Dag 29

Dag 29. I dag får du høre bibeltekster fra ordspråkene kapittel 5, vers 15-19. Andre mosebok kapittel 13-14. Johannes kapittel 16. vers 5-22. Salme 18, vers 29-32.

Ordspråkene, kapittel 5, vers 15-19. Drikk vann av din egen brunn. Drikk rene vann av din egen skilde. Skulle vel dine kilder strømme ut på gaten, og dine bekker renne ut på torgene? La dem være for deg alene, og ikke forfremme det sammen med deg. La din kilde være velsignet. gled deg i din ungdoms hustru, den elskelige hind, den yndefulle gazell. La hennes barm opplive deg til enhver tid, og la hennes kjærlighet stadig beruse deg.

2. Mosebok, kapittel 13-14. Herren talte til Moses og sa, «Du skal hellige alle førsteføtte til meg, alt det som åpner mors liv blant Israels barn.» Enten det er folk eller fe, meg hører det til. Moses sa til folket, husk denne dagen da dere dro ut av Egypt av trellhuset, for med sterk hånd førte Herren dere ut derfra. Da skal dere ikke ete syret brød. I dag drar dere ut i måneden Abib. Nå så Herren føre deg inn i kanonerernes og hetittenes og amorittenes.

Et land som flyter med melk og honning. Da skal du holde denne tjenesten i denne måneden. I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren. Usyret brød skal du ete alle disse sju dagene. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke sur deg innenfor dine grenser. Denne samme dagen skal du si til din sønn, dette er et minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt. Det skal være for deg et merke på din hånd og et minnetegn på din panne.

For at Herrens lov skal være i din munn. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt. Du skal gjøre etter denne loven til fastsatt tid, år etter år. Når Herren har ført deg til kanonerernes land, slik han med ed lovte deg og dine fedre, og gir deg landet, da skal du overgi til Herren alt det som åpner mors liv. Alt som fødes først i din buskap og som er av hanskjønn hører Herren til. Og alt som åpner mors liv blant esler skal du løse med et stykke småfe.

Men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det. Alt førstefødt av mennesker blant dine sønner skal du løse. Når din sønn siden spør deg og sier, hva betyr dette? Da skal du svare ham, Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, av trellehuset, da fara og jorda seg hard og ikke ville låst fare. Da slo Herren ihjel alt førstefødt i land Egypt, både folk og fe.

Derfor offrer jeg til Herren alt det som åpner mors liv, det som er av hanskjønn, og alle førsteføtte blant mine sønner løser jeg. Det skal være et merke på din hånd og et minnetegn. på din panne, for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt. Da når faro lot folket fare, førte Gud dem, ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var det nærmeste. For Gud sa,

Folket kunne angre seg når de ser krig for seg, og så vende tilbake til Egypt. Men Gud førte folket om veien gjennom ørken mot Rødehavet. Så dro Israels barn. fullt rustet ut av landet Egypt. Og Moses tok Josefs ben med seg. For Josef hadde tatt en edd av Israels barn og sagt, Gud skal visselig se til dere, og da skal dere føre mine ben med dere opp. Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i et ham ved grensen av yrken, og Herren gikk foran dem.

Om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en elstøtte for å lyse for dem. Slik kunne de dra frem både dag og natt. Skystøtten vek ikke fra folket om dagen og heller ikke illestøtten om natten. Kapittel 14 Så talte Herren til Moses og sa, «Si til Israels barn at de skal vende om og slå leir foran Pi Hakirot, mellom Mygdol og havet, midt imot Baal Sefon. Der skal dere slå leir ved havet.»

Faro vil da si om Israels barn. De fara vil i landet. Ørken har lukket dem inne. Jeg vil forherde Faros hjerte, så han forfølger dem. Og jeg vil vise min herlighet på Faro og hele hans herr. Jeg skal kjenne at jeg er Herren. Og det gjorde så. Da når kongen i Egypt fikk melding om at folk hadde flyktet, skiftet faro og hans tjenere sin mot folket, og de sa, hvorfor gjorde vi dette?

og lot Israel dra bort fra vårt tjeneste. Så lot han spenne for vognen sin og tok sin herr med seg. Han tok 600 utvalgte vogner og alle de andre vogne i Egypt. Krigsmenn var det på dem alle. For Herren forherdet faro, Egypter, kongens hjerte, som forfyllte Israels barn. Men Israels barn dro ut med løftet hånd. Så forfyllte Egypterne dem og nådde dem igjen da de lå i leir ved havet. Alle far hos vogner og hestfolk og hele hans her, V.P. ha kirot foran Baal Sefon.

Da fara hun nærmet seg, så Israels barn opp og fikk øye på gupterne som kom etter dem. Da ble Israels barn grepet av stor retsel, og de ropte til Herren. Og de sa til Moses, fantes det ikke graver i gupt? siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørken? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt?

Var det ikke det vi sa til deg, Egypter? La oss være i fred. Vi vil kjene, Egypterne. Det er bedre for oss å kjene, Egypterne, enn når du er i ørken. Da sa Moses til folket, frykt ikke, stå fast. Se Herrens frelse som han vil sende dere i dag. For slik som dere ser Egypteren i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille. Herren sa til Moses, Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.

Og du, løft nå din stav og rek din hånd ut over havet, og du skal kløve deg, så Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørre bøn. Men jeg vil forherde egypternes hjerte, så de setter etter dere. Og jeg vil vise min herlighet på faro og hele hans herr, på hans vogner og hestfolk. Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på faro, på hans vogner og hestfolk. Guds engel som gikk foran Israels leir flyttet seg og gikk etter dem.

Skystøtten, som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem. Slik kom den mellom Egyptarnes leir og Israels leir. På den ene siden var den sky og mørke, på den andre siden lyste den opp natten. Og den ene leiren kom ikke inn på den andre hele natten. Da rakte Moses sin hånd ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes art.

Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn. Vannet sto som en mur på deres høyre og på deres venstre side. Da satte Egypteren etter dem. Alle faros hester, hans vogner og hestfolk, og de fulgte dem til midt ut i havet. Men ved morgenvaktens tid så Herren fra eldstøtten og skystøtten ned på gypternes leir, og han skapte forvirring i gypternes leir.

Han slo hjulet av vogne deres, så det ble tungt for dem å komme frem. Da sa egypterne, La oss flykte for Israel. Herren strider for dem mot egypterne. Da sa Herren til Moses, Rekk ut din hånd over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og deres hestfolk. Så rakte Moses ut sin hånd over havet, og da Måren brøtt frem, vente vannet tilbake til sitt leie. Egypterne flyktet rett mot vannet, og Herren drev Egypterne midt ut i havet.

Vannet ventet tilbake og skjulte vogne og hestfolket i hele faros her som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke en mann kom fra det med livet. Men Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn. Vannet sto som en mur på deres høyre og på deres venstre side. Slik frelste Herren denne dagen Israel av Egyptrenes hånd. Og Israel så Egyptrene ligge døde på havstranden.

Da Israel så Guds mektige hånd som han viste mot egypterne, fikk folket ærefrykt for Herren. De trodde på Herren og på hans tjener, Moses.

Johannes, kapittel 16, vers 5-22. Men jeg sier dere sannheten, det er til gang for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmann til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd. og om rettferdighet og om dom. Om synd fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet fordi jeg går til faderen. Og dere ser meg ikke lenger. Om dom fordi denne verdens fyrste er dømt.

Enda har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører skal han tale. Og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forsynne det for dere. Alt det som faderen har er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av mitt og forsynne for dere. Om en liten stund ser dere meg ikke lenger.

Og om en liten stund igjen skal dere se meg. Da sa noen av disiplene hans til hverandre. Hva mener han med dette som han sier til oss? Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg. Og jeg går til Faderen. De sa derfor, hva betyr dette som han sier en liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om. Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem,

Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg? Sannlig, sannlig sier jeg dere. Dere skal gråte og klage. Men verden skal glede seg. Dere skal ha smerte, men deres smerte skal bli til glede. Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet.

Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født i verden. Slik er også deres smerte nå, men jeg skal se der igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen. tar deres glede fra dere.

Salme 18, vers 29-32 Ja, du lar min lampe skinne, Herren min Gud lyser opp mitt mørke. For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer. Ved min Gud springer jeg over murer. Gud, hans vei er fullkommen. Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle dem som setter seg lit til ham. For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?

Bibel på ett år er lest av meg, Daniel Serbjørnsen, i regi av Tro og Media. Hvis du ønsker å bli bedre kjent med vårt arbeid og stå sammen med oss i å nå nye mennesker på nye måter med verdens beste nyheter om Jesus Kristus, Se vår nettside tromedier.no og gjerne meld deg på vårt nyhetsbrev for å få de siste spennende oppdateringene. Ha en velsignet dag videre.