye om mine favoritt-sosiale medieplattformer. Spillhistorie.no er jo favoritten min. Men denne anledningen her er liksom den unike en gang i året-favoritten. Dette kommentarfeltet liker jeg veldig godt.

Ja. Bare å skrike ut hvis det er noe. Du hadde ikke så stort forhold til wobble-wobble som jeg trodde alle andre her har?

Nei, jeg har det ikke så nært til hjertet, men jeg husker at jeg spilte det i kjellerstua til Werner, shout-out til Werner, og at det var dritvanskelig.

Ja, jeg syns ikke det var så vanskelig, men Jo da, det er ganske vanskelig å spille. Jeg spilte jo mest PC-versjonen, selv om jeg har spilt det på fryktelig mange ulike plattformer, inkludert Arkadia. Jeg tror de mangler det her på Tilt. Det er jo litt dumt, men muligheten er feil. Kanskje det står gjemt i kjelleren et sted.

Hvorfor ga du deg aldri i det spillet? Det er jo masse nostalgi. Det er jo gøy.

Så er det denne musikken som du hørte i starten. Jeg syns rett og slett det bare Det var liksom gøy. Og så hadde jeg litt lyst til å fullføre spillet. Jeg er veldig glad i det.

Dynamikken her, dualiteten, så har jeg masse gode minner, men jeg runder ikke spill. Det gidder jeg ikke. Men heldigvis så har jeg Mamen, som gjør research, som spiller prøver forskjellige branches i spill og runder en hel del spill. Og jeg husker jo at det var jo gøy. Men så er det store spørsmålet: Var det gøy fordi det var det vi hadde på 90-tallet? For det var jo ikke like lett å få tak i ting. Det bare tilfløt. Men litt for vanskelig for meg i hvert fall.

Det begynner lett å bli vanskelig. Jeg skal være enig i det. Men det som er gøy, som vi fant ut da vi har lagd episoden om dette spillet, var at hvis man prøver å løse dette som one player, så får du rett og slett sånn fingeren hvor de sier: Dette er meninga, det skal være et friendship game. Start på nytt. Legge på nye coins, og start på level 1. Så må du faktisk runde spillet en gang til. For å få true ending og

Dette var kanskje Arkadetiden for publikummet her. Nerds. Hvor mange venner har de hele tiden hjemme hos seg? Det er lov å være nerd, mobbe en nerd, ikke sant? Men det er kanskje Arkaden som henger igjen der.

Da har du tatt deg godt betalt for at noen skal komme gjennom 100 brett, og så sier du: Nei, nå skal du klare det en gang til, men du må ta dobbelt så mye penger.

Jeg tror det blir for mye for meg. For vanskelig og for mye.

Men da går vi videre til neste spill, som jeg vet at du har veldig gode minner fra.

Vi går til en utgiver og et spill som kommer til å vekke helt sinnssyke følelser hos meg.

Det skjønner jeg. Hvorfor elsker du Fate of Atlantis?

Det er litt interessant det der, fordi det blir sånn høna og egget. Jeg kan se Let's Place som varer i fem timer, og bare kose meg med det fra den originale. Pga. nostalgi og godfølelsen. Men hvorfor likte jeg det på 90-tallet? For da var det ikke noe nostalgi og godfølelse. Men jeg tror det bare var veldig detaljrikt og fargerikt. Og så var det spennende med Atlantis og kult design og lava og tyske ubåter og Det var rett og slett bare Veldig fargerikt. Jeg likte alle fargene.

Det er jo gøy, for jeg har også starta der. Men det var jo en av gledene med å gjenoppdage spill, var jo nettopp å få voice acting på dem. Om jeg kjøpte en samleseddel med Luca D'Art-spill eller noe, som gjorde at jeg fikk dette, gjorde at etter at jeg kunne spillet, så spilte jeg det på nytt med voice acting. Uansett hvor mye erfaring du har med det, syns jeg det er en ganske god rolle til Linjana Jones. Å ligne på Harrison Ford kan man jo diskutere, men det gjør en god rolle.

Og det er jeg enig i. Når jeg har hørt voice actinga i senere tid, så syns jeg de gjør det. Det er kvalitet. Jeg er enig med kommentarfeltet. Det er kvalitet på voice actingen. For det er ikke noe selvfølge. Det ser vi jo. Men jeg skal ikke minne around om det i dag.

Du kan beskrive hva du ser på skjermen over her.

Her har vi et bilde av et akkurat passe misogynistisk bilde. Av Sofia Hapgood. Takk. Med denne amuletten rundt halsen som det skjer helt syke ting med hvis du putter Oricalcum beats inn i den. Og så er det litt viktig, for dette skal vi få pusha ut på digitale flater til våre lyttere Vi har med oss gjest og tegner, Anette Jøsendal, som het Mammaen før. Ikke fordi de har skilt seg, men fordi hun er søsteren. De har giftet seg.

Ja, hun har gifta seg, men ikke

Så vi er helt sjukt takknemlige. Hun tegner hele tiden, og hun tegner for oss, uten at vi har spurt. Hun bidrar til quizer og Så sjekk ut bildene hennes. De er dødskule.

Akkurat nå er det en quiz på spillehistorie.no, som er ti tegninger hun har tegna i anledning vår podcast. Sjekk ut det hvis dere vil se mer.

Jeg lurer på om dette tilfløt meg, fra samme sted som de andre spillene. Men du hadde det på CD.

Nei, det er motsatt. Jeg hadde det på diskett. Og jeg hadde på en 286, som gikk ikke så veldig bra. Og så hadde du det på CD, og jeg var så sykt misunnelig! Fordi at du hadde voice acting og alt mulig. Jeg var jo vant til det, da. Men å høre stemmer overalt

For der er jo voice acting-en en del av opplevelsen min, faktisk. Og så er det jo den wacky stilen som de lasa på med DHT, kanskje, som viste at det var en suksess.

De begynte helt klart med DHT, og så videreførte de litt samme stil. Men litt mer crazy, litt bort fra sånn litteralisme, kanskje.

Ja. Og jeg husker Apropos voice acting og lyd, lydeffekter, så husker jeg veldig godt når Hvem er kaninen?

Du er der, ja. Er det Sam? Nei, nei. Vi skal si hvem det er, da. Sam Max er frilanspoliti.

Ok, fordi Ja ja, nå husker jeg det. Max, som er kaninen Yes. Hyperkinetic. Han er jo en sidekick-type til hunden.

Ja. Jeg bare husker én

Det er den derre humoren som de pinpointa så bra, syns jeg, i flere av disse spillene. Hvor det skjer et eller annet med Sam, så han passer ut, blir liggende på bakken. Og CPR-en, som Max da gjør, det er å gå bort og bare begynne med sånn Det er litt den lyden. Med knytta neve slår han i brystet. Som jo, da funker, da. Så han popper opp igjen og er back in biz.

Er ikke vi egentlig sånn som Sam og Max? Jeg er Sam, og du er Max.

Ja. Jo, det stemmer. Jeg aner ikke hva jeg driver med. Og så går det bra likevel.

Du hopper på meg hvis jeg svimer av her? Ja, jeg er geigy. Det er bra. Ja, vi har litt tid igjen på det her. Men har du spilt noen andre ikke-eventyrspill

Der har jeg gått glipp av ting. Fun fact. Jeg ble også Star Wars-fan i voksen alder. Jeg kjenner på stemninga i kommentarfeltet at jeg er nesten på vei ut døra her, egentlig. Det er godt vi er først. Men Det er helt riktig. Det belyser jo egentlig bare litt den der vi mimrer på. Det som mange her kjenner igjen, at hva var det du hadde hjemme på 80-90-tallet? Det var jo det som dukka opp, da. Det var det som gikk på TV, det var det som en kompis hadde tatt opp på VHS.

Siden du ikke har så mye minner om det, så skal vi ta med oss Grim Fandango,

Det var et hyggelig møte i voksen alder. Det må jeg si.

Ja, for det er jo altså i de dødes land, i sånn meksikansk kultur, eller aztek-kultur, så spiller du en travel agent, Mani Calavera, som skal liksom Som skal ta imot døde sjeler og transportere dem til det hinsidige, det endelige hinsidige. Det er mellomstasjon. Det Ja. Hva gjorde at du falt for det?

Det var rett og slett helt sjukt bra produksjon. Det sier jeg jo i flere episoder, at jeg er liksom ferdig med pk-klikk-sjangeren. Fordi det funka da jeg var liten kid, for det var alt jeg hadde. Men nå er det så mye annet spennende, som treffer dopaminutløsningen kjappere og bedre. Men der ble jeg sittende, riktignok å se en Let's Play, men jeg blir sittende og jeg tror jeg så en på YouTube runde hele spillet. Fordi det er så bra voice acting.

Ja, det var imponerende. Men apropos dopamin og action og sånn, skal vi høre hva som er neste på sandbordet?

Ja, det tror jeg vi skal gjøre.

Du spilte analog Command and Conquer med penn og papir?

Da han kom og sa det her til meg, trodde jeg han kødda med meg. Jeg husker dessverre ikke hvem det var, men jeg husker hvor jeg sto. Og hvilket spill er det jeg snakker om?

Jeg håper det er Command and Conquer! Originale Command and Conquer, taveren Dawn, som har fått tittelen etter hvert. For vi elsker jo det mer enn Red Alert som kom etterpå, og egentlig de fleste andre etterfølgende spill. Kanskje det var fordi vi hadde CD-rommet og fikk tak i det når det var nytt.

For der er det noen høyere makter som har sett til meg med nåde. For at jeg fikk tak i det kort tid etter at jeg hørte om det, på CD, og kunne spille Jeg tror det var en demo, men but still. Nei, der er det noen høyere makter som var snille med meg. Jeg måtte begynne å lære meg locate mem i DOS, for jeg fikk jo ikke starta spillet, for det var ikke locata nok memory.

Det er en glemt kunst, skal vi kalle det det.

Men runda du det? Det gjorde jeg, vet du.

Både Nod og GDI, som er en kamp mellom det gode og det onde. De prøver vel ikke å legge skjul på hvem som er den gode, og hvem som er den onde.

Nei, det er ganske sånn åpenbart. I hvert fall barneøyene.

Ja, egentlig uansett. Som er Nods hovedsjef, som definitivt er veldig ikonisk. Og som har gått igjen i alle oppfølgende spill også.

Ja, for jeg ser jo en del smultringsskjegg i kommentarfeltet her.

Kanskje jeg ga meg ut med 5 1/2 ti nå? Bør være bekymra?

Det er Nod som er den snille, ikke sant? Ja, jeg tror vi sier det her i hvert fall. Tørre krant. Det var en helt sinnssyk kombinasjon av spillbart RTS og FMV. Full motion video? Ja. Du har lært deg litt forkortelse? Ja, det setter seg til slutt. Som jo da var jo Det var ekte 3D. Det var ekte video. Og det var Altså, for et spill. Det var helt sinnssykt. Og apropos folk der oppe som ser og sørger for at folk har det fint her nede. Dette var et krigsspill med skriking og eksplosjoner.

For du hadde litt streng sensur? Hva du fikk lov til å spille på?

Det var litt sånn hvis man liksom knuter nevene ordentlig rundt den lille veska si, da utgår spillet. Hvis man får litt puls.

For du fortalte vel meg at jeg hadde med Doom hjem til deg en gang? Som jeg har glemt, men du har tydeligvis

Ja, det husker jeg veldig godt. Det var ikke sånn at det ble høylytt og kjefting. Det var den derre Du vet Når du bare kjenner det. Dette er ikke greit. Dette gjør vi ikke igjen, men vennen din er her fortsatt, så nå smiler vi og nikker. Så Doom har jeg også plukka opp i voksen alder, ja.

Bortsett fra den demoen du fikk spille i ti minutter før det ble catcha.

Men har de lagd noen andre spill? Westfood?

RPG-spill som heter Minds Of Titan, Marsh Saga på noen andre plattformer. Det var sånn rudimentary Du plukka opp parties og gikk i combat. Det var ulike moduser og kunne besøke diverse butikker og kjøpe våpen og masse rart. Men jeg likte gameplay, men jeg var alltid sånn at jeg fullførte det. Det ble for vanskelig etter hvert. Selv for deg? Ja, på den tiden. Så var jeg ikke så sta.

Du kjenner jo litt mine gamingpreferanser nå, er det noe jeg burde titte på?

Det er nok litt for gammelt å ta det opp nå. Men det kunne vært kult å lage noe tilsvarende i dag, da. Det hadde funka. Men la oss gå til et annet Westfood-spill, da. Hand of Fate.

Tommel opp og sånn le-emoji med tårer på siden. Bra?

Det er en serie som heter Legend of Kyrandia. Dette er oppfølgeren, og det er en litt merkelig story, for eneren og treeren er en oppfølger til eneren, og toeren er litt sidequest. Hun som du ser bildet av her, spiller Santia, som er magiker, som har en bitte liten birolle i eneren. Hun skal forsøke å redde verden, for det skjer noen rare ting. De tror de trenger en ankerstein. Fra jordens indre. Det er en sånn type eventyr. Det var så mye fargerike scener. Dette er tegna versjon,

Når jeg ser på tegningene, hvorfor får jeg en Monk Erlend-vibe?

Det er jo et pek-og-klikk-eventyrspill. Så det er jo Jeg vil si at den var på LucasArts kvalitetshøyde på det. Absolutt.

De greide ikke å plukke det opp videre?

Jo, det ble en ener og en treer i tillegg. Nå var det toeren jeg hadde, men treeren er kanskje Jeg ser jo at de har forbedra seg hver gang. I treeren spiller du han som var fienden i eneren. Han skal prøve å renvaske seg, og han er sarkastisk hele tiden. Så det er litt vanskelig jobb. Når han er spydig hver gang han prøver å sette seg selv som:

Men da skal jeg i hvert fall se en let's play av det her, for det virker som det er litt nostalgimuligheter her.

Det er vel en kandidat til en fremtidig episode, så

Jeg har lyst til å gå innom en stor utgiver, utvikler,

De som hørte nøye etter, hørte kanskje at vi fikk blanda inn den soundtracken i intromusikken som vi har fått JMX av. Og en liten shout-out til Christian, som har lagd intromusikken vår.

Der vil jeg ha klappe-emoji i kontorfeltet. Christian. Musikken vår, for å si det enkelt og komplisert samtidig. Så vi er supertakknemlige. Dritfete låter. Og remakes nå, kult. Ja, Jones In The Fast Lane. Hva er det for et spill da, Mr. Mummon?

Det er jo et som jeg gikk glipp av, som jeg bare så i blader. Og så trodde jeg jo feilaktig at det var et eventyrspill, så det var jo Sierra det sto under.

Men kan ikke du fortelle hva det er for noe? Jo, for det er nemlig ikke et eventyrspill. Ergo det passer meg litt bedre. Nå skal jeg selge det inn skikkelig dårlig Det er et brettspill på PC. Yeah!

som da vet jo at den som har verdensrekorden i speedrunning, er en nordmann. Jeg har fått det med meg. Nei, jo da, jo da. Jeg har hørt om det.

Men kan ikke du, på tampen her, si litt om et mer ikonisk spill?

Vi rekker å nevne Kings Quest, som er en av de første eventyrspillene. Det var mens man måtte skrive kommandoene. Get item, skal vi si.

Nå kom det mye god nostalgi og litt dårlig nostalgi.

Det var ikke noe bedre på den tida, det var jo pionerer. Det var vel en av de første eventyrspillene jeg spilte. Det ble etter hvert sju-åtte, sju mange. Space Quest, Police Quest, det svona en haug med Larry, alt med Quest Hvis det heter Quest, da er det Sierra som gjør det.

Jeg husker jo at jeg prøvde det, i hvert fall. Og så lurer jeg på, med tanke på det interfaset med skriving Hvorfor?

Noe baklengs som er passord, for å skjønne ut fra vage hint.

Men hvis du skriver feil, altså typos ?

Nei, ikke de livene der, nei. Du må passe på hva du skriver, ja.

Det er ikke nødvendigvis sånn veldig stor forskjell da jeg spilte Indian Jones. Da visste du jo verbene? Ja, men jeg trodde han sa at han ville ikke på arbeid. That doesn't seem to work.

Nå er du blitt voksen, så nå vet du vel hva det går i.

Vi har en liten vignett. Vi gir oss selv tiden til å la den spille litt. Vi har en producer som har lagd eget opplegg til oss. Det er veldig kult. Så vi har egentlig bare lyst til å takke for at dere gadd å bli med ned i kjelleren. Bli med oss ned på pinnestol med 90-tallsgardiner, som jeg har på meg for anledningen, og spille PC med oss. Vi er cd SPILL. Gamle menn, gamle spill på gamle datamaskiner. Takk for oss.

Og vi går mer i dybden på podcasten. Takk for oss.

Tusen takk til cd SPILL for å åpne til CAS30. Kjempegod innsats! Veldig smart å spille på masse nostalgistrenger hos oss alle. Vi skal ha en ti minutters pause nå. Litt kjapp, praktisk info: Det er et toalett der