Arkanoid

Er du klar for å ta styringa på romfartøyet Vaus, ødelegge mursteiner og bekjempe bossen Daaah? Vi reiser til 1986, og spillet er Arkanoid. Velkommen til cd SPILL. Hei, og velkommen til splitter ny episode av cd SPILL. Hei, alle sammen. Vi tusler bakover i verdenshistorien, i hvert fall spillhistorien. Vi krabber oss bakover til 80-tallet. Helt tilbake til 1986. Det er lenge siden, det. Det er lenge siden. Vi var jo født begge to, men veldig store krisene var vi vel ikke akkurat.

Nei, vi var sånn nesten ... Ja, så vidt født, eller akkurat født. Ja, det var tidlig i våre karrierer. Våre pro gamer-karrierer. Ja, det var ikke ... Vi var på god vei, da. Vi var jo pionerer sånn sett, så. Definitivt. Så var vel barnebarnehagens, eller barneparkens, beste gamere vi er, påstått. Ja, jeg kan den påstanden vanskeligere utføre. Så jeg går for den. Det var jeg. Og du, i våre respektive barnehager. Ja. Barnepark heter det på den tida. Ja, det stemmer, det.

Barnehage, da får man lov å være inne, men barnepark må du være ute hele tiden. Var det ikke noe sånt? Jeg vet ikke hva barnepark er, men tror det var både kortere åpningstid og kanskje mer ute. For du gikk i barnepark? Ja, jeg har hatt minne om at jeg ... Jeg gikk i barnepark først, og så mulig jeg fikk barnehageplass etter hvert, da. Ja, for jeg husker liksom barnehagen, at jeg ble hentet i barnehagen hele tiden. Det var to forskjellige ting, så det er mulig begge eksisterte vel om hverandre.

Ja, men det var jo en markant forskjell. Vi bare kliner til med første lytterutfordring i dag. Hvis noen kan fortelle oss forskjellen på barnehage og barnepark i rammen av 80-tallet, så ... Vi åpner for å høre om det på Facebook-sida. Ja da, selv om det ikke er spillrelatert, så skal vi godta det. Eller positive for den saks skyld. Vi godtar det. Utenomsportslige aktiviteter, det må vi tåle en gang iblant. Hvert fall på så viktige temaer.

Apropos spillhistorie, det har kommet en ny TV-serie på Netflix som heter High Score. Vet ikke om du har sett den, eller fått med deg at den har kommet? Jeg har ikke sett den helt ennå. Jeg har sett en revy av den av vår gode venn i spillehistorie.no, som gjør at jeg er supernysgjerrig og skal absolutt se den. Ja. Jeg har sett mange som sier at den er interessant. Selv om det, som også Joachim påpeker, er ikke å ta altfor god fisk.

Du kan gjøre litt mer research og hoppe litt bukk over litt sentrale evner. Men det er vel ikke så mange timer å dekke alt av spillehistorie, så da får man supplere med cd SPILL. Når man har binget seg gjennom en Hollywood-sk Netflix-versjon av spillhistorie, så kan man få litt fakta og litt kjøtt på beinet fra cd SPILLet etterpå. Det er veldig bra. Vi har faktisk ikke presentert oss ennå, så da er det vel bare å gjøre det med en gang.

Jeg er Mr. Mamen. Erik André. Jeg heter Sigve og er verdens mest uinspirerte pro-gamer. Var du inspirert pro-gamer da en gang? Det var før en idrettsskade satte karrieren min på pause. Så der var jeg den råeste i barnehagen på dataspill. Kan godt tenke seg at jeg var den eneste også som hadde tilgang til dataspill. Men sånn er det i barnehage. Hvordan er det i barneparken? Vet jeg ikke. Jeg kan jo ta den når vi først er i gang om barneparkting.

Da jeg var i barnehage eller barnepark, så nekta jeg å tegne. Det var helt uaktuelt. Men så klarte jo en av disse tantene, som det var lov å si på den tiden, er ikke lov i dag, men ... Men da fikk jeg i hvert fall beskjed om at jeg måtte tegne. Og da tegna jeg selvfølgelig, guess what, en datamaskin. Det er herlig å høre. Starter tidlig. Selvfølgelig. Vi ante jo ikke. Vedkommende, hva dette var. Det måtte være noe TV-greier, var det jeg fikk høre.

Men det var det. Det er livet som Jedi, ikke sant? Jedi begynner tidlig, begynner når du er to-tre år gammel, det. Ikke noe du begynner med når du er voksen. Skal vi ta for oss lite grann i 1986 før vi går inn på hovedspillet? Plassere det litt. Det kan vi gjøre. Jeg tenker jo apropos, holdt jeg på å si ... Tsjernobyl-ulykken, Tsjernobyl-eksplosjonen, atomkraftverket eksploderte jo 26.4.1986, som sikkert de fleste og nå har lært litt om i denne knallbra HBO-serien.

Ja, den er bra. En av de beste miniseriene jeg har sett på i hvert fall tiår. Ja, helt enig. Jeg er litt sånn serieutålmodig, jeg er ikke så flink på ... Det var altså verdig. Så det er liksom ... Bang! Der har du 1986. Og så, litt på en litt hyggeligere note, da ... Jeg kunne jo nevnt at Aliens, altså ikke Alien, men Aliens, ble sluppet i 1986. Men det er basic og kjedelig. Jeg syns det er mye mer spennende å nevne Flight of the Navigator, som også ble sluppet i 1986.

Som jeg tror er en film. Har du hørt om den? Nei, jeg skulle si jeg valgte å være stille her for ikke å framstå som uvitende, som jeg må innrømme at jeg er. Jeg tror ikke jeg har sett hele heller. Men det er helt sjukt. For jeg har hatt et sånt tydelig minne i hodet, helt langt frem i voksen alder, av en kid, altså typen 11-12-åring, som endte opp i et romskip på jorden. Det var helt sånn glass ... Det var liksom ikke noen spesielle former.

Det var liksom bare en glassylinder, nesten. Eller speilsylinder. Og inni dette skipet satt han og kunne styre dette romskipet rundt på jorden i sånn superhastighet, og opp og ned og frem og tilbake i 1000 km i timen. Og det bare virka så sjukt fett. Og det minnet har liksom bare satt seg med han kidden som da kunne fly rundt på hele julkloden hvor han ville, når han ville. Og det var så tøft. Det er jo i hvert fall 30 før jeg begynte å gjøre litt research på ...

Dette er ikke noe jeg har drømt, dette er noe jeg har sett en gang i barndommen. Og etter mange runder på Google med "'Mirror Spaceship' og "'Kid in Spaceship'" og ja, der kan det jo komme ting du ikke liker ... Ikke vil bli kjent ... Så viste det seg at filmen "'Flight of the Navigator", som handler om en ... Ja. Er det noen som har solgt den, så vil jeg gjerne høre noen erfaringer eller minner fra den. Ja, ... Er det en film du anbefaler i dag? Har den holdt seg?

Ja, jeg anbefaler den sånn at flere kan lide samme skjebne som meg da jeg måtte se den litt igjen da jeg ble eldre. Det er noen spesielle greier, altså. Men jeg vil jo påstå ... Vi er i B-filmlandskapet her. Ja, hvis man syns 80-talls B-film med dokkeeffekter er litt stilig, så anbefales den. Ja, bra. Jeg sjekka litt også hva som skjedde i 1986. For å begynne med sånn ikke spillrelatert først, så ble Lady Gaga født. Ja, ikke spillrelatert, men likevel veldig, veldig viktig.

Ja, veldig viktig. Det ble for øvrig også Olsen Twins, Ashley og Mary-Kate. Ja ... Det er Fullt hus, var det det det het på? Ja, er det ikke det der ... Nei. Under samme tak? Jeg blander de greiene jeg òg. Syv søstre? Nei, det var noe annet igjen. Vi har ikke så godt peil på ting som ikke er datarelatert, som du skjønner. Nei. Jeg tenker liksom ... Folk som var sterke på hver sine områder, ble født. Og folk som var sterke på ... igjen sine områder. Ikke gjennomsnittsvis barnehage og barnepark.

Så det skjedde mye bra i 1986. Frank Kerbert, han som skrev Dune, døde det året. Det er jo nesten litt spillrelatert, med tanke på at vi har dekt og skal dekke flere spill enn serien. Men faktisk, for å se på hva som skjedde i gaming, så fant jeg et par spill der også. Vi skal snakke om Taito-spill. Og det var ikke bare Arconoid de ga ut. Ja ... Nei, det var vel bare noen piksler som måtte settes sammen, så ... OK. I 1986! Men de slapp jo Kings Quest og Police Quest ...

Det er vel i hvert fall 300-400 av de respektive questene. De var ganske mange. De var veldig produktive sånn sett. Og hvis vi går til den ... Jeg vet ikke om vi skal kalle det store lillebror. Men Lucas Finn Games på den tiden må ha vært lillebror, for de var jo pitsmalla. De ga sitt første eventyrspill ut, som heter Labyrint. Som var før sånne Scum-systemer. Så en ganske corny måte å styre og gi kommandoer på. Så er det sånne wheel som skal spinne for å generere setninger og sånn.

Jeg har bare sett noen videoer av det. Det hørtes slitsomt ut. Det hørtes verre ut enn en stav som lager toner eller noter. Det hørtes enda mer komplisert ut. Ja. Men skal vi legge andre ting i 1986 og komme til dagens hovedtekst? Ja, det syns jeg vi skal gjøre. Treffe på temaet vårt. Og da er vi så frekke at vi velger et spill som egentlig var et Arkade-spill. Arkanoid, som de sikkert uttalte der hvor ... Ja, jeg er også usikker. Jeg husker det som Arkanoid.

Men jeg ville vel tro at ... Arkanoid ... Arkanoid ... Jeg vet ikke. Arkanoid kaller jeg det i hvert fall. Kan du ikke si det med japansk uttale, forresten? Arkanoid! Arkanoid! Eller noe sånt. Jeg vet ikke. Vi har mange muligheter. De som måtte vite det, kan jo sende oss en voicemail og forklare bedre. Det vil vi høre. Dosvasjonen kom ... Det var helt umulig å spore akkurat når den kom. Noen steder sier den kom i 1986, noen sier i 1987.

Hvordan man skal klare å spore opp i det så mange år etter ... Det spiller ikke så fryktelig mye rolle, egentlig. Skal vi gi en liten forklaring på hva det er for noe? Jeg kan prøve meg på ... Vil du ha lawr eller spillteknisk? Ja, vi kan jo begynne med spillteknisk, og så tar vi gjerne lawren etterpå. Det er ... Tenk pong. Folk har spilt Pong, eller har kjennskap til Pong. Men ... Det er jo en ball som går på tvers av skjermen

fram og tilbake, så man må ikke miste det. Litt sånn shuffleboard, egentlig. Så du har paddles, som da skal passe på at du ikke mister ballen, og at du får sendt ballen over til andre siden da. Hvis det er PVP, så er Archanoid en PVE, hvor du har padelen i bånn av skjermen, og på toppen av skjermen så har du ... Bricks, altså firkanter, som den ballen skal knuse. Og basic bricken trenger et treff, og der blir den borte.

Og så har man etter hvert mer avanserte bricks som trenger flere treff, eller som må treffes fra oversiden. Du har bricks som slipper power-ups, som vi skal se litt på. Og enkelt og greit, når du har fjernet alle bricks og ikke mistet livene dine, så er du ferdig med brettet og går til neste brett. Så det er det. Sånn superenkelt hva Archanoid er spillteknisk. Ja, det er vel egentlig Breakout som skapte den sjangeren nesten ti år tidligere. Ifølge Wikipedia, 1976, så slapp de Breakout.

Som var en forgjenger og en enklere versjon av Archanoid. Jeg leste litt om det, faktisk, at Taito hadde sett litt på hva slags spill de skal lage som neste. Breakout var veldig suksessrikt. Markedet hadde blitt oversvømt med kloner av det i løpet av 70-tallet. Så det var egentlig på vei ned, og hadde hatt sin store stid. Men plutselig så hadde Taito anelse om at her er det muligheter. Det ser ut som det blir populært igjen. Da hadde visst en massiv konkurranse om beste breakout-type spill.

Med noen konsepter, og så ble det Archonoid til slutt. Det som skiller det, er disse power-ups som nevner, og at det er også noen fiender som driver og svever rundt omkring. Det er litt ny vri på bare å knuse murstein i taket, liksom. Og et knepp oppå grafikken nå, åpenbart, med ti års forskjell i utvikling. Ikke noe vassgrafikk, men da jeg hadde et gjensyn med det nå, var det litt stilig. Ja. Nei, det er ikke noe ... Det er jo såpass enkelt at det ikke trenger å være fancy grafikk.

Men det er ikke noe som er grelt. Det leverer det som trengs, pluss. Og de har jo tatt seg bryet med disse fiendene som du nevner. Som gjerne kan være over laget med bricks, f.eks. I tomrommet kan det være forskjellige typer fiender som enten bare forstyrrer ballen eller kan gjøre andre ting. De har 3D-modellert de, og så har de konvertert til sprites. Så det er litt sånn 3D-fil på de fiendene som flyr rundt på brettet. Det er imponerende å 3D-modellere ting på hardware fra 80-tallet.

Det var jo en vanlig teknikk langt ute på 90-tallet før 3D begynte å bli litt brukbart, men det er imponerende å faktisk få det til. Jeg hadde bare tenkt at det sikkert var pikselart, men det er imponerende at de tok seg bryet. Det gjorde faktisk det. Og det sier jo litt om ... Med dagens briller så kan jo spillet virke forferdelig enkelt og basalt, nesten banalt. Men det viser bare at dette var et spill de hadde lagd en del trøkk i.

Og hadde en tanke bak. Til og med med en knøttliten lore-beat også. Så ikke bare var denne ballen, men faktisk litt backstory òg. Ja, sett dere ned, finn fram noe å skrive på. Og noe godt å drikke. Nei, det er så sykt komplisert som at Arcanoid er et romskip i verdensrommet. Overbeviselig. Som blir angrepet og går i stykker. Og da greier Veus ... Unnskyld, Vaus? Vaus. V-a-u-s. Usikker på uttalen der òg.

Greier Vaus å stikke av. Og Vaus er mistenkelig lik den padelen som du bruker gjennom spillet for å sprette ballen på disse blicksene. Altså basically den padelen du flytter frem og tilbake. Og det er det. That's the law. Ja, trenger ikke mer enn det. Nei, jeg tenker det. Men de har slengt meg. Det er musikk, og det er stjernehimmel, og det er for de spesielt interesserte. Til slutt er det en faktisk grafikk av romskipet Arcanoid.

Jeg husker at det var en intro som faktisk så dette. Men ja, ikke verst. Det leste jeg på Wikipedia nå, at de visstnok var inspirert av den filmen "-Trawn" som jeg syns er ganske kul, fra 1982. Ja, det er der den neon-futuristiske ... Selvfølgelig. Inspirert, tydeligvis. Det er litt kult. Vi kan jo gå gjennom disse power-ups som du så vidt var innom. For som du sier, noen bricks, når du tar dem og knuser dem, daler det ned en liten power-up sakte, men sikkert nedover mot din Vaus.

Og de kan være litt distraherende, for du kan bli litt opptatt av å ta dem, og så glemme å ta imot ballen, og da mister du et liv ganske fort. Og ikke la deg distrahere for mye. Men det fins til sammen sju power-ups. Det ene er en laser. De er markert med forskjellige farger og med en bokstav på. Det er en laser som gjør at paden din kan skyte oppover. Sånn at du kan knuse brikker bare med laseren, eller med skyteren din, istedenfor å få brikken opp og ned.

Og så har den en forstørrelse, en large-sak, som gjør at din pad blir en del større. Det er litt vanskelig å vri den til å treffe og få til tider. Og da hjelper platen å være større. En annen litt nyttig er en sånn catch-sak som gjør hele greia stikk i. Hver gang ballen lander på den, så setter den seg fast. Da har du tid til å flytte den dit du vil, og så skyte, så treffer du kanskje akkurat gjennom.

Det er alltid en loose strategi å prøve å treffe inn i et hull, så den spretter opp og ned uten at du slipper å være i fare for å miste den. Så har du en som heter slow, som bare gjør at ballen går saktere. Gull verdt, for det kan bli stressende etter hvert når du skal ta den imot. Så har du en som dobler, eller tripler ... At du får tre baller istedenfor én. Det høres jo veldig kaotisk ut, men du kan miste to uten at det skjer noe som helst.

Så det er egentlig bare som to ekstra liv, men to ekstra baller som du kan prøve å holde i. Det kan jo få litt fortgang i det. Så har du ekstraliv, selvfølgelig. One up, power up. Til slutt har du en slags win-win power up, break, tror jeg den heter. Det åpner seg en portal på siden som du bare kan fly gjennom, og da kommer du til neste brett og får masse poeng. Slipper du å ta alle brikks som er alternativet for å vinne brettet. Det husker jeg veldig godt. Jeg husker de fleste.

Av en eller annen grunn, den break, den husker jeg ikke så godt. Kanskje den er sjelden. Jeg husker de ellers veldig godt. Og spesielt av laseren, for det er jo noe med det å slippe å være så innmari taktiske. Slow hjelper litt, eller med en bred så har du bedre kontroll ... Nei, nei, fuck it. Bare gi meg guns, så jeg bare kan skyte ned alle de bricksa. Den laseren, den husker jeg det ... Jeg ser Viki-siden nå, og den røde farge. Da får jeg faktisk godfølelsen, for det var så digg.

For en litt sånn ukoordinert barnehånd som skulle prøve å passe på at denne ballen havna på rett sted, og ikke miste den, så var det utrolig deilig å bare kunne blaste løs. Så den laseren husker jeg veldig godt. Da ble jo den padelen din, eller Vausen din, litt annerledes. For du så at den fikk noen skyteegenskaper. Ble litt tøffere i stilen. Ja, så den var ganske kul. Da følte du at du tok en mer aktiv del i spillet. Og du fikk et litt annet mål. Så ja, den var ganske ...

Ja, du var liksom ikke prisgitt fysikken og matematikken i at den ballen skulle sprette i vinkler. Du kunne bare gå på. Ja, for det var jo også hvis du faktisk skulle ... Du som er blitt pro-gamer, vet jo sikkert at det avhenger av hvor på padelen du treffer, hvilken vei den spretter tilbake. Så treffer du på høyre kant, så spretter den til høyre. Så da kunne det være greit å få et avbrekk fra det, da kunne du skyte litt selv. Ja, det var en form for, hva skal jeg kalle det, fysikk inni bildet.

At det var ikke bare en strek som den bounsa direkte. Det var faktisk sånn som du sier, at du kunne planlegge, hvis du treffer på kanten, så spretter den med mer vinkel. Du kunne nesten, hvis du var god, da, som åpenbart vi var, så kunne du bruke Vausen nesten som en biljardkø. Slå ballen i en retning. Så igjen: Det framstår litt basalt, spillet, men mer komplekst hvis man spiller det litt. Det viser seg at det har litt dybde. Eller dybde å ta i, men det er litt polert.

Det er polert. Litt kompleksitet i den grad det er mulig. Med et såpass enkelt premiss så har de greid å klemme inn en del kompleksitet. Det var en high school-liste som man kunne skrive navnet sitt på. Jeg tror ikke det i seg selv var poenget, men jeg hadde jo lyst til å komme til lengst mulig i spillet, det husker jeg. Det tar jo litt tid hvis du skal komme til bredt 30, eller hvor mange det nå er. Ifølge Wikipedia ... Dette kommer kanskje som en overraskelse på våre lyttere. Ikke fullførte?

Så runda jeg jo aldri dette spillet. Til mitt forsvar ... Altså, én ting er å ikke runde Mario, det er jeg enig i. En tolvåring greier å runde Mario, det skjønner jeg. Men det spillet her er rett og slett litt vanskelig. Altså, det er ganske ... Du har tre liv. Du kan riktignok få noen ekstra liv opp igjennom, men du skal gjennom 33 bredt, som blir vanskeligere og vanskeligere. Du må jo huske på at dette var ... Det var jo Arkade.

Nok et godt argument for at det er greit at jeg ikke runder spillet her. Mikrotransaksjoner på 80-tallet. Jeg vil tilbake til de. Én krone per spill heller. Enn 200 kroner for lilla bukser. Du vet kanskje hva som skjer, siden du gjør research i etterkant? Ja, jeg har juksa litt. For det er 33 brett. Med unntak av Nes-versjonen, visstnok, der er det 36 brett. Og siste brettet der er Boss-brettet, og Bossen heter ... Som Homer sier. OK, der har han fått det fra!

Bossen heter Doh, med store bokstaver, A1-lageren. Ja, noe sånt noe. Og ser ut som ... Fra påskeøyene. Disse store stenhodene som står i jorden. Ja, de Maui-greiene. Stemmer. Så det er Bossen. Og han er helt statisk, midt i skjermen, med plass rundt han til denne ballen. Og så har han åpen munn, og der renner det ut, hva skal jeg si ... En slags sånne plater, som liksom glinser i. Forskjellige farger og spinner, som han liksom skyter etter deg. Så du må passe på å ikke miste ballen.

Samtidig som du også må passe på å ikke bli truffet av disse glinsende platene som kommer ut av kjeften på henne. Og så er det jo da om å gjøre å få ballen til å treffe huet hans mange nok ganger. Og da har du vunnet. Og that's what she wrote. Ja. Altså, jeg har et slags minne om at det fulgte med en level editor, at jeg lagde mine egne brett, men jeg har liksom ikke klart å finne noe bevis på det nå i ettertid, så kan det være at jeg blander med en eller annen klone av Breakout.

For jeg har liksom ... Det er jo noe som kunne i hvert fall hatt en bretteditor. Hvorfor ikke, liksom? Nei, ikke sant. Premisset framstår jo ganske enkelt. Som å skulle tro. Spille premisset. Det er jo egentlig at man skulle tro at man kunne legge inn egne ting, lage egne brett. Klikke inn bricks der, legge inn powerups der, uten at man breker gamet. For det som er forskjellig fra brettet, er jo hvordan layouten på de bricks er, og hvor mange eventuelt støt de må ha for at de knuser.

Så kan du lage dine egne figurer sånn sett. Og det er jo det som kanskje skiller det litt fra breakout I tidligere varianten, vil jeg tro. Uten at jeg har kunnskap om alle disse klonene som kom i løpet av 70-tallet og 80-tallet. Helt til slutt kan vi nevne at det var jo litt musikk og lydeffekter, minst. Vi som var så heldige å ha DOS, fikk ikke akkurat det beste lydsporet. Nei, for da jeg hadde et gjensyn med spillet, så akkurat som jeg kjente det igjen, men så hørtes det litt for flott ut.

Men melodien og sånn er jo den samme. Veldig kort forklart: Det er ikke masse rå musikk, men det er en liten introsnutt og atrosnutt, og så er det det jeg husker best: Den som kommer før hvert eneste ... Altså du starter hvert eneste brett, da. Så jeg vil jo si det er en liten vignett. Så den bitte lille musikken som er, er litt fengende. Du får litt stemning av. Men ja ... Det er vel et halvt, ett minutt til sammen med musikk. Men de har i hvert fall tatt seg bryet med å gjøre det litt kult.

Jeg skal legge på den musikken på episoden her. Men nå skal jeg faktisk legge på ... Jeg pleier å holde meg til DOS-versjonene. Men nå skal jeg bryte prinsippene mine her og legge på både Nes-versjoner og se hva jeg finner. Så da kommer det forskjellige varianter. Jeg har sikkert hørt noen allerede, og kommer til å avslutte med det også. Så kan man jo se hva man liker best. Men jeg tror vi må innse at PC-versjonen ikke har den beste musikken.

Ja, jeg datt jo innom noen Nes noen ganger på YouTube. Og det er bedre musikk. Det er det. PC var ikke den beste spilleplattformen på 80-tallet. Det er kanskje derfor vi pleier å fokusere på 90-tallet. Vi spurte fansen. Fansen vår, ikke Arkanoid-fansen. Eller kanskje det er samme fallen her. To sider av samme sak, det. Regne med det. Vi spurte hva de syns om spillet. Jeg tror vi har fått noe svar. Har ikke du kontroll på det, Sigve? Det har jeg. Vi har fått noen kule svar her.

Vi sier neste spill er Arkanoid og spør om noen som husker det. Torbjørn Preus Skau sier: Kongespill! Man får liste opp alle bonusene man kunne få: Tre kuler, større plattform, kraftigere kule, husker ikke til flere. Vagt minne, men husker det var et spill jeg likte godt på Amigaen. Kopiert fra en random i nabolaget, selvsagt. Så her er det mye vi kjenner oss igjen i, Torbjørn.

Vi vedkjenner oss selvfølgelig ikke å ha kopiert fra en random i nabolaget, selv om det var sånn jeg mest sannsynlig fikk spille: kopiert fra en random i nabolaget. Det var vel sånne spennelser, ja. Så håper jeg du er tilfreds med at vi fikk en god gjennomgang av Powerupson på Vaus. Så du ble minnet på de forskjellige tingene du kunne få. Det er ikke første gang han skriver rundt, så det er kult at du har litt å komme med.

Ja, det er hyggelig. Takk for gjensynet, da, Torbjørn. Velkommen tilbake med neste spill. Så sier Håkon Puntervold: Ja visst. Det var skandaløst vanskelig på Nes. Men fant ut i voksen alder at det ikke var så rart. Spillet var jo ikke ment å skulle spille som en Nes-kontroller, men med en Nes-Vaus-kontroller. Altså kjent som Arkanoid-kontrollen. Det var dårlig å ikke ha den. Dette er jo en OG. Han visste jo både om kontrolleren og Vaus og hele pakka.