Visste du at forløperen til actionspillet Home Alone kom i 1983? Hvor du spiller en katt som må unngå feller og slemme folk, og ingen egentlig helt forstår hva som foregår? Vi skal til Alley Cat. Du hører på cd SPILL. Velkommen til den lyse, beige tidsmaskinen fylt av kjærlighet som ligner mistenkelig på en Compaq PC, eller kanskje en Packard Bell, for de helt meste. Velkommen til cd SPILL. Og velkommen til deg, Mr. Mamen. Hvordan går det?
Mr. Mamen er på plass og koser seg. Endelig ny episode av cd SPILL. Det har blitt en liten stund siden sist, og da har det vært noen skjær i sjøen siden sist. Vi har jo lovt våre lyttere: Endelig skal vi ta for oss The Secret of Monkey Island. Vi kan ta i sekken istedenfor, for å si det sånn.
Oi, oi, var det en pun så tidlig? Jeg liker det. Ja, det er jo alle som har sett enhver film eller serie med tidsmaskiner, vet jo at det er veldig mye sånn raske lys, og ting skjer underveis, og så detter man ut av kurs. Og i hvert fall når det er en Compaq PC, så veit man ikke helt hvor man havner. Og vi havna ikke på Monkey Island denne gangen, dessverre. Men vi gir oss ikke, altså. I dag havna vi sammen med ... Ja, det er et veldig koselig dyr. Det er det.
Kan vi ikke bare si det sånn at vi er ikke sponset av Telia, som er direkte resultat av at det ikke ble noe Monkey-Ælen denne gangen?
Ja, fy søren. Nei, det ... Vi er ikke sponsa av Telia. Ironisk nok, altså, jeg betaler de for å få Internett, og jeg får ikke Internett. Det er nesten sånn double negative, eller hva man skal kalle det. Nei, så vi ble slått ut av kurs av noe Internett som ble borte.
Men vi gir oss ikke for det. Nei da. Vi lover at Monkey-Ælen kommer. Lover ikke når den kommer, fordi Chuck lurker fortsatt i buskene her.
Det er helt riktig. Du vet aldri hva konglomeratet Telia finner på. Så vi skal holde det vi lover, men vi kan ikke love det etterpå. Stemmer.
Forrige gang vi tok en episode ... Det begynner å bli en stund siden vi tok opp, men da var det vel SimCity som sto på plakaten. Tidsmaskinen var innstilt dit. Fikk vi noen kommentarer da, eller?
Jeg skal fiske fram ... Ikke så veldig mye, egentlig. For det var overraskende ... SimCity er jo et veldig populært spill, syns i hvert fall jeg. Jeg elsker jo det spillet. SimCity 2000, for å kanskje være litt mer presis, vi toucha innom for så vidt på det. Eller SimCity og SimCity 2000. Jeg er litt skuffa over manglende SoMe-engasjement der, lyttere. Så dere må opp i ringa. Men sjekk ut spillehistorie.no. Vår gode venn Joachim har skrevet en liten artikkel om spillet og episoden vår.
Vi har litt sammenfallende interesser, Joachim og oss, så det syns vi er kult. Hvis dere stikker inn der og leser. Og ellers så er det dårlig fra fansen på SimCity, faktisk.
Men apropos kommentarer: Jeg har jo delegert ansvaret om å lese om kommentarer til Sigve, så jeg påtar meg alt ansvar. Ja, det er risikosport å delegere. Så det kommer jo en inn ganske flere timer før innspilling som glapp.
Ja, det må vi faktisk. For det er risikosport å delegere. Men det er jo ditt ansvar og ditt privilegium å delegere. Det glapp en kommentar fra ingen hvem som helst. Fra en meget god venn av meg helt fra back in the days, hvor vi spilte på beige PC-er, faktisk. Eirik Gjerløw kommenterer på Facebook-siden vår. You can't cut back on funding! You'll regret this! Og det ... Det er nok en del som kjenner igjen.
For det er jo hvis du altså kutter fundingen, da, til transitt, altså veisystemer og sånne ting, så kommer da en av disse adviserne og skriker ... Altså vi snakker capslock her med utropstegn. You can't cut back on funding. You'll regret this. Så begynner man å lure: Ja, kanskje det blir dårlig veistandard ... Men han er så intens og så intens i blikket, at er det sånn ... Du personlig kommer til å angre på det her? Du kommer til å våkne med folk på soverommet, og kanskje ikke våkne igjen?
Ja. Og jeg ser at det har jo blitt en meme på internett også. En god kommentar der på noe veldig sentralt og viktig i SimCity 2000.
Ja. Men da omsider har jeg fått det unna, den kommentaren i hvert fall. Nå skal vi altså til ... Alley Cat. Hva byr det på norsk? Bakgårdskatt. Ja, bakgårdskatt, rett og slett. Det er det eldste spillet så langt vi har tatt for oss. Det kom originalt i 1983. Og plattformen vi snakker om, DOS, kom det til i året etter, 1984. Så det er jo ganske lenge siden. Men jeg har inntrykk av at det er spill som de som hadde PC på 80-tallet, stort sett spilte. Jeg har hørt veldig mange som har nevnt det.
Så det ble utviklet av Synapsee Software og utgitt av Synapsee Software. Jeg har hørt om Synapsee Software. De ble jo kjøpt opp lenge før Electronic Arts begynte å kjøpe opp ting, så de ble spart for det, i hvert fall.
Ja, ja, jeg tenker det er bedre å bli skutt i hodet av en venn enn en fiende, kanskje.
Ja, så 1985, da slengte de inn. Så det er ikke så rart vi ikke har fryktelig mange spilleminner fra dem. Det er visst Shames, det er noe de var mest kjent for, dessverre. Anyway, vi skal tilbake til Alley Cat. Så hva går dette Alley Cat ut på? Jeg har lyst til å gi en slags innskrivelse.
Ja, la meg prøve, fordi jeg ... Det er jo ikke noen overraskelse lenger. Jeg er ikke unna spillet. Og jeg husker også at ... Jeg husker egentlig bare fargen rosa slash lilla. For de som har spilt spillet, Hvis det er eneste fargen du husker ... Det er ... det er ... et arkadespill. En slags form for plattform. Plattform ... Eller jeg vil kanskje nesten si litt sånn 3D-aktig plattform. At du kan gå i dybden også. Oi, nå selger du det. Det er en plattformer hvor du er en katt i en bakgård.
Og så skal du ... Spise noen mus og hoppe unna et kosteskaft og ... Kysse en jentekatt og hoppe på noen hjerter. Så etter hvert begynner jeg å miste litt oversikten. Ja, jeg ... Det er et plattformspill. Ja. Og du skal henge i noe klesvask og ... Skal jeg prøve en beskrivelse, eller? Da jeg gikk innom Let's Play nå, så var det sånn ... Det skjer så mye her. Jeg skjønner ikke hva det er for noe.
Det er et ganske enkelt spill og samling av noen minispill, kan jeg si. Du er som du sier denne katten, som du begynner på en skjerm ute i bakgården. Med søppelkasser og noen vinduer i en blokkleilighet med klesliner på utsiden, som folk henger klesvasken sin på. Oppgaven din er å hoppe først opp på disse søppelbøttene. Sånn at du kommer opp på gjerdet, og så derfra opp på disse kleslinene. Og så må du prøve å hoppe inn i et åpent vindu. For det er sånn at vinduene åpner seg.
Og det er noen slemme som ikke liker Musikatten, som kaster ting ut av vinduet. Om å gjøre å ikke bli truffet av disse tingene som blir kasta ut, og smette inn i vinduet. Som er litt merkelig, er at det er ingen mennesker når du først kommer inn, som hvem som kaster. Det er et lite mysterium. Og der er det minispill, da. For du har fem forskjellige ... Vilkårlige rom du kan komme inn på når du har gjort det her.
OK, det forklarer jo litt min forvirring, da. For det var veldig sånn tilfeldig, virka det som, hva som skjedde. Så det er bitte litt tilfeldig. Det er tilfeldig hvilket vindu som åpnes. Hvilket brett som åpnes, basically.
Og de ... Vi kan ikke så godt gå gjennom de fem rettene. Det ene ... Du skal alltid gjøre noe mayhem innenpå ... Du er en katt. Det ene står det en sånn fuglebur oppå et bord som du skal få tak i fuglen. Det må du gjøre ved først å dytte den ned fra bordet, så buret går i stykker og fuglen kommer ut. Deretter må du hoppe rundt som en gal og prøve å få tak i den, som flakser. Det kan være litt vanskelig.
De aller fleste brettene, inkludert dette, har en sånn sopelim som går automatisk fram og tilbake. Sopelim seg selv er ikke farlig, men det er ekstremt irriterende. Det kan medføre game over hvis du er uheldig. For det får deg til å koste deg unna så du hopper hit og dit, og da kan du f.eks. bli kasta ut av vinduet hvis du har uflaks. Eller du kan havne på andre farer. Også de fleste brett har en bikkje som kommer på uvilkårlig tidspunkt som går nederst på skjermen.
Så den kan du passe deg på ved å bare hoppe på en stol eller hoppe litt unna gulvet, så er du trygg. Mens sopelimet vil gå etter deg hvis den ikke har noe annet å gjøre. Så det du må gjøre, er å sette fotspor på ... Eller potespor på gulvet. Så da går det litt fram og tilbake. Dere får holde den occupied. Og så kan du gjøre det som er om på dette rommet. Så i dette tilfellet er det å få tak i en fugl. Et annet brett er en fiskebolle. Eller hva heter det på norsk?
Fishbowl heter akvariet, kanskje. Hva heter sånn liten ...
Det er noe man spiser når det er litt sånn dårlige tider. La oss si et akvarium, da. Men det er jo ikke det heller. Det er bare en bolle med en fisk oppi. Vi gir den til lytterne. Kan fiskebolle både være mat og et lite akvarium?
Ja. Uansett, det er ikke maten du skal spise, men du skal få tak i fisk oppi denne bollen. Oppi det akvariet. Og det er ikke så veldig vanskelig. Igjen er det en kost som kan gjøre det litt vanskeligere, men det går som regel greit. Deretter skal du spise alle fiskene som er oppi her. Som er ti-femten, kanskje. Det er et nytt minispill oppi der, for du må dukke ned og puste. Du har ikke uendelig pust, så du må spise så mange du får til, og så komme opp.
Ikke glemme tiden. I tillegg kommer det elektriske åler oppi der.
Det høres mer ut som et akvarium enn en fiskebolle der, når det er såpass rikt dyreliv.
Ja, så av en eller annen grunn så blir det flere og flere etter hvert. Klarer du å få alle fiskene, så har du liksom klart det brettet. Neste er et bibliotek, hvor du skal klatre opp i toppen av en bokhylle og hente et eller annet som er på toppen, husker ikke helt hva det var. Som ikke vil at du skal få tak i disse greiene, så du må passe deg for den. I tillegg til at den vanlige kosten nederst er der og all den opptatt. Eller så kan man veive deg borti denne edderkoppen, f.eks.
Og så har du en stor, diger ost. Om det er på kjøkkenet, vet jeg ikke.
Ja, det er der jeg fikk den der 3D-filen. Men jeg ser jo, jeg måtte dobbeltsjekke, det er ikke noe 3D. Det er en slags liten illusjon at det er i bevegelse i dybde. Liksom bak deg. Og så hopper du ... Spiser du de musene som titter ut av hullene i osten?
Eller ... De blir noe borte, i hvert fall. Det som er å ta alle disse musene, ja. Og det gjør de ved å hoppe rundt. Igjen er det en kost som kommer til å være ekstremt irriterende hvis ikke du har lagd et fotspor først. Og så kan du gå gjennom disse hullene i osten og dukke opp på det vilkårlige stedet. Det kan gi musene også. Så det er en liten jakt fram og tilbake for å få tak i alle sammen. Litt sånn Pac-Man, nesten.
Og så er spørsmålet: Er det én mus flere muser? Én mus flere musis? Én mus flere alle mus... Musa... Ja, du skal i hvert fall inn i den osten og knerte masse små dyr. Og passe deg for kosten. Og jeg må jo si at til å være et spill fra 1983, så er jo den gamemekanikken med at du kan legge potespor ... Masse potespor hvis du vil, sånn at den kosten får masse å jobbe med. Det er egentlig litt stilig at de fikk til en såpass advanced game mechanic på et så tidlig spill, så det syns jeg er litt kult.
Ja, jeg syns også den er litt stilig. Og du kan gå ... Det er ikke liksom bare sånn ... Hvis du går mye fram og tilbake, så lager du mer spor. Så det lønner seg å ta et par runder på gulvet før du setter i gang med noe annet. Det er en kennel eller en haug med sovende hunder som ligger på gulvet med hver sin skål med melk. Antar det er melk. De skålene skal du drikke opp. Men du skal være litt forsiktig, for hundene blir ikke så glad hvis de oppdager det.
Så de åpner først et øye, og da bør du roe ned, ellers så blir det bråk. Du må gå i stealth mode, liksom? Ja, jeg husker ikke om du burde gå unna. Det er en kost der som kommer til å kaste deg på gulvet hvis ikke du er forsiktig.
Så klart, så klart. Slipper ikke unna kosten.
Hvis du klarer å drikke opp alle disse skålene, så har du klart det brettet. Hvis du ikke klarer det, eller hvis du havner ut i vinduet igjen fordi du hopper feil, eller kosten tar deg ut, så går du bare tilbake til denne mainscreen, som er bak gata. Jeg husker ikke om du mistet livet på dere, men du har flere liv, så du får flere sjanser. Men du holder egentlig med å klare en av disse fem vilkårlige brettene før du får bossen, som er en kvinnelig katt med hjertet rundt,
som du skal hoppe inn i et vindu. Den dukker opp da. Og det er et spesialbrett som egentlig bare skal nå opp til denne katten som er øverst. Hjertekatten. Og så er det masse fiendekatter underveis. Og det er gulv du kan dette gjennom og sånn. Så det er egentlig bare å komme til toppen.
Men hvor kommer ... Det må jo nevnes at det er ikke på gulv. Det er jo et gulv lagd av hjerter. Så er dette egentlig en slags kjærlighetshistorie? Er det en sånn derre skjønnheten og udyret? Kanskje ikke skjønt noe udyre, men sånn derre gategutten som til slutt forvant den flotte prinsessa. Påfallende med alle disse hjertene. Og ja, og bossen er jo mer bredte. Det er jo ikke katinnen, hvis man kan kalle det det, som er bossen.
Så idet du kommer opp til denne freshe dama på toppen, den hvitkatten, så er det jo masse hjerter, og alt er tippt opp. En kjærlighetshistorie. Altså, jeg skjønner ikke det spillet fortsatt.
Men dette er altså ... Hvis du klarer å nå opp, da, og det er ikke så veldig vanskelig, Det er litt sånn random i det her, selvfølgelig. Men hvis du når opp, så har du klart spillet, på en måte. Du får et ekstra liv, og så begynner du forfra. Det er visstnok litt vanskelighetsgrad for hver gang du klarer det. Men det er liksom: Begynn forfra. Ta et nytt rom, en av de fem. Hvis du klarer det, få katta igjen og nytt hjerte og nytt liv. Så kan du holde på.
Ja, for du ... Det er jo ikke sånn at du egentlig runder spillet. Når du kommer inn på et av disse brettene, så kommer du til boss level med en gang.
Ja, da ser du denne kvinnelige feline-cat i vinduet. Så holder det å være ett av rommene for å klare det én gang, da.
Og så er det vel ikke noe achievements unlocked eller noe ... Det er vel high score, tenker jeg. Det er vel ikke XB boost og ...
Ja, det er jo high score på den tida, før achievements. Så ja, det er jo ... Hvis du tenker andre spill fra Pac-Man og sånn, det var egentlig bare en skjerm, og så klarte du den, så fikk du bare spille på nytt, så her er det faktisk fem-seks skjermbilder. Hvis du tar med denne mainscreen. Dette er jo så gammelt at jeg sjekka hvor stor plass dette tar. Det tar 54 kB. Oi! 54 kB! Det er såpass, ja. Så dette er jo altså ...
Jeg tror jeg leste en eller annen gang at noen sa at dette var mest moro per kB.
Det kan jeg si meg enig i. 54 kB, altså er det i dag sånn fire bokstaver eller ...?
Altså det er ikke mye. Nei, du får ikke et GIF-bilde av dette engang. Altså bildene du har sett for å forberede deg. Ikke sant. Tenk hvor mange kopier du kan ha på én diskett på 54 kB.
Ja, altså ... Mind blown. Nei, det er jo morsomt når man reiser såpass langt tilbake i tid. Så blir tallene og verdiene og alt liksom ... Det blir rart, for det er så annerledes. Jeg ser jo her på Spexa. Fra ... Da tar jeg for meg PC-booter, som det blir sluppet på. Da året etter, da, Atari-versjonen. Og her er det jo en klassiker som vi har toucha innom før. Du må ha en Intel 8088 eller 8086. Og jeg ser det er en Note her. 28 kB med RAM for å greie å spille dette spillet, da.
Så det var faktisk litt krevende?
Ja, ja. Og du toucha innom hvor mange versjoner du hadde fått plass til på en diskett. Vi vet ikke på den floppyen som ikke er floppy, for det er det ikke sluppet på engang. Det er kun sluppet på 5,25-tommer floppy, den floppyen som var floppy. CGA. Maks.
Det stemmer. Det ser du jo at det er fire farger i dette spillet. Og det er litt morsomt, fordi alle disse ... Den kom jo til Atari også, og en sånn PC Junior, eller hva det heter. Feila IBM-maskin. Og alle de hadde bare fire farger. Men det er forskjellige farger, så personene har litt ulike farger. Ja, det var ikke noe lydkort på den tida, i hvert fall. Det var PC-speaker.
Ja, det var sjarm å høre det igjen. Og så stakk det litt i ørene også å høre det igjen. For det er en helt OG old school PC-speaker-lyd på det spillet der.
Det er det. Det er jo en litt catchy melodi. Ikke noe sånn stor høyde her, men det går jo an å nynne på den, liksom. Men skal vi ... Det blir jo ikke verdens lengste episode her, men skal vi være så gærne å bare snakke litt om alle disse som har vært med på lagd dette spillet? Vil du høre om det?
La meg bare sette meg til rette, finne fram en skriveblokk. OK, jeg er klar. Hvem er alle disse som har lagd dette spillet?
Ja. Dette er programmert av Bill Williams. Det var det.
Ja. Ikke sant. Så ... La meg gjette. Bill Williams er synaps og synaps. Er Bill Williams. Publisher er Synapse.
Og utvikler her Synapse. Jeg tror ikke det var så fryktelig mange flere. Men faktisk så sto det at den var lagd på en one-screen prototype av John Harris. Så kanskje det var en kollega. Men Harris syntes at den var ... Likte ikke den retningen spillet gikk. Så han ga det til Williams, som da lagde dette konseptet til et ferdig spill.
Er dette en indie-developer før indie-developeren? Ja ... Altså, det var ikke alle indie-developere før 1990. Ja, det kan du si. Men er dette Stardew Valley fra 1983? Med Concerned Ape som gjør alt sjøl?
Jeg vil jo tro at sånn som aller meste på den tida ... Garasjeprogrammering. Garasjestudio. For det var vel sånn ... Eller det var vel Ally Studio, tenker jeg.
Han sa han var ikke innendørs engang, han stakkars Bill. Men jeg syns Bill har vært flink, da. Det syns jeg.
Det er veldig morsomt at det heter Bill Williams. Tror du han egentlig het William Williams? Ja, eller bare Bill Bill. Bill Bills. Nei, det er gøy. Jeg prøvde å svekke det greia der og fant ut at det ble lagd en remake som heter Alley Cat Remastered Edition, som er en fan-remake til Windows. Jeg husker ikke akkurat hvor det er, men det var sånn 32 megabyte eller noe sånt. Som var ganske mange ganger den originale street-subsen.
Og det er en veldig morsom remake, fordi du kan spille det spillet med ... Sånn PC Booter eller DOS-grafikk eller denne PC Junior-grafikk. Eller en sånn remaster-grafikk som er pent og ser nytt ut. Akkurat det samme spillet. Og så har han lagt til fem nye rom, så du har til sammen ti muligheter. Og du kan skru av, så du kan velge bare originalen eller bare de gamle. Så det er jo en ganske kul greie, syns jeg, å remake det og få bedre. Man kan gjøre det mest mulig originalt hvis man vil det,
eller litt mer moderne hvis man vil det. Jeg er bare fan av en remake.
Jeg har et spørsmål til dette spillet, og det er: Hva er PC Booter, og hva er PC Junior?
Ja, det burde du kanskje si. PC Junior har jeg ikke noe erfaring fra i det hele tatt. Jeg leste kort på Wikipedia i stad at det var en PC hvem prøvde seg på fra 1984 til 1985. Det var mye hype, men ingen suksess. Hvor kompatibel den er med andre i det, jeg aner ikke, men det var i hvert fall diskontinuet ganske fort. PC Booter, derimot, det var jo en stund hvor folk ikke hadde verken harddisker eller noe operativsystem, og det var jo mye fikling med himem.sys og autoexec.bat og sånn.
Det var ikke en PC, det var egentlig en terminal nesten.
For å slippe at folk skulle konfigurere alt mulig rart, boota han rett inn i spillet. Så du putta inn disketten inn i diskettstasjonen. Og så boota han rett inn i spillet. Så ikke kan han slutte eller gå til DOS. Det betyr at den funka uavhengig av om du hadde DOS, eller du slapp å konfigurere den rett inn. Så det var litt sånn som Cartridge på spillkonsoller, så var det samme prinsippet som var enkelt å forholde seg til. Kommandoer og sånn som det ikke var selvfølge at alle kunne i 1984.
Så en god del av spillene som kom før første halvdel av 80-tallet, kanskje midten av 80-tallet, var sånne PC-bootere. Det er ikke noe vanskelig i dag å få starta det opp, fordi det er vel bare en sånn boot-rutine som kjører en comfil på den tida. Men det var ikke beregna på at du skulle skrive kommandoer.
Ja, for jeg husker det var BAT, EXE og COM. Det var de tre man skulle se etter når man dirra i katalogstrukturen. Fy søren, det var ... Der fikk jeg skikkelig noe fra Flashback: Com-fil. Cat.com. Ja, ikke sant.
Nei, COM var den første av de kjørbare filene. EXE kom seinere. Men COM hadde noen begrensninger på filstørrelsen. 64 KB klarte den tydeligvis. Og kunne bli ... Og kunne ikke bli megabyte, liksom. Så EXE var på en måte en slags videreutvikling av ... COM sto da for Command, og EXE for Executable, og BAT for Batch. For å være litt sånn belærende.
Jeg har lært mer de siste ti minuttene enn jeg har lært de siste ti årene. Så dette er en vinn-vinn-situasjon. For deg, meg.
Apropos lyttere, skal vi høre om de ... Jeg skjønte at det var noen som hadde spilt og satt pris på det.
Ja, det er jo litt sånn kontrastfylt, holdt jeg på å si. SimCity 2000, eller SimCity, som er superpopulært, og som jeg elsker, og der var det stille. Helt stille. Men Alley Cat, indiespillet fra en singel-developer i 1983, der har det begynt å bevege seg, da, på å zoome. Vi skal gå til Twitter først. Hvor sjølveste junkfood-konnossør kommenterer. Er det et paradoks, eller er det kanskje ikke det? Jeg liker navnet i hvert fall.
Var et av de første spillene jeg spilte på en gammel Toshiba T3200 eller noe. I 86-87, noe sånt. Maximum bubbles. Det er mye typer som kryper ut av ... ... kryper ut av hullene sine når dette spillet dukker opp på radaren. Maximus bubbles, sier: Dette spillet har jeg spilt ekstremt mye. Nydelig CGA. Og her er den ...
Du må si meg enig i at det er bra utnytta, CGA. Det støttes.
Og her er det rett og slett bare Eyvind. Han sier: "-Seff! Gode minner." Så folk ... Ja, dette spillet har fans, rett og slett. Og vi kan gå da til Facebook.
Kan jo anta at aller fleste som hadde PC, hadde kraftig nok PC til å spille med det.
Du trengte jo ikke all verdens grafikkort. Det skjedde jo fra Falkvin. På Facebook. Og her ser jeg jo at vår gode venn Torbjørn Preus Schou kommenterer: Wow! Allicat, faktisk. Jeg husker meg og søstera mi ble sendt på sommerferie hos en familie, venner av vår familie, i Bremanger ... Jeg lurer på om det er noe sånn? En gang rundt 90-tallet, hvor vi egentlig skulle hjelpe til på gården. Jeg endte med å spille masse Alley Cat i stedet, og noe Impossible Mission.
Husker ikke så mange minigames, men var ett hvor man fiska gullfisk. Det var du inne på, Mr. Mamen. Passe seg for elektriske ålene. Syns spillet var helt knall, iallfall. Men det var vel rett før jeg møtte Lucasfilm Games' store genialitet Ble aldri den samme igjen. Et lite hint der altså til en episode som kommer snart. Så kommenterer Ketil Espenes: Spilte dette på min fars ... Shout-out Ketil, hyggelig å se deg i kommentarfeltet. Spilte dette på min fars 8086. Fantastisk spill.
Drar det i gang i dag på min Atari 8Bit... Selvfølgelig har Ketil en Atari 8Bit stående. Sånn klar til å brukes. Herlig, herlig. Det er veldig kult, Ketil. Jørgen Jacobsen kommenterer: "'Dette spilte jeg på PC-en til pappa, i de fargene'.' Det er litt artig kerks med at de endrer fargemodus når man går inn i rommene.
Ja, det er sant.
Jeg kommer jo ikke forbi rosa, så her må du spille inn.
Det er litt morsomt, fordi CG hadde flere ... Flere ... Altså, det ene ... De hadde det ene settet, var sånn cyan og magenta, er det ikke det det heter? Og hvit og svart, vel. Og så fantes det en annen modus som hadde noe sånn oransje og ... Jeg husker ikke hva det var, men det var to sett som man kunne switche mellom. Ofte så du at man bestemte seg for ett i ett spill, men her får de egentlig åtte farger i spillet.
Eller et eller annet. Litt flere i hvert fall fordi de bytter fra skjerm til skjerm. Så det er ganske kreativt ... Eller det er ganske kult at de har gjort det sånn. Osten ser jo gul ut og ikke magenta, f.eks.
Litt sånn kreativ bruk av meget begrenset maskinvare.
Ja, herlig når man gjør sånne ting.
Videre sier Jørgen: Mener en av dem hadde en gigantisk ost i seg. Ja, det har du helt rett i, Jørgen. Den fyller hele rommet, den osten. Han sier at dette spillet er alltid vanskelig å finne fordi det er en idiotisk schmøpp som heter Alley Cat med K. Der er jeg litt usikker på: Er det en fyr du ikke liker? Er det et annet konsept som ikke har noe med spillet å gjøre? Hva er schmøpp? Og hva er schmøpp? Jørgen.
Litt pinlig at vi ikke vet det. Er det shoot'em up? Nei.
Så det må jeg sjekke ut etterpå. Hva er Alley Cat med K? Men for fansen, når dere skal spille dette spillet etterpå: Alley Cat med C, selvfølgelig.
Ja, det er greit. Det er sånn man skriver på engelsk.
Og ... ja, så det ble litt bevegelse på SoMe når vi brakte dette spillet ut av glemselen. Så det var litt morsomt å se.
Ser at det er et Commodore 64-spill som ... Som heter Alley Cat i ett ord, som er shoot'em-up. Så fikk vi funnet ut av det ... Lukka det med en gang. All right. Kult. Nå er jo spørsmålet: Har du spilt dette noen ... Ja, du har spilt det i gamle dager?
Jeg har spilt i gamle dager. Jeg tror at jeg spilte dette hos Werner. Så shout-out til Werner. Jeg er ganske sikker på at jeg husker dette rosa levelet. Som egentlig er et level, nesten. Det er jo bare lobbyen, egentlig. For å komme deg inn i de forskjellige faktiske levelene. Så shout-out til Werner, som hadde boota opp Alley Cat for meg.
OK. Da klarer du kanskje ikke å svare på om det har holdt seg, om det er noe du ville besøkt igjen, da.
Det ... Men jeg kan anta. Jeg kan anta at siden jeg ikke forsto spillet da, og sliter med å forstå det nå, så ... Masse sjarm. Men jeg skjønner det ikke, og det er krong... Nei, det har ikke holdt seg for meg.
Ja. Nei, jeg syns det er ganske lett spill å prøve. Det er sånn rettferdig vanskelighetsgrad. Du lærer deg triksene og lager ut fotspor og sånne ting, så klarer du det. Litt random events her og der som kan være irriterende. Men ja, det er et spill det er så lite, da, så det er ikke noe du spiller i timevis. Men det var moro å prøve det igjen i ti minutter i går. Og spill gjerne noen ReMeow-edition hvis du skal ha bedre grafikk
eller nostalgisk grafikk, eller hva du vil. Så er det i hvert fall lett å få det i gang. Hvis vi tar kriteriet 1984-spill, så er det definitivt et av de bedre 1984-spillene jeg kan nevne. Så ja ... Det har vel holdt seg sånn tja. Du kan ikke forvente noe annet av et 1984-spill, på en måte. Men det er ikke uspillbart. Det er akkurat sånn som jeg forventa at det skulle være. Ålreit, men da har vi faktisk nådd det vi hadde i dag. Det begynner å nærme seg sommerferie og greier.
Men vi tror vi skal få ut i hvert fall en episode til. Spørs om det blir Monkey Island, men vi får se hva det blir. Men vi skal prøve å få én til før sommerferien. Sikkert nok et eller annet opphold en eller annen gang i løpet av sommerferien. Så får vi se når vi er tilbake. Men takk for at du lytter på, så spread the word. God ferie. Ha det. Ha det bra.