Beneath a Steel Sky med Jåddi (#109)

Har du lurt på hvordan det er å bo I en leie til å eie leilighet I en obos-blokk på løren I Oslo? Nå kan du finne ut svaret. Vi skal til Beneath a Steel Sky. Du hører på CD SPILL. Forferdelige skiftende vær nå. Er det vinter? Er det vår? Er det sommer? Jeg vet ikke, men det jeg vet, det er at alt dette dårlige været, det gjør at du kan sitte inne og game. Og det liker jeg veldig godt. I hvert fall hvis jeg kan spille dritgamle spill på

Jaggu, så har jeg ikke klart å snikke meg unna denne gangen heller. – Nei,

nei, nei, jeg står utenfor vinduet ditt, ja. Tid til du skrur på mikrofonen.

– Ja, Det er bra å ha noen som drar meg litt I øra.

får gjort det jeg elsker mest av alt, som er å ikke bare spille, men også snakke om gamle spill. – Yes, yes. – Ja, nei, nå er det snart klart for nytt spill. Det er jo kommet godt I gang på ny sesong, og jeg er på sesong 11, tror jeg. Det er helt sinnssykt.

Ja, Det er oss, også er det Friends og Seinfeldt og Home and Away. Det er en del sesonger. Men sånn er det når du har kvalitet. – Ja, takk for sammenligningen. Home and Away er

det vi strekker oss etter nå? Men det var

ikke så dumt forslag I hele landet I hvert fall, men vi kommer tilbake til det etterpå. Vi har en gjest med oss I dag som vi har lyst til å … – Det har vi. – … en returning-gjest. Det er noen år siden sist vi hadde med oss. Joddy, har du koblet deg opp og inn til webben og fått med deg opptak? – Ja, hallo, hallo. Jeg er

tilbake som en boomerang. Hiv meg ut, så kommer jeg tilbake og trøfter dere I hodet. – Perfekt da. – Så takk for sist, er vel min måte å si det på. – Hyggelig å ha deg tilbake, Joddy.

Jeg gjør jo alltid research og har god kontroll på alle episoderne, men for lytternes del, hva var du med på forrige gang hos oss? Den forrige jeg var med på,

det begynner å bli ganske lenge siden. Det var episoden om Doom, da vi var en liten tur I helvete. – Ikke sant? – Ja, det var fint. – Så

jeg håper å si velkommen tilbake da. – Ja, endelig kommer vi ut derifra, inn

I neste helvete. – Ja, litt, Litt.

Det skal vi jo dykke litt ned I. Nei, men Joddy, jeg husker det selv om jeg spøker meg, så det var veldig trivelig. Du er en lugn og fin fyr, og så har du gode minner fra spillene, så jeg tror det blir en koselig episode også I dag. Ja, takk

det samme. Veldig hyggelig å være tilbake. Det blir gøy. Litt nervøs, lenge siden sist, men jeg setter meg på de store breier I skuldrene av den mister mannen, og så setter jeg trygt der, tenker jeg. Ja,

det gjør du. Også er det ingen som ser om du drikker. Dette er jo en lydpodcast, så jeg skal ikke si noe. – Nei,

det er bra. Det kan hende du hører det, men ja. – Ja. – Nei, men det er fint å være tilbake. Takk skal dere ha. Det blir gøy.

– Ja, skal vi ta oss og høre litt, se om det er noe engasjement rundt det vi driver med, Mahmud? – Ja, det kan vi. – Før vi rusler videre. – Vi begynner vel da på forrige

episode som var wacky, wacky, wacky wheels.

– Da må vi spørre Jodde, har du gode minner? Har du spilt Wacky Wheels? Jeg tror at det dukket opp på PC-en min på

en eller annen demodisk for mange år siden, Kan det stemme?

Det høres riktig ut det. Det var Sherlock's spill. Yes, og

som vi nevnte litt før show her, så er det et greit substitutt når man ikke har Nintendo. Ja, det stemmer. Eller bare like bedre å spille PC. Det var vel noe

som kalte First Price Mario Kart. –

Ja, det der oppe med Big Red Racing og de andre klassikene.

– Big Red, nå kommer jeg på det spillet også. Det må jeg notere meg faktisk. Det er flere som husker dette Wacky Wheels. Jeg bare ser at, jeg husker at jeg slengte vel ut noen slik quests til lytterne våre når vi gikk gjennom techspeksa Og det ene jeg lurte på, det var vel et format som ble nevnt I techspeksen her, CDTV. Og jeg liksom, CDTV, ok hva er det? Og når man roper ut I mørket, så svarer Remi Jacobsen.

Eller jeg lurer på om han skriver om den. Det er I hvert fall, dette

er jo spot on, mimmering og minner og retro geeking. Så lurte vi og jeg på en annen ting I den spekklista, og det var jo når jeg satt og ramsa opp de forskjellige lydkortene, så kom jeg over Disney Sound Source. What the hell, er det for noe? – Stemmer det, aldri hørt om det. – Nei, og da, selvfølgelig kan jo Remy Jacobsen det veldig godt. Så han kan fortelle at Disney Sound Source var en billig lydkortløsning for LPT-printerporten. En slags kartridge med

faktisk, for han hadde jo en ganske god kommentar, som vi var så fornøyde med, helt til han klarte å snuble på 8. Paragraf, hvor han sier «Holder ikke mål mot Mario Kart». –

Ja, jeg kan lede av at han hadde en lang kommentar på posten om at vi skulle snakke om Wacky Wheels. Og helt på slutten der, så bla, bla, bla, og sånn og sånn, og kult og fantastisk. Som du sier, Mamen, siste settinga, holder ikke mot Mario Kart, mens Steike hadde du ikke Nintendo, men Wacky Wheels hadde du ikke verst heller. Og da var vel vi enige om at det gikk så bra det var, så åh, så gikk det dårlig på snittet. – Ja, han var

toppfan. Vi kan jo trøste meg at vi heller ikke fant demot-knappen på Topfan, så da er det høyven da. –

Så da har vi en fiende av podcasten der. – Da har vi en stalemate-situasjon,

så det er jo greit. – Så Det er

godt å ha en fiende. En du bare kan hate lydiskapelig, og som du vet at det er Jens Ido. Det er ingen tvil, du får det. Det er litt heilig. Det er ikke topp, toppfæle, det er topp-enemy det. – Ja, ja, en Nemesis. En god fiende. – Det er veldig, veldig

bra. Da har du kommet til et stykke. Da har du blitt stor, når du har haters. Da har du blitt en stor podcast. Det er veldig gøy. Jeg gleder meg til å høre mer fra Nordstrand. Vi må jo innom mitt favoritt sosiale medie, spilhistorie.no, som I stor grad er laget, skrevet, vedlikeholdt, driftet av Joachim Froholt, som har vært gjest hos oss flere ganger. Han skriver en liten artikkel om Wacky Wheels slash vår episode om Wacky Wheels. Det er veldig hyggelig, Det setter vi alltid pris på.

Så det er masse retrospill. Før var det Settlers

1, var det ikke det? Nå er det masse forskjellig, og det er super nostalgi og god stemning. Så sving innom der, er dere snille. – Kan jeg få stille et litt dumt spørsmål? – Ja, gjør det. Kjør. – Hva er internatskole? Er det sånn der

foreldrene betaler for å sende deg bort og gå på skolen? – Ja. – Er det sånn sånn boarding-skole bort I England? – Ja, kottskole. Der er

poenget øvrlig at du bor på skolen, sånn som folk… – Du bor på et

internat. – Ja, du avslørte nettopp hvor lavpanna vi er da, men det er

greit. – Men det er jo egentlig en ikke så god beskrivelse

at da får tusenvis av foreldre fri og ro I flere år. Så de betaler bare for å få fred og ro. Stemmer. Det har

kommet en liten kommentar på X også. Merkelig nok så er det liv der, og det er jo apropos favorittmedie, så er det I hvert fall en favorittkommentator som har tatt seg brye med å skrive der. Vår kjære Erlend Fiddan. – Å, FidduSent. Det er kult. – Yes, yes. Gledelig å høre at noen kjøpte spill etter å ha spilt shareware-versjoner. Det er vel meg ansiktet, jeg tenker. Husk at når vi spilte 2

sånn urban legend, men var det tre tastetrykk som var maks I en periode I PC-ens historie. To eller tre, noe mer enn det, samtidig taklet ikke den komporten. – Nei, det var noen begrensninger, og jeg tror at det var sånn, jeg mener

det er den gangen jeg har hørt om det, at det var sånn grid-basert, altså hvis du var på samme linje så var det liksom, du kunne ha max 2 på samme linje eller sånn, men hvis du hadde på, det var kanskje derfor de fortastene var sånn EFBP og sånne rett og slett ting. – Det måtte være litt sånn, guys, guys, fint om dere sprede litt utover tastet du ville.

– Ja, det er … – Ja. – Det er funny. Ok, så X lever, det er mottatt da, vet vi det. – Ja, vet vi det. All right, Nå har vi jo pratet

vel og lenge om gamle spill, og vi går til omtrent samme år. Vi holder oss I 1994, for det var jo et kjerneår.

– Ja, jeg tror det var et bra år det. – Ja, var det.

Og vi går til et britisk spilstudio som heter Revolution Software, som laget det spillet Beneath a Steel Sky. Det ble utgitt av Virgin Entertainment. De var vel også, eller er de, jeg vet ikke om de har en britisk filial, for det er vel amerikanske, ja nå snakker jeg om ting jeg ikke vet igjen. Las Holstur, Revolution Software, som jeg hvertfall heter det britisk.

Da må vi få inn fagdommeren, Sigve. Ja, det er brittisk. Det er brittisk, ok. Dommer Hart Hart.

Han, eieren av Virgin. Ja, Virgin Brands. Ja, sånn, der har vi det. Alt der er brittisk, så det er I så fall en amerikansk filial. – Ja, det var det

jeg mente. – Vær så god. – Så alt jeg sa I stad var bare et teststeg. Men apropos dommer, hva tror du, hva handler med Nils Osteenskai om? Jeg vil gjerne høre din, hva du tror det handler om, Sigve? – Min? – Ja.

– Det handler om en fyr som har sett The Matrix, så han har kjøpt seg en kappe som Neo har I The Matrix, og så prøver han å snakke med noen robotter, uten at det egentlig lykkes noe særlig, så blir han lei seg, og så går han rundt I en … Det ser litt ut som lørnskog, egentlig, sånn det grå Oboz … du vet, dystopisk. Her har Oboz hatt fritt spillerom litt for lenge. Og så har han en sånn ettromsleie til å eie leilighet som er sånn 10 kvadratmeter eller noe. – Nice.

gameplayet da, Sigve? – Nei, det vet jeg faktisk.

Det er jo derfor jeg … For jeg er nemlig litt bittere, fordi dette her er et spill mamen har holdt vekk fra meg. Fordi dette er jo … Det kunne vært et Lucasarts-Lucas-filmspill. Det er «point-and-click», «Scumm», ja, kall det hva du vil, Adventure, altså alle Fate of Atlantis. Så Det var en lang runde for å komme til at jeg er sur på Mamen, men jeg får veldig Fate of Atlantis vibes av grafikken, av spilmekanikken, Og jeg, for de som ikke har fått med seg det, er ganske fan av

jeg skulle… – Hvor var det riktig? – Denne podkassen trodde jeg skulle sable den, men jeg tror den er mest splittende. Så det er litt synd. Ja, nei, at det var et peke-å-klikke-eventyrspill har du jo 100% rett I. Og for min del er det oppdelt på en av de virkelig gode, en av de beste, I hvert fall på den tidsalderen. Så at du ikke spilte det gamle lagret, jeg har jo fått stått I ansvar for det, så jeg sier unnskyld for det. For denne er en av mine favoritter faktisk.

sa. – Ja. – Nei, jeg tenker vi holder oss til den, og så får vi en del joker her underveis når vi oppdager at vi har tydeligvis spilt feil spill. Ja, det er bra. Jeg har lyst til å spille det spillet annerledes vi snakket om I hvert fall. Jeg også egentlig. Nei, Du kan få lov å ta en liten gjennomgang av storyen du har, men hvis du gir deg det. – Jeg kan I hvert fall begynne med settingen,

så kan vi, for de som eventuelt har lyst til å oppleve det, så kan vi ta oss fordel litt senere I podcasten. Men ja, det er sant at dette foregår I et ukjent antall år I fremtiden, eller I hvert fall I en sånn mystisk fremtid I Australia. Det er ganske sjeldent at jeg har spilt, jeg tror kanskje det er det eneste spillet jeg har spilt I forrige Australia, I hvert fall ikke mange av dem. – Er det I Australia faktisk? – Ja, det har dere fått med. – Nei, for I manualen, en liten ting der,

I manualen så står det faktisk noen koordinater på hvor dette foregår. Jeg prøvde å få de inn I Google Maps, men de dukket ikke opp til en spesiell plass, og da ble jeg veldig skuffet. – Ja, men er

det sånn 1, 2, 3, 4, 5? Eller er det sånn masse … – Nei,

det ser ut som det er nord og øst, eller nord og vest koordinat. Jeg tenkte at det må jo være en faktisk plass. Men jeg klarte ikke å finne den, og jeg klarte ikke å finne noen andre nerder som heller hadde klart å finne den. – Nei, nei, nei. Men det

er etablert at det er I Australien, I hvert fall. Det er I Union City, som er der mest spillet foregår, og så er det en naboby som heter Hobart City. Hobart er hovedstaden på Tasmania, jeg tror jeg har funnet ut. Men historien er at, ja, byene I Det har vært en krig. Det er veldig vage, men Det er en postapokalyptisk setting.

Jeg hadde ingen vei tilbake til byen, og jeg kjente at det ikke var noe han kunne gjøre for mor. Hans tribe var fattige, men de behandlet meg som en av deres egne. Jeg lærte hvordan å overleve I skogslandet de kallet Gap, og å skape fra byens dumper. Da årene gikk, forgikk jeg livet I byen, og oppdaterte nye talenter. Ha! Jeg er din venn. Kall meg

Joey. Og fikk et annet navn. Dette er hva vi

kaller deg, når du er eldre, sønn. Vi har funnet deg, fosteret deg, så det gjør deg Robert Foster. Kalte den Robert Foster siden

de oppfostrer han, og så ser du på kartonen at han holder opp en sånn Foster's Bear, som også er en nådd I Australia, Så det er en del eksempler på sånn dobbelt meninger I dialogen her. I hvert fall så har han nå blitt voksen, han har lært seg masse skills, sånn som å lage en robotvenn Som heter Joey. Og så dukker det plutselig opp da. Noen fra storbyen igjen, som skal jakten ned og ta ham hjem.

Foster, hjelp! Bør gjøre min neste kropp gå fastere, Foster! Han var bare en

robot. Åh, jeg elsker den lille fyren. Så, like plutselig som det begynte, stoppet skytingen. Det var en stund av stillhet da helikopteret stengte rotorne. Da... Hvem som er I holdet her, kom foran. Nå! Bare en dummer ville ha snakket med denne kjøpkraften. Jeg er

lederen av disse menneskene. Vi er fredelige. Bring

ham her. En gang, kommando Reich. Vi søker noen. Noen som ikke hører til her. Som ikke ble født I denne skummele skummelen. Vi er fredelige. Bring him here. At once,

Commander Reich. We're looking for someone. Someone who doesn't belong here. Who wasn't born in

this garbage dump. Who came from the city as a child. We want to take him home again. Wasted enough time. Give us the runaway, or we'll shoot everyone. Starting with you, Granddad. No, my son. don't let the evil take you. RUN! DNA-skanningen bekrefter at det er han, sir. Onskapen hadde kommet til the Gap. Ta ham. Lærer avstyrkingszone, kommander Rai. Bra. Detonere. Hele den stammen. -"Leaving destruction zone, Commander Rai." -"Good. Detonate."

Og så tilfeldigvis, nok en gang da, på vei inn I byen, så styrter dette

alle skurker, det er det som er det der. En fyr med nazi-uniform som heter Reich. – Ja.

– Det kan ikke bli mer lik til en del av historien

enn det der. – Det er sant. Og de bruker ikke hakkorsen, de bruker sånn

security eller S, en S. – Ja, det mangler bare en S da.

– Ja, en S-til. – Ja. – Nei, så det er på en måte hovedsettingen da. Så kan vi jo snakke

om hva som skjer utover etter hvert, men vi kan jo snakke litt om brukergrunnssnittet da. For jeg synes jo det er det som skiller det. Det er først av sin type, så vidt jeg vet, som I stedet for å ha masse verb og ting, så har du to musikknapper. Venstre musikknapp som ser på ting, høyre musikknapp som bruker ting. Altså åpner, jeg sa jo everything, åpne døren, plukke opp en ting, eller bruke ting. –

Det er konsekstuelt, liksom. Det er ikke en liste med verb nede på skjermen, sånn som vi er vant til fra skum.

Så det er veldig forenklet, av sånn sett. Ja, venstre for å gå

og se, og høyre for å bruke. Ja, interagere riktig. Men det kan jo skje at de utviklet en egen engine hos Revolution som heter Virtual Theater. De brukte ikke noen av de som Sierra brukte eller som LucasArts brukte, de lagde en egen. Det som var litt spesielt med den engine var at de kunne ha karakterer som gikk rundt I miljøet og reagerte på

– Ja, det er faktisk veldig kult, for du ser det, det kan tidligere

sære litt irriterende nå, men du ser det veldig tydelig at de kan gå I veien for andre, altså disse tar opp plass, sånn at når du skal gå forbi en person, så må du faktisk gå rundt og ikke bare tvers igjennom. Og når du skal snakke, så stilles de opp ved siden av hverandre. Og som du sier, du vet ikke helt hvor alle karakterene er, fordi de vandrer rundt omkring. Så det er jo en ganske bra navn av Virtual Theater,

Det fungerer jo stort sett bra. De brukte jo det samme I Lore of the Tempestress og Broken Sword 1 og 2, samme engine der. – Lore of the Tempestress har jeg aldri spilt, men det kom først

da du bygde enginen, og så har du bidratt utviklet den for dette. – Ja, det var det første de brukte den enginen på. – Har du spilt den?

– Nei, jeg har ikke spilt Love to Tempest, men de andre har jeg

vært litt inne på. – det er vel kanskje et spill jeg har lyst til

å prøve, for jeg er litt nysgjerrig på hvor det kommer fra når dette er en videreutvikling. Men jeg har hørt at det både er kortere spill, og at de bruker den teater-engine enda mer med at folk virkelig ikke vet hvor folk er, for de vandrer veldig langt unna, men det kan ja. Vi får dekke det eventuelt hvis de tar for oss det spillet. – Ja.

– Kan vi se litt på techspecs og sånt før vi begynner å spørre

om historien? – Ja, jeg skulle til å si her at, for Nå begynner lytterne

våre å bli giret. Dette høres jo spennende ut. Dette må jeg prøve. Det er ikke sikkert du får prøvd det sånn helt utenvidere. Du må ha en viss kraft I PC-en din. Så bare for å få det på plass med en gang. For å spille Still Sky så trenger du en Intel 386-prosessor med MS-DOS 3.3. Så ikke noe 2N her folkens. Du må ha 2 MB med RAM, så den 386 må være toppspekka. Så leveres spillet på 3, 5 floppy, som ikke er floppy. Og fordi I virkelig, virkelig stor lombok så kom den

samme. Det er en 206-farkus som EGA, men det er vel sikkert spekken som er for, hvordan signalene sendes. Men alle vet at du og jeg, imamen, vi er I EGA-gang.

Ja. Så er det ikke det, så er det egentlig samme valg her. Lyd som støtter seg her, Adlib, General Mayday og denne Roland MT-32 som går igjen I denne tidsepoken her, har vi tørt seg innom hva er, og det er jo, hadde du råd til det, så ja, da hadde du råd til PC nå. – Meld deg selv. – Og Roland RAP10, Jeg må finne ut hva det er, det er kanskje noe I samme gata. Og heldigvis, takk og lov, Soundblaster. Støtter selvfølgelig keyboard og mus, og dette er et single player spill, folkens.

hvordan dette sammenhenger seg med andre spill I samme sjanger. De hadde vel et utstrakt mål om at det skulle være litt mellom Sierra sin veldig straight-up oppdrag og hva man skulle, mens Lukas Hart hadde mer slaptick-humor. Det vi prøvde å legge seg litt mellom det, og det føler jeg egentlig at de traff på, I look and feel. Du kan ikke nok dø en god del ganger I spillet, som er litt uvant I forhold til moderne, det er veldig moderne på andre ting, men

er jo relativt voksent tema, og det er definitivt voksent humor. Vi har jo ikke nevnt at det finnes en sequel, men det jeg har lest kort om den er at den er PG7. Så de har nedjustert seg fra denne opprinnelige spillet til Sequel. Men ja, jeg liker veldig godt denne verdenen at de puzzlene du har de gir meaning. Det er ikke så veldig avhengig av at du vet alt om amerikanske uttrykk eller engelske uttrykk, sånn som for eksempel red herring. Hvem I faen vet hva en red herring er når du er

morsomt å se, fordi det er en ganske god blanding av, tema som du hørte I introen er veldig dystert. Dette er mørkt, her er det noen folk som har nuka barndomshjemmet ditt ute I økten. Det er veldig alvorlige ting, og det skjer alvorlige ting, men I dialogen føler jeg at det er veldig mye mer muntert da, at det er veldig mye humor og det er mye, det er liksom ikke den samme, altså det er et seriøst tema uten at det blir veldig mørkt hele veien. Jeg vet ikke om du er enig I det? –

Jo da, Jeg er enig. Det er absolutt undertone der som er alvorlig og alt det her, men det er jo et artig spill. Det er flere ganger flere, I hvert fall hundre for meg selv. – Ja.

Og så er det en del, eller egentlig merker jeg nå når jeg ble litt bevisst på det, at vi har fryktelig mye sånne her, hva heter det, sånn dobbeltspillhold, at man sier en ting, og hvis man leser litt, så kan man legge noe litt annet til det som voksne skjønner, som ikke barna skjønner. For eksempel allerede I første... Hva sa du? –Ja,

at man leser litt mellom linjen, så skjønner man meningen. For eksempel I

første scenen så er det en sånn presse som står og smeller, for å presse ting sammen. Jeg aner ikke hva den egentlig gjør, men den lager også lyd I hvert fall. Og hvis du trykker på den, så sier den «It's wheezing and banging, like an asthmatic

dinosaur in the mating season». Sånn er det.

I sånn komikk Som sagt, introen er jo en sånn komikkbok-sekvens. Jeg vet ikke om det er derfor, men de bruker veldig mye sånne store ord på keywords, altså, store bokstaver, sånn som... Her er det wheezing og banging, står med store bokstaver, og dinosaur og mating. Jeg tror det er for å utheve noen ord, som jeg tror er fra en tegneserie, estetikk, for der har vi gjerne at man uthever litt. Dette blir ikke fremhevet I dialogen, eller I voisen, så det er mer for å få fram

tar de ordene som du har leggt trøkk på, eller vil at du skal skjønne at de blir trøkket. Ja, det har jeg egentlig aldri tenkt på, for det virker mer som om det er stikkord, dette må du huske. – Ja. – De ordene som er med store bokstaver, det må du huske til senere. Det kommer skikkelig punkt

til å spørre om, eller ja, en sånn kode for å komme inn eller noe.

Og så er det for eksempel, ja, vi skal snakke litt om figuren etterpå, men det er en figuren du møtte ganske tydel som heter Lamb som han... Driver en fabrikk som de lager rør. Veldig merkelig greie. Hvis jeg ser rundt? Det

gjør jeg sikkert. Hvem er du? Hva er det din fabrikkeri producerer?

Pipes, ducts, and conduits. Anything

important? What do you think this city is

build on? Human

endevour? Oh aye, but I'm talking about pipes.

Thing of all the things they're used for! Like sewers you mean? Let me tell you something lad. PIPES are the ARTERIES of this mighty ERECTION... The Veins through which its life pumps. And I'm proud to serve the corporation.

I suppose somebody has to be. Når du

spør om dette, så sier han «Pipes are the arteries of this mighty erection» Det er først nå jeg begynner å skjønne hva som egentlig står her, som er litt morsomt. Det er på en måte uskyldig, og så er det ikke helt uskyldig likevel. Det er masse ting som blir sagt litt mellom linnene. Jeg synes det er litt morsomt. – Vi kan si litt om hvordan det

kom fra. Det ser ut som de to som hovedstakelig står bak det, han godeste, de heter Charles Cecil og Dave Gibbons. Jeg har sett litt intervju på dem, og de virker som veldig gode venner, et langt vennskap, kan man si, at de har egentlig jobbet I lag som venner. Det vises veldig, også I det spiller, måten de har jobbet på. De tuller mye med hvordan de jobbet. For eksempel fortelte han at de hadde nettverk på kontoret.

vi ikke. – Ja, det ser ut som de har koset seg veldig I det

der. – Jeg sa han, Dave Gibbons, er tegneserieskaperen,

så det er han som har tegnet de spesielt introsekvensene og sånt. Han er mest kjent for å ha laget Watchmen, eller vært med å skape Watchmen-tegnserie fra tidligere. Det var sånn vi kom I kontakt, for han var litt interessert I, eller Charles Cecil var litt interessert I å inngå et samarbeid med noen år tidligere. Ja, og så er det også Dave Gibbons som har skrevet mye av dialogen. Eller nei, Dave Cummins er den som har skrevet mye av dialogen, men Dave Gibbons tegna. Så jeg skjønte at det var

– Nei, jeg forstod det som de hadde litt anstrengt I forhold til han Dave

Cummins. Han er jo også den som har soundtracket, og jeg er jo veldig glad I soundtrack. Så jeg prøvde å finne ut litt mer om han tredje mann der, men det var veldig litt å finne. Og det fant jeg ut var fordi at han døde I 2008. Så Det var jo før at YouTube eksploderte med alle skiten som er der nå. Så det var vanskelig å finne noe som helst der. Men han var med I Beneath the Steel Sky og Left the Temp-Trest og Baggy Broken Sword-spelleren før han døde.

–Jeg hørte at han og Charles Herschel gikk vert til sitt. Og nesten skilte som uvenner. At det var litt på grunn av friksjonen som oppstod her. Også vet jeg at dette var når de begynte å snakke om hva lagen oppfølger, eller sånn, det er lenge før den kom da, men når de begynte å prate om det, så ville de gjerne ha ham på laget. Men så hadde de mista kontakten med ham, og hadde ikke noe harde skrasj, og klarte liksom ikke å ha

alle fall. Vet du noe mer om Revolution Software og

om det rundt der mens vi først var inne på det? –

Nei, ikke så mye mer. Det er litt mer om hvordan de jobbet. For eksempel at I starten så satt de jo I hver sin by borti Ireland. Charles Cecil og han Dave Gibbons. Og de, den måten de utviklet, eller Gibbons satt og tegna tegninger, og så sendte de det på fax frem og tilbake med notater for å gi hverandre feedback og prøve å gjøre sånn og forslag til sånn. Så det var hun som hadde et intervju med dem på YouTube, hun disset litt

var det det. – Ja, så det var jo bare skisse. Han viser frem en

del av de. Anbefaler for overige å se et par intervjuer med de der to. Kult. De koser seg og mimrer mye, så det var gøy. Uten at vi skal sette og hent fortelle alt. Jeg føler de forteller det beste selv. Ja, men det går jo å gi noen highlights, så Det er

bra å få ting på raderen. Det er veldig kult. Du kan sende meg den linken så kan jeg se om jeg husker å legge den med I show notes på kommentarfeltet. – Det kan jeg gjøre.

Ellers, nei, ikke så mye som fra forrige historie, egentlig.

– Jeg leser av det. De som har sett på skjermbilder her ser jo den

grafiske stilen her. Den er jo, jeg synes det er veldig stilig de skjermbildene. Jeg vet ikke hva du tenker når du ser på bildene, Sigve.

– Nei, altså det er jo derfor jeg bytter på deg. – Ja, ja, ja. – Fordi det er, altså den kallede generiske, altså fra tidsalderen rundt tidlig 90' da, så den pixelgrafikken og den stilen som var, som gir den nostalgia-filen, er noe en ting. Nostalgi-filen er noe en ting, men så er det jo faktisk cyberpunk, dystopi, fremtidsby. Det er et fetsetting. Jeg har gjort litt research, ikke mye, men litt.

du playthru på nå? Du skulle jo vært med når jeg streamet gjennom hele gjennomspillingen

vi et par dager denne uka. Ja, det var ikke klart.

Er du på Twitch? Kan jeg? Nei, jeg streamer her på Discorden vår. Ja, ok, ok, ok. På din egen plattform, eller hva. Ja, jeg stusse, du var inni, ja det var det du drev med der inne.

Hahaha. Jeg skjønner godt at du tviler på å komme inn I et rom der jeg ikke setter meg alene og er på, og du ikke vet hva jeg er.

Nei, Jeg bare lar han være, jeg tror ikke jeg skal

poke borti her. – Ja, jeg ser det. Full forståelse. – Det er et dritfett spill, det visuelle her. Man merker at det er kvalitet, at disse karer har hatt et godt samarbeid og mye gode tanker her. Det ser dritbra ut. – Og det er også litt halviske fremtid at Dette er jo ikke

en sånn standard pixelart, vegg, grafikk, sånn som du har sett, det er mye annet. Dette er jo tegninger som er scannet I sånn superhøy, eller på den tiden superhøy opplysning, 1000x1000 pixel, leste jeg, og så var det liksom der han sa han hadde fått det puttet inn. Når jeg leste det, så ser jeg jo det. Du ser jo at dette er tegninger og ikke noe som har trykket piksel for piksel. Det gir en veldig

– Apropos det der, så jeg mener han sa I den intervjuet

at alt de hadde av digitale assets, altså sprites og bakgrunnsbilder og sånt her, det hadde de slett av, hvis nok. Så da døde jeg jo håpet mitt for å få en skikkelig HD remaster. For noen gjør jo det, der de tar de originale bildene og scanner dem på nytt.

– Det der er så mange ganger som har skjedd det I spillestorien, hele

verdenshistorien I spillemedia, at du hadde liksom selvfølgelig tatt opp med det state-of-the-art, og så skulle du komprimere det for å få det funke på da-tiden, og så er det bare sluttresultatet som er blitt tatt å høre på. – Og så trengte du plass på

harddisken din for du grisser I, og så sletter du original-sidene. – Det var nok noe sånt. Så har det blitt kjøpt og påflyttet

av cardbokser og alt mulig. – Jeg forstod det

som at det var rett og slett plass. De gikk videre til neste prosjekt, og neste prosjekt, så de låte ikke de originale. Jeg har sett dem bli liggende. Det er synd. – Det er synd. Men det er ikke unikt for spilmedia. Det er

jo en av de mest kjente mediefranchisene med culting, er jo Doctor Who. Det startet jo på 60-tallet, også I Brittania, kanskje det er dårlig I Storbritannia. Der finnes det fortsatt masse visse episoder som er lost, liksom. Som ikke er mulig å få... Altså, dere kan jo se dem, for de er blitt tatt over. Sånn blir...

amerikanerne, som har veldig høy tanke om seg selv. Du må tenke at du er driter også, slik at når du lager noe, så bare ta vare på det, ta kopier, putt I seifen, fordi om en viss tid så kommer folk til å tenke «Åi, jeg vil ha originalmateriale». – Nei, Det høres så teit ut I dag. Det høres så teit ut. Men

akkurat med, nå er jeg litt sidestrøm, men akkurat med Doctor Who så er det litt morsomt, fordi der var det en frykt for at TV skulle ta over for teater, og derfor så var det sånn, ja, men du får bare lov til å vise det en gang, for ellers så ville jo ikke folk, så det var liksom konsept, eller to ganger etter en sånt da. For da får du tatt opp nytt hvis du skal sette opp teatret på nytt, fordi skuespillere skal jo ikke miste jobben sin. – Det er festlig. – Ja.

– Ja, stakkars skuespillere, han får bare spille scenen en gang, han får betalt for scenen en gang, that's it. –

Ja, det er så morsomt for deg. – Han får ta løsning for det da.

– Ja, frykten, du skjønner argumentasjonen, selv om det høres helt kokk ut

I dag. Ja, ja, nå får vi komme oss tilbake til Steel Sky. – Ja, det var det vi snakket om igjen.

– Ja, dataspill. – Ja. Nei, jeg tror vi er nødt

til å ta for oss og spoile historien her. Nå har vi vært så godt I gang med alt rundt. Så kanskje vi skal bytte litt på. Har du lyst til å fortelle litt? Vi kan blande litt. Har du lyst til å fortelle litt hva som skjer videre, Jodi? – Jeg kan ta litt om, I hvert fall I

starten, de første romene der. En liten spoiler, det ble gjort til Sigve.

– Yes, takk. – Den første puzzle løser du med en pinge.

Og det synes jeg er litt artig, at det mest basic verktøy et menneske kan ha, er det første du skal bruke I den første pøssel. Det var en del forespill av det som skjer. – Foreshadowing. –

Fremskikking. – Ja, frempekk. – Du bruker en pinne, For hvis du går ned den trappa fra den plattformen

du starter på, så blir du skutt, så du kan bli trept I det aller første rommet, som det første du gjør I det spillet. Ja, for du har jo

en sånn... Ser litt nazistisk ut I formen, en politifyl. Ja, det er han Reich. Det er han Reich. Reich, han står og venter på deg nede på platået.

Hvis du går ned, så skyter han deg, og så er det game over. Eller så kan du ta den eneste døra som er der, så kan du bryte den opp med den eneste tingen som er der, som er en pinje, og da kommer du ut på en sånn fire exit, en brandutgang, som bare går til et stup, egentlig, et par hundre meter ned. Så roper han, reik opp til deg, og der kommer han I en foreshadowing, at «You can't escape that way», sier han. Og det er akkurat det

– Ja, for den er liksom ikke ødelagt eller noe heller. Det er bare en balkong uten rekverk. – Ja, det er det. – Så venter

jeg til å ferdigbrande. – Du slipper I hvert fall å brenne

inn. Du kan jo melde deg selv. – Kan brenne ute.

– Ja. Neida, så starter du med å… Hovedkvesten

blir da å komme deg ned til bakkenivå. Det er egentlig det hele spillet starter med. Du må komme deg til bakkenivå for å rømme bort fra helikopteret som har krasja ut for der, og en reik som står og venter på deg. – Ja, for han vil bare tilbake til The Gap. Da må han

først ned, og så ut av byen. – Ja, og han er langt over

bakken. Så ja, det var alle første delene. Mamma, tar du litt videre? Ja, det kan jeg gjøre. Så her I fabrikken så

møter man, er det Hobbins han heter? En av de mer hyggelige personene. Det er ikke veldig mange hyggelige personer du møter på spillet, men han er ganske munter. Han driver og jobber med noe rød eller noe sånt. Og det er så morsomt, og ingen er mistenkelig til det heltatt. Det er sånn, han Reich har jo fortalt at det er en saboteur ute å går som har ødelaget helikopter og alt mulig. Og nå plusselig dukker du opp midt på fabrikken der,

Du er offiseren Reich, jeg forventer. Du har gjort en feil. Jeg er ikke Overmann.

Linc, vi kan ikke la ham stikke av. Hva faen skjer?

Reich ser ganske oppdelt av det. Men han har gitt meg to ledetråder. Overmann og Linc.

Det var drøt for lille meg, husker jeg. Ja. Og

da... Ja, du har fått vite nå på dette tidspunktet at LINC er en datamaskin som styrer denne byen. Du aner egentlig ikke hvem denne overman er, annet enn at folk på en eller annen måte tror at du har noe med han å gjøre. Men dette like kan du I hvert fall plukke opp adgangskortene, sånn Security Badgen eller hva det er, som du kommer til å trenge mye. For alle mulige heiser, datamaskiner, ting du finner, trenger du da å skenne eller putte inn denne kortet ditt for å få

på den musikken med en gang du spurt om jeg ville være med på podcasten. Og så har jeg gått og nynna på den helt fram til nå. Så den er catchy, den satt seg for mange år siden. – Jeg er helt enig. Det

er kanskje den sterkeste. Men vi går fort, vi kommer altså tvert helt ned til ground level Og jeg vet ikke helt hva, hvis det er noen viktige hopperål så er det bare å skyte inn Jåddyi Han finner ut at det har vært T-baner og sånn under jorda før Men han skal jo ikke dra noe steder lenger, så det er bare nedlagt Men han klarer å snike seg inn under gamle tunneller. Og der finner han til slutt et slags sånn... Hva er det egentlig han finner? En hemmelig base? – Ja, du kommer ned I en slags

labb, og da har det gjort opp og opp I løpet av din reise ned gjennom etasjene at Du ser en mann som er litt sånn rar, eksentrisk ut for en av romene du er I, og så kommer du litt lenger ned, og da viser det seg at han er helt likens som en helt dunge med kloner, som står inne I kirka. Ja, stemmer. Det var en katedral med masse androidekloner. Ja, katedral. Så du finner dem, og der står det bare masse kopier av den her

håper på å hoppe over, det er en av de få sympatiske personene er jo hun Anita som jobber oppe på fabrikken der, fordi hun er kvinne så bare har hun null status, fordi ja, mye rart. Men hun hjelper deg en del I starten, og så plusselig blir hun funnet død inni et skap, ja, inni den katedralen. Og der altså var det nok et sånn moment hvor bare, ah, hva skjer? Dette er mørkt. Gjennom all den mystiske mystikken og humoren inni Velhams er det mørkt. – Ja, for hun er egentlig ganske

instrumentell I hele historien. Man treffer relativt tidlig, men det er hun som hjelper deg og hacker deg inn I det her linc. Altså, nå skal jeg si det er linc med C på slutten, ikke noen Nintendo-referanse. – Ja, veldig bra. – Det er Link som styrer hele byen, som bestemmer hvor de med

for det er jo skikkelig kult at du har noen cybersparehøtter og sånt, hvor du bare er en digital representant. Alt er abstrakt da, men du har for eksempel filer du kan lese, som må du dekryptere via disse verktøyene du har I Lincspace. Jeg husker jeg syntes det var skikkelig kult, og det var så annerledes enn resten av spillet. – Ja, det var det, og

det var helt jævlig. – Ja, ja. – For jeg skjønte jo ingenting av hva de der tingene var når jeg var liten. – Nei. – Så det var klassisk, sånn her, prøv alt på alt. Også at du har en timer, med at du har en sikkerhetsfunksjon som hindrer deg I å gå inn I neste portal, I neste rom I det her Lincspace-greia. Hvis du ikke har blindet den først, og den blindinger varer bare noen sekunder, hvis du ikke har blindet den først, og du prøver å gå gjennom ens portal, så skjøter han deg.

der du er en lilla fyr? Ja, en veltrent, naken lillamann. Og så går du rundt I sånne psykedelige spaces.

Riktig. – Og du er også en lillamann hvis du låner kortet til henne, Anita, og lager deg med hennes kort, så er du en mann da også. Så du får ikke engang lov til å være virtuell kvinne. – Nei, det er ikke sånn.

Det kan du se. Nei og nei. –

Ja, det er stilig. Men la oss fortsette inn I denne under... Du kommer helt til bøden under disse gamle subway tunnels, så begynner det å være sånn, hva heter det, vains, årer, pulserende ting som til takler nesten, så bare er rundt der. Det er veldig sånn creepy når man begynner å skjønne at her er det noe alvorlig gærens. – Ser ut som hele lokalet har fått

kreft. – Ja, absolutt. Men

hva kan du fortelle litt om det, Jåddi? – Ja, du kommer jo ned

dit, og der finner du ut at det laboratoriet der, det er en av de klonene som driver å lage flere av seg selv, fordi målet der med seg er å ta over egentlig hele, det er vel gjerne byen eller verden, eller de skal I hvert fall ta over det som er å ta over, styrt av Link. Planen der med seg er en sakte overtakelse, ikke en direkte krig, men han skal

forskjellige kjelser, I løpet av spillet. At han liksom er sånn, ja, denne I dag hadde vært utestikk, men da var det en kretskort, så det er kult nok. Ja, det er kult. Og han er klar over hvordan kroppen han har. Han

er veldig misfornøyd Når du berger han fra The Gap, og tar han med inn, og putter han inn I en støvsuger. Ja, sånn rumba. Det synes han ikke er så jævlig kult. Welcome back, Joey. Is this the best

shell you could find? Listen we're in deep trouble. You turned me into a vacuum cleaner? It's functional. Don't be ungrateful.

That little shell suits you, Joey. Get lost, Foster.

It's awful. Find me a new one. Så I hvert fall på slutten der,

så har du med kretskortet, og du putter han inn I en sånn droid. Så da blir han plutselig menneske. Og vil ikke lenger hete Joey, han vil hete Ken. Det er vel en sånn lårting, fordi

at du setter ikke kredsutvikling inne I denne androiden. Du lager en kopi, så da kan du fortsette å ha Joey. Selv om det ikke skjer I det spillet, så er det derfor de endrer han av navn til Ken, regner jeg med. – Ja, kan jeg inne. For du laster

egentlig bare opp personlighetet hans I den PC-en, inni den droiden. Men da er du egentlig kommet ganske nært slutten av spillet, for da har du jo skjønt at det er du som er overman. Det er deg som folk vil ha tak I, selv om ingen av de andre skjønner at det er deg. Ja. Bortsett fra en dame mot slutten. Når du da kommer ned til bunns I denne underground lair, så er det nesten som en slags levandes, hva skal man kalle det for, levandes geiser, eller sånn en giftig suppe

Merkelig ekle greier med noen kroppshåpninger som spiser noen greier. Vanskelig å si. Abstrakt. Der skal

du hive opp I noe kjøtt som du har tatt med deg, som er blitt infisert med et virus. Når du gjør det så åpner det seg en liten portal, eller portal, ei dør, rett og slett, til et annet rom. Og inni det rommet, skal vi se I slutten også? – Ja, ja,

nå har vi godt I gang. – Inni det rommet så setter en

gamling, mett inni rommet der, med en hjelm på seg, som er koblet til resten av bygget og veldig integrert I det kjøttetentaklet, blodåret, omringet I hele greia. Det viser seg å være faren din, den opprindelige overmannen.

– Ok. – Så det er faren din, eller faren til

Foster. Så da er det jo, hvis du da ikke er veldig rask å interagere med det der, så blir du drept. – Igjen? – Igjen. – Men

kan du save skummet her? – Det kan du, men det er faktisk auto-save der,

det er overraskende mulig. – Tenk at, bruker det bare på sånne moderne

Versjoner? – Ja, på den versjonen du spiller på skum I dag, – Ja, ja.

– så var det ut å si. – Ja, det er nok. – Ja, bra,

bra, bra. – Men hvis du derimot er rask og interagerer med han, – prater

med han om det han har gjort, – så var det jo visst å si at faren har egentlig vært koblet til Link hele tiden, – og han har påvirket hele byen, hele systemet der, og de her sikkerhetsstyrkene som skulle ut og hente deg til å for eksempel krasje helikopteret når du kom tilbake. Han sørget for at det svikta sånn at du krasja, for han ville ikke at du skulle komme hjem, fordi at Link ville ha

denne stolen, og så skjønner du at du bare blir overtatt av Link, og så er det en slave. – Ja, riktig. Den putter deg

I stolen. Eller så kan du være rask og putte en Joey inn I den stolen. – Altså, han menneskeklonen. – Kennen

menneske-Joey. – Og han klarer å få kontroll, og da er det good happy ending. – Ikke

sant. Ja, det er vel veldig kortfortalt. – Ja. – Veldig kortfortalt historie. – Ja, det er mye som skjer, og mye

pussels. Men det husker jeg også var en stor overraskelse nå, at det er som faren din. – Ja. – Jeg tenker at nå som vi har spoilet alt, så kan vi få det litt lyst I. Også har Jon Håvard laget en sang som også spoiler hele historien. Det er jo en AI suno som synger det her. Det viktigste å høre er at det ikke alltid er en mix mellom norsk og engelsk som går så bra. Så når han skal si link, så blir det linse. Så hver gang du hører linse, så skal det også være link. Men ok,

Beneath a Steel Sky? Det er et klassisk pek-og-klikk-eventyrspill fra nittifire. Aaah, nitti-tallet! – den tida da du kunne sitte fast i et spill i ukesvis fordi du ikke skjønte at du skulle kombinere en fisk med en skiftenøkkel. Så, hva handler Beneath a Steel Skyi om? Vel, du spiller Robert Foster, en fyr som blir bortført til en dystopisk megaby, men heldigvis har han med seg sin sarkastiske robotvenn, Joey. Altså, jeg sier "venn", men egentlig er det mer som en Siri med

Det er helt... Altså, dette... De låtene hans, da, vi må... Dette må bli en live-konsert på tilt For det der er... Jeg synes den synder kan gå lenge siden De tekstene er helt sykt fete Du står fast I ukesvis, fordi de ikke skjønte at du skulle kombinere en fisk med en skiftverker. Ja, det er så smått da. Det er Siri med dårlig holdning. Nei, den der var helt konge. Som de er. Han holder et høyt nivå. Nei, tusen takk. Dritfett, dritfett låt. Veldig fint. Men jeg

traff hardt den der når roboten din får en viktigere jobb. Ja. Den kjente jeg på et øyeblikk. Den

er fin, ass. Ja, den summerte opp spillet på

en enda bedre måte enn Jeg klarte I hvert fall. Om ikke det var helt riktig, så var det I hvert fall veldig mye morsomere.

– Det var fint. Veldig, veldig bra. – Nei, men

hvis vi skal gå litt rand videre, da, nå har vi jo snakket om helst historiene. Er det noen sånn key moments som du... Ja, vi har jo bare vært gjennom det underveis da, men er det noe som virkelig har festa seg? Er det noen humor eller noen moments eller noe sånt?

– Ja, det er egentlig flere.

Men jeg har hentet litt I sted at jeg saboterte for meg selv I denne playthroughen. Og det er fordi at jeg var helt sikker på at den pressa skulle brukes til noe. Du var inne om noen ekstreme det, og vi snakket om at noe skal presses, men vi klarte ikke å huske hva. Og så runde jeg spillet, og det var ingen presse som skulle bruges. Nei. Og så har jeg sabotert for meg selv, for jeg gikk jo og prøvde på nytt og på nytt og prøvde den jeg presset på alt, for jeg var helt sikker

Overmann? Dobermann? No, I don't.

Og så kommer du inn I en sånn rom der det er en... Jeg har sett en gamling der og søv. Og når du går og prater med han så begynner han å svinge en fastnøkkel mot deg. Og når du skal prate med han da, så reagerer han, Joey, roboten din. For gamlingen han setter I stolen og surfer, og så har han en snape I kjeften. Så når du prøver å prate med han, så sier han Joey bare «Get away from him, Foster! He's a human bomb! He's got a fuse in his mouth!» – Ja,

den er fin. – Det var sånn, jeg skjønte ikke den. Jeg

husket at det ble sagt, og så var det første, nå skjønte jeg vitsen. For jeg bare, bombe da. Ja, for jeg tror også jeg

tok det I første gang nå, så nå flirte jeg høyt av den. Det var kjempebra. Også klarte jeg faktisk å… Ja, fortsett. Nei, jeg bare kom på med Joey at det var noen sånne

referanser jeg ikke tok, som jeg tok nå. For eksempel når han får en av kroppen sine, eller kjærestaten sin, så gjør han «Exterminate, exterminate!» Det er åpenbart Dalek-referanse, men det visste jo ikke jeg på den tiden Tilbake til Doktor Who igjen Hahaha Ja

Jeg klarte faktisk også softlocket-spillet en gang Oi? Ja, Dere vet begge to hva en softlokke bør utfra Nei, fortell Eller Sigve kan fortelle Ja, Sigve du vet hva en softlokke er

Nei, det er det er når døra går nesten helt igjen, men det er fortsatt glippet sånn at du kjenner at det trekker kald luft gjennom døra. En

soft lock. Soft close. Ja,

men ikke sant? Det er nesten det samme Nært nok, to poeng

til deg for det Yes, yes Ja, altså softlock er jo når du gjør et eller annet I spillet som gjør at spillet ikke kan gå videre Det bare låser seg Ikke sånn at du.. Det krasjer ikke, men skriptingen kan ikke gå videre. – Du er I en «dead end

situation»? – Ja, og da er jeg veldig glad for at det var en auto-CD.

– Det visste jeg ikke at det gikk an. – Nei, det visste jeg ikke heller før jeg plutselig visste det. – Ja. – Det var ganske nært sluttene også jeg skulle prate med dama som hadde en hund. Ja. Og så blir du etter mye og moment enig om å komme opp på rommet hennes, fordi hun skal hjelpe deg å komme inn I en sånn eksklusiv klubb som egentlig er ganske rått.

Men hun må I hvert fall godkjenne at du får lov å komme dit da.

Når jeg prater med hun, så sier hun til meg at du må bare møte meg hjemme. Så begynner hun å gå hjem. Hun går inn I en heis, og da kom jeg gående inn I samme skjerm som hun akkurat når hun skulle gå inn I heisen. Og når hun gikk inn I heisen så trøkket jeg på hun som om jeg skulle starte en dialog. Og da stoppet spillet. Da fôr ikke hun med heisen og ingen sa noe. Og der stoppet det bare. Da softlocket jeg hele greia. Ja, så det er

vel en resultat av den der virtual theater. Det er jo mennesker, så de går og forstyrrer dem, så går de ikke dit de skal gå. Ja, for egentlig skal hun gå inn I heisen,

og så skal hun rope på hund sin, så skal hun gå til heisen også. Mens jeg avbryter hun I hele den greia der, og da stopper bare hele spelet å fungere. – Altså, den måten her er altfor realistisk. Det er sånn som I

virkeligheten, hvis du forstyrrer folk når de gjør ting, så gjør de ikke tingene de skal gjøre. – Ja, altså, det var en realistisk brain fart. – Ja, ja.

– veldig forutførs I tiden der programmeren

der. Ellers så var det interessant å lese manual. Den har jeg jo ikke sett før nå, egentlig. – Den vil jeg gjerne høre litt

på. Jeg vil bare nevne en ting som vi ikke har nevnt til nå, det er en lege eller et legekontor I spillet. – Ja.

– Der kan du få plastisk kirurgi av alle sorter,

men for å betale så må du betale med noe, for eksempel nyrene eller lungene eller sånne type ting. Men det er jo for god kvalitet, siden jeg ikke er I denne skittne byen. Så det er ikke verdt noe. Det er ingen som kommer til å bli rejekta sånn. Så healthy. You're too healthy. Av virksomheten. –

ja, for han sier at organene blir bare avvist av den som får dem, da. Så han kan ikke bruke dem. Ja, det stemmer.

Og da er det sånn, kommer dette til å gjøre vondt? Bare, Yes, very much, eller noe sånt. Jeg prøver ikke å bero liggende I hvert fall.

Og det er mens at det ligger en fyr som han driver å øve på. Ikke minst. Som bare åpner hele vomma på, og driver å dytte hele armen helt opp til albuen nedi fra gravet. Ja. Og hvis du prater med han, så er han helt fornøyd, han koser seg. Nei, det gjør ikke vondt I det hele tatt. – Akkurat den scenen der, som

jeg driver og blander litt med, eller som jeg mentalt har tenkt at det var litt sånn som, hva heter den der mørke A-en som stort sett folk snakker om for jul, Sigve? –

Ja, den «I have no mouth and I cannot scream. – Ja, men det var litt mørkere. Her er det gjort med – Ja, der er det jo ikke noe humor nesten. – Nei, men jeg så et skjermbilde, og

synes at det til forveksling likte. Her er det en mørk doktor som gjør noe, men det er åpenbart litt ulikt. Nei, altså vi kan jo også nevne ham Lamb, da han er vel kanskje minst sympatisk av alle personer som skryter at han har, altså han er ganske, hva er det man sier, politisk korrekt I dag, har litt for mange kilo. Han er bred. – Korpulent. – Ja, nettopp. Nei, men han har jo en sånn der, jeg lurer på om det er en ekte skinn, eller hva heter det?

sinnssyke pelskåpa, vil jeg nesten si det er. – Ja, og han er så stolt for det. Ja, det er ekte bevurpels.

Det er faktisk fra det siste ti beverne I hele verden.

Ja, det er fint. Og han er også litt sympatisk. Han bare...

Ja, men Anita som jobber her, hun bare... Hun er jo bare en dame da, hun kan jo ikke forventet noe annet, liksom. Bare skikkelig nedlatt med øyeblikk hele veien.

Jeg husker at I løpet av spillet apropos Lamb så finner du ut at han vil gjerne ha en ferie. Så du klarer på en måte å ordne han en ferie. Når du kommer litt lenger ned så kommer du til et reisebyrå. Så klarer du å bukke en ferie, og når du gir den biletten til en lab, så blir han så glad at du skal få belønning. Den belønningen er at han viser deg bare rundt I

– Det er bra. Du bytter en ferie som er

dritvanskelig å få tak I med tour, self-tour på fabrikken. Det er spillogikk, eventyrspillogikk. Jeg vet ikke, det føles som om det har vært innom, er det noen flere interessante personer da?

– Ja, det er jo for så vidt jeg vet. – Jeg klarer ikke å

komme. – Kenny fra South Park er der. – Ja, det er en sånn som går I en radiation-suit, er det ikke det? Som bare...

– Ja, han høres ut som Kenny. Og du kan prate masse med

han. Stille han masse spørsmål, men han svarer bare...

Og så kom jeg på en ting, det er jo en rettsaksscene, og det er kanskje noe av det mest absurde I hele spillet. Jeg vet ikke engang om du trenger å ha det, jeg klarer ikke å huske at du får noe ut av det. Altså at du får ikke nye, jeg vet ikke, det kan være at det er et eller annet som låses opp når du er igjennom. Men det er liksom bare, en som er stilt til retten for masse greier. Også må du bare bli forsvarer fordi du er I rommet. For du kommer inn.

Ja. Også er det bare sånn, ja, har du

rett på forsvarer? Også bare dommeren bare, ja, det har vi I sted. Hvis det ikke var sånn, ok, greit da. Ja, for dommeren tror

han er verdtig I et sånt der gameshow, så han driver og gir poeng. Ja,

ja. Han er kjempefornøyd når du begynner å gi

poeng. Ja, det er sånn han vil høre. Ja, så er det sånn

at jeg har 10 poeng for noen objeksjoner, passe tidspunktet å si det på, se om du ikke får overjection og sånt Nei, det er helt absolutt hele greiene Og så endrer det vel med, ja, så endrer det vel med at ja, det blir life imprisonment, eller først er det sånn her, som med gameshow at du liksom blinker og det er sånn her masse sånne her ting som skjer Sånn, nå er spiller ferdig, og

Det er veldig mange fine øyeblikk. Vi skal ikke spoile alt, for det er mye humor. Og den rettsaken kan også gå flere veier. For du kan ta ulike dialoger og egentlig komme fram til litt ulik dialog underveis, men du kan ikke gjøre noe feil. – Nei. Det er mye rart,

men det er kanskje den mest absurde, altså mest som … Hvis vi skulle kutte av én ting, så tror jeg den jeg vil kutte av, for den virker ikke som om den gir spillet noe mer, alt enn å visse hvor skurd samfunnet er. Men jeg føler det er som om den tar mer bort enn den legger til, på en måte. – Du da, Sigver, hva er

dine minner? – Nei, min favorittminne mitt

er det eneste minne jeg har fra det spillet her, som tydeligvis har, jeg har prøvd meg på det litt da, og det er den pressa og den trappa opp til overhenget som første scene. Det er mitt minne fra min stilskive, for det er der man starter da, og det er der jeg har prøvd meg et par ganger opp gjennom historien. Jeg fant aldri den pinnen og den døra, men akkurat den pressa, den husker jeg. – Det ser jeg faktisk I mange kommentarer på nett, der du har for eksempel

soundtrack-videoer, eller uansett mange videoer som handler om det spillet, så er det folk som bare kommenterer «Boom, wheeze!» «Boom, wheeze!»

– Ja, ja, ja. – Det er akkurat det. – Det er pressa. – Ja,

ja. Det brenser inn I lydet der. – Ja.

– Jeg husker det er jo pikseljakt for å finne den første pinnen som

styr, og jeg husker jeg brukte så... Altså jeg sleit med å komme forbi første scenen. Så det var et brutalt start. Jeg gikk jo ned en trappa, og håpet jeg kunne snikke meg ned og skytte hver eneste gang.

Det er en learning curve, men det er greit å lære det I starten, ikke

på slutten. Ja, ja. Det er en del scener som det ikke er noe på. Det er bare malt, så du bare går forbi, bare som passasjer. Og det er litt uvanlig I dag, for du vil jo aldri ha områder uten noe innhold I. Du vil jo følge I veldig mange andre spill. Men her er det faktisk... Det er litt kult, fordi det viser seg at de har bare tegnet masse ting, og det er stilig, og det får du I dybde, da. At det er et par skjermer fra A til B, og ikke bare... Du kunne hatt én skjerm, og så hoppet

er veldig fine miljøer, og de har veldig bra soundtrack også. Det er catchy, så da har du bare enda bedre tid å høre på det og nyte utsiktene ennå en viss. Så det trekker ikke ned noe for min del. –Nei,

det trekker ikke ned. Det er bare uvant. Så det føles litt rart. Når

jeg tenker på spildesign, så vil du ha et pøssel overalt, men jeg er enig. Det er positivt at de bare viser fram scener som er bare for estetikken, overholdet bilding. Men nå har jeg veldig lyst til å høre ut av den manualen, for nå er jeg så innmari spent på hva du har funnet der? – Oi. Jeg

åpnet den nå for jeg er på begynnelse med denne playthroughen, og jeg hadde jo ikke tilgang på den når jeg var liten. – Nei. – Det som var litt interessant var at den var jo skreven som en slags blanding av en slags prosedyre til sikkerhetssyrkan og log fra demes operasjoner, og så er det plutselig litt sånn her, hvordan knappen skal du trykke for å spille spillet? Da blir det plutselig veldig meta, Men ellers så er det skrevet veldig som en slags

– Så full immersjon I manualen også, egentlig? – Ja,

absolutt. Og så er det bilder av han Reich, som er kommanderen deres, og da står det et bilde av han som om det er et passfoto, og Adressen hans, navn hans, alderen, linkstatus, altså hvordan han får bevege seg rundt I denne byen. Og så står det en sånn special operativ nummer I det nummere hans. Og at «This security manual is to be carried by you at all times». Så det er veldig rettet til han som AR. Så det er kult som om du har bare snublet over hans personlige manuel. Det er

sett. Det er inversjon. Ja, det er en veldig

interessant måte å fortelle, eller å få forståelse I universet egentlig. Og så er det briefing notes, der det står egentlig bare sånn generell briefing, og så står det en priority, og det er om det oppdraget som de starter egentlig hele spillet med. At det Oppdraget har link status high to be executed immediately. Reconnaissance mission to Gap to return Robert Overman to Union City suspect to be returned alive. Repeat, alive.

Det må understrekkes. Da begynner det jo det gir

ganske mye flavor. Og Man skjønner jo Hvis man bare leser manualen så skjønner man jo med en gang At man er jo Robert Overman Man er ikke Robert Foster egentlig Så ja, litt sånn... Litt spoilers kanskje, men den egentlige twisten I det er jo at faren din egentlig prøver å holde deg ute fra byen fordi at Link egentlig vil ha deg inn så jeg tenkte da jeg først leste denne at hvorfor er det faen at de spoiler hele spillet I manualen? Men det var jo egentlig ikke det. Nei. Så veldig bra. Kudos til

Ja, det er kult at de vever inn selv med kreditt på samme måte som

vår. – Ja, det sier det. In the universe. Det

må vi vente av. Hyggelig liten overraskelse. – Be

religiouslynt. Jeg synes jo, det er der du får vite mye om det der hva som er en av verden og krigen og sånne type ting. Men det står jo en del på de link-computerene, kan du lese litt fra nyheter og annonser og sånt. Bygger universitet også. Og det som er gøy når du er bevist på det, er at det er ganske åpenbart at du har utsatt for mye propaganda, spesielt om Hobart. Men du vet liksom ikke helt... Altså, det er lett å lese gjennom når

er veldig corny. Det er corny musikk. Jeg husker jeg introduserte det her til en jeg jobbet med tidligere. Han hadde ikke hørt om det før, han hadde ikke spurt det før, men det var når vi jobbet på sjøen, så vi hadde en del tid å slå ihjel på kvelden. Så jeg fikk han til å laste ned det her, og hypete det selvfølgelig veldig opp. Så begynte han å spille det, og da snakket jeg med han etter han hadde spilt første kvelden, så sa han at fy faen, det var corny musikk. Men den vokste på

gang, for jeg har kommet ganske langt ut. Og vi er jo mange som etterlyser hvordan man egentlig får man spilt det, hvor får man tak I det og sånn, så kan ikke du ta det med en gang? Ja, det kan jeg jo gjøre. Så fyller du bare inn

hvis du vet noe som ikke jeg kommer hjem med. Men det gode nyhetet er at det som har løst oss å spille det I dag er at det er gratis. What? Fri, fritt og franko. Koster ingen verdens ting.

Null smekt også. Du kan I hvert fall gå rett på

GOG, Good Old Games, og hente det for gratis. Da får du med Scum VM, sånn at Du kan enten starte det fra launchen til GOG, og da kommer du bare til det spillet. Eller du kan gå inn I filen og starte Scum VM og konfigurere det litt sånn som du vil. Det anbefaler jeg alle sammen å gjøre. For når jeg spilte den for første gangen og bare startet det opp via snarveien på

ha, som en minimum, så må du ha Disney Sound system. – Minimum, ja. Helt enig.

Så fordelen der er at hvis du starter det da via Scumm I stedet for, så kan du velge litt andre moduser på bildet og det. Og for de som mot formodning av dere publikum som endelig ikke er kjent med Scum, hvis du har spillet opp I menyen I Scum-menyen, du finner frem der du har det installert, du velger bare installasjonsmappa egentlig, og da dukker du opp I Scum VM, og da kan du trykke edit på det spillet, ikke på de globale settingene til Scum VM, men edit på det spillet. Og inne der så

Hehe. Men da lærte jeg meg en snarvei inne I Scrum

VM. Hvis du holder inn I Kontroll Alt, og så trykker du mellom 1 til 9 da, Kontroll Alt 1, Kontroll Alt 2, for eksempel så cykler den gjennom de ulike filtermodusene. For min del så fant jeg et som heter ADV MAME 2X som så veldig fint ut. Det var akkurat som han hentet fram mange av detaljene som egentlig man måtte fantasere seg fram til. Sånn som spillet, jeg husker at spillet egentlig så ut da. Så det er tikset. Åpne det ikke med GOG, bruk ScummVM. Tukle litt med MusicMidi-valg

Jeg må jo krangle litt her, for jeg har akkurat når det gjelder filterne, så er jeg stert uenig, for Jeg synes det er bedre med ordentlige firkanter og ikke noe sånne her smoothing og ikke noe algoritmer opp. Skal det bare ha de der originale tingene. – Jeg er enig med deg.

– Helt enig hvis du har en CRT-sjæl. – Ja, ja. Men når det

gjelder lyd, jo da, Midi er fint, men jeg er helt enig med deg. Han er James Woodcock. Han har laget... Han prøver ikke å... Det heter en sånn music enhancement project. Men meningen er ikke at han skal... Musikken er så dårlig, jeg skal jo lage en bedre musikk til den. Det er bare det at han... Ikke Midi, Han spiller det med keyboardet sitt på mer volum, eller hva skal jeg si, ikke volum, men mer dybde I musikken. Så han har lagt ideer å samle source og

egentlig. Ja, det var vel det om sånn rent teknisk, men det er gratis å løpe og hente. Ja, det

var open source. De første 2-3 spillene til Revolution var slapt om gratis. Og et trollbush faktisk, originalt gitt til skum VM-teamet for at de skulle få I støtt for den. For min sorg er at det kommer aldri verden til å gudde å supportere det her, men hvis dere får det, så kan det leve evig, fordi noen tar seg tida til å reverse-enginere de tingene. Så det er jo en ganske flere spilmål, eller flere spilselskap gjorde det på den måten. For

Også de tre første sider, så da er det Lure of the Tempest og det første Broken Sword. – Ja, jeg mener at det er gratis det siste, det er

hvertfall Lure of the Tempest, men det kan hende at det kan komme fake news, det kan hende at jeg blander om, men ja, det finner vi ut av. – Det får vi kanskje kommentar på. Ja, det er vi helt sikre på. Jeg har lyst til å prate litt om stemmeskuespillet, for det kommer å gå på disketter og på CD-ROM med Talkie Edition.

Er det Talkie uavhengig av formatet? Ja, så Talkie fikk du vel ikke hvis du hadde

diskettversjonen? Nei, ok. Bra, da er

verden sånn den skal være. – Og jeg skjønner ikke helt hvordan, for jeg har

ikke kjøpt dette spillet for to ganger, og jeg kan ikke huske at jeg prøvde å kopiere til det, men jeg mener at jeg har spilt diskettversjonen på en trantisfond, eller begge versjoner da. For blant annet er introen forskjellig på diskettversjonen, hvor ikke den comicbook-introen er der, og så har den en litt annerledes intro ellers. Du ser at den styrter, men det er litt, du ser en titled screen og litt. Det er litt for seg selv der.

– Hva som er på diskretversjonen I stedet for hele

denne videoen? – Nei, enkelt

forklart så starter den akkurat når flyet styrter. Du ser at den flyr over Union City, og så ser du den dialogen inne I chopperen. Men du ser også at den penner over byen, og det står benisse «Steel Sky». Det tror jeg ikke det gjør på Sødra ommersjonen. Så det er for det meste bare mindre, men det er litt annerledes. Men det vi egentlig skulle snakke om var jo disse voices, og det

min oppvekst med Fete Valentis på diskett, altså ikke en toki, så er det min nostalgi, det er jo bare musikk og lydeffekter og tekst. Så jeg har liksom, jeg vrir meg litt når jeg hører talkie her. Når det er sagt, det er et knallbra stemmeskuespiller. Det hører jeg. Det er sterkt, det er det. – Jeg er helt enig.

Det eneste jeg har satt fingeren på er at den akkurat under intro-sekvensen, noe av det de her aboriginal-folkene sier, er litt Resident Evil-skuespill. Men ellers veldig bra. Også litt artig at de har så forskjellige dialekter alle sammen. – Ja, for det har jeg

sett at de har fått litt kritikk, fordi at den som foregår er australier, Og det er ikke mye australsk, eller det er hvertfall mye som ikke er australsk dialekt I det spillet her. Jeg er ikke veldig god på å imitere det, men Robert Foss for eksempel har jo veldig klar amerikansk dialekt. Og det er litt pussi. Ja,

for de snakker om det, en av de to skaperen der, at han Lamb for eksempel er basert på en slags, en måte de, jeg husker ikke hva han kalte det, men det dialekt de har I England, I en av byene, som de overdriver, og Det er veldig vanlig på karakterer at de tar det som dialekt og bare overdriver det. Så den er sånn, og han angrer litt på at han gjorde det. Han skjønner ikke helt hvorfor det ble bare sånn. – Men det som er veldig interessant er at de tok

opp alle disse stemmeskisspløyene en gang først, I en rush, og så var de ikke fornøyd. Altså, er det 20.000 I det kodet der, eller et eller annet? Men da hadde de vært en sånn stage actors, og de skjønte at det funker ikke. Så de måtte spille inn alt på nytt med voice actors I stedet for. Jeg skal ikke si at det ikke er noe igjen fra originalen, men det var vel bare en britisk I det

litt annerledes enn det de faktisk sier. Ja, det er sant det. Og så, ja

– Jeg liker jo å ha på Subtitles, så jeg kan lese begge deler og

litt flere, jeg kan skippe dialogen hvis de snakker sakte. Men du blir litt satt ut hver gang du hører noe annet enn det som står.

– Ja, så begynner man å lure på hva er egentlig riktig her? Hvordan er

det de mente å ha med? For at Voice kom vel sist. – Det er

det jeg bør notere meg for senere. – Men de hadde jo mulighet

til å redigere tekstene helt ut til utgivelse. – Ja. – Hva er Canon? – Jeg vet ikke om dette fikset seg I Skønne

VM, for jeg leste referanse på et annet tatt at det sto, eller jeg husker det også, at det sto Spanner I spillet, men de sa Wrench, eller om det var motsatt, men I den versjonen jeg hadde nå så var det likt, så det kan annet til bare blitt patchet alt, det vil si at Skøym VM har fikset det opp, Jeg vet ikke.

Nei, jeg fant avvik. Ja, jeg fant også

noen avvik, men det var flere eksempler, det var flere ting som ikke var avvik da, enn det jeg mener å huske. Og det jeg leste på nettet etter hvert, så, jeg vet ikke. Men Skjønne VM kan faktisk velge språk, Du kan velge mellom britisk og amerikansk engelsk. Så kan det være en default setting som er forskjellig. Du kan til og med velge svensk. Det prøvde jeg litt litt å få svenske subtitles på. Jeg gir stemmen av, men ser jeg svenske subtitles? Det var weird. Det var litt gøy,

jo tre stykker, vi kan jo lage en egen versjon. – Ja. – Vi har mikrofoner, sant? – Ja, skal vi ha en… – CD-spill-versjon. – Skal vi ha en skuse… Vi må ha en manus da.

Kan vi ennek den scenen her, det du tenker på? Det er jo en skjønnsom idé. – Jeg kan ta de mest bygdøte karakterene, for jeg er

nordnorsk. – Men, ok. – Jeg kan være den bomsen som setter seg på kraken. – Ja, ok.

Ja, Dette er en kjempeidé, men vi burde nesten hatt litt manus for hva vi skal si. Har du en liten utdrag fra spillet? For Jeg har ikke noe foran meg akkurat nå. Eller skal vi improvisere dette her?

– Jeg tror det blir neste gang du live-streamer I kanalen, så kan vi legge på egne stemmer. Da skal jeg komme inn I kanalen når du livestreamer.

Ja, det er jo en idé. –Jeg vet ikke, nå føler jeg at vi har

snakket lenge om det. Er det noe mer vi bør innom? Du har jo forberedt deg joddig. Er det noe på notaltplokka som du ikke har fått ut? –Nei.

Nå tror jeg at jeg har kommet I mål. Men jeg har tatt de litt underveis. Så nei, Jeg har ikke noe spesielt å føle til. Det var veldig hyggelig gjensyn med det spillet. Det var det, absolutt. Og så var det urovekkende hvor mye som jeg hadde glemt, og hvor mye som jeg husket helt feil. Men veldig bra. Veldig godt gjensyn. Og gjennhør, ikke minst, på det settet. Koser seg til soundtrack. Helt nydelig. Da tar vi å oppsummere etterpå, men da tar vi

først å titte litt på sosiale medier, hvor det er rent inn med engasjement, Sigve, så vi vil vite hva –Sånn er det da når

du driver en stor podcast, det vil uansett være ganske travelt på sosiale medier, og I hvert fall på verdenssenden Facebook. Neida, det er litt engasjement altså rundt Beneath a Steel Sky. Magnus Rønningsbak Langstrand er inne her igjen, Han bør jo egentlig snart rykke opp til topfan, synes jeg. Dette spillet husker jeg godt, men jeg spilte det aldri. Vet ikke helt hvorfor jeg ikke gjorde det, men det var liksom med I de formative

den diskrette versjonen, kanskje det er en demo da? Jeg er litt usikker faktisk.

Så har vi en toppfan. Roar Granavang spilte det back in the day, men kom aldri gjennom det. Det var ikke like bra som Day of the Tentacle. Shots fired! Ok, all right. Jeg er jo på det laget da, men vi skal ikke ta det nå. Ny toppfan, bare for gnidien, Kjetil Hartvigsen. Dette spillet spilte jeg aldri da det kom. Det er morsomt, det er mye folk her som ikke har spilt spillet. Til og med Nene Hosen I podcasten har ikke spilt spillet. Ja, da tør du nå dukke

opp I kveld. Liker meg likevel. Kan ikke huske at noen andre I

nabolaget eller på skolen spilte det heller. Skal vi se. Nå er jeg spent her. Jeg kjøpte spillet på GOG for et par år siden, spilte noen timer og plukket det ikke opp igjen. Flott at dere lager en episode om det. Jeg får legge bort Playstation 5-kontrolleren og starte opp igjen beneath a steel sky. Jeg er litt usikker på hva Hartvigsen... Hverken han eller naboen hans likte spillet eller spilte det. Han kjøpte det I voksen alder, spilte ikke. Kanskje

Erik Ryhutten. – Finns ingen sånne. – Nei, nei, nei.

Sier aldri, vært god på pek- og klikkspill, måtte stort sett ha walkthrough selv. Jeg hadde walkthrough, han het Mamen eller Gjærløf. Husker jeg spilte det I barndommen, men med begrenset tilgang til internet, fikk jeg tak I walkthrough. Husker stemningen I spillet, så noe spesielt, men kom aldri gjennom det. Så har vi Rune Trollnes-Skog, toppfan, spilte det aldri I barndommen, men har prøvd det I voksen alder.

Det var et bra svar for annemelsesnummer da. – Ja, det var bedre noe.

– Jeg vil faktisk slå et slag for walkthrough der. Det

er bedre at du krypter korset og bruker walkthrough-en enn at du gir opp og aldri spiller det mer. Ja, for det er stemning og det ser

bra ut, og ja, det er en fet story, så ja, kjør walkthrough. Geir Arne Aasen sier et av mine favorittspill gjennom tidene. Et legendarisk spill med både mørk stemning og samtidig en passe slump med humor. Jeg har ikke spilt det siden jeg var barn, men kjøpte det for noen år siden Revolution Software sin 25th anniversary box, som også hadde med tilhørende tegnserie efter. Det synes jeg er noe du burde se nærmere på, Måmen. – Han kan

komme og sende til meg. – Jo, ja. Og når jeg kommer dit at jeg

trenger hjemmehjelp, så blir det ikke en R2D2, men Joey. – Å,

Nice. – Og til slutt så sier Lars Arne Kvien

et kjempespill som jeg har gode minner fra. Her ligger det mange timer bak med prøving og feiling. Sjekket ut longplayen av spillet og ser at jeg nok har rundet dette, ja. Walkthrough, kan ikke huske det, men mulig det eksisterte en tekst-TV. Husker det som litt dystert og mørk stemning, men humoren I spillene var konge. Tor aldri kjøpte spill I utgangspunktet, men hadde original CD, vet jeg. Mulig det fulgte med noen Creative CD-ROM lydkortprodukt. Ja, stemmer det, var denne bømmele-tiden.

engasjerer. Så det var

En liten reise på Facebook der altså. – Og

da kan jeg nevne at både walkthrough og den

manualen ligger I Good Old Games. Hvis du høyreklikker på det spillet der så får du begge deler. – Kult. Ikke sant? – Ingen skam å bruke. –

Nei, det er jeg enig I. – Det er tillattes. – Jeg sjekker innom de to andre sosiale mediene våre også. Ex, der har vi Jaggu, gode gamle nok en gang. Fidan.

– Ja, effektivisent. Bra, veldig bra. – Dette har jeg aldri

spilt, men er ganske spent på å høre om. Jeg tenker på dette som et litt mørkt spill, hvilket jeg ikke er så begeistret for. Tar jeg feil? Satte ny rekord I dette har jeg ikke spilt I rekke fra Sigmund og. Spent på om BSS også blir en gjetting. Ja, ok. Det var mange streaks han har med ikke spilt foran. Nei, det er jo skam. Vet dere om det er noen som speedrunner det her,

Spalle? Det, hvordan gjør man det?

Ja, jeg sjekket det. Jeg tror rekorden var på ni minutter. Så det er jo helt sinnssykt. Så måtte jeg titte litt på det, og det som er, du kan velge gamespeed I spillet. Så det han gjør er at han setter gamespeed på maks, men så er det noen ganger de må time ting, og da setter han det litt ned. Tiden går jo mens han er I menyen, så han skynder seg av menyen og setter litt, sånn rekker de timing-tingene, så det er litt fascinerende å se hvordan han jonglerer de sliderne for å få optimalisere

at de glitches egentlig til nye plass? – Nei, jeg gadde ikke å se hele,

men også gikk så samlet fort de til. – Det tok aldri ikke ni minutter.

– Nei, ok. – Det er vanskelig for meg å se om de

glitcher nå, men jeg tror den ene er malt. For dialogetreene var sånn … Kjøpegrusse. Jeg bare å sjekke Blue Sky også. Våre jagger har meldt seg på først Martin Jestehal. «Revolution var med å forlenge Amigas levetid, I motsetning til Lukasarts på den tiden. Flott spill, håper dere har snakket om Revolution Alt. For interikate AI som begynte med Lure of the Temptress, ja, det er jo den teateren der, en man tenker på, Virtual Teater, hvor

Å, det husker jeg! Fordi jeg gjorde noe også. – Ja, for det

er et monster nede der som bare kommer ut, så du går forbi. Det er en inni en spekk, er det ikke det? Ja, det er en inni en spekk

I veggen, og du ser jo at det er noen jævla lyse øyne inne der, så du vet jo at du ikke skal dit. Det hjelper ikke om du går og ser inn der, om du trøkker på den, eller om du bare går forbi, for da kommer han ut og tar deg. Game over. Nå dør du, Sigve. Igjen.

Og så skriver han ettersett. Husker fortsatt når jeg fikk spille CD-rom utropsscenen, da kollega til pappa hadde fått det samme syndikett som fulgte med PC-en som ble kjøpt inn til jobben. Ja, det er sånn det var. Hva har du bundlet? –

Nei, jobb, PC med syndikett og syndikettstilska. Ja, det går for ikke. – Nei, det var veldig bra minner, det var

alt fra det. Jeg glemte å si det, men dette er et ganske greit tidspunkt, så jeg nevnte at det kom en remaster til iPhone I 2009, tror jeg, 2008-2009. Det var jo ganske populært på den tiden å gi ut gamle spill på iPhones. Men den versjonen er faktisk fortsatt fungerer på en moderne testa I stad. Og Den er den eneste som ikke er gratis. Men den legger til... Altså grafikken er egentlig original bortsett fra den intro-sekvensen som jeg har fikset litt på. Eller jeg

– En liten fun fact her jeg kan skytte inn før du går fra mobilvarianten.

Den versjonen der, når de slapp den på den første iPhone, så hadde den skjermen på den første iPhone tilfeldigvis den aktive samme oppløsning som det spillet, en native. – Nice. – Så de fikk en helt perfekt 1-1 opplevelse av det spillet på en liten skjerm. Det gjorde de også I et par senere spill, de også slapp på mobil. Tilfeldigvis var oppløsningen på mobilen akkurat der som spillet var. Det er så kult. Men ja, sequel.

Nei, for det setter jo litt tån hvis vi husker om det blir spoiler igjen. Hvis du husker, altså Jeg spør ikke oppfølgeren, men jeg var på hele slutten av... Det ender jo litt utopisk på at nå redder Joey slash Ken hele verden, hele Link, og nå blir alt så fryd og gammel når han styrer og sånt. Og dette er jo litt sånn oppfølgeren viser vel denne utopien, den ironiske utopien det har blitt, som er kanskje ikke så veldig... Det er kanskje noen mørke sider med

før du nevnte den, Mr. Mamen, når du inviterte meg med på podcasten her. Ja. Så nevnte du en sequel, og jeg bare sequel? Og det er jo fem år siden den kom ut, det var en skam. Men tilfeldigvis da, rett etter at du sa det, så gikk jeg på Good Old Games og sjekket, og jo, den var jo der, og da var den tilfeldigvis på salg til en 50-lapp. Men nå ser jeg at den dessverre er gått opp til full pris igjen. For 200 og noen kroner, men den kan plutselig havne på tilbud

Det var bare at den plukker opp der den andre skjutta. Ved at, hvem er ved roret? Men da passer det jo fint å gå til om spillet har holdt seg. Det stiller vi jo spørsmål om. Da får vi jo stille spørsmål til Sigurd først som jeg overhovedet ikke vet hva han snakker om, men det er gjerne vi til hva du mener.

– Det er fet design og en fet story. Så suger det litt at du kan dø om å backtrack og sånn, men det har ikke så mye å si. Det er ikke fordi spillet er gammelt at det er et problem, det bare er sånn spilldesignet. Har du tatt modigheten til å pointe en klikkspill, så vil jeg si at det har holdt seg. Fordi det er en kul opplevelse og en kul story.

Enig med Sigve. Jeg synes de klarer å lage en fin verden og grafikken ser fin ut enda. Puzzleene er ikke umulig. De er relativt logisk hele veien gjennom. Og jeg har ikke noe mot den backtrackinga egentlig, for den er ikke så lang. Og du har mye god musikk å høre på underveis, mye fint å se på underveis, så for all del det har holdt seg veldig godt. Men nå har jeg veldig nostalgiske briller for det spillet, så ta det med en nevessalt.

Ja, jeg er helt enig. Jeg har en veldig nostalgiske følelse for det. Men jeg synes det er stert. Det er en av de beste eventyrspillene på 90-tallet, synes jeg. Det sier jeg sikkert om mange, men jeg synes det er gøy fordi den settingen er så unik. Og så liker jeg det dystre, og hva skjer her, denne dystopien, uten at det er så immarimørkt. At du blir deprimert av spillet, for det blander lystig og dystre på en ganske elegant måte. Så jeg mener at jeg

finne ut om det finnes noe tilsvarende I dag. Nå har vi vel kanskje funnet ut at det finnes noe tilsvarende I dag, for sjangeren er jo I og for seg I live fortsatt. Men forsto jeg det slik at det ble sluppet den sequel I 2020, var det det jeg hørte? – Yes. – Yes. Så da er det egentlig bare å gå og kjøpe den. – Ja,

den debuterte faktisk på Apple Arcade. Det var en av satsningene til Apple Arcade, når de lanserte den kvalitetsmobilspillet abonnementstenelsen sin, men den var bare en måned eller noe sånt før det kom på PC- andre platformer, altså du får det der du trenger det. Ellers har jeg ikke noen andre tips som jeg føler er møst, eller altså det finnes litt av hvert, men har du noen du vil gjerne anbefale, Jodder? – Jeg

har en point and click som jeg dessverre ikke klarer å huske navnet på nå, som også var en sånn litt dystopisk, eller mye mer dystopisk, men science fiction point and click som har, Det er isometrisk perspektiv, men det er tredje modell. Har dere hørt om Stasis? Nei, det ringer ikke noen

umiddelbare bilder. Kan du gi meg et info? Nei, det er utviklet

av The Brotherhood Games. Det er point and click spill, og da kom det første som heter Stasis, som er en point and click sci-fi horror adventure game. Så den er litt mer dyster, men har, hva skal vi si, hvis The Ninja Stealsky hadde vært litt mer dystert, så kunne det vært det her. Men det har den samme sci-fi, litt skjettende sci-fi-følelsen. Stasis, etter det så kom, og det var I 2015, og så kom Kane, også samme utvikler. Og så kom det et som heter Beautiful Desolation,

tilsvarende I dag. Stacey's Bone Totem, Det så egentlig ganske fett ut. Jeg tittet på det her på Steam. Ja. Og det som heter

Kane, det er gratis. Så da får du en smak. Det er relativt kort, men jeg tror det er det du får en liten smak av den typen spill da. Ja. Så ja, det må være mye anbefaling. –

Kult. Vi har egentlig lovt at de som vil ha Patreon skal få en shoutout, og nå spurte jeg om en av våre Patreons ville få en shoutout, og dere sa Spruce Man at de ville ha en shoutout, så shoutout til Spruce Man.

– Hei, Spruce Man. – Og så har vi

en til som ikke vil ha en shout-out I dag, så da blir det for mystery. Vi har kanskje avført en til Rimsolde, men det får vi vente. – Hei. – Yes, nei men takk for at dere er her. Patreon, det er plass til flere på, du finner oss på Patreon, så kan du gi oss enda mer penger så vi blir filthy rich og kan få som fur coat til Lamb med det siste beværende verden og så videre. Verden og så videre. Jens Eivind Ja, jeg gleder meg

til å få den på plass. Før vi slår av mikrofonene og går ut og bruker all des pengene, så har jeg et tips.

Ja, nice. Jeg har et tips før vi liksom runder av her. Så har jeg

et tips før vi runder av her. Det er litt I tråd med dagens tema, kanskje. Litt sånn dystopisk fremtidsgreier. Det var litt sånn tilfeldig, kanskje I småbarnslivet når du sitter og bare stirrer tomt inn I skjermen og klikker på YouTube ting. Vi må kanskje legge inn en link på en eller annen måte. Men sjekk ut Solstice 5 Forgotten Archives på YouTube. En slags kortfilm på en ti minutter, åpenbart AI laget, men av alt AI-søppelet som er der ute. Dette var bra.

du sender den linken hit, så kan jeg både lyve ned til hvor jeg lytter av, så ikke minst kan jeg sitte og se på denne stemmen for å klippe seg av med denne podcasten her. Ja, den ser

fet ut. Jeg fant den bare med å søke Solstis 5. Den skal jeg absolutt legge på lisen. Kult. Og ha på lyd, det hadde funnets.

Ja, vi må vel egentlig bare si tusen takk for at Joddy tok seg turen I dag og fikk spedd på med litt fakta på det her og der. Jeg skjønte at notatblokka hadde sprutet mens du spilte etter. Pennen hadde sprutet på notatblokka, kanskje det heter. – Ja, tastaturet er godt

brukt I Notepad. Det er nesten ingen knapper igjen her. – Ja, er det bra?

– Ja, det var veldig hyggelig å være tilbake. Hyggelig gjensyn og gjennhør.

Håper vi får gjøre det igjen. Og husk, be vigilant. – Be

vigilant. Vi skal bare avslutte helt med å si hva neste spill er. Det kan du jo si meg en gang sikkert, siden det er jeg som har spilt. – Jeg gleder meg sinnssykt til å dykke ned etter spillet

som jeg har spilt dritmye. Det var jo jeg som valgte det, var det ikke det? Fordi du viste meg quizzen til Froholt, hvor han har en del sånn, jeg håper det er 80-tallsspill, ja det er vel så å si 80-tallsspill, CGA-spill, screenshots. Hvilket har du lyst til å snakke om?" Og så sa jeg, det der så fett ut. Hvilket spill er det? Så neste spill, kjære lyttre, blir Zaxxon. Som er et dritfett spill, I hvert fall ut fra den screenshoten.

Ja, det er en litt kort episode, for denne blir langs. Da har vi en kort neste gang, men jeg håper dere får koste dere med det dere får. Og da kan vi si alle sammen ha det bra og be... Ja, du kan si det, Joddy. Du var mye flinkere enn meg. Ja, nei, ha det bra Takk

for nå og be vigilant Det er han sa

Undertekster av Ai-Media